NO123546B - - Google Patents

Description

Delbar form for fremstilling av gjenstander av plastmateriale.

Oppfinnelsen vedrbrer midler for å fjerne skjegget som er festet

til en gjenstand efter at denne er blitt formet ved stopning, og mer spesielt midler anordnet i forbindelse med formdelene be-

regnet på å adskille slikt skjegg fra gjenstanden for denne fjernes fra formen.

Ved forming av gjenstander av plast har problemer gjort seg gjeldende i forbindelse med fjernelsen av skjegg efter formeoperasjonen. Skjegg er et uttrykk ved stbpeprosesser som betegner overskudd av de materialer som er anvendt i formeprosessen og som ikke inngår i selve gjenstanden og som blir spill eller skrapmateriale, som enten kastes eller brukes om igjen, i nærværende fremstilling betegner imidlertid "skjegg" bare det overskytende materiale som er festet til gjenstanden eller dennes tilbehbr langs en tynn, skjor forbindelsesstripe, og ethvert overskudd av materiale som ikke passer til denne betegnelse, vil bli omtalt som "skrap". Under blåseformingen av en håndtakfor-synt flaske med en liten, eksentrisk tut fra et ekstrudert emne og under bruk av utstyr, i hvilket luft strbmmer ut fra en port i doren for pressen, og hvor formen er opprettstående, dvs. tutpartiet ligger nær pressen, dannes luftpassasje-"skrap"

(forbundet med gjenstanden ved partier av overskytende materiale med omtrent samme tykkelse som nærbeliggende vegger av gjenstanden) mellom tuten og porten i doren, men overskytende materiale ved den nedre ende av emnet vil danne "skjegg" (vanligvis betegnet "tail"), og skjegg dannes også nær tuten og luft-passasjeskrapet og mellom innsiden av håndtaket <p>g gjenstandens hovedlegeme. Efter formhalvdelenes adskillelse ved avsluttet blåsestbping, blir flasken med skjegg og skrap fremdeles ved-hengende tilfort annet utstyr som er beregnet på mekanisk å fjerne slike overskytende partier. Alternativt kan skjegget fjernes for hånden ved hjelp av en kniv eller hovel i overens-stemmelse med nåværende, vanlig praksis.

Håndtrimming er forholdsvis kostbart og resulterer ofte i gjenstander som ikke er av god kvalitet. I denne forbindelse kan således beholdere som er håndtrimmet for skjegg bli oppsnittet eller svekket i en utstrekning, slik at de senere kan få vesentlige feil. I tillegg til dette kan det oppstå variasjoner i den . utstrekning en ribbe vil ha, dvs. den ikke fjernede del av skjegget, med den folge at gjenstandens utseende lider.

På den annen side når skjegget fjernes mekanisk, er det nbdvendig å anordne spesielle maskiner for å utfore denne funksjon. Ut-styrets form og konstruksjon er kostbar, og vedlikehold, drift og justering er dertil bkonomisk tyngende. I forbindelse med bruk av slike maskiner for fjernelse av innvendig skjegg, dvs. skjegg som er omgitt av partier av den formede gjenstand, gjor spesielle problemer seg gjeldende for riktig konstruksjon og dimensjonering av anordningen på grunn av det forhold at gjenstanden er ustabil hva dimensjoner angår (krymper) efter formeoperasjonen. Dette problem blir komplisert når slikt skjegg-trimmeutstyr er beregnet på å fjerne skjegg fra gjenstander fremstilt ved flere former og/eller maskiner. Det vil derfor lett forstås at variasjoner i orientering, stbrrelse og muligens også form nbdvendiggjbr at trimmeanordningen tilpasses for å behandle et maksimalt antall variasjoner i gjenstanden. Fblgelig vil noe av skjegget bli sittende igjen på gjenstanden i form av en ribbe, hvilket er en tilstand som ikke bare er skjemmende, men også

kan være uheldig under bruk av gjenstanden. Hvor utvendig skjegg forekommer, kan automatiske trimmemaskiner lettere anvendes, men de nbdvendiggjbr allikevel kapaital, investering, pass og vedlikehold, hvilket er utgifter som ikke direkte bidrar til å for-bedre gjenstanden i seg selv.

