NO123805B

NO123805B -

Info

Publication number: NO123805B
Application number: NO0965/69A
Authority: NO
Inventors: Henri Dietrich
Original assignee: Ciba Geigy Ag
Priority date: 1968-03-14
Filing date: 1969-03-07
Publication date: 1972-01-17
Also published as: BG16747A3; IL31801A0; BE729834A; DE1912849A1; NL6903830A; BG17009A3; FR2003885A1; IL31801A; DK125323C; IE32985L; IE32985B1; BG15572A3; DK125323B; GB1263561A; SE354070B

Description

Analogifremgangsraåte for fremstilling av nye farmakologisk aktive derivater av 1-sulfanilyl-2-imino-imidazolidiner.

Nærværende oppfinnelse vedrorer en analogifremgangsmåte for fremstilling av nye, farmakologisk aktive derivater av 1-sulfanilyl-2-imino-imidazolidiner.

Forbindelser med den generelle formel I,

hvor R| betyr en alkyl- eller alkenylgruppe med hoyst 5 karbona tomer eller en cykloalkyl- eller cykloalkenylgruppe med hbyst 7 karbona tomer og

R2 metyl- eller etylgruppen,

og deres addisjonssalter med uorganiske og or ganiske syrer er hittil ikke kjente.

Som det nu ble funnet innehar disse forbindelser verdifulle farmakologiske egenskaper, spesielt 1-sulfanilyi-2-imino-3-butyl-b-etyl-, 1- sulf anily 1 -2 - imino-3-M:er t. bu ty 1 -4 - mety 1-

og 1- sulfanilyl-2-imino-3-ter t.butyl-b-me fyl-imidazolid ine t oppviser ved peroral eller parenteral administrasjon hypoglykjemisk virkning, som karakteriserer dem som egnet

til behandling av sukkersykdom. Den hypoglykjemiske virkning påvises ved standardforsok- på varmblodige dyrr f .eks. på

kaniner og rotter.

I forbindelsene med den generelle formel I kan R^ som

lavere alkylgrupper f .eks. være metyl-, etyl-, pfopyl-, isopropyl-, butyl-, sek.butyl-, tert.butyl-, isobutyl-,

pentyl-, isopentyl-, 2,2-dimet.yl-propyl-, 1-met.yl-butyl-, 1-etyl-propyl-, 1,2-dimetyl-propylgruppen og som alkenylgruppe f.eks. allyl-, 1-, 2- eller-3-buten-I-yl-, 2-metyl-propenyl-, metallyl- eller 3- eller 4-penten-l-ylgruppen. Videre kan R-^ f.eks. være: som ey kloalky lgr uppe , cyklopropyl-, cyklo-propylmetyl-, 2-cyklopropyletyl-, 3-cyklopropyl-propyl-, cyklo-butyl-, cyklobutylmetyl-, 2-cyklobutyl-etyl-,•3-cyklobutyl-propyl-, cyklopentyl-, 1-metyl-cyklopentyl-, 2-metyl-cyklopentyl-, 3-metyl-cyklopentyl-, 1-etyl-cyklopentyl-, 2-etyl-cyklopentyl-,

3- etyl-cyklopenty1-, cyklopentylmetyl-, 2-metyl-cyklopentylmetyl-, 3-metyL-cykLopentylmetyl-, cykloheksyl-, 1-metyl-cykloheksyl-, 2- mv. tyL-eykloheksyl-, 3-metyl-cykLoheksyl-, 4- mety1-cyklohcksy I-, cykloheksyl-metyl eller cykloheptyl--gruppen- og-- c-tjhi" "cyk l.onIkenylgr.uppe -2-cyk-lopenlen-1-yl- , -2-mety1-2-cyklopcnten-l-yl-, 3-metyl-2-cyklopenten-l-yl-, 2-etyl-2-cykLopenten-L-yl-, 3-etyl-2-cyklopenten-1-yl-, 3-cykLopenten-l-yl-, 2-metyl-3-cyklopenten-l-yl-, 3-metyl-3-cyklopenton-L-y1-, 2-etyl-3-cyklopenten-l-yl-, 3-etyl-3-cyklopen ten- 1-y 1- , 2-cyklohéksen-l-yl-, 1-rne ty 1-2-cyklo-hek.sen-l-yl-, 2-mety L-2-cyki'6heksen-l-yl-, 3-metyl-2-cyklo- ' heksen-l-yi-, 4-me ty l-2-cyklohéksen-1-yl-, 3-cykloheksen-l-yl-, 1- metyl-3-cykloheksen-l-yl- , 2-metyl-3-cykloheksen-1-yl-, 3- metyl-3-cykloheksen-l-yl-, 4-mety1-3-cykloheksen-1-yl-,

2- eller 3-cyklopdnten-1-ylméty1-, 2-, 3- eller 4-cykloheksen-'• 1-ylmetyl-, 2-cykJ.ohepten-l-yl-, 3-cyklohepten-l-yl- eller 4- cyklohept.en-L-y Iq.ruppen ..

Ifolge en forste fremgangsmåte ifolge oppfinnelsen fremstiller man en forbindelse med den generelle formel I, idet mari omsetter en. forbindelse med den generelle formel II,

hvor R-^ og R ? har den. under formel I angitte betydning, R^ betyr hydrogen, metyl- eller allylgruppen eller, en arylmetyl-, diarylmetyl- eller en triarylmetylgruppe og X en ved hydrolyse eller reduksjon til den frie aminogruppe overforbar rest, eller ifall R2 er hydrogen, også den frie aminogruppe,

med et reaksjonsdyktig cyansyrederivat og cykliserer, om nbdvendig hydrolyserer reaksjonsproduktet for omdannelse av

gruppen X til den frie aminogruppe eller reduserer og overforer eventuelt den erholdte forbindelse med en uorganisk eller organisk syre til et addisjonssalt.

R« er som arylmetyl-, diarylmetyl- eller triarylmetylgruppe f.eks. benzyl-, benzhydryl- henholdsvis tri tylgruppen.

Som reaksjonsdyktige cyansyrederivater egner seg halogencyaner, som klorcyan eller bromcyan, eller cyansyreestere, spesielt cyansyrefenylester. Omsetningen finner fortrinnsvis . sted i nærvær av et med vann blandbart eller ikke-blandbart ine-rt organisk opplosningsmiddel.i nær- eller fravær av vann.

Egnede inerte organiske opplosningsmidler er f.eks. hydrokarboner, som benzen, toluen eller xylen, lavere alkanoler, som metanol eller etanol, eterlignende væsker, som eter, dioksan eller tetrahydrofuran, klorerte hydrokarboner, som metylenklorid, lavere ketoner, som aceton eller metyletyl-keton, karboksylsyreestere, som eddiksyreetylester,- karboksyl-syrenitriler, som acetonitril, eller sulfoner, som tetrahydro-tiofen-1,1-dloksyd. Omsetningen kan foretas i nær- eller fravær av et syrebindende middel. Som syrebindende midler egner seg uorganiske baser eller salter, f .eks. alkalimetall-hydroksyder, alkalimetallhydrogenkarbonater, alkalimetall-karbonater eller alkalimetallfosfater, som de tilsvarende natrium- eller kaliumforbindelser. Videre kan også anvendes kalsiumkarbonater såvel som kalsiumfosfa.te.r og magnésium-karbonat.

