NO122490B - - Google Patents

Description

Sende- og mottagerapparat for faksimileoverforingsanlegg.

Oppfinnelsen refererer seg til faksimilesende- og mottagerapparater - altså apparater som efter behov kan arbeide som mottagere eller som sendere - til å overfore innholdet av dokumenter til fjerntliggende steder under anvendelse av normaDe telefonoverforingsanlegg og gjelder mer spesielt en anordning til å kontrollere beredskapstilstanden av disse vitale komponenter av et sende- og mottagerapparat og i avhengighet herav å bringe apparatet i eller ut av beredskapstilstand.

Sagt i korthet arbeider et faksimilesende- og mottageranlegg som folger: Dokumentene avsokes på en sendestasjon og frembringer et elektrisk signal som representerer innholdet av dokumentet. Det elektriske signal blir så modulert til en form som egner seg for overforing over normale telefonanlegg. Fortrinnsvis blir faksimilesignalet koblet til overforingslinjen og tatt ut fra denne over de samme normale telefonror (mikro-telefoner) som benyttes for vanlig overforing av tale, så der ikke behoves særskilte jakker eller andre elektriske tilslutninger. Ved en slik anordning kan et faksimilesende- og mottagerapparat benyttes som et bærbart eller flyttbart kontorapparat og blir så enkelt å betjene at kontorpersonalet som bruker sende- og mottagningsapparatene, rett og slett kan slå hinannens nummer på vanlig måte og etablere forbindelsene. På mottagerstasjonen blir det nevnte faksimilesignal demodulert for å gi et elektrisk signal som påvirker en trykkeinreefcning, som så gjengir innholdet av det dokument som opprinnelig ble avsokt på sendestasjonen.

For korrekt arbeide av et faksimileoverforingsanlegg, altså av faksimilesende- og mottagerapparatene, er det viktig at både det originale dokument som skal avsOkes, og kopipapiret som gjengivelsen av dokumentet skal trykkes på, er riktig innstilt. Videre er det ved faksimileoverfOringsanlegg hvor telefonrOrene ved begge ender av linjen legges om fra telefonapparatenes gafler til akustiske koblere for å sende og motta faksimilesignaler gjennom overforingslinjene, viktig at disse ror er i stilling på koblerne fOr faksimilesendingen begynner. Riktig overforing krever også at det sendende sende- og mottagerapparat befinner seg i sendetilstand og det mottagende apparat er kommet i mottagningstilstand, for ved bruk av apparater som arbeider både som sendere og som mottagere under anvendelse av de samme elektroniske kretser for begge tilstander, kan apparatet ikke befinne seg både i sende- og i mottagningstilstand på en gang.

Foruten at de ovennevnte generelle beredskapstilstander av både det sendende og det mottagende apparat må være etablert, må det sendende apparat ikke begynne å avsOke og sende faksimilesignaler fOr

det apparat som skal motta, er parat til å bevirke trykning som reaksjon på den, og heller ikke må det mottagende apparat begynne å trykke for dets avsokning svarer til avsOkningen ved det sendende apparat. For hvis det sendende apparat begynner å sende fOr det mottagende apparat er parat til trykning, vil den del av dokumentet som avsOkes fOr det mottagende apparat begynner å trykke, ikke blir gjengitt, og hvis det mottagende apparat begynner å avsOke fOr det sendendé apparat er begynt å avfOle eller "lese" originaldokumentet, vil der bli levnet et åpent felt på kopipapiret fOr trykningen begynner.

Det er derfor en hensikt med den foreliggende oppfinnelse

å skaffe et forbedret sende- og mottagerapparat hvor det på en hensiktsmessig måte er sikret at apparatet ikke vil virke med mindre disse betingelser er oppfylt.

Oppfinnelsen går ut på et sende- og mottagerapparat for faksimileoverforingsanlegg, omfattende en avsokningsordning og en motor til å drive denne, hvor avsokningsanordningen omfatter en avlesende transduktor til å avsoke et dokument hvis innhold skal sendes, og fra dette å avlede et faksimilesignal og en gjengivertransduktor til å avsoke et stykke papir for å gjengi et mottatt faksimilesignal på dette, samtidig som sende- og mottagerapparatet også omfatter en sende-/mottagerkrets som innbefatter en modulator/demodulator med en lokal bærefrekvensoscillator og koblingsinnretninger til å bringe apparatet i en sendetilstand hvor faksimilesignalet fra den avlesende transduktor moduleres på en aufiofrekvent bæreb.olge for sending, eller i en mottagningstilstand hvor faksimilesignalet demoduleres fra en mottatt modulert audiofrekvent bærebolge for å tilfores gjengivertransduktoren, og apparatet ennvidere omfatter en forste styreanordning til å angi når det ikke er driftsparat. Apparatet er i forste rekkekarakterisertved at denne styreanordning kan.- ?irke i sendet il standen for å bringe oscillatoren til å sende en audiofrekvent tone utenfor det bånd som opptas av den modulerte bærebolge, og ved at sende- og mottagerkretsen innbefatter en annen styreanordning, som kan virke i mottagningstilstanden for å forhindre apparatet i å arbeide som reaksjon på mottagningen av den nevnte tone.

Det er således for det forste på gunstig måte sikret at apparatene ikke vil virke med mindre de er driftsparate,samtidig som stoppmelding fra sendende til mottagende apparat skjer i form av et stopp-signal av en karakter forskjellig fra faksimilesignalet,så det mottagende apparat sikkert kan sjeldne det fra slike stoysignaler som kan forekomme på linjen og ha en karakter som simulerer et faksimilesignal.

Som det vil fremgå av den folgende detaljerte beskrivelse, kan de;angitte . beredskapskontrollanordninger ved apparatet ifolge oppfinnelsen forene enkelhet i utforelse med et maksimum av automatisk styring og sammenlåsning mellom apparatene i sende- og mottagningstilstanden. Beredskapskontrollanordningen medforer således lite tillegg i omkostningene til sende- og mottagerapparatet og er meget pålitelig og lettvint å vedlikeholde selv om den skulle bli utsatt for funksjons-feil av en eller annen art. Videre krever tilfoyelsen av en slik beredskap skontrollanordning til sende- og mottagerapparater ingen ekstra trening eller opplæring av dem som betjener apparatene. Allikevel sikrer den mot feil fra betjeningens side med hensyn til sending og mottagning, idet hovedfeilene ligger i dårlig ko-ordinering, f.eks.

start av sendingen noen få sekunder for apparatet i mottagningstil-

standen er fullstendig parat, eller start av avsokningen ved det mottagende apparat fSr avsOkningen ved apparatet i sendetilstanden er begynt.

Oppfinnelsen vil bli eksempelvis beskrevet mer detaljert under henvisning til tegningen. Fig. 1 er et blokkskjerna for et faksimilesende- og mottageranlegg med en beredskapskontrollanordning i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 2 er et forenklet koblingsskjerna for sende- og mottagerapparater.

Faksimilesende- og mottagningsanlegget på fig. 1 har til oppgave å avsoke en original 10 og gjengi innholdet av denne på et kopipapir 12 på et fjerntliggende sted og under utnyttelse av et normalt kommersielt telefonoverforingsanlegg (representert ved linjene 14) til å overfore faksimilesignalene. Anlegget på fig. 1 er representativt for den mest avanserte teknikk for faksimileoverfOring, hvor faksimilesignaler kan sendes og mottas Via normale telefonrOr 16 når disse er plasert i riktig stilling på akustiske koblere l8 som i sendetilstand av et faksimilesendé- og mottagerapparat (vist i blokkskjema på fig. 1 over overfOringsledningene 14) mottar elektriske signaler fra sende-

og mottagerapparatet og omdanner dem til akustiske signaler, som kobles til roret 16. I dette Oyemed innbefatter kobleren en transduktor som ikke er vist på fig. 1, men som er representert ved blokken 52 på fig.

2-

I mottagningstilstanden av et faksimilesende- og mottagerapparat (vist i blokkskjema under overfOringsledningene 14 på fig. 1) mottar apparatets akustiske kobler l8 akustiske signaler fra roret 16 og omdanner dem til elektriske signaler for behandling ved hjelp av sende- og mottagerapparatene.

