NO123562B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av tette

s ilisiumkarb id-s1ipekorn.

Denne oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av tette silisiumkarbid-slipekorn og særlig en fremgangsmåte for å fremstille tette silisiumkarbid-slipekorn av Snsket storrelse og form.

Slipekorn av silisiumkarbid er i alminnelighet fremstillet ved at en blanding av silisium, karbon, sagflis og na-triumklorid ifylles i en elektrisk motstandsovn, og blandingen utsettes for en hoy temperatur for å reagere silisiumet i blandingen med karbon, for å danne silisiumkarbid.

Etter avkjoling består ovnsinnholdet av en kjerne som omfatter en sentral sone av grafitt omringet av krystallinsk

silisiumkarbid, et mellomliggende lag av amorft silisiumkarbid,

og et ytre lag av ureagert materiale. Kjernen av krystallinsk silisiumkarbid som her vil bli kalt barren, blir atskilt fra det amorfe silisiumkarbid og ureagert materiale og barren blir knust for å fremstille slipekorn.

Slipekorn fremkommer som grovere og finere korn, og de grovere korn, i alminnelighet fra 10 mesh - omkring 30 mesh,

blir brukt i slipeskiver for operasjoner hvor betydelige mengder materiale skal fjernes fra arbeidstrykket. Ved å knuse barren for å danne alminnelige silisiumkarbid-slipekorn, blir det dan-

net en betraktelig del fine korn sammen med de grovere korn.

F.eks. når det fremstilles storrelse 12 slipekorn, det er slipe-

korn som har en gjennomsnittsstørrelse av 12 mesh, eller ca.

1,7 mm, fremkommer anslagsvis bare ca. 207. av barren som stor-

relse 12 kom. Det ses således at når det fremstilles slipekorn,

særlig storre korn, fremkommer det en betraktelig mengde korn av uonsket storrelse som i mange tilfeller er et uonsket biprodukt.

Folgelig er det en hensikt med denne oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte for fremstilling av silisiumkarbid-slipekorn av onsket storrelse, særlig grovere korn.

En videre hensikt er å fremstille silisiumkarbid-

slipekorn av storre grovhet sammenlignet med alminnelig knust silisiumkarbid.

En videre hensikt er å frembringe en kontinuerlig fremgangsmåte for å fremstille silisiumkarbid-slipekorn.

En annen hensikt med denne oppfinnelse er å fremstille forbedrede silisiumkarbid-slipekorn.

Disse og andre hensikter og fordeler ved denne opp-

finnelse vil fremgå ved å betrakte den folgende detaljerte beskrivelse og tilhorende tegninger hvor:

Fig. 1 er et diagram som skjematisk viser fremgangs-

måten for å fremstille slipekorn ifolge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser en vugge og vippeovn sett i snitt fra

siden, uten at vuggen og vippeanordningene er vist.

Under henvisning til fig. 1 omfatter fremgangsmåten

ifolge oppfinnelsen fem trinn, nemlig: (1) det dannes en våt blanding av fint oppdelt silisiumkarbid og karbon samt et tempo-

rært bindemiddel} (2) blandingen blir ekstrudert eller anderledes formet til korn av onsket tverrsnitt og lengde; (3) kornene tork-es for å herdne bindemidlet for å oppnå tilstrekkelig styrke av kornene til å tillate videre behandling av kornene; (4) kornene fores kontinuerlig gjennom en reaksjonssone i nærvær av silisium ved en onsket temperatur for å forårsake en reaksjon mellom silisium og karbonet i kornene for å danne silisiumkarbid in situ; °g (5) gjenvinne silisiumkarbid-slipekornene.

Mer spesielt, silisiumkarbidkilden er fortrinnsvis fint oppdelt silisiumkarbid fremstillet ved knusingen av silisiumkar-bidbarrene. Denne kilde er foretrukket fordi findelt silisiumkarbid er normalt et uonsket produkt ved dannelsen av grove, knuste silisiumkarbid-slipekorn og således er en dkonomisk kilde for silisiumkarbid for fremstilling av slipekorn ifolge oppfinnelsen. Det er foretrukket at silisiumkarbiden er nr. 1, d.v.s.

at den har et silisiumkarbidinnhold på minst 977., for å frembringe nr. 1 slipekorn ifolge oppfinnelsen. Imidlertid kan også silisiumkarbiden ha en mindre renhet hvis det onskes slipekorn med lavere slipegrad.