Det er en hensikt med oppfinnelsen å eliminere de nevnte problemer. Dette oppnåes med en delbar form for fremstilling av en gjenstand av plastmateriale, og hvori overskuddsmateriale bestående av minst ett skjeggstykke er festet til gjenstanden langs en tynn, skjor forbindelsesstrimmel, hvilken form omfatter et par formhalvdeler som er beregnet på å kunne beveges i forhold til hverandre til en adskilt stilling for uttagning av gjenstanden, og hvor hver formhalvdel har en fri flate med et hulrom som avgrenser en del av den utvendige overflate av gjenstanden, hvilke flater ligger mot hverandre i gjenstandens formestilling med hulrommene i flukt med hverandre, og hvor siden av minst den ene formhalvdel er forsynt med et skjeggopptagende, forsenket areal som er adskilt fra det hulrom som avgrenser gjenstanden ved en smal klemribbe, mens den annen formhalvdel er forsynt med en klemribbe som er beregnet på å samvirke med den fbrstnevnte form-halvdels klemribbe, således at den nevnte forbindelsesstrimmel frembringes mellom ribbene under gjenstandens forming, idet det nye og karakteristiske er at de samvirkende formflaters forsenkede skjeggopptagende areal er forsynt med minst to organ som er innrettet for inngrep med deler av skjegget under formeprosessen, hvilke organ er innrettet for ved formens åpning å utove i det vesentlige motsattréttede vridende trekkrefter som bryter av nevnte forbindelsstrimmel og befrir den formede gjen-

stand for skjegget.

Ovennevnte samt ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå

av den efterfblgende beskrivelse i forbindelse med tegningene.

Fig. 1 er et oppriss av en delbar form bestående av to halvdeler, hvorav den ene på tegningen er dreiet 180° fra virksom stilling for å gi et klart bilde av formen. Fig. 2 til 5 viser i stbrre målestokk bruddstykker tatt efter tilsvarende nummererte snittlinjer i den venstre formhalvdel ifblge fig. 1. Fig. 6 viser i stbrre målestokk oppriss av et bruddstykke til illustrasjon av de inngrepsmidler i form av en fordypning som vist ved den nedre ende av den venstre formhalvdel i fig. 1.

Fig. 6a er et snitt tatt efter linjen 6a-6a i fig. 6.

Fig. 7 er et oppriss av en annen utfbrelse av de inngrepsmidler som også har form av en fordypning.

Fig. 7 er et snitt efter linjen 7a-7a i fig. 7.

Fig. 8 er et oppriss av en ytterligere utfbrelse av en form med fordypningspartier.

Fig. 8a er et snitt efter linjen 8a-8a i fig. 8.

Fig. 9 er et oppriss som viser en ytterligere utfbrelse, hvor de inngripende midler omfatter et fremspring.

Fig. 9a er et snitt efter linjen 9a-9a i fig. 9.

Fig. 10 er en del av et tverrsnitt gjennom den ene ende av et stykke skjegg festet til en vegg for en ved blåseforming fremstilt gjenstand og viser formasjonen av skjegget.som fåes ved bruk av de fordypningspartier som er vist i figurene 1, 6 og 6a.

for smale ribber, er sveisesbmmen tilbbyelig til å bli for svak. På den annen side hvis ribbene er for brede, fåes dårlig adskillelse, og uregelmessig skjegg blir resultatet. Av disse grunner er det å foretrekke at klemribbene P ligger i området 0,2 mm til omkring l,o mm, fortrinnsvis mellom 0.2 til 0,6 mm.

Klemribbene P er vist mer detaljert i figurene 2, 3 og 5. Fig.2 viser klaringspartiene 30 og 32 nær helletutområdet 34 for hulrommet 24, og en klemribbe P vises på hver side av dette området 34. Luftpassasjen 44 forbinder tutarealet 34 med en åpning 36

(se fig. 1) beregnet på å stå i forbindelse med en port (ikke vist) i en dor for en ekstruderingspresse, og gjennom hvilken port blåseluften passerer. Luften går således gjennom porten i doren inn i åpningen 36 gjennom luftpassasjen 44 og tutom-

rådet 34 til hulrommet 24. Under denne blåseoperasjon går selvsagt luften gjennom en del av emnet som ligger inne mellom disse formhalvdeler.