AvsOkningen av originalen 10 utfores av en pick-up-transduktor 20 som er lagret for å dreies av en elektromotor 22, fortrinnsvis av synkronhysterese-type, som styres av signaler fra en strOmkilde eller motordrivforsterker 24 (heretter betegnet som "kraftforsterker 24"

for korthets skyld) som avleder sine styresignaler fra en standardfrekvens som kan være tilveiebragt med en stemmegaffel 26 (eller også en krystallstyrt oscillator eller annen svingningskilde med meget n5yaktig frekvens). Dokumentet 10 resp. papiret 12 fremmates aksialt efterhvert som avs5kningen skrider frem. De mekaniske detaljer ved avsokningsanordningen er i og for seg vel kjent og vil ikke bli ibeskrevet nærmere. De elektriske signaler som frembringes av pick-up-transduktoren 20

i avhengighet av det skrevne stoff på originalen 10, vil bli betegnet

som grunnbånd-signaler og tjener som modulasjonssignaler for en modulator-demodulatorenhet 28 .'.som alt efter om sende- og mottagerapparatet befinner seg i sende- eller mottagningstilstand, kan arbeide enten som modulator eller som demodulator. Enheten 28 inneholder en spen-ningsstyrt oscillator 25, og grunnbånd-signalene leverer styrespenningen. Signalet med variabel frekvens som leveres av oscillatoren 25, tilfores en utgang sf or st erker 30 som i s^- n tur mater sitt utgangs-signal inn i kobleren 18. Forsterkeren 30 kan settes i virksom eller . uvirksom tilstand ved hjelp av styresignaler på en ledning 224 slik at den virksomme forbindelse mellom oscillatoren 25og utgangstransduk-toren i kobleren l8 kan etableres eller avbrytes alt efter hva situ-asjonen krever.

Det er normal praksis å lå "hvite" eller åpne felter på originalen 10 fremtre som bæresvingning (i et eksempel- t med bæresvingning 1500 Hz) i det horefrekvente signal ved utgangen fra modulator-demodulatoren 28. De frekvensmodulerte signaler fra modulator-demodulatoren 28 kan så farhåndskompenseres for forvrengninger i telefonnettet 14 ved hjelp av en utjevningskrets 32 hvorigjennom utgangssignalet fra forsterkeren 30 tilfores den akustiske kobler l8. Kobleren l8 kobler via roret 16 signalet inn på telefonnettet 14 for overforing til et mottagende telefonror 15*. Ba der benyttes normale kommersi-elle telefonapparater ved begge ender av anlegget på fig. 1, er det mulig å innlede overforing fra sende- eller mottagningsstasjoneh efter valg ved å slå den annen stas jons: jiummer på vanlig måte.

Det overforte signal som mottas av rOret 16', blir ved hjelp av den akustiske kobler 18 på den mottagende eller gjengiyende stasjon omdannet til elektriske signaler, som kan tilfores en utjevningskrets 32 som supplerer den på sendestasjonen anordnede utjevners arbeide når det gjelder å kompensere virkningene av forvrengning på overforingslinjen. Det forvrengningskompenserte signal fra utjevneren 32 tilfores et begrenser- og filter-nettverk som tjener til å redusere stOy og andre signaler enn dem som interesserer, f.eks. den opprinnelig utsendte hoved-FM-bæresvingning. Derefter blir signalet demodulert ved hjelp av modulator-demodulatoren 28 i dennes mottagningstilstand. Enheten 28 vil således innbefatte en demodulasjonsdetektor 35 som skiller grunnbånd-signal et fra bærebOlgen. Grunnbånd-signalet med lav frekvens blir tilfort et lavpassfilter 36 som bare slipper det lavfre-kvente grunnbånd-signal igjennom. Utgangssignalet fra filteret 36 styrer en trykketransduktor 38, som i sin tur trykker på kopipapiret 12 under avsOkning i fase med pickup-transduktoren 20 ved å dreies av en annen hysterese-synkronmotor 22. Motoren 22 får strom fra en kraftforsterker 24 som avleder signaler med fast frekvens fra en frekvensbestemmende stromkilde 26 maken til den som benyttes i sendetilstanden.

Resultatet av arbeidet av faksimilesende- og mottageranlegget på fig. 1 blir således å frembringe kopier av originalen 10 på

et vilkårlig fjerntliggende sted som det er mulig å nå ved å slå numme-ret på et normalt telefonapparat. Under bruk av anlegget kan både sende- og mottagerstasjonen ringe stasjonen for det annet sende- og mottagerapparat for å treffe avtaler om overforingen av dokumentet.

Så snart rOret 16 imidlertid er anbragt på kobleren l8, er der ikke lenger noen mulighet for samtale med mindre der finnes noe særskilt utstyr, f.eks. et parallellkoblet telefonapparat resp. en mikrotele-fon i den samme krets.

Hensikten med oppfinnelsen er å skaffe meldinger både ved

det sendende og det mottagende apparat om at anlegget er parat både til å sende og til å motta, samt å hindre sendestasjonen i å avsoke og/eller mottagerstasjonen i å trykke f Or begge stasjoner er drifts-klare. Hvis det ble tillatt faksimilesende- og mottagningsanleggets mottagende apparat å forbli i en tilstand hvor det på et vilkårlig tidspunkt kunne reagere på akustiske signaler mottatt ved hjelp av kobleren l8, ville stOy fra omgivelsene kunne bringe trykketransduktoren 38 til å merke papiret 12. På den annen side ville selvsagt, hvis det mottagende apparat ikke var driftsklart når det sendende apparat begynte å avsOke originalen 10, alt det stoff som ble avsOkt for det mottagende apparat trer i virksomhet, rett og slett gå tapt, og den produserte kopi på kopien 12 ville bli utilfredsstillende, så hele syklusen ville måtte gjentas.

For å 10se de ovenfor belyste problemer cg bringe det sendende og det mottagende apparat til å arbeide best mulig koordinert er hvert sende- og mottagerapparat forsynt med en beredskapskontrollanordning 40 som leverer signaler til å styre virksomheten av både strOmkilden 24 og modulator-demodulatorenheten 28. I den beskrevne utfOrelsesform er kildene til informasjon hvorefter kontrollanordningen 40 "avgjOr" om kraftforsterkeren 24 og modulator-demodulatorenheten 28 skal settes i virksomhet, de fOlgende: For mottagningstilstanden, som etableres med tilstands- eller velgerbryteren 42: (1) riktig plasering av roret på den akustiske kobier 18 og (2) riktig plasering av papiret 12 i sende- og mottagerapparatet.

Betingelsene W og (2) er tilstrekkelige til å sette enheten 28

i stand til å sende et klarsignal, men er ikke tilstrekkelige til å gjore forsterkeren 24 driftsparat. (3) mottagning av et bærefrekvent signal med overskytende d.b.-område i forhold til hvilket som helst signal utenfor gjennomslipningsbåndet for faksimilesignalet. Betingelsene (l), (2) og (3) må oppfylles for at forsterkeren 24 kan gjores driftsparat.

For sendetilstanden, som tilveiebringes ved en annen stilling av bryteren 42: (l) riktig plasering av roret på den akustiske kobler. (2a) riktig plasering av papiret i sende- og mottagerapparatet.

Betingelsene (l) og (2a) er tilstrekkelige til å sette forsterkeren 24 i virksomhet og å forberede enheten 28 for sending av signaler i gjennomslipningsbåndet.

(2a) uriktig plasering av et papir i sende- og mottagerapparatet.

Betingelsene (l) og (2b) er ikke tilstrekkelige til å gjore forsterkeren 24 driftsparat, men hvis enheten tillater det, bringer de enheten 28 til å avgi et stoppsignal for sending utenfor gjennomslipningsbåndet .

Som nevnt ovenfor skal det av hensyn til st6y på overforingslinjen sorges for å frembringe en bestemt stopptone som skal sendes fra det sendende til det mottagende apparat. Kontrollanordningen 40 vil i sendetilstand gjore enheten 28 driftsparat uavhengig av riktig plasering av papiret 10. Papirstillingsmelderen vil isteden styre modulatorens frekvensområde.

Nærvær eller fravær av bærebolgesignal kan bestemmes og meldes ved en hvilken som helst egnet metode. Et enkelt eksempel på en slik ville være å hoypassfiltrere en del av det signal som kommer inn på modulator-demodulatorenheten 28 i dennes mottagningstilstand, og benytte nærvær av et signal i gjennomslipningsbåndet som inngangssignal til kontrollanordningen 40.

Spesielt vil detektoren 35 sa lenge den mottar et signal som ligger i gjennomslipningsbåndet og overstiger et bestemt db-nivå,

J.eks. levere et positivt signal til en kommandoledning 156 som mater enheten 40* Et negativt signal vil bli tilfort ledningen 156 så lenge de signaler som kommer fra utgangen av forsterkeren 34 og har frekven-ser utenfor gjennomslipningsområdet, er sammenlignbare med eller til og med kraftigere enn signalene i gjennomslipningsbåndet, da' det i så fall enten dreier seg om stoy eller om mottagning av stoppsignalet. I drift blir derfor koordineringen av signalgivningen rea lisert på meget enkel måte under anvendelse av utstyr som allerede er for hånden i sende- og mottagerapparatene, ved at man lar det mottagende apparat sende et stromstot med FM-bærefrekvens som beredskapssignal tilbake til den sendende stasjons operator (som stadig lytter på roret ) når det er parat til å motta. Derafter legger denne operator sitt ror 16 ned på den akustiske kobler l8, hvorpå sende- og

mottagerapparatet vil begynne å avsOke og sende faksimilesignaler så snart de Ovrige betingelser for apparatets arbeide er tilfredstillet Det mottagende apparat vil reagere ved å begynne sin avsokning av kopipapiret 12 så snart bærebSlgen konstateres. Skulle det sendende apparat gå tomt for papir, vil dets egen motor stanse, men det vil sende et stoppsignal for å bringe det mottagende apparat til stans. Stoppsignalet vil fortsette inntil roret ved det sendende apparat er lbftet av eller . dette på ny er forsynt med papir. Det bor bemerkes at stopptonen på mottagersiden kan erkjennes akustisk av den derværende betjening som stopptone, fordi stoppsignalet, slik det er definert, har en frekvens utenfor bærebolge- eller gjennomslipningsbånd-området.