Den efterfblgende omdannelse av gruppen X i reaksjonsproduktet til den frie aminogruppe, hvilken overforer'dette til en forbindelse med den generelle formel I, foretas, alt efter typen av gruppen X ved en hydrolyse, reduksjon eller reduktiv spaltning-.

Ved hydrolyse til den frie aminogruppe overforbare rester X

er f.eks. acylaminoreste.r , som f.eks. acetamidogruppen.

Videre er slike rester' lavere: alkoksykarbonylaminorester, som-' f.eks. etoksykarbonylaminogruppen, aryloksykarbonylaminorester,

som fenoksykarhonyiam.inor-est.én', eller a'rylmc.tql<sy.kar.bonylamino-r e-s te r, -som ^enzylok!3y^a''rbony'l;aininb.T.est'!;n, eller rester-,av

."tilsvarende t-io'-kårbo'nsyrederiv'ater..- Videre <:>eksemplér" er.

. substituerte metylénamin'orester, .som f .eks. ' bon.zylidenam.ino-..' •eller p-dLmotylamLno:-b"cn'zylidenåmlnbgruppcn.' Hydrolysen for frisetting av aminogrupperi kan finne sted i surt medium,, f.oks. i metanolisk saltsyre, -eller i fortynnet vandig saltsyre eller svovelsyre, c Lltor,. ifall. X-be ty r: en alkpksyka rbonyiami.no-rest, kan' også Toretas under mil do" alk a IL sko betingelser, f.eks.' ved hjelp av l-n oller 2-ji ' na t rohlut i '.*_'■•

Et eksempel, på on ved -reduksjon L.il aminogruppén overf-orhar Ltr. l. X er ni trog r: up pen og eksempLeT på' sLike. rester '.om ved

reduktiv *.p;i.L l.n i ng forer til aminogruppen, er fenylazo-elLcr p-diinel.yiamino-fenyL-azogriippcr. Reduksjonen av.disse res Le r kan gencreLt finne stod katalytisk, f . ek'i.. -ved hjolp av hydrogen i nærvær av Raney-nikkoJ, palladium- eller pla t.in-ku L L, i et. inert oppLosningsmlddoL, '..om f.ek:.: e.LanoL. Ved siden av disse kommer også andre vanlige reduksjons-, fremgangsmåter i betraktning^ f.eks. redoksjonon ;iv nitio-grjpper ol Ler dyn reduktive .spaltning av azogi.ijpper ved hjelp av jern i eddik:.yre eller saltsyre.

Som' utgang: stof for med den generelle ■ formel II.egner seg slike forbindelser., hvis symbole.r R^, R 2.» ^3 °9 * .stemmer overen*. med de grupper som or regnet opp i tilknytning til formel I henholdsvis II. - .Slike utgangsstoffer er N-.('2-amino-ety.l)-benzensulf onamider-, hvir.. benzenring er substituert med-resjt-en X i para-stillIng, hvis aminogruppe-med-restene R^ såvel som R^. og-hvis,- ctylgr.uppe i 1- oller 2t's tilling med-metyl- ellerVetylgruppeh. 'En- gruppe av slike forbindelser

kan f.eks. fremstilles, når. mån. går'ut- f ra .'et l.-f eny.lsuLf onyl-2-metyl- eller.. 1-fenylsulfpnyl-2-et'yl-a.ziridi.n.» hvilket er substituert med resten X, og omsetter.aziridinet med.et primært ellec' sekundært. amiri, som inn eti old er. restene R.^ og.R-j.

■Representanter f or- de^nevnte aziridiner -er bes-krév--;t-i-litteraturen [.srril. A-. Weissbé:rg€r,; idé'te'rocycli'c'"Cbm'ppunds with' Three- .arid.. Four-Membered" Rings,. Par.t-. One, ." John jlfiley &

Sons Inc. London (1964)]. Ytterligere aziridiner av denne type karv fremstilles analogt.

Ef ter en -andre fremgangsmåte ifolge oppfinnelsen fremstiller man forbindelser med den -generelle formel I,.hvor R ? inntar b-s t .111 ingen , idet man kondenserer en forbindelse med den generelle formel III»

hvor R:^ har den under formel I ang i f-f a -betydning og X betyr aminogruppen eller en rest, som ved hydrolyse eller reduksjon-, kan overfores til aminogruppen, med en forbindelse med den generelle formel IV,

hvor R^ har den under formel I angitte betydning, eller med et.alkalimetall- eller' jbrdalkalimeta i Iderivat av en slik forbindelse og cykliserer,. hydrolyserer om nodvendig, reaksjonsproduktet for omdannelse av gruppen X -til den frie aminogruppe eller reduserer og overforer eventuelt den erholdte forbindelse med en uorganisk,eller organisk syre, til et addisjonssalt.

Egnede alkalimetall- eller jo-rdalkalimetallderivater med den generelle formel IV er natrium-, kalium-, litium- henholdsvis kalsiumderivater.<:> Kondensasjonen foretas fortrinnsvis i en eterlignende væske, som "f. eks. i eter,, tetrahy.drof uran, dioksan, ariisol eller etylenglykoldimetyleter.

Gruppen X har den samme betydning som i forste fremgangsmåte.

Dens omdannelse til den frie aminogruppe, hvilken overforer reaks jonsproduk te t -til en forbindelse, med den. generelle formel I, kan finne sted. som det er forklart i beskrivelsen,

for dennes fremgangsmåte.

Egnede utgangsstoffer med den generelle formel III er slike forbindelser, hvis symboler X og stemmer overens med gruppene som er regnet opp i tilknytning til. formel II. En. fremstillings-mulighet for slike forbindelser er det allerede blitt redegjort for i tilknytning til den forste fremgangsmåte.

Efter en. tredje fremgangsmåte ifolge oppfinnelsen fremstiller man forbindelser med den generelle formel I, idet man reduserer en forbindelse med den generelle formel V,

hvor FU har den under fqrmel I angitte betydning, R^' betyr en alkenylgruppe med 3-5 karbonatomer eller en cykloalkenylgruppe med 5-7 karbonatomer og X aminogruppen eller en rest, som ved hydrolyse eller reduksjon kan overfores til den frie aminogruppe,

og overforer eventuelt en erholdt forbindelse med en uorganisk eller organisk syre til et addisjonssalt.