Karbonet kan stamme fra de alminnelig brukte karbon-kilder, f.eks. findelt grafitt eller petroleumkoks. I tillegg kan minst noe av karbonet stamme fra et passende temporært bindemiddel som karboniseres ved oppvarming for å frembringe fritt karbon for reaksjon med silisium.

For å danne en blanding i henhold til oppfinnelsen er

det nodvendig å ha tilstrekkelig karbon, således at det ved prosessen dannes tilstrekkelig silisiumkarbid for å binde silisium-karbidpartiklene i blandingen og for i det vesentlige fullstendig å utfylle porene i kornene. Utilstrekkelig karbon i blandingen resulterer i ferdige korn som har utilstrekkelig hårdhet, styrke og tetthet på grunn av en for stor mengde fritt silisium i porene i kornene. For meget karbon kan blokkere porene i de ekstruderte kom og hindre gjennomtrengning av silisium ved prosessen.

I tillegg til de foregående betraktninger er det funnet at når andelene av karbon i blandingen er for hdy, har de ekstruderte korn en utilstrekkelig ^gronn" styrke for de videre operasjoner ifolge fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen. Andelen av karbon i blandingen skal således være fra 3 - omkring 30 vektprosent av den torre blanding. Det foretrekkes imidlertid å

bruke fra ca. 19 - ca. 25 vektprosent i blandingen.

Den gjenstående dei av blandingen består av findelt silisiumkarbid med en partikkelstorrelse på mindre enn 23 mikron og fortrinnsvis en gjennomsnittpartikkelstorrelse på omkring 7 mikron og et passende bindemiddel. Andelen av silisiumkarbid i blandingen skal således være fra ca. 67 - ca. 94 vektprosent av den torre blanding.

Uttrykket temporært bindemiddel er brukt for det bindemiddel som tilsettes blandingen for å binde partiklene sammen etter ekstruderingen og for silisiumbehandlingen. Det er vel kjent at temporære bindemidler også kan hjelpe til ved å for-bedre ekstruderbarheten av blandingen, og valget av et særlig temporært bindemiddel beror meget på typen av ekstruderingsut-styret og av den væske som tilsettes den torre blanding for å gjore den tilstrekkelig våt eller flytende til ekstrudering. I eksemplene som folger ble vann tilsatt for å gjore blandingen ekstruderbar, og det valgte temporære bindemiddel var stivelse og vannldselig metylcellulose. Men dekstrin eller stivelse alene kan også brukes som temporært bindemiddel. I andre tilfeller hvor en organisk væske, f.eks. furuolje, benyttes for å gjore blandingen ekstruderbar kan syntetiske harpikser som,

f.eks. kondensasjonsproduktet av aldehyd og fenol benyttes.

Mengden av temporært bindemiddel kan variere meget, beroende på den behandling de ekstruderte legemer behandles på

for silisiumbehandlingen. I eksemplene utgjor det temporære bindemiddel fra ca. 3 - ca. 5 vektprosent av den torre blanding. Denne mengde kan okes hvis storre "grdnn<N> styrke er onsket.

Ifolge en foretrukket praktisk utforelse av oppfinnelsen blir silisiumkarbid, karbon og temporært bindemiddel blandet ved tromling, maling eller blandet på annen måte. Tilstrekkelig vann tilsettes blandingen for å gjore denne ekstruderbar. Blandingen ekstruderes til strenger av onsket tverrsnitt ved å bruke vanlig ekstruderingsutstyr. Strengene kuttes eller brekkes til korn av onsket lengde, det foretrekkes at forholdet mellom lengde og diameter av kornene er ca. 2:1. Kornene herdnes for å stivne det temporære bindemiddel og drive av overskytende fuktighet.

Etter herdningen blir kornene fort kontinuerlig gjennom en hoytemperatursone i nærvær av elementært silisium, hvor silisium reagerer med karbonet i kornene for å danne silisiumkarbid. Temperaturen i reaksjonssonen holdes over ca. 1800°C og under dekomposisjonstemperaturen av silisiumkarbid som er ca. 2200°C Atmosfæren i reaksjonssonen er ikke-oksyderende.