Hver av koblerne l8 innbefatter en bryter 76 (fig. 2) som påvirkes av vekten av et telefonrSr 16 på kobleren for å levere en-gangssignalene på linjen 78 til beredskapskontrollanordningen 40 Pa fig. 1. Hvert sende- og mottagerapparat har en elektromekanisk bryter 88 (fig. 2) som åpnes når apparatets papirbretty lukkes med papiret 1. Bryteren 88 leverer et "papir-parat"-signal på linjen 80 til beredskapskontrollordningen 40 Pa -fig* !•

Fig. 2 viser en foretrukken stromkretsanordning til å skaffe beredskapskontroll i samsvar med oppfinnelsens prinsipper. Som nevnt under omtalen av fig. 1 virker beredskapskontrollanordningen ved å gj6re kraftforsterkeren for sende- og mottagerapparatets motor 22drifts-klar eller uvirksom og ved å omkoble modulator-demodulatorenheten 28 mellom sending og ingen sending. Når sende- og mottagerapparatet er i mottagningstilstand, er modulator-demodulatorenheten 28 i det vesentlige passiv unntagen når det gjelder utsendelse av et klart-signal. I det vesentlige utforer beredskapskontrollanordningen således bare to, eventuelt tre positive funksjoner når det gjelder modulator-demodulatorenheten 28: (1) den bringer den i sendetilstand arbeidende modulator-demodulatorenhet 28 i dens energi-utsendende tilstand så snart både det sendende apparats papirbrett og den akustiske koblers f61er 76 melder driftsberedskap, og (2) den bringer apparatet ved mottagningsenden til å levere et lydstbt, hvorved betjeningspersorien ved sendeenden får beskjed om å begynne driften. Et anlegget utrustet for

å frembringe en stopptone, vil enheten 28 i sendetilstanden som funksjon (3) gi et stoppesignal utenfor gjennomslipningsbåndet.

StrQmkretsanordningen på fig. 2 til motorstyringen har en klemme 100 for tilforsel av positiv spenning og en klemme 102 for tilforsel av negativ spenning. Den positive klemme 100 kan kobles til og fra forsterkeren 24 av en transistor 110 med en emitter 112, basis l']c4 og kollektor ll6. Arbeidsspenningen for emitter en 112 frembringes, ved hjelp av spenningsdelermotstander ll8 og 119 mellom den positive klemme 100 og jord, idet forbindelsespunktet mellom de to motstander ll8 og 119 er direkte forbundet med emitteren 112. Transistorens basis 114 er forbundet med emitteren 112 over en motstand 120 og med den positive klemme 100 over en motstand 122 for avkobling av transistoren 110 ved motsatt forspenning. Transistorens kollektor 116 er direkte forbundet med kraftforsterkeren 24.

Basis 114 på transistoren er dennes styreelektrode og får

som styresignal tilfort motordrivsignaler fra kildene 26 med slik amplitude at den positive halvbOlge gjor transistorens basis 114 tilstrekkelig mer positiv enn emitteren 112 til å koble transistoren 110 ut, mens den negative halvbolge gjor denne basis 114 tilstrekkelig mer negativ enn emitteren 112 til å gjore transistoren 110 ledende.

Ved utforelsen av den foreliggende oppfinnelse slik den er anskueliggjort ved stromkretsanordningen på fig. 4>innbefatter forsterkeren 24 en bistabil multivibrator l60 med inngang (162) direkte fra kollektoren 116 på transistoren 110. To utgangsklemmer 164 og 165 på multivibratoren l60 er forbundet med forsterkere ,;henholdsvis 166 og 167, som er koblet for å levere kraft til motstående klemmer på synkronmotoren ( vekselstrommotoren) 22. Multivibratoren l60 har tre tilstander: En forste tilstand når forsterkené 166 og 167 bringes til å drive motoren 22 henholdsvis positivt og negativt, en annen tilstand når forsterkerne. 166 og 167 bringes til å drive motoren henholdsvis negativt og positivt, og en tredje tilstand når ingen av utgangs-klemmene 164 og I65 bringer den respektive forsterker 166 og 167 til å levere drivende effekt til motoren 22. Den tredje tilstand ("begge ut") er nodvendig for å koble motoren 22 fra, da den meget lave motstand (f.eks. 9 ohm) av veksåstrommotorer ville f5re til oyeblikkelig utbrenning av motoren 22 hvis den bistabile multivibrator 140 ble gjort uvirksom rett og slett ved bortkobling av tilfarte koblingspul-ser så forsterkerne 166 og 167 ville forbli virksomme i motsatte tilstander.. j

De fleste bistabile multivibratorkretser,som den ved 160,

har den egenskap at de efter et kort tidsrom i tilstanden "begge ut" kobler til den motsatte av den av de to forste tilstander som kretsen hadde for den kom i tilstanden "begge ut". Derfor blir den bistabile multivibrator l60 i den foretrukne utforelsesform på fig. 4 både koblet og gjort uvirksom av pulser med tilstrekkelig amplitude fra kollektoren 116 til enten kortvarig (for alternering) eller i lengre tidsrom å bevirke tilstanden "begge ut".

Diodene 126, 132 og 152 danner en logisk OG-port, idet der kreves koinsidens av tre positive signaler for å gi utgangssignalet "sand" fra denne OG-port. Når der frembringes positiv spenning på anoden hos en av diodene 126, 132 og 152 slik det vil bli beskrevet mer detaljert senere, blir utgangssignalet fra OG-porten "falsk", og dette bringer transistoren 112 til å bli ledende og til å holde seg ledende så lenge utgangssignalet fra OG-porten forblir "falsk". Så lenge transistoren 110 er ledende, blir en positiv spenning innfort fra spenningsdeleren ll8, 119 via transistoren 110 til kraftforsterkeren 24 for å bringe multivibratoren l60 i ikke-ledende tilstand, altså i tilstanden "begge ut". I denne tilstand blir der ikke frembragt noe potensial over klemmene på motoren 22, så motoren hindres i å bli virksom.

Standardfrekvenskilden 26 bevirker også et kort tidsrom med tilstanden "begge ut" i den bistabile multivibrator l60. Imidlertid kan signalet med standardfrekvens ved klemmen l60 bli virksomt for å bevirke drift av motoren 22 bare når der frembringes positive signaler ved katodene hos diodene 126, 132 og 152 samtidig. Når alle disse tre dioder er ikke-ledende, vil denne OG-port sorge for et "sand"-signal son e.,7 .positivt ved basis 114 xg soker å holde transistoren 110 i ikke-ledende tilstand. Denne ikke-ledende tilstand er nodvendig fordi de negative drivsignaler til motoren fra kilden 26 da blir i stand til å gjore transistoren 110 ledende forbigående og i takt med driv-signalene. Negativt potensial ved en hvilken som helst anode hos diodene 126, 132 og 152 representerer utgangs signal er "fal-sk" fra OG-porten, tilveiebragt med de tre dioder 126, 132 og 152, og har en stor-re verdi enn den positive andel av standardfrekvenssignalet fra 26,

så det bringer signalet ved basis på transistoren 110 til å bli varig negativt, hvorved motoren blir gjort uvirksom.

Alt efter stillingen av tilstandsbryteren 421, som er meka-nis sammenkoblet med bryteren 42, kan vekselstromenergi leveres enten til pickup-transduktoren 20 i sendetilstanden eller til trykketrans- transduktoren 38 i mottagningstilstanden. Disse innretninger er vek-sel stromdrevet og krever således at multivibratoren l60 skifter tilstander. Papirbrettbryteren 88 har sin arm 89 direkte koblet til den negative stromtilforselklemme 102, mens dens normalt sluttede kontakt 90 er forbundet med basisen 114 over en motstand 124 og en diode 126

i serie og med den pofitive klemme 100 over en motstand 128. Folgen er at kontakten 90 vil ha samme potensial som den negative klemme 102 når papirbrettbryteren 88 er sluttet på grunn av fravær av papir i

brettet. Men når papirbrettbryteren 88 kobles om til en annen kontakt 91 efter plasering av papiret i brettet og lukning av dette, vil kontakten 90 anta samme potensial som den positive klemme 100. Positivt potensial på kontakten 90 er et "sand"-signal og* har ingen virkning når det gjelder å gjore transistoren 110 ledende, men et negativ potensial på kontakten 90 er et "falsk"-signal som gjor dioden 126 ledende og bringer spenningen ved basisen 114 til å falle til et negativt nivå, så transistoren 110 blir ledende med en mettende strom. Et trekk ved den foreliggende oppfinnelse består i at virkningen av metningen av transistoren 110 på den bistabile multivibrator l60 er at der ikke blir påtrykt noen spenning over motoren 22 og motoren dermed ikke er virksom.