Reduksjonen foretas fortrinnsvis med hydrogen i nærvær av en katalysator i et opplbsningsmiddel. Egnede katalysatorer er f.eks. edelmetallkatalysatorer, som f.eks. palladium, hvilken f.eks. anvendes på kull og videre Raney-nikkel. Som opplbs-ningsmidler kan f.eks. alkanoler, som metanol eller etanol, videre dioksan anvendes. Det er fordelaktig å gjennomfore reduksjonen ved normalt trykk og værelsetemperatur.

Gruppen X har den samme betydning som i den forsto fremgangsmåte. Dens omdannelse til deri frie aminogruppe, hvilken overforer reaksjonsproduktet til en forbindelse med den generelle formel I, kan finne sted som det er forklart i beskrivelsen for dennes fremgangsmåte.

Utgangsstoffer med den generelle formel V kan f.eks. fremstilles analogt den- forste fremgangsmåte-, når man går ut fra et 1-fenylsulfonyl-2-metyl- eller 1-fenylsulfonyl-2-etyl-aziridin, hvilket i benzenringen er substituert med resten X og omsetter dette aziridin med et alkenyl- eller cyklo-alkenyl-amin til et tilsvarende i benzenringen med resten X substituert N-(1-metyl-2-alkenylamino-ety1)-, N-(l-etyl-2-alkenyiamino-etyl)-, N-(2-me tyl-2-cykloalkenyl-amino-etyl)-henholdsvis N-(2-etyl-2-cykloalkenylamino-etyl)-benzensul fon-amid og kondenserer dette med bromcyan og"cykliserer.

Ef ter en fjerde fremgangsmåte ifolge oppfinnelsen oppnår man forbindelser med. den generelle formel I, idet. man omsetter el reaksjonsdyktig funksjonelt derivat av en sulfonsyro mod den generelle formel VI,

hvor X' betyr en rest, som ved hydrolyse, reduksjon eller reduktiv spaltning kan overfores fil en

aminogruppe,.-

med en forbindelse med den generelle formel Vil,

hvor R , oq R,^ har' den under f brrnél ■ 1. ang it te tie tydning, hydrolyseror. re ak s j onsproduk te t for: omdannelse av gruppen X til den frie aminogruppe eller redu se ror og overforer", hvis onsket, don erholdte forbindelse med en uorganisk eller organisk syre til. ot addis jonssal t. Som reaks.jonsd<y>ktig funksjonelt derivat av en sulfonsyre med den generelle formel VI egner seg f.eks. et halogenid,. spesielt et klorid, eller også et anhydrid med den generelle formel Via,

hvor X' har den under formel VI angitte betydning.

Omsetningen finner' fortrinnsvis sted i nærvær a-v et.med vann

■blandbart eller ikke-blandbart inert organisk opplosningsmlddel i nær- eller, fravær av vann. Egnede inerte organiske- opplbs-ningsmidler ex f.eks.' hydrokarboner, som.benzen, toluen- eller xylen, eterllgnende væsker,-som eter , ..dioksan eller.. tetrahydrofuran, klorerte hydrokarboner,;som metylenkl.orld, "og lavere ketoner,.som aceton eller me tyletylketon. Det er fordelaktig å tilfore reaksjonso.ppldsningen et syrebindende' middel. Som slike egner seg'f.eks. uorganiske baser eller salter., som er oppregnet i.tilknytning til"den f brste fremgangsmåte. Videre lar. også organiske baser, som f.eks. pyridin,

trimetyl- eller triefylamln, N',N-diisopropyl-e fylarnin eller collidin, seg anvende, som tilsatt i overskudd også kan. anvendes som opplosningsmidler.

Resten X' har som rest, som ved hydrolyse eller reduksjon

kan overfores til den frie aminogruppe, den samme betydning som resten X i den- forsto fremgangsmåte. Omdanne 1 son av resten X' til den frie aminogruppe,. hvilket overforer reaksjons-produktef til en forbindelse med den generelle formel I,, kan også foretas som.det er forklart for resten X i beskrivelsen av den forste fremgangsmåte.

Som utgangsstoffer ved fremgangsmåten kan f.eks. forbindelser med den generelle formel VII- anvendes, hvis symboler R^ og R^ stemmer overens med de grupper som er oppregnet i tilknytning til fo.rme:l.-.I_......

En gruppe av utgangsstoffer med den generelle formel VII er 2-amino-4-metyl- såvel som 2-amino-4-ety1-2-imidazoliiier, hvilke i 1-stilling er substituert med. resten R-^. Til de nevnte 1-R-^-2-amino-4-metyl-2-imidazoline'r når man f.eks.

som. folger! Man går ut fra. 2-klor-propionylklorid og omsetter dette klorid med primære aminer med formlen r^N-R-^ til N-R^-2-klor-propionamider; disse amider gir med benzylamin N-R^-(2-benzylamino)-propionamider, hvilke med litiumaluminium-1-2

hydrid reduseres til N -R-^-N -benzyl-1,2-propandiaminer;

reduks jonsproduktene lar seg avbenzy.lere med pa lladiumkull og hydrogen til de tilsvarende N-R-^-l ,2-propandiaminer, hvilke kondenserer seg med bromcyan under ringslutning.. Homologe 1-R,-2-amino-4-etyl-2-imidazoliner kan fremstilles analogt

ved å gå ut fra 2-klor-butyfylklorid via mellomproduktene N^R,-2-klor-butyramider , ' N-R,-2-bénzylamino-butyramader , N 1 -R,-N 2-benzyl-1,2-butandiaminer og - N 1 -R^-1,2-butandiaminer..

En videre gruppe av utgangsstoffer med den generelle formel VII er 2-amino-b-metyl- såvel.som 2-amino-5-etyi-2-Imida-zoliner, hvilke i 1-stilling er substituert med resten R^.

De nevnte l-R^-2-amIno-5-metyl-2-imidazoliner kan f.eks.

fremstilles ved å gå ut fra 2-klor-propionylklorid. Man omsetter f.eks. dette karboksylsyreklorid med benzylamin til N-benzyl-2-klor-propionamidet, hvilket med primære aminer med formlen f^N-R^ gir N-benzyl-2-(R ^-amino)-propion-amider; disse amider reduseres med litiumaluminiumhydrid til N 1 -benzyl-N 2-R,-1,2-propandiaminer, som avbenzyleres med hydrogen i nærvær av en katalysator til N 2-R-^-l ,2-propandiaminer og endelig kondenseres de erholdte diaminer med bromcyan og cykliseres.

De efter fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen erholdte forbindelser med den generelle formel I overfores derefter, hvis dnsket, til deres salter med uorganiske såvel som organiske syrer. Fremstillingen av disse salter finner f.eks. sted ved omsetningen av forbindelser med den generelle formel I

med den ekvivalente mengde av en syre i et egnet vandig-organisk eller organisk opplosningsmiddel, som f.eks. metanol, etanol, dietyleter, kloroform eller me tylenklorid.