Ved å praktisere denne oppfinnelse kan kornene be-veges ved å skyve et skip som inneholder kornene, gjennom en vanlig rorovn med kontrollert hastighet, eller ved å bruke en roterende ovn. For å oppnå de beste resultater foretrekker vi en rorvippeovn av den type som er beskrevet i John C. McMullen's patent nr. 3 415 940, - inngitt 16. mars 1967 med tittelen "Elektrisk ovn<*.>

En vuggerorovn omfatter en ovn som har en motstands-opphetet rorovn, midler for å vippe motstandsrorovnen nedover ved utlopsenden og midler for å vugge motstandsroret om lengdeaksen. Ved å benytte en slik ovn kan granulert materiale fores kontinuerlig gjennom reaksjonssonen med kontrollert hastighet, bevegelseshastigheten reguleres ved graden av nedvippingen av motstandsroret. I tillegg forhindrer den vuggende bevegelse i stor grad sammensintring av kornene på grunn av bevegelsen av kornene når de beveger seg gjennom reaksjonssonen i ovnen.

Elementært silisium kan innfores i innlopsenden av ovnen sammen med de ekstruderte korn, eller det kan fortrinnsvis innfores i en for dette bruk anordnet åpning i reaksjonssonen. De beste resultater oppnås når det elementære silisium infdres i reaksjonssonen i relativt store stykker (-6 +10 mesh) eller i form av pressede kuler. Det er funnet at i det særlige apparatet som benyttes, kan utmerkede korn fremstilles ved å bruke silisiumpulver, men findelt silisiumpulver har tendens til å tilstoppe innforingsroret som leder til reaksjonssonen, og det blir nodvendig å stoppe driften for å få innlopsroret åpent. Dette problem kan utvilsomt loses ved å kjole eller isolere innlopsroret mot den tilstotende reaksjonssone og således for-hindre at silisium fordamper eller sintrer sammen for det når reaksjonssonen.

I fig. 2 er vist et lengdesnitt av en ovn som kan benyttes til å fremstille slipekorn ifolge oppfinnelsen. Innret-ningene til å vippe og vugge ovnen er ikke vist, men er beskrevet i detalj i den nevnte patentsøknad til John C. McMullen. Kappen 10 er forsynt med en plate 12 på den forreste ende og en endeplate 14, fortrinnsvis av grafitt. Platene 12 og 14 er forsynt med sirkulære åpninger for å motta og bære et langstrakt, hult motstandsror 24, fortrinnsvis laget av grafitt, som stikker frem utover nevnte front og endeplater.

Den indre åpning 26 av kappen er fylt med et passende isolerende materiale, f.eks. kjorerok, som tjener som varmeiso-lasjon og som også forhindrer oksydasjon av den ytre overflate av roret 24.

Et gasstett metallisk dekke 133 er anordnet over utlopsenden av roret 24. En grafittring 135 i tilstotende forbindelse med enden av roret 24 er anbrakt innenfor dekket 133 og tjener som lager hvori enden av roret 24 kan vugge. En ikke-oksyderende gass innfores i roret 24 gjennom innlopet 137 som er festet i endeveggen av dekket 133, og som er forsynt med en skruegjenget ende for å feste anordninger som leverer ikke-oksyderende gass til roret fra en passende kilde (ikke vist). Et utlopsror 138 er anbrakt i bunnen av dekket 133 for å tillate ut-lopet av det ferdige produkt i en gasstett beholder 139.

Materialet fores gjennom trakten 118 inn i innlopet på roret 24. En pakning 140 er anordnet rundt trakten 118 for å for-hindre at luft kommer inn i roret 24, og for å tillate at den ikke-oksyderende gass siver igjennom. En slik pakning kan være poros grafitt eller alternativt en passende brennerring.

I motstandsroret er en åpning 120 som er anbrakt på midten av motstandsroret og som er tilpasset et ror 122. Ved en foretrukket driftsmåte tilfores silisium gjennom roret 122. Roret 122 er forsynt med en åpning tilpasset roret 125 hvorigjennom ikke-oksyderende gass tilfores roret 122.

Front og bakplatene 12 og 14 tjener som ledere og kon-takter for den elektriske strom som oppheter roret 24. Et par vannkjolte endeblokker 92 og 94 er passende mekanisk og elektrisk forbundet til grafittplatene 12, henholdsvis 14. Fleksible, iso-lerte ledninger (ikke vist) forer elektrisk strom til endeblok-kene 92 og 94.