Det bor bemerkes at nærvær av et negativt signal ved kontakten 91 når armen 89 er sluttet mot denne, melder at brettet 84 både er forsynt med papir og lukket. Dette signal kan man bruke til å mate en signallampe eller et relé eller til å koordinere sende- og mottagerapparatet med et annet, dermed samvirkende faksimi]eapparat (ikke vist).

Koblerens beredskapsbryter 76 har lignende virkning. Når telefonrøret l6 ligger riktig på kobleren l8, vil bryteren 76 være sluttet ved klemmen 76a, som er forbundet med den positive stromtil-forselskiemme 100. Dette vil fore til at der tilfores katoden i dioden 132 et positivt potensial, og dette vil ikke ha noen virkning når det gjelder å gjore transistoren 110 ledende. Når roret 16 derimot ikke hviler på kobleren l8, er bryteren 76 sluttet ved 76b for å levére spenning fra den negative klemme 102 over en motstand 130

og en diode 132 til basisen 114 og igjen bringe transistoren 110 til å mette multivibratoren 24 og dermed jorde de tidligere ikke jordede klemmer på motoren 22.

Den håndbetjente sendings-/mottagningsbryter 42 har en noe forskjellig virkning. Den har to faste kontakter 140 og 142 og en

bevegelig kontakt 144 som kan kobles om mellom dem. Kontakten 140

er forbundet med den positive klemme 100, mens kontakten 142 er forbundet med den negative klemme 102. Den bevegelige kontakt 144 er over en motstand 146 og en diode 148 1 serie forbundet med den tidligere nevnte kontakt 30 hos papirbrett-beredskapsbryteren 88. Virkningen av bryteren 42 er å påvirke en to-dioders port bestående av diodene 150 og 152 og en motstand 154 tilkoblet mellom disse.

I séndetilstanden av et sende- og mottagerapparat vil den bevegelige kontakt 144 være sluttet mot kontakten 140 så den vil ha samme potensial som den positive klemme 100. I et slikt tilfelle vil katodene i diodene 150, 152 selvsagt være på den samme positive spenning. Et positivt signal på katodene i diodene 150, 152 vil na-turligvis lukke den port som disse diodene utgjOr. Herav fSiger at et positivt signal når apparatet er i sendetilstand, bare blir tilfort denne ene inngang til den tre-inngangers OG-port som består av diodene 152, 132 og 126. Således vil enhver variasjon i et signal som tilfores anoden i dioden 150, ikke kunne endre den ikke «-ledende tilstand av dioden 152.

En klemme 147 tilsluttet mellom motstanden 146 og dioden 148 kan være nyttig for"kontrollanordningens arbeide eller for å drive et signal til bruk ved påvirkning av samarbeidende faksimileoverf0-ringsutstyr, f. eks. det i handelen forekommende<H>Datafon".-system eller andre systemer som er direkte sammenknyttet istedenfor å være bærbare og i stand til å besOrge overforing gjennom vanlige telefonrOr. Ved bruk av Datafon-systemet vil f.eks. et plussignal ved 147 bringe Data-fonen i sendetilstand, mens et minassignal vil bringe den i mottagningstilstand. En sendende Datafon kunne således påvirkes over den direkte forbindelse for å stanse sendingen når som helst sende- og mottagerenheten gikk tom for papir- . fop. da ville papirbrettbryteren 88 ha sin bevegelige kontakt 89 sluttet mot kontakten 90 og derved koble den negative strOmtilfOrselsklemme 102 til klemmen 147 over dioden 148.

I sende- og mottagerapparatets mottagningstilstand vil sende-/mottagningsbryteren 42 ha sin bevegelige kontakt i44 sluttet mot kontakten 142, så den bevegelige kontakt 144 vil b& samme potensial som den negative klemme 102 og katodene i diodene 150 og 152 vil ha negativt potensial. Med negativt potensial på katodene i diodene 150 og 152 vil den port som dannes av disse to dioder,slippe ethvert signal som opptrer ved bærebOlge-detektorklemmen 156, frem til den motsatte side av portert 150 r 154 og til basis 114P& transistoren 110. I denne situasjon ville et positivt signal på bærebolge-detektorklemmen 156 melde tilstedeværelse av et signal i gjennomslipningsbåndet, oppfanget av mottageren. Det positive signal vil bli ledet videre av dioden 150 for å bringe potensialet på katoden i dioden 152 til å bli positivt i forhold til potensialet på dens anode, så dioden 152 får motsatt forspenning og et positivt signal fra dioden 152 blir tilfort basis på transistoren 110 for å hindre denne i å lede. Skulle utgangs-potensialet fra bærebolgedetektoren i ledningen 156 være negativt,

vil transistoren 110 lede og motoren 22 bli stående. Et negativt signal i ledningen 156 vil kunne opptre hvis det respektive sende- og mottagerapparat i sendetilstanden ikke bare sorger for et bærebOlgesignal i gjennomslipningsbåndet, men sender et signal som ligger utenfor dette bånd og bringer det mottagende apparat i uvirksom tilstand.

Det vil fremgå av det foregående avsnitt at transistorens

(110) evne til å lede er avhengig av signalet ved klemmen 156, forutsatt at papiret er riktig anbragt på brettet, telefonroret er riktig anbragt på kobleren og bryterens bevegelige arm 144 ligger mot kontakten 142 for å indikere "mottagnings"-tilstand. Et negativt signal i ledning 156 stanser motoren, mens et positivt signal vil starte motoren forutsatt at de ovrige betingelser er oppfylt.

Forholdet kan således resymjaresv derhen at signaler for. drift blir tilfort motoren 22 eg enten pickup-transduktoren 20 eller trykketransduktoren 3Q i faksimileoverforingsanlegget på fig. 1 via en transistor 110 som har sin styreelektrode 114 elektrisk forbundet med anodene hos en logisk OG-port med tre dioder 126, 132 og 152 for . å styre virkningen av drivsignalet fra kilden 26. Blir katoden i en hvilken som helst av diodene 125, 132 eller 152 drevet til negativt potensial så vedkommende diode blir negativ og OG-porten gir "falsk"-signal, blir en negativ spenning påtrykt styreelektroden 114>og transistoren 110 blir gjort ledende til metning. Denne tilstand av transistoren 110 har til folge at motoren 22 får begge sine klemmer

■drevet til samme potensial og dermed blir stående. Likeledes blir den respektive transduktor 20 eller 38 avenergisert.

Hvis derimot alle tre katodene i diodene 126, 132 og 152 samtidig mottar "sand"-signaler, representert ved en mer positiv spenning enn den som tilfOres deres anode,vil diodene forbli i ikke-ledende tilstand og OG-porten levere et "sand"-signal. Styrespenningen på basis 114 hos transistoren 110 vil da være pulsene med standard-frekvens fra svingningskilden 26 for motordrivsignalet. Med andre ord vil denne OG-port, når den kommer i<w>sand"-tilstand, arbeide som en forsterker som er åpnet, og hvorigjennom motordrivsignalene eller -pulsene passerer. Disse pulser vil bli tilstrekkelig forsterket av transistoren 110 til å omkoble multivibratoren l60 skiftevis mellom den f5rste og annen tilstand (som nevnt ovenfor ved å drive den momen-tant til dens tredje tilstand) så et vekselstr&nsignal blir tilfort motoren 22 for å drive den, og også tilfort enten transduktoren 20 eller transduktoren 38.

Sluttresultatet av at alle diodene 126, 132 og 152 er ikke-ledende i sendetilstand, vil således være at motordrivsignalet fra kilden 26 vil bringe den bistabile multivibrator l60 til å koble frem og tilbake mellom sine to arbeidstilstander for å levere de rik-tige drivsignaler for hysterese-synkronmotoren 22. OG-porten vil komme i "sand"-tilstand når papiret er riktig anbragt i brettet og r8ret 16 er bragt i riktig stilling i kobleren l8 og bryteren 42 i sende- og mottagerapparatet er innstilt for sendetilstand. Dette vil tillate motordrivsignalene fra kilden 26 å tilfare motoren 22 et vekselstramsignal for drift av motoren og enheten 20.

Når den bevegelige kontaktarm 144 er plasert på kontakten 142 for å bringe sende- og mottagerapparatet til å arbeide i mottagningstilstand, vil der ved katodene i diodene 150 og 152 opptre et negativt potensial som gjor transistoren 110 ledende og hindrer motoren 22 i å få drivenergi. Denne tilstand kan oppheves hvis et signal avledet fra det frekvensmodulerte signal som mottas over telefonled-ningen fra senderen, blir tilfart klemmen 156. Således vil transito-ren 110 som styrer 0?-porten, i mottagningstilstanden være i "sand"-tilstand bare når der virkelig mottas signaler i gjennomslipningsbåndet, og bare da vil motoren 22 begynne å lape og transduktoren 38 begynne å trykke.