Til anvendelse som legemidler kan i stedet for de frie forbindelser med den generelle formel I, deres farmasøytisk aksepterbare salter med syrer anvendes. Egnede addisjonssalter er f.eks. salter med klorhydrogensyre, bromhydrogensyre, svovelsyre, fosforsyre metansulf onsyre , etansulf onsyre , hydroksyetansulfonsyre, eddiksyre, melkesyre, oksal-syre, ravsyre, fumarsyre, maleinsyre , eplesyre, vinsyre, sitron-syre, benzosyre, salicylsyre, fenyleddiksyre, mandelsyre og embonsyre.

De nye aktivstoffer administreres fortrinnsvis peroralt.

De daglige doser beveger seg mellom 100 og 500 mg for voksne pasienter med normal vekt. Egnede doseenhetsformer, som dragéer, tabletter inneholder fortrinnsvis 50 500 mg av et aktivstoff ifolge oppfinnelsen og nemlig 20 til 80% av en forbindelse med den generelle formel I.

De etterfølgende eksempler forklarer fremstillingen av de

nye forbindelser med den generelle formel I. Temperaturene er angitt i Celsiusgrader.

EKSEMPEL 1

a) 32,7 g N<1->(l-metyl-2-tert.butylamino-etyl)-N<4->acetyl-sulfanilamid opploses i 100 ml 2-n natronlut og tilsettes

under avkjoling ved 20 - 30° IO,6 g bromcyan. Råproduktet felles ut ens krystallint. Det nutsjes fra etter 30 minutter og omkrystalliseres fra N,N-dimetylformamid. Det erholdte 4'-(2-imino-3-tert.butyl-5-metyl-imidazolidin-l-ylsulfonyl)-acetanilid smelter ved 243 - 244°.

b) til 125 g ved 40° oppvarmet 50%'ig svovelsyre tilsettes under rbring 35,2 g av det ifolge a) erholdte acetanilid. Man

oppvarmer blandingen 2 timer ved 50° og heller oppløsningen

derefter under roring til 750 ml vann. Råproduktet felles ut som sulfat. Reaksjonsblandingens pH innstilles med 10-n natronlut på 6,3. Blandingen opploses bortsett fra små forurensninger; den rores med 2 g aktivkull 15 minutter og filtreres over Hyflo (renset diatomerjord) . Man innstiller filtratet alkalisk med 10-n natronlut. Råproduktet feller ut. Det filtreres fra, vaskes med vann, torkes ved 90° og omkrystalliserer fra eddiksyreetylester. Det erholdte 1-sulfanilyl-2-imino-3-tert.butyl-5-metyl-imidazolidin smelter ved 145 - 146°.

c) Man oppnår den under a) nevnte utgangsforbindelse som folger: En oppløsning av 23,3 g N-acety1-sulfanilyl-klorid

i 70 ml aceton tildryppes under roring ved -10° til 0° til 5,6 g 2-metyl-aziridin i 30 ml 4-n natronlut. Man rorer. reaksjonsblandingen ved 0° 2 timer videre og heller den derefter i 400 ml isvann. Den erholdte suspensjon filtreres fra, bunnfallet, det rå 4-(2-metyl-aziridin-1-ylsu 1 fonyl)-acetanilid, vaskes med vann og forarbeides ens videre, sLik at det lett polymeriserer.

d) Man oppløser det ifolge c) erholdte acetanilid i kulde i 100 ml dioksan og 15 ml vann og drypper til oppløsningen

100 ml tert.butylamin. Så kokes reaksjonsblandingen en time under tilbakelop og det overskytende tert.butylamin såvel som dioksanet destilleres fra. Man krystalliserer den krystalline rest fra eddiksyreetylester om, hvorefter det rene N 1 -(. 1-mety1-2-tert.butylamino-etyl)-N 4-acetyl-sulfanilamid smelter ved 93 - 95°.

EKSEMPEL 2

a) Analogt eksempel 1 a) oppnår man ved å gå ut fra 28,5 g. N"*" -(1-me tyl-2-me tylamino-etyl)-N4-acetyl-sulf ani lam id (råprodukt) med 10,6 g bromcyan 41 -(2-imino-3,5-dimetyl-imidazolidin-l-ylsulfonyl)-acetanilidet med smp. 258 - 260°, av hvilket 31,0 g analogt eksempel 1 b) hydrolyseres med 125 g 50%'ig svovelsyre til sluttproduktet 1-sulfanilyl-2-imino-3,5-dimetyl-imidazolidin med smp. 196 - 197°. b) UtgangssubsLansen av a) oppnår man analogt eksempel 1 c) fra 2b,4 g A '-(2-metyl-aziridin-1-y1sulfonyl)-acetanilid

(sml- eksempel 1 c) og 200 ml 33%'ig metylamin i etanol.

E K S E M P E L. 3

a) Analogt eksempel la) oppnår man ved'å gå ut fra 29,9 g N"*"- ( 1-me tyl-2-etylamino-e tyl) -N4 -ace ty 1- sulf an i lam id (-råprodukt) med 10,6 g bromcyan A 1 ~-(2-imino-3-ety1-b-metyl-imidazolidin-l-ylsuifonyl)-acetanilid med smp- 229 - 230°,

av hvilke t 32, A q analog t eksempel 1 b ). hydrolyseres med 12b g bO$!'ig svovelsyre . til- sluttproduktet 1-sulfanilyl-2-i-mino-3-ety1-b-metyl-imidazolidin.

b) Utgangssubstansen av a) .oppnår man analogt eksempel 1 c) fra. 2b,4 g 4 - ( 2-me ty 1-azir idirv-1-yl sulf ony 1 )-ace tan il i d

(sml. eksempel 1 c) og 2bO ml 20%'ig etylamin i benzen.

EKSEMPEL - 4

a) Analogt eksempel.1 a) oppnår man ved å .gå ut fra 31,3 g N - (l-metyl-2-propylamino-etyl ).-N 4 - acetyl-su' l f a- n-ilamid med

smp. 162 - 163° med 10,o g bromcyan. 4'-f 2-imino-3-propyl-b-metyl-imidazolidin-l-ylsulf onyl)-a-ce t-anil id med smp. 2b4 - 2bb°, av hvilket 33,8 g analogt eksempel. 1 b) hydrolyseres med 12b g b0%'ig svovelsyre til sluttproduktet 1-sull an il yl-2-imino-3-'propyl-b-metyl-imidazolidin med smp. 146 - 148°.

b) Utgangssubstansen av a) oppnår man analogt eksempel 1 c) fra 2b,4 g 4'-(2-metyl-aziridin-1-ylsulfonyl)-acetanil id

(sml. eksempel 1 c) og 100 ml propylamin.