Det skal bemerkes at hver av klemribbene P er forenet med de forsenkede arealer med en avsmalnet side som en hjelp til utvikling av en god sveiselinje, dvs. en sveiselinje som er jevn på ut-siden og fortrinnsvis danner et opphbyet bånd eller en vulst på innsiden, slik som vist i figurene 10 og 12. Dybden av de forsenkede arealer 30 og 32 skal være litt mindre enn tykkelsen av emnets vegg, slik at hver av flatene av det overskytende materiale som er innesluttet mellom de forsenkede arealer 30 og 30a og mellom arealene 32 og 32a ligger tett inn mot formmateri-alet, hvorved kjblningen lettes. Det vil forstås av selv om den beskrevne utfbrelsesform har samvirkende, forsenkede arealer i flaten av hver formhalvdel, vil det være mulig å anordne et skjeggmottagende, forsenket areal bare på den ene formdel, f.eks. ved å gjore det forsenkede areal dobbelt så dypt på denne sammen-lignet med når det anvendes samvirkende, forsenkede arealer. I dette tilfelle vil arealet av flaten av den andre formdel svarende til det forsenkede areal, ligge an mot skjegget og derfor være en del av den annen form som nærværende oppfinnelse vedrorer. Dette vil forstås bedre av det efterfblgende. Den del av den annen formflate som ligger motsatt klemribben P for den fbrste formdel vil altså i virkeligheten utgjore en klemribbe.

I fig. 3 er det forsenkede areal 28 omgitt av en kontinuerlig klemribbe P og ligger mellom den håndtakformede del 24b av hulrommet 24 og hoveddelen 24c av dette. Dette er de midler ved hjelp av hvilke et håndhull dannes i gjenstanden.

Fig. 5 viser det nedre skjeggdannende, forsenkede areal 26 for formhalvdelen 20 og dennes klemribbe P. Her i likhet med i fig. 3 kan de ovenstående bemerkninger med hensyn til dybden av det forsenkede areal og klemribbens P konstruksjon også anvendes. I en vellykket blåseform målte disse klemribber omtrent 0,4 mm, og vinkelen mellom det forsenkede areal og ribbene var omkring 45°. Den totale dybde av det forsenkede areal var ca. 2,o mm for emner med en veggtykkelse på omkring 2,5 mm. Detaljer ved utformningen av de forsenkede arealer nær ved klemribbene i formene er velkjente for fagfolk på dette området og behbver derfor ingen ytterligere forklaring her.

Et par styretapper G er anordnet på hver side av hulrommet 24 for formhalvdelen 20 og rager ut fra flaten 22. Tilsvarende anbragte hull B er tatt ut i flaten 22a for formhalvdelen 2oa. Den indre diameter av hullene B er litt stbrre enn den ytre diameter av styretappene G, og hullene B anvendes for å holde formhalvdelene 20 og 20a i riktig stilling i forhold til hverandre når de bringes sammen for formeoperasjonen. Ved disse midler blir hulrommene 24, 24a og de forskjellige klemribber P for formhalvdelene anbragt i korrekt stilling overfor hverandre.

Luftavlbp 38 er anordnet på hver side av formhalvdelen 20 og strekker seg fra ytterkanten av denne til overflaten av hoved-partiet 24c av hulrommet 24. Av fig. 4 vil det sees at luftav-lbpene 38 bare kan bestå av nédslipte spor som tillater at luft kan unnvike under formeprosessen. Stbrrelsen av disse spor og antallet av disse er ikke kritisk. Det har imidlertid vist seg tilfredsstillende å anvende seks spor på 12.7 mm, som har av-trappet profil, slik som vist i fig. 4. Det dypere parti av sporet kan måle 0.25 mm, og' det grunnere parti nær hulrommet 24 kan være O.o25 mm, hvorved hindres ibyenfallende merker og unn-vikning av materiale under formingen samtidig som det oppnås luftavlbp. Om bnskelig kan hulrommene 24, 24a sandblåses for å lette luftens avlbp rundt gjenstandens overflate.

Formhalvdelene kan være konstruert av hvilket som helst kjent materiale, slik som beryllkobber, stbpte aluminiumslegeringer, sinklegeringer, bronse eller stål. Klemribbene for ikke jern-holdige former er imidlertid vanligvis hårde, seige stålinnlegg. Formhalvdelene kan videre være fremstilt i seksjoner og sammen-bygget, men det på tegningene viste utfbrelseseksempel viser formhalvdeler utfort i ett stykke. Selv om det ikke er vist på tegningene, er formhalvdeler som anvendes i forbindelse med blåseformingen vanligvis væskeavkjbite for å påskynde herding av materialet når dette er formet. Disse trekk ved formkonstruk-sjonen er velkjente og behbver derfor ingen ytterligere omtale.