Således skaffer oppfinnelsen en koordinert drift av et faksimileoverfaringsanlegg med sende- og mottagerapparater slik at både det opprinnelige dokument som skal avsOkes, og kopipapiret som reproduksjonen av dokumentet skal trykkes på, vil være i riktig stilling. I faksimileoverfaringsanlegg hvor telefonrarene ved begge ender av linjen anbringes på akustiske koblere for henholdsvis å sende og-

å motta faksimilesignaler over overforingslinjene, vil ennvidere disse r8r med sikkerhet være i stilling på koblerne l8 fOr faksimilesending begynner, da der for sendingen beheves avsakning som faige av drift av motoren 22.

Takket være de ovennevnte generelle beredskapsbehov når det gjelder både det sendende og det mottagende apparat, har det sendende apparat den spesielle egenskap at det ikke begynner å avsoke og sende faksimilesignaler for det mottagende apparat er parat til å trykke som reaksjon på disse signaler, på grunn av den signaltone fra det mottagende apparat som vil varsle den sendende betjeningspereon om når han skal legge sitt ror 16 på kobleren l8. På den annen side har det apparat som befinner seg i mottagningstilstand,den egenskap at det ikke er istand til å arbeide for signaler som opptrer på bærebolge-detektor-ledningen 156 og melder mottagning av signaler i gjennomslipningsbåndet, bringer dioden 152 til å bli ikke-ledende, så det hindres i å foreta en avsokning som ikke svarer til avsokningen ved det sendende apparat. Folgen blir at det sendende apparat ikke vil starte sendingen for det mottagende apparat er parat til å trykke, og der derfor ikke vil forekomme avsokning og dermed heller ikke gjengivelse av noen del av dokumentet for det mottagende apparat begynner å trykke. Og da et apparat i mottagningstilstand ikke kan begynne avsokning for det sendende apparat har begynt å "lese" originaldokumentet, vil der heller ikke bli levnet noen åpen plass på kopipapiret for gjengivelsen av originaldokumentet begynner.

Servomekanismene for faksimilesende- og mottager-apparatene bringes i og ut av virksomhet ved start og stopp av den normale drift av den elektriske hysterese-synkronmotor 22 som leverer mekanisk effekt både til avsokningstrommelen og tål den kopitransporterende innretning hos det sendende apparat, idet hysterese-synkronmotoren 22 styres og mates fra stromtilforselsenheten 24 med dens noyaktig tidsinnstilte og meget nær symmetriske rektangelbolge. I drift leverer denne kraftforsterker 24 en vekselstrøm som styres med noyaktig fastlagt frekvens fra en pålitelig kilde 26, f.eks. en stemmegaffel eller en krystallstyrt oscillator. Som nevnt ovenfor har det vært funnet enkelt og okonomisk å utfore kraftforsterkeren 24 med en bistabil multivibrator som kobles frem og tilbake mellom sin ene og sin andre tilstand som reaksjon på vekselstromsignaler fra standard-frekvens-kilden 26

og bringes i uvirksom tilstand ved hjelp av et avkoblingssignal fra beredskapskontrollanordningens dioder 126, 132 og 152.

Sendingen, av signaler fra modulator-demodulator-enheten 28 styres likeledes fra beredskapskontrollanordningen ved energisering og avenergisering av en transistor 200 med emitter 202, basis 204

og kollektor 206. Emitteren 202 og basisen 204 er forbundet innbyrdes over en motstand 208, og emitteren 202 er jordet ved 210. Transistoren 202 tilhorer og utgjor det virksomme hovedelement av den portstyrte forsterker 30 som forbinder den spenningsstyrte oscillator 25 med

sende- og mottagerapparatets utgangstransduktor 52.

FM-signaler for sending blir fra modulator-demodulatorenheten som oscillatoren 25 tilhorer,og en motstand 214 tilfort basisen 204 - styreelektroden - hos transistoren 200. Disse signaler forsterkes av transistoren 200 og opptrer i forsterket form ved dens kollektor 206. En diode 216 leder de negative andeler av signalet på kollektoren 206 til en forste klemme 2l8 på en variabel motstand 220, som har en glidekontakt 222 jordet ved 210. Klemmen 2l8 og glidekontakten 220

er forbundet med ledningene til transduktoren 52, så den spenning som utvikles i den variable motstand 220, blir påtrykt over den elektro-akustiske transduktor 52.

Med den transistor av PNP-type som er vist ved 200 på fig.2, vil det være klart at metning vil opptre når signaler med negativt fortegn tilfores dens basis 204« Beredskapskontrollanordningen i henhold til oppfinnelsen virker via en ledning 224, direkte forbundet med basis 204 Pa transistor 200^til ved denne basis 204 å frembringe en spenning som bare avhenger av det bærebOlgesignal som frembringes av den spenningsstyrte oscillator, når det Onskes at overforing skal finne sted. På den annen side frembringer anordningen en negativ spenning på basisen 204, som metter transistoren 200 slik at den ikke kan slippe noe bærebolgesignal igjennom, når det Onskes å forhindre overforing.

Diodene 230, 232 og 234©r over motstander henholdsvis

240, 242 og 244 forbundet med de forskjellige beredskapssignalkilder som ble droftet i forbindelse med beredskapskontroll av motoren 20. Disse dioder og motstander danner en annen logisk OG-port, som med

sin utgang leverer et "sand"-signal som gj8r forsterkeren 30 driftsparat, '- eller et "falsk"-signal som gjor forsterkeren 30 uvirksom. Dioden 230 er over motstanden 240 forbundet med beredskapsledningen 78 for den akustiske kobler, dioden 232 er over motstanden 242 forbundet med papirberedskapsledningen 80 og dioden 234 er over motstanden 244 forbundet med den bevegelige kontakt 144 n°s sendings-/mottagningsomkobleren 42.

Når en hvilken som helst av bryterne 88, 42 eller fS bringer katoden i en av diodene 230, 232 eller 234 på negativt potensial^vil denne OS^port gi et "falsk"-signal, og basis 204 på transistor 200 vil få negativt potensial på grunn av sin direkte forbindelse med de nevnte katoder og vil undertrykke sending fra den frekvensvariable oscillator 25 i modulator-demodulatorenhenten 28, så denne enhet blir stående i mottagnings- eller demodulasjonstilstand. FOlgelig vil dioden 234 bli ledende og transistoren 200 unnlate å slippe FM-infor-ma sjon igjennom dersom sendings-mottagningsomkobleren 42 er bragt i stilling for mottagning og forbinder den negative kontakt 142 med dioden 234>uansett om papirbrett-beredskapsledningen 80 og beredskapsledningen 78 for den akustiske kobler leverer positive eller ikke-lednings-signaler til sine respektive dioder 232 og 230. Denne tilstand er imidlertid underkastet en forbigående dominering, som vil bli beskrevet i folgende avsnitt. Videre vil transistoren 200 også umulig-gjøre overfSring hvis telefonrøret ikke er på riktig plass på kobleren, eller hvis papiret ikke er riktig plasert på brettet. Dette er onske-lig fordi et sende- og mottagerapparats funksjon i mottagningstilstanden kan betraktes som passiv når unntas at apparatet i denne tilstand kan settes i stand til forbigående å sende et "klart"-signal til det sendende apparat, mens sende- og mottagerapparatets funksjon i sendetilstanden kan betraktes som aktiv.

Til katoden i dioden 234 er der koblet et RC-tidskonstant-nettverk bestående av en kapasitet 250 og en motstand 2^2 som er inn-koblet mellom kapasiteten 25O og jord. Videre er der til kapasiteten 250 koblet en diode 254 som sikrer at bare positive spenningssignaler kan tilfores katoden i dioden 234 over kapasiteten 250. Virkemåten av nettverket 250 til 254 er som folger: Når et sende- og mottagerapparat i mottagningstilstand har sin papirbrett-beredskapsbryter 88 og beredskapsbryteren 76 for sin akustiske kobler i beredskapsstilling (dvs. ikke sluttet for å lede negative signaler fra klemmen 102) for å melde at papiret er i stilling på brettet og telefonroret i stilling på kobleren, er diodene 230, 232 ikke-ledende. Under disse forhold er dioden 234 den eneste diode som holder transistoren 200 mettet, så den frekvensvariable oscillator 24 i modulator-demodulatorenheten 28 er ute av stand til å slippe FM-signaler igjennom til transduktoren 52.

For å slippe en "klart"-tone fra apparatet i mottagningstilstand frem til et apparat i sendetilstand blir beredskapslinjen 78 for det mottagende apparats kobler koblet fra negativ (ikke-klart) til positiv (klart) ved at roret 16 anbringes på kobleren l8. I det Oyeblikk roret forste gang legges på, sender dioden 254 og kapasiteten 250 det nettopp dannede positive signal på ledningen 78 til katoden i sendings- og mottagningsdioden 234°g simulerer dermed et "sand"-signal for denne OG-portinngang. Dette vil bevirke at dioden 234 hol-des i ikke-ledende tilstand inntil kapasiteten samler nok ladning til å tillate den negative spenning på den bevegelige kontakt 144 å opptre påny ved katoden i dioden 234* Inntil da blir utgangssignalet fra denne Of—port, siden alle tre diodene 230, 232 og 234 i oyeblikket

er ikke-ledende, et "sand"-signal, og transistoren 200 vil slippe frem FM-signaler i audioområdet. Folgen av denne forbigående omkobling av modulator-demodulatorenheten 28 til sendetilstand vil være at det mottagende apparat vil sende et stot av horefrekvent bærebolge i gjennomslipningsområdet gjennom den akustiske kobler l8 og dermed ved 16 inn på telefonnettet 14 og tilbake til det sendende apparat for med

en kort t."?ne å meddele betjeningspersonen for dette at det mottagende apparat e>~parat til å motta.