Motstandsroret 24 har en sentral oppvarmingsseksjon og kalde ender som stoter til platene 12 og 14. For å oppnå kalde ender i roret 24 finnes det midler for å kjole endeplatene 12 og 14, blokkene 92, 94 og de til enden av roret 24 tilstotende grafittplatene 12 og 14. Da de samme midler er brukt for å kjole begge ender av roret 24, vil en detaljert beskrivelse av midlene på utlopsenden av roret 24 være tilstrekkelig. Slike midler omfatter et ror 100 som står i forbindelse med en passende kilde (ikke vist) for kjolemiddel, f.eks. vann, ved hjelp av en fleksibel ledning (ikke vist), nevnte ror går gjennom endeblokken 94. Etter å ha forlatt endeblokken 94, fores roret 100 hori-sontalt gjennom platen 14 i retning av lengdeaksen av roret 24, derpå langs fronten av platen 14 og viklet rundt pereferien av roret 24 ved 104, så tilbake gjennom den nedre del av platen 14 og tilbake til kjolekilden gjennom en fleksibel slange (ikke vist).

Under drift vippes ovnen til den onskede hellingsvinkel, tilsvarende den tid som det onskes å ha kornene i kontakt med reaksjonssonen. Denne tid kan variere fra 1-8 minutter eller mer og avhenger meget av storrelsen og formen på kornene og temperaturen i reaksjonssonen, det vil forstås at med en lav reaksjonssonetemperatur (1800°C) og/eller med stor kornstorrelse, vil tiden i reaksjonssonen være lenger enn når reak-sjons sonet emperatur en er hoyere eller kornstorrelsen er liten. Det primære forlangende er at kornene blir i reaksjonssonen under innvirkning av silisium i en tilstrekkelig periode til at karbonet i kornene reagerer med silisium for å danne silisiumkarbid.

Elektrisk strom ledes gjennom roret 24, og endene av dette kjoles som nevnt tidligere. Resultatet er at temperaturen i midtpartiet av roret 24 er hoyere enn temperaturen i endene. Midtpartiet er reaksjonssonen og holdes ved en valgt temperatur mellom ca. 1800°C og 2200°C. Det foretrekkes å holde temperaturen i reaksjonssonen på ca. 2100°C. En ikke-oksyderende eller inert gass ledes gjennom roret 24 som beskrevet ovenfor.

Ovnen svinger frem og tilbake, eller vugger ved hjelp av midler beskrevet i den tidligere nevnte patentsøknad, og de ekstruderte og herdede korn tilfores kontinuerlig gjennom innlopsenden av roret 24. Silisium tilfores direkte til reaksjonssonen gjennom roret 122, hvor det blir smeltet. I silisiserings-trinnet blir kornene kontinuerlig omveltet og passerer gjennom reaksjonssonen hvor de opphetes i nærvær av silisium hvorved silisium gjennomtrenger kornene og reagerer med karbonet i disse og danner silisiumkarbid in situ.

De siliserte korn går fra reaksjonssonen til den kald-ere utlopsende av roret 24 og samles i en passende beholder. Det bemerkes at noen korn kan være usiliserte eller bare delvis siliserte i reaksjonssonen og derfor utsettes produktet fra ovnen for en kulemolle-behandling for å pulverisere disse usiliserte eller delvis siliserte korn, pulveret vaskes bort fra de rea-gerte korn.

Eksemplene som folger tjener til videre belysning av måten oppfinnelsen praktiseres.

Eksempel 1

Den folgende fremgangsmåte er blitt brukt for å fremstille sylinderformede silisiumkarbid-slipekorn for bruk i slipeartikler.

Disse ingredienser ble blandet sammen, og 2060 gram

av blandingen ble blandet med ca. 750 gram vann for å danne en ekstruderbar masse. Denne masse ble ekstrudert i en skruepresse-ekstruderingsanordning med sirkulære åpninger på 0,16 cm. De ekstruderte stenger ble brutt i stykker med en lengde på 0,3 cm,

og de sylindriske korn ble ovnstorket over natten ved en tempe-

ratur på ca. 100°C. Kornene dannet på denne måte refereres til som storrelse 12 og har tverrsnittsareal ekvivalent med stor-

relse 12 slipekorn.