EKSEMPEL 5

a) Analogt eksempel la) oppnår man ved å gå ut fra 32,7 g N 1 -(l-metyl-2-butylamino-etyl)-N 4-acetyl-sulfanilamid med

smp. 166 - 167° med 10,6 g bromcyan 4 ' - (2-imi-no-3-butyl-b-metyl-imidazolidin-l-ylsulfonyl)-acetanilid med smp. 243 - 244°, av hvilket 3b,2 g analogt eksempel lb) hydrolyseres med 12b g bO/é'ig svovelsyre til sluttproduktet. I-sulfanilyl-2-imino-3-butyI-b-metyl-imidazolidin med smp. 12b - 126°.

b) Utgangssubstansen av a) oppnår man analogt eksempel 1 c) fra 2b,4 g A '-(2-mety l-aziridin-1-ylsulfonyl)-acetanilid

(sml. eksempel 1 c) og 100 ml butylamin.

EKSEMPEL 6

a) Analogt eksempel 1 a) oppnår man ved å gå ut ira 32,7 g N^-(I-metyl-2-sek.butylamino-etyl)-N<4->acetyl-sulfanilamid

med smp. 118 - 120° med 10,6 g bromcyan A '-(2-imino-3-sek.bu ty1-b-metyl - irnida zo 1 id in-1-yl sulf ony 1)-ace tani 1 id:- med. smp. 242 - 244°,. av hvilket 3b,2 g analogt eksempel 1 b) hydrolyseres med 12b g bO%'ig svovelsyre til sluttproduktet 1-sulfanilyl-2-imino-3-sek.bu fy1-b-mety1-imidazolid in med smp. 194 - 19b°. I.i) Utgangssubstansen av a) oppnår man analogt eksempel 1 c) fra 2b,4 g 41 -(2-mety1-azirid in-1-y1sulfony1)-acetani 1 id (sml. eksempel 1 c) og 100 rnl : sek1, bu ty larnin .

EKSEMPEL. 7

a) Analogt eksempel 1 a)" oppnår man ved å gå ut fra 34,1 g N ^-(1-me ty1-2-pentylamino-e fyl)-N4-ace ty1- su 1 fanilamid

(råprodukt) med 10,6 g bromcyan 4 1 -(2-imino-3-penty1-b-metyl-imidazolidin-1-yl sul fonyl)-acefani1 id med smp. 228 - 229°,

av hvilket 36,4' g analogt, eksempel 1 b) hydrolyseres med 12b g bO%'ig svovelsyre til sluttproduktet 1-sulfanilyl-2-imino-3-penty1-b-mety1-imidazolid in med smp. 127 - 128°.

b) Utgangssubstansen av a) oppnår man aniogt eksempel 1 c) fra 2b,4' g 4 ' - ( 2-metyl-a zir id in-1 -yl sulf onyl)-ace tan il id

(sml. eksempel 1 c) og 100 ml pentylamin.

EKSEMPEL 8

a) analogt eksempel 1 a) oppnår man ved å gå ut fra 3b,1 g N"<*>"-(. l-metyl-2-cykloheksylamino-etyl)-N 4-acetyl-sulfanilamid

(råprodukt) med 10,6 g bromcyan 41 -(2-imino-3-cykloheksyl-b-metyl-imidazolidin-1-ylsulfony1)-acetanilid med smp. 23b - 237°, av hvilket 37,6 g analogt eksempel 1 b) hydrolyseres med 12b g b0%'ig svovelsyre til sluttproduktet 1-sulfanilyl-2-imino-3-cykloheksyl-b-metyl-imidazolidin mecf smp. 217 - 218°.

b) Utgangssubstansen av a) oppnår man analogt eksempel 1 c) fra 25,4 g 4'-(2-mety1-aziridin-1-y1sulfonyl)-acetanilid

(sml. eksempel 1 c) og 100 ml cykloheksylamin.

EKSEMPEL 9

a) Analogt eksempel 1 a) oppnår man ved å gå ut fra 34,9 g N^-[l-metyl-2-(3-cykloheksen-l-ylamino)-etyl]-N<4->acetyl-sulfanilamid med smp. 139 - 141° med 10,6 g bromcyan 4'-[2-imino-3-(3-cykloheksen-l-yl)-5-metyl-imidazolidin-l-ylsulfonylj-acetanilid med smp. 270 - 271°, av. hvilket 37,4 g analogt eksempel 1 c) hydrolyseres med 125 g 50%'ig svovelsyre til sluttproduktet 1-sulfanilyl-2-imino-3-(3-cykloheksen-1-yl)-5-metyl-imidazolidin med smp. 208 - 209°. b) Utgangssubstansen av a) oppnår man analogt eksempel 1 c) fra 25,4 g 41-(2-mety1-azirid in-1-ylsul ionyl)-acetan il id

(sml. eksempel 1 c) og 100 ml (3-cykloheksen-l-yl)-amin.

■c ) Videre fremstilles analogt eksempel 1 a) 1-sulfanilyl-2-imino-3-tert.butyl-4-metyl-imidazolidinet med smp. 178 -

180° (fra isopropanol) og 1-sulfanilyl-2-imino-3-butyl-5-etyl-imidazolidinet med smp. 161 - 163°.

EKSEMPEL 10

a) Analogt eksempel 1 a) oppnår man ved å gå ut fra 32,7 g N 1 - i (l-metyl-2-tert.butylamino-etyl)-N 4-acetyl-sulfanilamid

med smp. 93 - 95° (fra eddiksyreetylester) med 6,5 g klorcyan eller med 11,9 g fenylcyanat i stedet for bromcyan 4'-(2-imino-3-tert.butyl-5-metyl-imidazolidin-l-ylsulfonyl)-acetanilid med smp. 243 - 244° (fra N,N-dimetylformamid), av hvilket 35,2 g ifolge eksempel 1 b) hydrolyseres til sluttproduktet 1-sulfan ilyl-2-imino-3-tert.buty1-5-metyl-imidazolidin med smp. 145 - 146° (fra eddiksyreetylester).

b) Utgangssubstansen av a) oppnår man ifolge eksempel 1 c - d) fra 24,0 g 4'-(2-mety1-aziridin-1-ylsulfony1)-acetanilid og 100

ml tert.butylamin.

EKSEMPEL II

En oppløsning av 14,6 g tert.butylamin i 100 ml abs. eter tilsettes under roring ved -10° til -5° i lopet av 30 minutter en opplosning av 10,6 g bromcyan i 50 ml abs. eter. Man rorer reaksjonsblandingen enda 30 minutter videre og filtrerer det utfelte tert.butylamin-hydrobromid fra. Man tilsetter filtratet, i hvilket det erholdte tert.butylcyanamid er opplost og avkjolerer ytterligere med en suspensjon av 2,8

g natriumhydrid i 40 ml abs. oter. Man rorer suspensjonen, hvilken avkjoles ytterligere på den samme temperatur, enda 30 minutter og tilsetter så til det dannede, suspenderte natriumderiuatet av tert.butylcyanamid 25,4 g 4 ' - ( 2-rne tyl-aziridin-1-ylsulfonyl)-acetani 1 id. Man oppvarmer blandingen ved værelsetemperatur og rorer 15 timer ved denne temperatur. Derefter tilsetter man reaksjonsblandingen langsomt med 2-n saltsyre og skiller de to dannede faser. Den sure, vandige fase vaskes to ganger med eter, renses med aktivkull, filtreres og innstilles alkalisk ved 0° med konsentrert natronlut. Man filtrerer det utfelte 4'-(2-imino-3-tert.-butyl-5-metyl-imidazolidin-l-ylsulfonyl)-acetanilid fra og omkrystalliserer det fra klorof orrn-etanol, hvorefter det smelter ved 238 - 240°.