Da den frekvensmodulerte bærefrekvens som frembringes av den frekvensvariable oscillator 25 i modulator-demodulatorenheten 28, ligger i det horbare område, vil den foretrukne anvendelse av mottagnings-beredskape-signalnettverket 250 - 254 bare bestå i å melde til betjeningspersonen ved sendeenden at han kan begynne sendingen. Da han og betjeningspersonen ved mottagningsenden taler med hverandre over sine telefonrør 16 for sendingen, vil klartsignalet i almindelighet folge umiddelbart efter anbringelsen av roret 16 i mottagningsenden på kobleren l8, hvorpå den sendende person lettvint kan innlede sending ved å anbringe sitt ror 16 på den tilhorende kobler l8. Imidlertid vil det godt være mulig å benytte klartsignalet til automatisk å påvirke det sendende sende- og mottagerapparat ved endring av den stromkretsanordning som står i forbindelse med bærebolgedeteksjonssignalinn-gangen 156.

I sendetilstand blir positivt potensial varig tilfort katoden i dioden 234, så dannelsen av portstyresignalet for forsterkeren 30 ytterligere bare vil avhenge av beredskapstilstanden av papirbrett og kobler. Så lenge kobleren er parat,blir den.normale sending av signaler i gjennomslipningsbåndet gjort avhengig .av tilstedeværelse av papir og lukning av brettet. Fravær av papir og/eller åpning av

brettet blir nu benyttet til å styre dannelsen av et stoppsignal. Det bor nevnes at den utrustning som vil bli beskrevet i det folgende for dannelse av stoppsignaler, er fakultativ for så vidt som den ikke behoves hvis telefonoverforingsanlegget er hovedsakelig stoyfritt. Det ble nevnt ovenfor at sende- og mottagerapparatet i mottagningstilstand er avhengig av tilstedeværelsen av et bærebolgesignal i gjennomslipningsbåndet som betingelse for å tillate motoren 22 å lope slik at sending kan begynne. Således er fravær av et slikt bærebolgesignal i gjennomslipningsbåndet en positiv betingelse for å holde motoren i ro. Denne tilstand av manglende beredskap sikres bare hvis der i overfo ringslinjene ikke forekommer noen eller bare forekommer liten stoy med frekvens i gjennomslipningsområdet. Dette betyr igjen at stoy med frekvens i gjennomslipningsområdet ville kunne starte motoren. Ved overforingsforhold hvor der er mulighet for forekomst av slikt hoyt stoynivå, er det tilstrekkelig å basere seg på fravær av frembringelsen av noe virkelig signal i gjennomslipningsbåndet for å etablere tilstanden av manglende beredskap i det mottagende sende-og mottagerapparat. Det er derfor tilrådelig å la det sendende apparat sende et signal med frekvens utenfor gjennomslipningsområdet for å gjore mottageren uvirksom, fordi mottagning av et signal av tilstrekkelig styrke utenfor gjennomslipningsbåndet ved hjelp av detektoren 35 i det mottagende sende- og mottagerapparat vil sikre et signal med negativt fortegn i ledningen 156 hos det mottagende apparat uansett hvilken som helst samtidig stoy innen gjennomslipningsbåndet i ledningen - selvsagt forutsatt at stopp-signalet har hOyere nivå en stoyen.

Den spenningstyrte oscillator 25 benyttes både for frekvens-modulasjon, altså frembringelse av signaler i gjennomslipningsbåndet, og for frembringelse av stopp-signalet. Denne oscillator 25 er i hovedtrekkene av konvensjonell utforelse og omfatter en astabil multivibrator med to transistorer 256 og 258. Multivibratorens frekvens er bestemt ved den spenning som påtrykkes en forste inngangslirije eller -klemme 25<*>. Potensialet på ledningen 25* styres av utgangen fra transduktoren 20, som leverer det.faksimile-grunnbåndsignal som skyldes avsOkningen av et dokument 10 (fig,'1). Imidlertid eksisterer denne driftsforbindelse bare når og så lenge dioden 248 har reversert forspenning. Anoden hos dioden 238 er forbundet med ledningen eller klemmen 25' over en motstand 237>mens dens katode er forbundet med en ledning 80'. Når et negativt potensial via ledningen 80T påtrykkes katoden i dioden 238, vil dioden bli ledende og derved holde ledningen 25' på jordpotensial over dioden 239 > som blir ledende samtidig med dioden 238. Denne driftstilstand hindrer det grunnbåndsignal som utsendes av transduktoren 20,i å styre oscillatoren 25, sem isteden får jordsignalet over den ledende diode 239• Dioden 238 vil forbli ikke-ledende så lenge positivt potensial påtrykkes ledningen 80' og diodens katode. Diodens anode vil således folge grunnbåndsignalet uten å undertrykke det, og inngangsspenningen til oscillatoren 25

vil da være tilsvarende bestemt av grunnbåndsignalet.

Oscillatoren 25 har en annen inngang 25'og inngangskretsen her inneholder et par dioder 255°g 257^til å koble,kollektorene hos transistorene 256 og 258 til kollektoren hos en transistor 260. Når

transistoren 260 er ledende, mottar katodene hos koblingsdiodene 255

og 257 omtrent jordpotensial, og dermed vil kollektorene hos transistorene 256 og 258 få jordpotensial, når man ser bort fra spenningsfal-let i gjennomslipningsretningen i de forskjellige halvlederinnretnin-ger.

Transistoren 260 gjores ledende ved hjelp av et positivt signal i ledningen 80T, et signal som er det samme som det der sperret diodene 238 og 239* Ved denne arbeidstilstand vil således signalene for transduktoren 20 bringe oscillatoren 25 til å levere frekvensmodulerte signaler i gjennomslipningsområdet, f.eks. fra 1500 Hz for et 'hvitt" faksimilesignal til omtrent 25OO Hz for et "sort" faksimilesignal, tilveiebragt i grunnbåndsignalet fra transduktoren 20. Dette utgjor styringen av frembringelsen av faksimilesignaler i sende- og mottagerapparatet i sendetilstanden.

Det ble tidligere nevnt at signaler med negativt fortegn

på ledning 156 som stoppkommando for den mottagende transduktor kan sikres dersom inngangssignalet overveiende ligger utenfor gjennomslipningsbåndet .Hvis apparatet i . sendetilstand bringes til å sende et signal som ligger utenfor gjennomslipningsbåndet og har lignende styrke som dets gjennomslipningsbånd-f ak simile-signal,, blir der-således uten videre etablert stopp-betingelser for det sende- og mottagerapparat som arbeider i mottagningstilstand.

Den spesielle betingelse for frembringelse av et signal utenfor gjennomslipningsbåndet, altså et stoppsignal, ved hjelp av et se^.deapparat er fravær av papir og/eller åpning av brettet. Denne betingelse representeres ved et negativt signal ved klemme SO og tilfores ledningen 8or for å gjore "låsedioden" 238 ledende, så den låser overforingsledningen 25f mellom transduktoren 20 og den spenningsstyrte oscillator til det nevnte jordsignalnivå og derved dominerer

j et hvilket som helst annet signal som transduktoren 20 prover å sende til oscillatoren 25. Det samme signal med negativt fortegn i ledningen 80' gjor transistoren 260 ikke-ledende, hvorved der etableres et i mer positivt forspenningsnivå ved kollektorene hos transistorene 256 og 258 i oscillatoren 25. Denne endring i forspenning skaffer et forskjellig frekvensnivå for oscillatoren 25. Spesielt vil oscillatoren j når transistoren 260 er ikke-ledende og jordsignal tilfores ledningen I 25' på grunn av ledende tilstand av diode 238 og 239 (et signal som dominerer et hvilket som helst signal fra transduktor 250), levere et signal med frekvens utenfor gjennomslipningsbåndet, f.eks. 1100 Hz, som tjener som det stoppsignal som utsendes av sende- og mottager-

apparatet i sendetilstanden i tilfelle av feilaktig stilling av papiret resp. brettet.

