NO122321B - - Google Patents

Description

Magnetisk kretsanordning.

Den foreliggende oppfinnelse vedrbrer en magnetisk kretsanordning

av den i krav l's innledning angitte art. Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en magnetisk kretsanordning, hvor man oppnår maksimal utnyttelse av samme, og hvor den magnetiske kretsanordning kan fremstilles med meget små dimensjoner men tross dette er i stand til å utvikle store krefter uten at derved den gjennom viklingen for-årsakede oppvarmning overstiger et slikt nivå at viklingen derved skades.

Dette er ifolge oppfinnelsen oppnådd ved å utfore den magnetiske kretsanordning i henhold til krav l's karakteriserende del. Oppfinnelsen vil i det fblgende bli beskrevet i forbindelse med et elektromagnetisk relé, men det er klart at ankerets bevegelser også

kan anvendes for å styre rent mekaniske forlbp.

Fordelene med den magnetiske kretsanordning ifblge oppfinnelsen vil gå tydeligere frem av den etterfblgende beskrivelse under henvisning til tegningene. Fig. 1 viser et relé ifblge oppfinnelsen, delvis i snitt, sett fra dets ene side; Fig. 2 er et riss av reléet ifblge fig. 1, sett fra dets fremre ende; Fig. 3 viser samme relé i grunnriss; Fig. h er et sideriss, delvis i snitt, av en annen utfbrelsesform for reléet ifblge oppfinnelsen; Fig. 5 viser reléet ifblge fig. h, sett fra dets fremre ende; Fig. 6 er et grunnriss av den kontaktfjærgruppe som nyttes i reléet ifblge fig. M-; Fig. 7 illustrerer en del av reléet ifblge fig. h til 6 under en fase i sammensetningen av det. - Fig. 8 er et sideriss, delvis i snitt, av et relé ifblge en modifisert utfbrelsesform for foreliggende oppfinnelse; Fig. 9 viser reléet ifblge fig. 8 i oppriss, sett fra den fremre ende; Fig. 10 viser samme relé i grunnriss; Fig. 11 er et grunnriss av en ankermontering som kan nyttes i hvilket som helst av reléene ifblge fig. 1 til 3 og h til 6; Fig. 12 er et sideriss av samme ankermontering; Fig. 13 er et grunnriss av en polplate som danner et luftspalte-av-standsorgan som inngår i ankermonteringen ifblge fig. 11 og 12; Fig. lh er et sideriss av en kontaktfjærgruppe beregnet for ethvert av reléene ifblge fig. 1 til 3, fig. •+ til 6 eller fig. 8 til 10; Fig. 15 viser kontaktfjærgruppen ifblge fig. 1<*>4-, sett fra den fremre ende; Fig. 16 er et sideriss av en annen kontaktfjærgruppe beregnet for de samme reléer; og Fig. 17 er en kurve som viser ankerets trekk-kraft som funksjon av visse, spesielle dimensjoner for et relé ifblge hvilken som helst av figurene. -

I fig. 1 til 3 er vist et elektromagnetisk relé av den type reléer som kalles miniatyrreléer. Reléet er montert på en konsoll 1 som er fremstilt ay plast eller liknende materiale. Konsollen 1 er utfort til å tjene som en bærer for en kontaktfjærgruppe h og også til å tjene som en stbtte for og være utfort i ett med en viklingsspole for en magnetiseringsvikling 2. Reléet omfatter også en magnetisk krets bestående av to deler 35 !• Den ene 3 av disse deler, hvilken er den stasjonære kjernedel, er stivt forbundet med den del av konsollen 1 som er i ett med viklingsspolen. Den annen 7 av de magnetiske krets-deler, hvilken er den bevegelige del eller ankeret, er ved en ende 7a i kontakt med en ende 3a av den faste del 3 mens den annen ende av den bevegelige del eller ankeret 7» betegnet 7^, er således plassert at det dannes en arbeidsluftspalte 16 mellom den annen ende 3b av den faste del 3 og nevnte annen ende 7^ av den bevegelige del 7- -

Det fremgår av fig. 1 at ankeret 7 er bevegelige på tvers inne i åpningen i magnetiseringsviklingen 2 og at den stasjonære magnetiske kjernedel 3 danner en i det vesentlige sluttet magnetisk slbyfe med ankeret 7' Denne magnetiske slbyfe er sluttet på bare den ene side av magnetiseringsviklingen 2. -

En kontaktfjærgruppe h er stivt montert på den stasjonære kjernedel 3 ved hjelp av en skrue 50. Kontaktfjærene inngående i kontaktfjærgruppen h har bakre ender <*>fa som er bestemt til å forbindes til en ytre krets (f.eks. en "printed" krets) ved f.eks. lodding. Disse ender strekker seg gjennom åpninger i en oppstående del lb i ett med konsollen 1. -

De fremre ender (ikke vist) av de bevegelige kontaktfjærer i gruppen h påvirkes av en utlbseribbe 107, hvis nedre ende står i inngrep med ankeret 7 i den hensikt å overfore bevegelse fra ankeret 7 til kontaktf jærene. -

Den ovre ende 107a av utlbserribben 107 trenger gjennom en åpning i en ovre plate <*>+b og styres i denne åpning. -

Den bakre ende 3a av den stasjonære magnetkjernedel 3 opptas i en lomme i konsollen 1. Den fremre ende 3b av kjernedelen 3 er festet til den fremre flens 2f av spolen for magnetiseringsviklingen 2 ved hjelp av en skrue 111. -