Det erholdte acetanilid hydrolyseres ifolge eksempel 1 b)

til l-sulfanilyl-2-imino-3-tert.butyl-5-metyl-imidazolidinet med smp. 14 5 - 146°.

EKSEMPEL 12

Analogt eksempel 11 oppnår man:

a) fra 14,6 g butylamin i 100 ml eter med 10,6 g bromcyan butylcyanamidet, hvilket overfores med 2,8 g natriumhydrid i 40

ml eter til natriumderivatet; dette gir med 25,4 g 4'-(2-metyl-aziridin-1-ylsulfonyl)-acetanil id 4'-(2-imino-3-butyl-5-metyl-imidazolidin-l-ylsulfonyl)-acetanilidet med smp. 243 - 244 , hvilket analogt eksempel 1 b) hydrolyseres til 1-sulfanilyl-2-imino-3-butyl-5-metyl-imidazolidin med smp. 125 - 126°;

b) fra 17,4 g pentylamin i 100 ml eter med 10,6 g bromcyan pentylcyanamidet, hvilket overfores med 2,8 g natriumhydrid

i 40 ml eter til natriumderivatet; dette gir med 25,4 g 4'-(2-metyl-aziridin-l-ylsulfonyl)-acetanilid 4'-(2-imino-3-pentyl-5-metyl-imidazolidin-1-ylsulfony1)-acetanilid med smp. 228 - 229°, hvilket analogt eksempel 1 b) hydrolyseres til 1-sulfanilyl-2-imino-3-pentyl-5-metyl-imidazolidinet med smp.

127 - 128°;

c) fra 19,6 g 3-cykloheksen-l-ylamin i 100 ml eter med 10,6

g bromcyan (3-cykloheksen-l-yl)-cyanamidet, hvilket overfores

med 2,8 g natriumhydrid i 40 ml eter til natriumderivatet; dette gir med 25,4 g 4 '-(2-metyl-aziridin-l-ylsulfonyl)-acetanilid 4'-[2-imino-3-(3-cykloheksen-l-yl)-5-metyl-imidazolidin-l-ylsulfonyl]-acetanilid med smp. 270 - 271°, hvilket analogt eksempel 1 b) hydrolyseres til 1-sulfanilyl-2-imino-3-(3-cykloheksen-l-yl)-5-metyl-imidazolidinet med smp. 208 - 209°; d) v. fra 19,8 g cykloheksylamin i 100 ml eter med 10,6 g bromcyan cykloheksyl-cyanamidet, hvilket med. 2,8 g natriumhydrid i 40 ml eter overfores til na triumderivatet; dette gir med 25,4 g 4'-(2-mety1-aziridin-1-ylsulfonyl)-acetanilid 4'-(2-imino-3-cykloheksyl-5-metyl-imidazolidin-l-ylsulfonyl)-acetanilid med smp. 235 - 237°, hvilket analogt eksempel 1 b) hydrolyseres til 1-sulfanilyl-2-imino-3-cykloheksy1-5-metyl-imidazolidin med smp. 217 - 218°. e) fra 14,6 g sek.butylamin i 100 ml eter med 10,6 g bromcyan butylcyanamidet, hvilket overfores med 2,8 g natriumhydrid i

40 ml eter til natriumderivatet; dette gir med 25,4 g 4'-(2-metyl-aziridin-l-ylsulfonyl)-acetanil id 4'-(2-imino-3-sek.buty1-5-metyl-imidazolid in-1-ylsulfonyl)-acetanilid med smp. 242 - 244°, hvilket analogt eksempel 1 b) hydrolyseres til 1-sulfanilyl-2-imino-3-sek.butyl-5-metyl-imidazolidinet med smp. 194 - 195°, og

f) fra 14,6 g butylamin i 100 ml eter med 10,6 g bromcyan buty1cyanamidot, hvilket med 2,8 g natriumhydrid i 40 ml eter overfores til na friumderivatet; dette gir med 26,8 g 4'-(2-etyl-a z iri d in-1-y1 sul f ony1 ) - ace tan il id 4 ' - ( 2 - imino-3 - bu ty 1 - b-e ty 1 - imidazolid in-1-yl sul fony1)-acetan il idet (råprodukt) med smp.

107 - 111°, hvilket analogt eksempel. 1 b) hydrolyseres t.il . 1-

sul i a ni ly 1-2 - Imino-3-bu tyl - b-e tyl - imida zolidinet med srnp.

161 - 163°;

EKSEMPEL- 13

33,b g i-sulfa-nilyl-2-imino-3-(3-cykloheksen-l-yl)-b-metyl-imida zol idin hydreres i 3b0 rnl dioksan med b ,0 g b%'ig palladiumku.il ved være 1 se tempora tur og normaltrykk. Efter at hydrogenopptageisen er avsluttet, filtreres katalysatoren fra

og filtratet inndampes. Man oppnår 1-sulfanilyl-2-imino-3-cyklo-hek sy .1-b-me ty 1 - imidazol id ine t med smp. 217 - ,2.18° (fra

metanol) .

EKSEMPEL 14

a) 31,0 g rått N^-tert.bufyl-1,2-propandiamin-dihydrobromid tilsettes en opplosning av 13,2 g bromcyan i 220 ml eter.

Man tilsetter denne blanding i lopet av b minutter pors jonsvis fil-en opplosning av 11,4 g natr iumkarbona I. i 88 ml vann. Den erholdte suspensjon rores lb timer ved værelsetempera tur og står til henstand 2 dager. Man skiller det vandige skikt, hv i lket inneholder 1-tert. bu ty 1-2 - arnino-4 - me ty 1 - 2- imidazol ine t, fra eteropplosningen og fortynner den vandige fase med vann,

for å oppldse det utfelte natriumbromid. Man tilsetter den vandige opplosning med en slik av 23,8 g N-acetyl-sulfanilylklorid i 220 ml aceton og. videre med en opplosning av 8,8 g natr iumhydroksyd i 44 ml vann.' Derefter kokes blandingen 30 minutter under tilbakelop, avkjoles, det utfelte råprodukt filtreres fra og omkrysta 11 isere.s fra klorof orm-etanol.