Blåseformingen, dvs. formingen av gjenstanden består stort sett av fblgende tre trinn: forst smelting eller plastisering av harpiksmaterialet, derpå forming av emnet og til slutt oppblås-ing av dette i en blåseform for å frembringe den bnskede gjenstand. I de mest anvendte prosesser blir emnet ekstrudert som et ror mellom et par adskilte formdeler, hvorpå formhalvdelene bringes sammen og lufttrykk tilfores det indre av roret for å bringe det plastiske materiale til samme form som formhulrommet. Dette er den type -av formeprosess som her behandles, selv om fagfolk på formeområdet vil forstå at oppfinnelsesgjenstanden lett kan tilpasses for annet utstyr i stbpeteknikken.

Det rbrformete, ekstruderte legeme eller emne har stbrre lengde enn hulrommene 24, 24a for formhalvdelene 20, 20a, og fblgelig vil en del av emnet som ligger lavere enn den ferdig formede gjenstands kontur bli presset mellom de motstående flater av formhalvdelene 20, 20a (de skjeggmottagende, forsenkede arealer 26, 26a som .ovenfor er beskrevet) når formhalvdelene lukker mot hverandre. Formhalvdelene 20, 20a presses sammen med en be-tydelig kraft, f.eks. 15 tonn, og holdes i lukket stilling i en kort tid under blåsning og kjblning. Sammenpresningstiden kan variere efter bnske for den gjenstand som skal formes og ligger vanligvis i området fra omkring 3 til 30 sekunder. Den overskytende lengde av materialet ved bunnen har vanligvis form av et nedadhengende, båtformet skjegg festet til gjenstanden langs en tynn, skjor forbindende stripe dannet mellom de samvirkende klemribber P for formhalvdelene nær ved områdene 26, 26a. Selv om tykkelsen av den forbindende stripe vil variere i overens-stemmelse med bredden av klemribben P, vil den hurtige lukning, klemtrykket og temperaturen av materialet som utgjor emnet og andre parametre vanligvis ligge i området fra ca. 0,1 mm og til ca. 0,5 mm.

Når det i ett med gjenstanden er utformet et håndtak, må side-dimensjonene av emnet være tilstrekkelig store til at i det minste dets sidekanter på håndtaksiden strekker seg inn i det håndtakformede parti 20b av hulrommet 24 for å tillate at virkningen av trykkluften fyller ut materialet efter hele lengden av dette parti. For en slik form som er vist i fig. 1 og under spesiell henvisning til formdelen 20, kan i denne forbindelse ytterpartiet av emnet på håndtaksiden av flasken ligge i det minste omtrent i flukt med den strekete linje 40 eller utenfor denne for å sikre adekvat utfylling.

Som videre vist i fig. 1 er tutområdet 34, 34a for gjenstanden som skal formes av halvdelene 20, 20a beliggende utenfor senter-linjen av hulrommene 24, 24a, og fblgelig er den tidligere nevnte luftpassasje 44 anordnet i formhalvdelen 20, og en tilsvarende luftpassasje 44a i formhalvdelen 20a, ved hjelp av hvilken passasje luft fores fra porten i den sentrale del av doren for ekstruderingsanordningen til det indre av hulrommene 24, 24a. Klemribbene P vil også forlbpe rundt passasjene 44, 44a og nærbeliggende forsenkede arealer 30, 32 og 3o og 32a.

Det vil forstås at forskjellige formkonstruksjoner kan anvende forskjellige fremgangsmåter for tilfbrsel av blåseluft eller gass til emnets indre, f .eks.: en blåsedel i formens bunn, som blåser luften inn gjennom en blåsedor somsbrekker seg gjennom det bord på hvilket formen er montert o.l. Slike forskjellige konstruksjoner vil bevirke at fordelingen av skjegg eller ut-seendet kan avvike fra det som her er beskrevet.

Oppfinnelsestanken kan imidlertid anvendes for adskillelse av skjegg også for slike avvikende konstruksjoner, hvilket lett

vil forstås av enhver fagmann. Oppfinnelsens beskrivelse er derfor begrenset til den illustrerte utfbrelsesform.