Forholdet kan resymeres som folger: Et signal med positivt fortegn i ledning 8o<*>svarende til riktig stilling av papir og brett gjor transistoren 260 ledende for å etablere gjennomslipningsbånd-tilstand i oscillatoren 25. Het samme positive signal reverserer for-spenningen på diodene 23^ og 239 så den riktig forberedte spenningsstyrte oscillator 25 kan motta^runnbåndsignalet fra transduktoren 20 for å levere det frekvensmodulerte faksimilesignal i gjennomslipningsbåndet. Et negativt signal i ledning 8of gjor diodene 238 og 239 ledende for å sperre overfdringsveien mellom transduktoren 20 og oscillatoren 25 og dermed levere et spesielt inngangspotensial, som jord, til klemmen 23'. I forbindelse med dette blir transistoren 260 ikke-ledende for å skifte arbeidsområdet for oscillatoren 25 slik at den leverer et stopp-signal utenfor gjennomslipningsbåndet.

Dette stoppsignal kan frembringes uavhengig av tilstanden forovrig, da oscillatoren 25 bare behover å frembringe signaler i gjennomslipningsbåndet når papiret er anbragt i sende- og mottagerapparatet i sendetilstanden, og der da hersker positiv spenning i ledningen 80' som forbinder transduktoren 20 med oscillatoren 25. Videre vil sende- og mottagerapparatet i mottagningstilstanden frembringe sitt beredskapssignal bare når papir er anbragt i dette apparat og utelukker frembringelse av styresignaler med negativt fortegn i ledningen 8o<»>.

Efterat frembringelsen av stoppsignalet nu er beskrevet, er det også nodvendig å omtale overforingen av stoppsignalet. Nødven-digheten av å sende stoppsignal melder seg vanligvis når der ikke finnes noe papir (dokument som skal kopieres) i sende- og mottagerapparatet i sendetilstanden, nærmere bestemt i avsokningsområdet for "leser"-transduktoren 20. Da OG-porten som styrer forsterkeren 30, normalt sperrer, altså gjor forsterkeren 30 uvirksom når papirbryte-teren 88 er sluttet, behoves en dominering, en funksjon som tilkom-mer dioden 236, som i sendetilstanden kobler det positive potensial på klemmen 140 til katoden hos dioden 232. Herav folger at utgangen fra oscillatoren 25 i sendetilstanden er koblet til utgangstransduk-toren 52 så lenge roret 16 ligger på kobleren.

Det kunne innvendes at overforingen dermed i virkeligheten

er uavhengig av papirbrettets tilstand hvis dette utstyr til å frembringe stopptone, inkl. dioden 236, benyttes. Dette er helt riktig når det gjelder sendetilstanden, men dioden 232 vil stadig ikke være

overflodig. I mottagningstilstanden krever frembringelsen av "klart"-sig.na.let deltagelse av papirbrettbr<y>teren 88, da der ikke skal kunne gå ut noe "klart"-signal sålenge der ikke er papir i sende- og mottagerapparatet i mottagningstilstand.

A.v det foregående vil det fremgå at oppfinnelsen sorger for en koordinasjon av faksimilesende- og mottagerapparater i sende- og mottagningstilstand med sikte på ndyaktig og lettvint faksimileoverforing. Oppfinnelsen sorger for at faksimileoverf6r<ing>sa.nlegget er Tullstendig uvirksomt inntil det er sikkert både at originaldokumentet som skal avsokes,og kopipapiret som gjengivelsen av dokumentet skal trykkes på,er i riktig stilling,og at telefonrdr 16 ved begge ender av linjen er anbragt på de respektive akustiske koblere l8 for sending og mottagning av faksimilesignalet over overfdringsledningene IA, Systemet skaffer også midler hvormed det sendende apparat kan bringes i sendetilstanden og det mottagende apparat kobles til mottagningstilstanden under anvendelse av apparater som kan virke både som sendere og mottagere, og av noe av den samme elektronikk for begge tilstander.

Foruten å kontrollere de ovennevnte generelle beredskapstilstander av både sendende cg mottagende apparater gjor anlegget ifolg»oppfinnelsen det lettvint å gjore det sendende apparat uvirksom, under kontroll fra betjeningen for å sikre at det ikke begynner avsoke og sende faksimile signal er innen det mottagende apparat er oarat til å trykke som reaksjon på dem, mens det mottagende apparat o.";så er satt ut av stand til å begynne avsokning og trykning for dets avsokning svarer til avsokningen i det sendende apparat, da der kreves b.-.>r ebolgedet ek sjon ved 256 for dets motor 22 kan virke. Således loser o•>;:>finnolsen det dobbelte problem: (l) hvis sende- og mottagerapparat i g'••.".(• ot il standen skulle begynne å sende for apparatet i mottagningstilstanden er parat til å trykke, ville den del av dokumentet som ble avsokt fdr det mottagende apparat begynte å trykke, ikke bli gjengitt, og (2) hvis apparatet i mottagningstilstand skulle begynne a trykke for det sendende apparat var begynt å avsoke og avlese originaldokumentet , ville der bli levnet en åpen plass på kopipapiret for trykningen begynte.

Man skal nu betrakte anlegget og arbeidet som helhet.

Da faksimileoverfdringsanlegget er et tilbehdr til det normale telefonapparat, vil der forut for driften vanligvis foregå

en regulær telefonsamtale. Sfterat de to deltagere har bestemt seg 1'or en f aksimileoverf dring, vil den deltager som skal til å sende et

faksimilesignal, plasere dokumentet som skal kopieres, i sitt sende-og mottagerapparat og bringe tilstandsbryteren 42 i sendestilling.

Det er verd å bemerke at der ikke foreligger noe behov for å overholde noen bestemt rekkefolge for disse operasjoner. Han vil imidlertid ikke anbringe roret på kobleren, men vil isteden lytte med roret for å avvente klartsignalet, mens hans sende- og mottagerapparat ennu er uvirksomt.

I mellomtiden vil den deltager som skal til å motta faksimilesignalet, anbringe et blankt papirark i sitt sende- og mottagerapparat, bringe sin tilstandsbryter t\ 2. i mottagning sst ill ing og plasere roret i kobleren. Disse tre operasjoner kan også utfores i vilkårlig rekkefolge når unntas at roret må anbringes på kobleren til slutt. RC kretsen 250 - 2J2 har ikke lang tidskonstant,og et klart-signal av et sekunds varighet skulle være tilstrekkelig. Der skjer ingen skade hvis han ikke anbringer roret på kobleren som siste operasjon, da han snart vil merke at ingenting hender. Han behover bare å 16fte roret 16 ut av kobleren og legge det tilbake igjen for å frembringe klart-signalet. Denne forrigling har ingen skadelig virkning på noen av sende- og mottagerapparatene. Videre kan behovet for en slik forringling melde seg hvis den sendende deltager ikke var parat da klart-signalet kom frem til ham, eller han har vært uoppmerk-som.

Når dette klart-signal oppfattes av den sendende deltager, vil han legge sitt r5r på kobleren. På dette stadium setter denne enkle operasjon hele faksimileanlegget i virksomhet. Dette gjelder helt bokstavelig, da det sendende apparats motor vil begynne å lope, den respektive avsokningstransduktor vil begynne å avlese dokumentet som skal sendes, og modulatoren utsende signaler for overforing innen gjennomslipningsbåndet. Straks det forste signal i gjennomslipningsbåndet mottas, reagerer det mottagende apparats beredskapskontrollanordning for å starte det mottagende apparats motor,og en kopi vil bli trykt.

Når det sendende apparat går tomt for papir eller betjeningen åpner brettet, vil hans motor stanse, og sendingen på gjennomslipningsbåndet vil opphore. Isteden vil der bli sendt ut en stopptone. Fravær av informasjon på gjennomslipningsbåndet, forsterket med tilstedeværelsen av et stoppsignal, bringer det mottagende apparats motor til å stoppe. Betjeningen ved mottagningsenden kan velge å lofte roret av for å avvente stopptonen og forvisse seg om at stansen av hans motor skyldes opphor av sendingen av faksimilesignaler og ikke en elle]

feil.

De to deltagere kan gjenoppta normal samtale, f.eks. med stdtte av innholdet av dokumentet som nu er tilgjengelig for dem begge. Imidlertid kan ytterligere overforing finne sted, herunder også en skLft> ning av overfdringsretning. Normal fortsettelse vil nu kreve at de to deltagere setter henholdsvis et annet dokument og et annet blankt ark inn i de respektive sende- og mottagerapparater.

Hvis begge deltagere venter gjentagne overfdringer, behdver

i virkeligheten ingen av dem å lofte av sitt ror, da begge i så fall vil være klare omtrent på samme tidspunkt så overforingen kan gjenopptas efter fornyet lukning av 'deres respektive brett med riktig innsatt papir. Imidlertid foretrekkes det at deltagerne ldfter av sine respektive ror, den mottagende deltager legger sitt tilbake når han er parat, så der påny blir frembragt et klartsignal, og den sendende deltager når han oppfatter dette,likeledes legger sitt ror tilbake på kobleren, hvorved faksimileoverfdringen gjenopptas.