Ca. 1400 gram av disse torkede og herdede korn ble

innfort i en vuggeovn av den ovenfor beskrevne type for å sili-

seres. Kornene ble innfort i oven i en mengde av 25 gram pr.

minutt og ovnen hadde en hellingsvinkel på 5° med horisontalen. Silisiummetall med en partikkelstorrelse på ca. 2 - 4 mm ble

innfort direkte i reaksjonssonen i ovnen i en mengde av 15 gram

pr. minutt. Reaksjonssonen ble holdt på en temperatur på ca. 2100°C og argon ble brukt for å holde en inert atmosfære i ovnen. De individuelle korn var i kontakt med reaksjonssonen ca. 2 minutter. På grunn av vuggingen og hellingen av ovnen ble kornene kontinuerlig omveltet da de ble beveget gjennom ovnen. Tiden for å sllisere de 1400 gram var ca. 60 minutter.

De siliserte korn ble samlet i en gasstett beholder for å kjoles. Etter kjblingen ble kornene malt i en kulemolle med aluminiumoksydkuler i ca. 15 minutter for å bryte istykker usiliserte og ureagerte korn, og etter malingen ble kornene vasket med vann for å fjerne den usiliserte og ureagerte del av det ferdige produkt.

De ferdige korn hadde en tetthet på ca. 88% av den teoretiske tetthet av silisiumkarbid og var vesentlig seigere, idet de hadde en sprohetsindeks på 25,4 mot en sprohetsindeks på 42,4 av alminnelig knust silisiumkarbidkorn av storrelse 12.

Sprohetsindeks som brukes her er et mål for kornseig-het og bestemmes ved kulemaling av 100 gram materiale i 10 minutter av materiale med en kornstorrelse slik at kornene går gjennom en 12 mesh sikt, men blir igjen på en 14 mesh sikt, (alle siktstorrelser er De Forenede Staters siktserier). Etter kulemalingen blir materialet siktet igjen, og vekten av materialet som går gjennom en 16 mesh sikt blir notert. Denne vekt dividert med vekten av det originale materiale for sikt-ingen multiplisert med 100 blir sprbhetsindeksen. Jo lavere sprohetsindeks jo storre seighet.

Eksempel 2

For å bestemme den foretrukne mengde av karbon og silisiumkarbid som skal brukes for å fremstille slipekorn i henhold til oppfinnelsen, ble det fremstillet en serie blandinger med varierende mengder av karbon og silisiumkarbid.

Karbonet varierte fra ca. 57. - ca. 407. av blandingen mens silisiumkarbiden varierte fra ca. 917. - ca. 567.. Det temporære bindemiddel ble holdt på ca. 47. i alle blandinger. Oppfort nedenfor de forskjellige blandinger.

TiL hver av blandingene ble tilsatt vann for å danne ekstruderbare masser, og hver masse ble ekstrudert til stenger med en diameter av 0,938 cm og en lengde på 2,54 - 5>08 cm. Etter ekstruderingen ble stengene torket ved 180°C over natten og deretter brent ved en tilstrekkelig hoy temperatur for å karbonisere bindemidlet. Den spesifikke vekt av de usiliserte stenger fra hver blanding ble bestemt etter torkingen og etter brenningen. Resultatene vises nedenfor.

Blanding 3 var den blanding som lot seg best ekstrud-

ere. Stenger fra blanding 5 hadde utilstrekkelig <w>gronn<H> styrke til å bestemme den spesifikke vekt.

Eksempel III

En ekstruderbar masse som hadde sammensetning av bland-

ing 3 i eksempel II ble ekstrudert til storrelse 12 korn (dia-

meter ca. 1,7 og lengde ca. 3,2 mm) og torket som i eksempel II. Porsjoner av de ekstruderte korn ble silisert og reagert i en

vuggeovn hvor visse ovnsbetingelser ble variert, som f.eks. tilforselsmengde og reaksjonssonetemperatur, for å bestemme de foretrukne betingelser for silisering og reagering av slipekorn i-

folge oppfinnelsen. Etter brenningen ble kornene malt i en kule-

molle og vasket som i eksempel I og de ferdige korn ble veiet.

Denne vekt, dividert med vekten av de ekstruderte korn som ble tilfort ovnen og multiplisert med 100, er det prosentvise utbytte. Resultatet vises i tabell A nedenfor. Hvis ikke annet nevnes, er ovnsbetingelsene de samme som i eksempel I.

Som det kan ses av tabell A, ga prove nr. 15 de beste resultater hvis effektiviteten av prosessen målt ved utbytte, interesserer mest.