Med det beskrevne formeapparat for å sikre fullstendig passasje under gjenstandens forming er det også nbdvendig at det ekstruderte emne har en ytre begrensning på finishsiden av formhalvdelene 20, 20a som ligger innenfor grensene av luftpassasjene 44, 44a ved disses forening med tutområdene 34, 34a (f.eks.

langs den strekede linje 46) eller utenfor denne så langt som til de strekede linjer 46a. Efter ekstruderingen av emnet og sammenfbringen av formhalvdelene 20, 20a samt utfbrelsen av blåseoperasjonen dannes således en gjenstand A, på hvilken skjegg F er festet slik som vist i fig. 13. Utstrekningen av skjeggdannelsen er vist ved de strekede områder av formhalvdelene 20 og 20a i fig. 1 for å lette den efterfblgende beskrivelse.

De skjeggdannende områder av hver av formhalvdelene 20, 20a er forsynt med inngripende midler 48 beregnet på å gripe inn i et par av på avstand fra hverandre anbragte partier av hvert stykke skjegg, idet et slikt parti ligger på hver side av et enhetlig stykke skjegg F (se figurene 10-13), og det tilfores således stort sett motsatt rettede trekkrefter på de på avstand fra hverandre beliggende partier, slik at det fåes en vridningsbevegelse av skjegget F i forhold til gjenstanden A, idet formhalvdelene begynner, å bevege seg fra hverandre for fjernelse av gjenstanden. Denne vridningsbevegelse river over den tynne, skjbre forbindelsesstrimmel W som fester skjegget F til gjenstanden A, slik at skjegget, fjernes fra denne.

Hver av de strekede partier for formhalvdelene 20, 20a i fig. 1 har i det minste ett slikt inngripende middel .48. De inngripende midler 48 for hver formhalvdel 20, 20a må være anordnet på avstand fra hverandre langs planet for de forsenkede arealer når formen er i lukket stilling. Denne avstand er fortrinnsvis så stor som mulig. De inngripende midler 48 for tilsvarende områder av formhalvdelene 20, 20a ligger fortrinnsvis nær motsatte ender av klemribbene som begrenser disse områder, dvs. en av de inngripende midler 48 ligger ved den ene ende av et slikt område, og det annet inngripende middel 48 ligger ved den motsatte ende. For å sikre god virkning må plaseringen av de inngripende midler 48 ligge innenfor begrensningene av det oppblåste emnes grenser og fortrinnsvis ligge nær klemribbene for hver formhalvdel.

Som vist i figurene 1, 6 og 6a kan hver av de inngripende midler 48 bestå av fordypninger, som f.eks. utover koniske hull (dvs. et hull, i hvilket diameteren ved overflaten er stbrre enn i den indre ende) som kan bores opp fra bunnen av formen under en vinkel på omkring 30° eller mindre i forhold til formflatene 22, 22a. Diameteren av de koniske hull er ikke av spesiell viktighet så lenge den er stor nok til å sikre at en tapp av plastmateriale vil bli dannet i dette under formeoperasjonen, hvilken tapp er sterk nok til å motstå trekkpåkjenningene under den begynnende åpningsbevegelse av formen. I denne forbindelse har hull med sider som smalner under en vinkel på omkring 2° i forhold til hullenes akse og en diameter på omkring 3,2 mm gjennom punktet 49 i fig. 6a, boret under en vinkel på omkring 20° med formflaten til en skrå dybde på omkring 3,2 mm fra punktet 49, vist seg tilfredsstillende når de anvendes i forbindelse med en form for blåsing av polyetylenflasker fra et emne med en veggtykkelse på omkring 2,5 mm, og hvor den forbindende strimmel W mellom skjegget F og gjenstanden A er omtrent 0,25 mm tykk. Det vil forstås at disse parametre kan varieres efter bnske for en spesiell anvendelse, og at disse ikke er kritiske så lenge styrken av nevnte tapp er tilstrekkelig.