Man oppnår 4'-(2-imino-3-tert.butyl-b-metyl-imidazolidin-1--ylsulfonyl )-acetanilid med smp. 238 - 240°.

b) 35,2 g av det ifolge a) erholdte acetanilid opploses i 180

ml 8-n etanol.isk saltsyre og denne opplosning står til henstand

2 dager ved værelsetemperatur. Man inndamper reaksjonsblandingen og op.plosef resten i vann.. Opplosningen- fli teres f ra og-innstiltes alkalisk med natronlut. De utfelte krystaller filtreres fra, vaskes med vann og omkrystalliseres fra ace ton-me ta no 1, hvo ref ter 1- sul f ani ly 1-2- imino-3 - tert. hu tyl-, b-mety1-imidazolid inet smelter ved 14b - 146°.

Utgangsproduktet av a) lar seg fremstille som folger:

c) 16,3b g N-tert. butyl-2-klor-propionamid ■[ sml.. J-Am .Chern. Soc. 78, 6124 (19b6)] og 2bv0 g benzylamin oppvarmes 3,b timer

ved en bad temperatur .på IbO - 170°. Fra opplesningen, som forst er homogen, felles krystaller ut. Man avkjoler reaksjonsblandingen og tilsetter IbO ml 2-n natronlut og kloroform. Den organiske fase skilles fra, vaskes 'med vann, torkes og inndampes- Man destillerer resten. Efter et forlop av benzylamin oppnår man N-ter f . bu ty 1 -2-ben zyl arnino-propionamidet med kp. 123 - 12b°/G,03 torr. Hydrokloridet smelter ved lb8 - 162°.

d )v- Fil en suspensjon av 9,0 g 1 i t i urna 1 umini umhyd r id i 200 ml abs. tetrahydrofuran drypper man i lopet av lb minutter en opplosning av 23,4 g av det ifolge c) erholdte amid i 80 rnl abs. tetrahydrofuran. Så kokes suspensjonen 38 timer under tilbakelbp. Den blir forst bringebær-rqd og i lopet av 30 minutter igjen grå. Man avkjoler reaksjonsblandingen, til-intetgjør det overskytende 1 itiurnaluminiumhydrid under avkjdling med eddiksyreetylester, derefter med vann og med metanol og inndamper suspensjonen. Den grå rest ekstraheres' to ganger med-kokende kloroform i lopet av 30 minutter og filtreres. Man torker de forente kloroformo-pplosn.inger over natriumsulfat og. inndamper dem. Den tilbakeblivende olje destilleres. N - tert.butyl-N 2 - benzyl-1,2-propandiamin de-stillere<r> ved 72-86°/0,00b.torr.

e) 22,0 g av det ifolge d) erholdte amin i 440 ttiI destillert etanol tilsettes 34,0 g 48%'ig rent hydrogenbromid og 8,8g 5%'-

ig palladiumkull og hydreres ved værelsetemperatur og normaltrykk. Efter at 9b% av den beregnede - mengde hydrogen er opptatt,

tilsetter man enda 8,8 g 5%'ig palladiumkull og hydrerer videre. Efter 17 timer har reaksjonsblandingen opptatt 98% av den beregnede mengde hydrogen. Man filtrerer katalysatoren fra, eftervasker med etanol og inndamper filtratet. Resten, N^"-tert. butyl-1,2-propandiamin-dihydro-bromidet anvendes som råprodukt.

EKSEMPEL 15

a) Analogt eksempel 14 a-b) oppnår man lolgende sluttprodukt: Fra N^-butyl-l ,2-propandiamin og bromcyan 1-but.yl-2-amino-4-metyl-2-imidazolidin-hydrobromid (råprodukt), hvilket med N-acetyl-sulf anilylklorid gir 4 ' - ( 2-imino-3.-buty 1 -5-metyl-imidazo1 id in-1-y1sulfony1)-acetan i 1 idet med smp. 243 -'244°, hvis hydro1yse "gir l-sulfanilyl-2-imino-3-buty 1- 5-me ty 1-imidazolidinet med smp. 125 - 126°.

Utgangsproduktet oppnås som iolger:

b) Man drypper under god isavkjoling i lopot. av 30 minutter 12,7 g 2-k lor-propiony 1 klor id i 20 ni i kloroform fil on opplosning av 16,1 g butylamin i 50 ml kloroform. Den erholdte opplosning står til henstand 15 fimor ved værelse tempera tur, vaskes så flere ganger med'vann og Jen organiske fase skilles fra. Man forker den organiske fase over na f r iufnsu 1 f a t og inndamper den. Tilbake blir det rå N-bufyl-2-klor-propionamid. c) Analogt eksempel 14' c-e) oppnår liian ved å gå ul fra det rå amid av b) over mellomproduktene N-butyl-2-benzyl-amino-propionamid med kp. 151 - 154°/0,005 torr og N^-bufy1-N^-benzyl-1,2-propandiamin med kp. 98 - 104°/0,04 torr N^-butyl-1,2-propandiaminet.

EKSEMPEL 16

a) Analogt eksempel 14 a-b) oppnår man folgende sluttprodukt: Fra N^-butyl-l,2-butandiamin (råprodukt) med bromcyan 1-butyl-2-amino-4-etyl-2-imidazolin-dihydrobromidet (råprodukt), hvLLket med N-e tyl-su 1 f an ilylklor id gir 4 ' - (-2-imino-3-butyl-5-etyl-imidazolidin-L-ylsulfonyl)-acetanilidet (råprodukt)

med smp. 107 - 111°, hvilket hydrolyseres til 1-sulfanilyl-2-imino-3-butyl-5-etyl-imidazolidin med smp. 161 - 163°.

Utgangsforbinde1 sen av a) fremstilles som folger:

b) Analogt eksemplene 15 b) og 14 c-e) oppnår man ved å gå

ut fra 2-klor-butyrylklorid over mellomproduktene N-butyl-2-k Lor-bu tyramid (råprodukt), N-butyl-2-benzylamino-bu tyram id (råprodukt) og N^-butyl-N^-benzyl-l,2-butandiamin (råprodukt)

N - but yl-1,2-bu tand iamine t.

EKSEMPEL 17-

a) 23,6 g (0,1 mol) 1-tert.butyl-2-amino-5-metyl-2-imidazolin-hydrobromid opploses.i 100 ml vann og tilsettes 21,8 g (0,1 mol) N-acetyl-sulfanilylklorid .i 200 ml aceton. Så tildrypper man i lopet av 10 minutter en opplosning av 10,0 g natriumhydroksyd i 40 ml vann og koker den erholdte suspensjon 45 minutter under tilbakelop.. Derefter avkjoler man reaks jonsbLandinge.n <q>g inndamper acetonet i vakuum.. "Man tilsetter resten vann og opptar den utfelte olje i metylenklorid. Mety Lenklor idopplosningen ■ tbrkes over natr.iumsulf a t og inndampés. Resten krystalliserer man fra metanol-.- . Det erhold te 4'-(2-imino-3-tert.butyl-4-mety1-imida zolidin-1-yl)-acetanilid smelter ved 178 - 180°. b) Det ifolge a) erholdte reaksjonsprodukt hydrolyseres analogt eksempel 14 b) til 1-sulfanil-2-imino-3-tert.butyl-4-metyl-imidazolidin med smp. 178 - 180° (fra isopropanol).