Det bor fremheves at det takket være den foreliggende oppfinnelse lykkes å konstatere beredskapet av hvert sende- og mottagerapparat og å melde dette beredskap ved hjelp av et elektrisk signal betinget av tilstedeværelse av papir i riktig stilling for avsokning og også tilstedeværelse av et telefonrdr på den akustiske kobler for faksimilesende- og mottagerapparatet. Så snart hvert av faksimile-sende- og mottagerapparatene er koblet til riktig tilstand - sending eller mottagning - har apparatet i mottagningstilstand organer til å melde tilbake til det sendende apparat at det er parat til å motta, og har også midler til å konstatere at faksimilesignaler blir mottatt, så det kan begynne avsdkningen for å trykke en kopi 12 i avhengighet av dem.

Videre er det et viktig resultat som oppnås med oppfinnelsen, at der rett og slett skaffes enkle dg billige midler til efter valg å sette faksimile-sende- og -mottageranlegget i og ut av virksomhet i avhengighet både av dets beredskapstilstand og av manuell påvirkning fra betjeningspersonen med hensyn til detaljene og tiden for hver overforing. Hertil kommer imidlertid at oppfinnelsen gir anvisning på en ny og enestående kontroll- og styrestromkretsanordning i forbindelse med hvert faksimilesende- og mottagerapparat. Anordningen begynner med de elektro-mekaniske fdlere: Bryteren 76 på den akustiske kobler l8 og bryteren 88 på papirbrettet 84 i hvert sende-

og mottagerapparat, som ved en eneste mekanisk operasjon konstaterer ikke bare om papirbrettet er i lukket stilling, men også om der finnes

papir (10 eller 12) riktig innsatt i det. Som beskrevet ovenfor blir begge disse funskjoner realisert med en enkelt elektrisk bryter 88.

En annen inngangsinformasjon til den foreliggende beredskapskontrollanordning er signaler fra en sendings-mottanings-velgerbryter 42 som påvirkes manuelt av betjeningspersonen for det respektive faksimile-sende- og mottagningsapparat. Som enda et trekk ved oppfinnelsen utgjSres en ytterligere inngangsinformasjon til beredskapskontrollanordningen - en informasjon som bare benyttes i sende- og mottagerapparatets mottagningstilstand - konstatering via informasjonskilden 156 av nærvær eller fravær av et faksimilesignal fra sende- og mottagerapparatet i sendetilstanden.

Enda et viktig trekk ved oppfinnelsen ligger i at beredskapskontrollanordningen er i stand til å sette sende- og mottagerapparatet i og ut av virksomhet ved å avbryte tilstanden av bare to kretser i det, hvorav den ene innvirker på driften av avsokningsmotoren 22 og den annen på sambandskretsen 28. Slutterlig består enda en særegenhet ved oppfinnelsen !■ anvendelsen av komponenter hvorav de fleste allerede inngår i faksimilesende- og mottagerapparatet, til å avlede et kort, horbart klart-signal for overforing tilbake fra det mottagende apparat til en sendende deltager for å gi ham beskjed om å legge roret 16

hos telefonapparatet på sendestasjonen over på den akustiske kobler l8 for sitt sende- og mottagerapparat.

Trekk som er nye og har oppfinnelseskarakter, og som refererer seg til detaljer ved. det foreliggende anlegg, innbefatter tilveie-bringelse av virksom og uvirksom tilstand av faksimilesende- og mottagerapparatets drivmotor ved at inngangssignalet med standarfrekvens til den bistabile multivibrator l60 erstattes eller domineres slik at dets utgangskiemmer I64, 165 og deres forsterkere 166, 167 forblir på samme potensial, hvorved der oppnås en avbrytelse av den normale drift av den elektriske synkronmotor 22 som leverer mekanisk effekt både til avsokningstrommelen 82 og papir-fremmatningsanordningen 84

i sende- og mottagerapparatet. Da synkronmotoren 22 styres og får effekt fra en energikilde som frembringer noye tidsinnstilte og noyaktig symmetriske rektangelbolger under anvendelse av standardfrekvenskilden 26, kan et styresignal med meget lite effektforbruk sette motoren 22 ut av virksomhet rett og slett ved å dominere standardinngangs-frekvensen for kilden 26 for den går inn på multivibratoren l60, og man behover ikke å bruke noen mekanisk bryter eller noen transistor for stor energi. Som et spesielt trekk ved oppfinnelsen innbefatter kraftforsterkeren 24 den bistabile multivibrator l60 (eller annen

omkoblingskrets) som kobles fra tilstand til tilstand som reaksjon på vekselstromsignalet med standardfrekvens fra kilden 26 og også

kan bringes i en ,!ingen-stillings"-tilstand ved hjelp av et kontinuer-lig avkoblingssignal fra beredskapskontrollanordningen 40.

For å sette et sende-og mottagerapparat i og ut av stand til

å modulere styrer beredskapskontrollanordningen 40 om det befinner seg i modulasjonstilstand, ved å innkoble effektfdrselen til det. Da modulator-demodulator-elektronikkens mottagningstilstand normal er en passiv tilstand hvor ingen FM-bæresvigning blir frembragt, sorger oppfinnelsen for at modulator-demodulator-elektronikken blir holdt i sin demodulasjons- eller passive tilstand unntagen når beredskapskontrollanordningen 40 melder beredskap av alle sende- og mottagerapparatenes komponenter og velgerbryteren 42 også er anbragt i sendestilling.

Forholdet kan altså resymeres som folger: Beredskapskontrollanordningen ifdlge den foreliggende oppfinnelse kombinerer enkelhet og oversiktlig utformning med et maksimum av automatisk styring og nær koordinasjon eller avhengighet mellom sende- og mottagerapparater i sendetilstanden og i mottagningstilstanden. En beredskapskontrollanordning hvor oppfinnelsens prinsipper anvendes, medfdrer små tilleggs omkostninger for et sende- og mottagerapparat og er meget pålitelig og lett og holde vedlike. Videre krever anvendelsen av den forelig-gende beredskapskontrollanordning for sende- og mottagerapparater mi-nimal trening og forståelse fra betjeningens side. Således krever den mindre omhu ved etablering og mottagning av sendinger fordi den eliminerer alle feil som skyldes mangel på koordinasjon - både feil i sendetilstanden bestående i at sendingen begynner noen få sekunder for det mottagende apparat er i fullstandig parat tilstand, og feil ved mottagningsenden bestående i at avsdkningen begynner for det sendende apparat har begynt sin avsokning. Da telefonrdrene 16 må ligge på de akustiske koblere l8 for overforingen begynner, vil ndyaktig koordinasjon ved samtaleforbindelse alene alltid være mulig. Således var der et stort behov for den nye stromkretsanordning til beredskapskontroll som der her er gitt anvisning på. Og da anordningen til å utfore tilsvarende funksjoner som den nye stromkretsanordning tidligere har vært kostbare og kompliserte både i bruk og i vedlikehold, be-tegner den oppfinnelse som her er beskrevet, en verdifull berikelse av faksimileoverfdringsteknikken.

Claims (5)

1. Sende- og mottagerapparat for faksimileoverforingsanlegg, omfattende en avsokningsanordning og en motor til å drive denne, hvor avsokningsanordningen omfatter en avlesende transduktor til å avsoke et dokument hvis innhold skal sendes, og fra dette å avlede et faksimilesignal og en gjengivertransduktor til å avsoke et stykke papir for å gjengi et mottatt faksimilesignal på dette, samtidig som sende-og mottagerapparatet også omfatter en sende-/mottagerkrets som innbefatter en modulator/demodulator med en lokal bærefrekvensoscillator og koblingsinnretninger til å bringe apparatet i en sendetilstand hvor faksimilesignalet fra den avlesende transduktor moduleres på en audiofrekvent bærebolge for sending, eller i en mottagningstilstand hvor faksimilesignalet demoduleres fra en mottatt modulert audiofrekvent bærebolge for å tilfores gjengivertransduktoren, og apparatet ennvidere omfatter en forste styreanordning til å angi når det ikke er driftsparat, karakterisert ved at denne styreanordning (238, 260) kan virke i sendetilstanden for å bringe oscillatoren (25) til å sende en audiofrekvent tone utenfor det bånd som opptas av den modulerte bærebolge, og ved at sende- og mottagerkretsen innbefatter en annen styreanordning (126, 132, 152, 110), som kan virke i mottagningstilstanden for å forhindre apparatet i å arbeide som reaksjon på mottagningen av den nevnte tone.

2. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at den annen styreanordning (126, 132, 152, 110) forhindrer motoren (22) i å energiseres som reaksjon på mottagning av den nevnte tone.

3. Apparat som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved en koblingskrets (230, 232, 234, 236) som kan virke i mottagningstilstanden, og som når den forste styreanordning opphorer å melde at apparatet ikke uer driftsparat, kan reagere for å sende et signal som melder "parat til å motta".

4. Apparat som angitt i krav 3, karakterisert ved at signalet for "parat til å motta" består av et svingningsstot med bærefrekvens fra oscillatoren (25).

5. Apparat som angitt i et av kravene 1 til 4, karakterisert ved at den annen styreanordning (126, 132, 152, 110) i tillegg kan virke i mottagningstilstanden for å tillate energisering av motoren (22) bare som reaksjon på mottagning av bærebolgen.