Under drift når formhalvdelene 20, 20a mellom tilsvarende partier sammenpresser skjegget F i de områder hvor dette skal dannes, blir noe av det overskytende materiale fortrengt oppover inn i de koniske hull som utgjor de inngripende midler 48, hvorved de andre beskrevne partier dannes. Under avkjblingen av flasken herdner hoveddelen av skjegget F og de i ett med dette utformede, på avstand fra hverandre beliggende partier, dvs. tappene 51 (se figurene 10 og 11), hvilke tapper er fremkommet ved fortrengning av plastmateriale inne i det indre av fordypningen 48 i formen. Når formhalvdelene begynner å adskilles, vil flaten 5o (fig. 6a) av de inngripende midler 48 (dvs. den overflate som er innskutt mellom deler av det indre volum av de tilbaketrukne utformninger og det området av formen som ligger an mot skjegget på linje med bevegelsesyeien for formad-skillelsen) bevege seg under en vinkel med nærbeliggende flate av tappen 51. Da denne tapp 51 er en del av skjegget F som igjen er festet til gjenstanden A, og da denne gjenstand A er understøttet vertikalt av de dypere partier av hulrommet under den begynnende åpning og/eller ved <y>edhefting av skrap til ekstruderingsanordningen eller til det materialet som er igjen i denne, blir tappen 51 som er nedpresset i inngrepsmidlene 48 ikke trukket tilbake når formen begynner å åpne seg og blir fdlgelig trukket med den formhalvdel som den horer til. I betraktning av at i det minste ett inngripende middel 48 anvendes i hvert skjeggdannende område for hver formhalvdel 20, 20a som ovenfor beskrevet, blir resultatet at den ene ende av skjegget F trekkes i en retning av den ene formhalvdel, mens den andre ende trekkes i en retning av den annen formhalvdel, hvorved skjegget utsettes for en dobbeltvirkning..

Da som ovenfor angitt bevegelsen av gjenstanden A som er blitt formet er temmelig begrenset under den begynnende åpning av formen, og videre som et resultat av den forbindelse som ofte forekommer mellom gjenstanden og deler av blåseformeapparatet, (f.eks. mellom materialet i dette eller deler av det, ekstruderingsanordningen og luftpassasjeskrap, generelt referert til som 52 i fig. 13) vil gjenstanden A forbli stort sett stasjonær med hensyn til dreining under åpningen. Fblgelig blir skjegget F vridd i forhold til gjenstanden A når formen begynner å åpne seg, og dette bringer forbindelsesstripen W mellom skjegget og gjenstanden til å briste, slik at skjegget fullstendig skilles fra den formede gjenstand.

Efter at forbindelsesstripen W er brutt, vil videre adskillende bevegelse av formhalvdelene 20, 20a bringe tappen 51 i inngrepsmidlene 48 for den ene formdel til å trekkes ut. På grunn av at det gjenværende, virksomme inngrepsmiddel 48 for den annen formhalvdel forlbper i en vesentlig nedadgående retning, vil den gjenværende tapp 51 fritt falle ned fra sin stilling inne.i inngrepsmidlet 48 og således gå bort ved virkningen av tyngde^-kraften. Det vil selvsagt forstås at det ikke er av avgjbrende betydning at inngrepsmidlene 48 peker stort sett nedover, idet annen orientering er mulig, og fjernelse av det avdelte skjegg kan oppnås ved hjelp av en eller flere luftstråler, fingre e.l. Det er imidlertid å foretrekke å orientere og utforme inngrepsmidlene 48 slik at tyngdekraften kan anvendes for å fjerne det lbsbrukne skjegg.

Det er ikke essensielt at de fordypninger som inngrepsmidlene 48 utgjor er koniske, hvis ved kjblning krympningen av materialet som tappen 51 består av er tilstrekkelig til at denne kan trekkes ut uten å sitte fast, eller hvis direkte ekstruderende midler anvendes. En utover konisk form er imidlertid å foretrekke, da det derved blir lettere å fjerne tappene, og fblgelig mulig-gjbres reduksjon eller eliminering av bevegelige deler eller hjelpemidler ved frigjbring av det avdelte skjegg.

I enkelte tilfelle er det bnskelig å anvende flere inngrepsmidler 48 på et skjeggdannende område av formen, f.eks. som vist i det strekede parti av det forsenkede areal 30a i fig. 1. I dette tilfelle er det å foretrekke at hver av inngrepsmidlene som tilborer samme skjeggområde er orientert slik at samtidig frigjbring tillates av tappene 51, hvis ikke direkte ekstraksjons-hjelp er anordnet.