Utgangsforbindelsen, 1-tert.butyl-2-imino-5-metyl-2-imida-zolidin, kan fremstilles som folger: c) - 12,7 g 2-klor-propionylklorid opploses i 50. ml kloroform. Man tildrypper oppløsningen i lopet av 45 minutter til en

opplosning av 22 g benzylamin i 70 ml kloroform, rorer reaksjonsblandingen en, time ved værelsetemperatur og tilsetter så

vann. Benzylaminet oppioser sog. Man skiller kloroform-opplosningen fra og vasker den. mod vann. Den vandige fase vaskes on gang med vann og denne vandige faso ekstraheres rned kloroform. De forente kloroformopplosnlnger torkes over na f r iumsul f a f og inndampes. Man krystalliserer resten -fra me tylen-klorid-cykloheksan, hvoretter N-bonzyl-2-klor-propionamidet smelter ved 74 - 76°.

d) 19,75 q av.det. ifolge c) erholdte arnid opploses i. 20 g ter t. bu tylamin og: den erholdte opplosning oppvarmes'i

autoklavén 3,5 fimer ved 150°. Så fortynnes rcaksjons-blandingen med eter og. vann. Man skiller den organiske fase fra og ekstraherer den flore gonger med 6-n saltsyre. De forente faser forenes og i-nnstillo.s alkalisk under avkjoling med konsentrert natronlut. Oljen, hvilken, felles ut, eks trahcres rned e ter , cter oppløsningen torkes over natrlum-sulfaf dg inndampes.. Dot tilbakoblivende N-benzyL-2-fert;-butyLamino-propionamid destillerer r hoyvakuum, kp. 119 - 120°/O,01 torr..

e) 23,4 g av det ifolge d) erholdte amid opploses i 50 ml abs. tetrahydrofuran. Man- tildrypper opplosningon i lopet av 30 minutter under avkjoling til en suspensjon av- 9' g litiumaluminiumhydrid i 170 ml abs. tetrahydrofuran og koker suspensjonen 39 timer under tilbakeiop. Reaksjonsblandingon avkjoles, tilsettes dråpevis 9 ml vann, 18 nil vandig 15%'ig natriumhydroksydopplosning og 27 ml vann. Man filtrerer fra det dannede bunnfall, inndamper filtratet i va.kuum og destillerer resten under hoyvakuum. Det dannede N 1 -benzyl-N 2-tert.bu tyl-1,2-propandiamin koker ved 74 - 80°/0,01 torr.

f) . 22 g av det ifolge e) erholdte diamin. opploses .i 220 ml etanol. Til oppløsningen tilsetter man 34 g rent konsentrert

bromhydrogensyre og 5 g 5/6'ig. palladiumkull. Man hydrerer blandingen med hydrogen ved atmosfæretrykk og være 1 se temperatur. I lopet av hydreringen tilsetter man to ganger 3 g palladiumkull. Efter hydrogenopptagelsens avslutning, filtrerer man fra katalysatoren og inndamper filtratet i vakuum. Det

erholdte, rå ol jeaktige N -tert.butyl-1,2-propandiamin-hydro-

bromid tilsettes 12/7 g bromcyan i 150 ml eter. Til den erholdte suspensjon tilsetter man i lopet av 15 minutter dråpevis en opplosning av 11 g natriumkarbonat i 50 ml vann. Oljen oppioser seg under dannelsen av karbondioksyd. Blandingen rores 15 timer ved værelsetemperatur. Den vandige fase,

hvilken inneholder det rå l-tert.butyl-2-amino-5-metyl-2-

imidazolin, anvendes ia).

Claims

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av nye, farmakologisk aktive-derivater av l-sulfanilyl-2-imino-imidazolidiner med den generelle formel I,

hvor betyr en alkyl- eller alkenylgruppe med hoyst 5 karbonatomer eller en cykloalkyl- eller cykloalkenylgruppe med hoyst 7 karbonatomer og R2 metyl- eller étylgruppen, og deres addisjonssalter med uorganiske eller organiske syrer, karakterisert ved at man (a) omsetter en forbindelse med den generelle formel II, hvor Rj^ og R2 har den under formel I angitte betydning, R^ betyr hydrogen, metyl- eller allylgruppen eller en arylmetyl-, diarylmetyl- eller en triarylmetylgruppe og X én ved hydrolyse eller reduksjon til den frie aminogruppe overforbar rest, eller ifall R^ er hydrogen, også den frie aminogruppe, med et reaksjonsdyktig cyansyrederivat og cykliserer, om nodvendig hydrolyserer reaksjonsproduktet for omdannelse av gruppen X til den frie aminogruppe eller reduserer, og overforer eventuelt den erholdte forbindelse med en uorganisk eller organisk syre til et addisjonssalt eller (b) man kondenserer en forbindelse med den generelle formel III, hvor R2 har den i krav 1 under formel I angitte betydning og X betyr aminogruppen eller en rest, som ved hydrolyse. eller reduksjon kan overfores til aminogruppen, med en forbindelse med den generelle formel IV, hvor R, har den i krav 1 under formel I angitte betydning, eller med et alkalimetall- eller jordalkalimetallderivat av en slik forbindelse og cykliserer, hydrolyserer, om hodvéndig1; ^réåksjonsproduktet til"omdannelse av. gruppen X til den frie aminogruppe eller reduserer og eventuelt overforer den erholdte forbindelse med en uorganisk eller organisk syre til et addisjonssalt, eller (c) man reduserer en forbindelse med den generelle formel V, hvor R2 har den i krav 1 linder formel I angitte betydning, R^' betyr en alkenylgruppe med 3-5 karbonatomer eller en cykloalkenylgruppe med 5 - 7 karbonatomer og X betyr aminogruppen eller en rest, som ved hydrolyse eller reduksjon kan overfores til den frie aminogruppe, og overforer eventuelt en erholdt forbindelse med en uorganisk eller organisk syre til et addisjonssalt, eller (d) man omsetter et reaksjonsdyktig funksjonelt derivat av en sulfonsyre med den generelle formel VI, hvor X' betyr en rest, som ved hydrolyse, reduksjon eller reduktiv spaltning kan overfores til en aminogruppe, med en forbindelse med den generelle formel VII, hvor R, og R2 har den i krav 1 under formel I angitte betydning, hydrolyserer reaksjonsproduktet til omdannelse av gruppen X til den frie aminogruppe eller reduserer og overforer, hvis onsket, den erholdte forbindelse med en uorganisk eller organisk syre til et addisjonssalt.