Sammenlignbare tverrsnitt av korn fremstillet som i eksempel I og korn av samme sammensetning, men silisert i ro i en vanlig ovn, er fremstillet. Fotomikrogram av disse sammenlignbare tverrsnitt viser at slipemateriale ifolge oppfinnelsen har en struktur som består i finkornet silisiumkarbid som har noe fritt silisium i det vesentlige jevnt fordelt mellom silisiumkarbiden. Fotomikrogram av korn som er silisert og reagert i en alminnelig ovn viser store krystaller av silisiumkarbid i en grunnmasse av silisium. Strukturen av slipekorn ifolge denne oppfinnelse er foretrukket for slipemidler da slike korn er hårdere og har mer ensartet slipekarakteristikker.

Slipekorn ifolge oppfinnelsen kan fremstilles i en-hver storrelse tilsvarende de alminnelige kornstorrelser av på vanlig måte knuste slipekorn. I tillegg kan formen av kornene varieres tilsvarende det særlige slipeformål som skal utfores. Dette er en vesentlig forbedring overfor alminnelig knuste korn da det er kjent at formen på kornene kan endre vesentlig på slipe-egenskapene.

Selv om særlige tilforselsmengder for kornene og silisiumet til ovnen er fremhevet, og visse foretrukne tilforselsmengder er spesifisert i eksemplene, er det klart at disse mengder er foretrukket for ovnen som er beskrevet ovenfor. For forskjellige ovner vil tilforselsmengdene variere avhengig av storrelse og typen av ovnen, reaksjonssonetemperaturen og atmosfæren, og den særlige tilforselsmengde kan bare bestemmes ved forsok i den særlige ovn som velges for siliseringen. Det er viktig at tilforselsmengden er slik at kornene får tilstrekkelig tid til å siliseres, og at det dannes silisiumkarbid av det silisiumet og det frie karbon i kornene.

Slipekorn ifolge oppfinnelsen blir benyttet til f.eks. slipeskiver, og det benyttes de samme bindemidler og den samme teknikk som ved fremstilling av slipeartikler hvor det benyttes alminnelig knuste silisiumkarbid-slipekorn. Slipeartikler som inneholder slipekorn ifølge oppfinnelsen blir normalt benyttet på samme måte som artikler som inneholder knuste silisiumkarbid-slipekorn .

Claims (9)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av siliserte, tette silisiumkarbid-slipekorn som omfatter at det dannes legemer av ønsket størrelse og form av en formbar blanding inneholdende findelt silisiumkarbid, kull og et temporært bindemiddel, en reaksjonssone holdes ved en temperatur over 1800°C og under spaltnings-temperaturen for silisiumkarbid, idet reaksjonssonen har en ikke-oksyderende atmosfære, og silisium og nevnte legemer føres til reaksjonssonen, karakterisert ved at det som silisiumkarbid-legemer anvendes formede granuler, at granulene og silisium føres til reaksjonssonen i en avpasset grad, og at granulene holdes i kontinuerlig bevegelse gjennom reaksjonssonen i nærvær av silisium, hvorved silisium reagerer med kullinnholdet i granulene, mens granulene beveger seg for å danne tette, siliserte silisiumkarbid-korn direkte.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte reaksjonssone heller i forhold til horison-talplanet og vugges om lengdeaksen hvorved kornene blir omrørt og kontinuerlig beveget gjennom reaksjonssonen.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den formbare blanding inneholder på basis av tørrvekten 3% - 30% findelt karbon, 67% - 94% findelt silisiumkarbid og 3% - 5% temporært bindemiddel.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3., karakterisert ved at blandingen inneholder 19% - 25% findelt karbon.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at kornene formes ved å ekstrudere den formbare blanding.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at temperaturen i reaksjonssonen holdes på 2100°C.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at kornene tilføres reaksjonssonen i en mengde av 25 g/minutt til 50 g/minutt, fortrinnsvis silisium i en mengde mellom 10 g/minutt og 30 g/minutt. I

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at silisiumet har en partikkelstørrelse større enn 12 mesh.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at kornene tilføres reaksjonssonen i en mengde av 25 g/minutt og silisiumet i en mengde av 15 g/minutt hvorved silisiumet har en partikkelstørrelse slik at det passerer en 4 mesh sikt og blir igjen på en 6 mesh sikt.