Hva angår avstanden mellom tilhbrende inngrepsmidler 48 skal disse ligge så fjernt fra hverandre som mulig, idet det skal bemerkes at for et gitt stykke skjegg F hvis slik avstand redu-seres vesentlig, vil tendensen være å trekke tappene 51 ut av inngrepsmidlene 48 for strimmelen W brister. Hvis skjegget F

er stivt ved begynnelsen av formåpningen, vil endene av skjegget forbli i anlegg mot formdelene 20, 20a, og tapper 51 som er an-

ordnet henimot midten av skjegget F vil være tilboyelige til raskt å trekkes ut eller rives av fra inngrepsmidlene 48. På den annen side hvis skjegget F er elastisk og avstanden er liten, vil endene av skjegget F utenfor og på samme side som tappene 51 fortsatt bli i anlegg mot respektive formdel, og bare det skjegg som ligger mellom tappene 51 vil bli vridd. Da vektar-men mellom tappene 51 er redusert, vil det være nbdvendig å be-gynne avbrytningen av strimmelen W i en sentral del, hvilket forlanger stbrre energi, og tatt i betraktning det forhold at tappene 51 også vil være bbyelige, er uttrekning av tappene 51 fra inngrepsmidlene 48 for strimmelen brister også tilbbyelig til å opptre i dette tilfelle. Minimumsavstanden for anvendelse av oppfinnelsens ide er avhengig av de spesielle forhold som foreligger og kan lett bestemmes ved eksperimenter.

I utfbrelsen ifblge figurene 7 og 7a vises en alternativ form for inngrepsmidler 48 i form av fordypninger, hvor en halvsirku-lær, utover avsmalnende fordypning 54 er tatt ut i det området av formdelene hvor skjegg dannes. Fordypningen 54 vender fortrinnsvis med åpningen nedover under en vinkel på omkring 30° eller mindre i forhold til formflaten. Virkningen av fordypningen 54 er stort sett den samme som hva som er beskrevet i forbindelse med inngrepsmidler i form av et avsmalnende hull. Dimensjonene av fordypningen er ikke kritiske så lenge det materiale som presses inn i denne ved gjenstandens forming er tilstrekkelig til å motstå de påkjenninger som det utsettes for ved fjernelsen av skjegget.

Fig. 8 og 8a viser anvendelsen av en underskåret fordypning 54a, også fortrinnsvis med åpningen vendende nedover under en vinkel på omkring 30° eller mindre med formflaten. Inngreps- og skjegg-fraskillingsoperasjonen med denne utfbrelse er den samme som foran er beskrevet. Dimensjonene av fordypningen er ikke kritiske så lenge det materiale som er presset inn i denne er solid nok til å motstå kreftene ved skjeggets fjernelse.

En ytterligere utfbrelse av inngrepsmidlene er vist i figurene

9 og 9a, Et hull er boret på skrå oppover foran, og en tapp 55 er festet i hullet med den ytre ende frittliggende utenfor formflaten for derved å danne et fremspring. Den blottlagte ende 55a av tappen 55 er avsmalnet for å lette frigjbring av skjegget efter at dette er revet av. Diameteren av tappen 55 er ikke kritisk, men kan være omtrent 3,2 mm, og tappen 55 kan ha en fri lengde (fra punktet 55b) på omkring 9,5 mm. Avsmalningen ved dennes ende kan forlbpe over en lengde av 3,2 mm til en dia-menter av 2,8 mm og være festet til hullet under en vinkel på omkring 30° eller mindre med formflaten. Med slik dimensjonering vil den andre formhalvdel vanligvis være utformet for å kunne oppta fremspringet som nedenunder beskrevet. Alternativt kan fremspringet være begrenset til mindre enn hele konturen av de sammenpassende områder som ligger an mot skjegget, og om bnskelig kan et spor eller annen form for uttagning gjbres på fremspringet, hvorved tillates at dette vil gripe inn i tilstrekkelig materiale til at man kan hindre for tidlig lbsning, dvs. for strimmelen W er revet av. Mange forandringer i dimensjoner, form og andre data for slike fremspring er selvsagt mulige så lenge disse har en inngrepsflate som er beregnet på å samvirke med en del av det skjegg som ligger langs bevegelses-banen for samvirkende formflater under formens åpning og mellom samvirkende flater og formdelene som disse fremspring er anordnet i forbindelse med. I den viste og beskrevne utfbrelse er slike samvirkende flater angitt med henvisningstallet 56.

Det kan i visse tilfelle være bnskelig å ha tilsvarende partier av områder av det motstående former som ligger an mot skjegg således utformet at de samvirker for å sikre riktig inntrengning eller sammenpakning av materiale inn i og rundt inngrepsmidlene 48. Fig. 12 viser f.eks. slike samvirkende midler omfattende et forhbyet areal 58 beliggende direkte motsatt et inngrepsmiddel i form av en fordypning 54, f.eks. som beskrevet i forbindelse med figurene 7 og 7a. Det forhbyede areal 58 virker direkte på den del av skjegget som ligger mellom dette og fordypningen 54 til å sikre at den ti3strekkelige mengde overskytende materiale trenger inn i fordypningen 54, slik at inngrepsmidlene virker tilfredsstillende i bruk. Lignende samvirke er stort sett nød-vendig i forbindelse med fremspring, som f.eks. det i fig. 9 viste. I dette tilfelle kan den motsatt beliggende flate for den annen formhalvdel være utformet med en forsenkning (ikke vist) beregnet på å motta fremspringet for å eliminere problemet anlegg under formens lukking.

Claims (9)

1. Delbar form for fremstilling av en gjenstand av plastmateriale, og hvori overskuddsmateriale bestående av minst ett skjeggstykke er festet til gjenstanden langs en tynn, skjor forbindelsesstrimmel (W), hvilken form omfatter et par formhalv-

deler (20,20a) som er beregnet på å kunne beveges i forhold til hverandre til en adskilt stilling for uttagning av gjenstanden, og hvor hver formhalvdel har en fri flate (22,22a) med et hulrom (24,24a) som avgrenser en del av den utvendige overflate av gjenstanden, hvilke flater ligger mot hverandre i gjenstandens formestilling med hulrommene i flukt med hverandre, og hvor siden av minst den ene formhalvdel er forsynt med et skjeggopptagende, forsenket areal som er adskilt fra det hulrom som avgrenser gjenstanden ved en smal klemribbe (P), mens den annen formhalvdel er forsynt med en klemribbe (P) som er beregnet på å samvirke med den fbrstnevnte forrrihalvdels klemribbe, således at den nevnte forbindelsesstrimmel frembringes mellom ribbene under gjenstandens forming, karakterisert ved at de samvirkende formflåters (22,22a) forsenkede skjeggopptagende areal er forsynt med minst to organ (48)som er innrettet for inngrep med deler av skjegget under formeprosessen, hvilke organ (48) er innrettet for ved formens åpning å utove i det vesentlige motsattrettede vridende trekkrefter som bryter av nevnte forbindelsesstrimmel (W) og befrir den formede gjenstand for skjegget (F).

2. Form som angitt i krav 1, karakterisert ved at organene som står i inngrep med skjegget (F) under formeprosessen utgjbres av fremspring (55) eller hulrom (50) med konisk eller sylindrisk form utformet på eller i de formflater som skjegget ligger an mot, idet nevnte fremsprings eller hulroms akser forlbper under en vinkel med perpendikulæren på skjeggflaten.

3. Form som angitt i krav 1, karakterisert v ed at organene utgjbres av spalteformede uttagninger (54) i formflatene forløpende under en vinkel med perpendikulæren på skjeggflaten.

4. Form som angitt i ett eller flere av kravene 1-3, karakterisert ved at minst ett av organene ligger i nærheten av formhalvdelens tilsvarende avklemmingsribbe (P).

5. Form som angitt i ett eller flere av kravene 1-4, karakterisert ved at minst ett av organene ligger ved enden av det skjeggberbrende område av den ene formhalvdel, og at minst ett annet organ ligger ved den motsatte ende av det skjeggberbrende område av den annen formhalvdel.

6. Form som angitt i ett eller flere av kravene 2-5, karakterisert ved at hver av inngrepsorganenes aktive flater er hellende i forhold til den tilhbrende formhalv-dels side.

7. Form som angitt i krav 6, karakterisert ved at vinkelen mellom aksen for hvert inngrepsorgan og siden av den tilhbrende formhalvdel er mindre enn ca. 30°.

8. Form som angitt i krav 6 eller 7, karakterisert ved at hver av de nevnte flater forlbper stort sett nedover for å tillate at skjegget slipper i retning nedover.

9. Form som angitt i krav 6 i hvilken låseorganene består av en uttagning, karakterisert ved at den formhalvdel som befinner seg overfor den hvori uttagningen er til-veiebragt, er forsynt med et fremspring (58) som er innrettet for å pakke overskuddsmateriale inn i uttagningen (54).