Den nedre ende av utlbserribben 107 har to ben 107c og 107d som styres i side-forsenkninger (ikke vist) i den fremre ende 3b av den stasjonære kjernedel 3. -

I fig. h til 6 er vist en andre utfbrelsesform for oppfinnelsen,

hvilken i alle vesentlige trekk svarer til den allerede beskrevne utfbrelse. -

I en viklingsspole tilhbrende konsollen 1 med en bakre flens lh og en fremre flens 12, er anordnet en vikling 2. En U-formet, stasjonær jernkjernedel 3 har bakre og fremre ben, hhv. 3a og 3b, og bærer to kontaktfjærgrupper h som er festet til kjernedelen ved hjelp av skruer 5• De bevegelige kontaktfjærer av nevnte kontaktfjærgruppe påvirkes av en utlbserribbe 107, som senere vil bli beskrevet mere i detalj. -

Når reléét settes sammen, se fig. 7, tvinges en åpning 11 som er anordnet i det fremre ben 3b av den stasjonane kjernedel 3 over et fremspring 13 anordnet på den fremre flens 12 av viklingsspolen tilhør-ende konsollen 1, og deretter skyves det bakre ben 3a av kjernedelen 3 ned i en lomme bak viklingsspolen 2 og foran en oppstående del 15 av konsollen 1. Dette fremspring 13 bor fortrinnsvis være litt kon-isk i den hensikt å lette monteringen, og ved hjelp av dette vil kjernedelen 3 og forveggen av spolen 2 bli stivt festet til hverandre. -

Alternativt kan fremspringet 13 være mindre enn åpningen i broen 3-I dette tilfelle kan den stasjonære kjernedel 3 og spolen være festet til hverandre ved å smelte den ytterste ende av fremspringet 13 ved hjelp av et oppvarm, ingsverktby. Alternativt kan fremspringet fest-es i åpningen ved liming. Men for denne befestigelse utfores, bor en fikstur skyves inn i luftspalten 16 for nbyaktig å bestemme størr-elsen av denne luft;-palte på en enkel måte. -

Som et alternativ er det selvfølgelig mulig å anordne en åpning i flensen 12 av spolen og et tilsvarende fremspring på benet 3b av kjernedelen 3, hvis dette sJculle vise seg å foretrekkes av en eller annen grunn. -

Inne i viklingen 2 er ankeret 7 bevegelig anbrakt. Ankeret 7 er forsynt med en festefjær 8 som når ankeret skyves inn i spolen, samvirker med det fremre ben 3b av den stasjonære kjernedel 3 og således låser ankeret inne i spolen, slik at ankeret er forhindret fra å gli ut av spolen i en ré%iing motsatt den retning i hvilken det ble skjbvet inn. Ankeret er forhindret fra a gli ut av spolen i den annen retning ved hjelp av den oppstående del 15 av konsollen 1.

Den bakre ende av ankeret 7 er i kontakt med det bakre ben 3b av den stasjonære jernkjernedel 3- Avstanden mellom den fremre ende av ankeret 7 og den fremre ende^a av kjernedelen 3 danner arbeidsluftspalten 16. Når ankeret er i sin upåvirkede eller hvile-stilling, bestemmes dets beliggenhet av bunnflaten av ankeret 7' Som vist hviler denne flate på den indre veggflate av viklingsspolen. -

Når ankeret 7 påvirkes, eller når det etter påvirkning bringes til-bake til sin hvilestilling, vil der under bevegelsen av ankeret være en luftpute som sammentrykkes innenfor et begrenset volum mellom ankeret og veggene av viklingsspolen. Denne luftpute demper i hby grad bevegelsen av ankeret og forhindrer at ankeret hopper (spretter) når det når en av sine endestillinger, idet sådan hopping (spretting) utilsiktet kan påvirke kontaktfjærene i kontaktfjærgruppen. Denne dempning er meget effektiv, spesielt hvis bredden av ankeret er bare

ubetydelig mindre enn bredden av åpningen i viklingsspolen. -

Det er nevnt i det foregående og det vil være innlysende fra fig. ht at beliggenheten av ankeret 7 i dets hvilestilling er bestemt av en vegg av viklingsspolen. Enn videre er denne viklingsspole, i henhold til det foregående, festet til den stasjonære kjernedel 3« Derfor vil storrelsen av arbeidsluftspalten 16 være nbyaktig fastlagt. -

Den stasjonære kjernedel 3 og dens bakre ben 3a vil være festet til viklingsspolen ved kontaktfjærgruppen !+, fordi denne kontaktfjærgruppe vil være festet i forhold til konsollen 1 ved hjelp av forbindelsesendene av kontaktfjærene som trenger gjennom hull i den oppstående del 15 av konsollen 1. -

Monteringen av kontaktfjærgruppen i denne utfbrelsesform for reléet utfores på fblgende måte: -

Forst skyves kontaktfjærgruppen bakover så langt som mulig på reléet hvorved forbindelsesendene av kontaktfjærene trenger gjennom hull i den oppstående del 15 av reléets konsoll 1. Deretter settes utlbserribben 107 på plass mellom det fremre ben 3b av den stasjonære kjernedel 3 og den fremre flens 12 av viklingsspolen. Når kontaktfjærgruppen h deretter skyves fremover, til sin sluttstilling, vil de bevegelige kontaktfjærer trenge gjennom utlbserribben 107 og vil beveges til deres riktige stillinger i forhold til de forskjellige bæreflater av utlbserribben, hvilket vil bli beskrevet mere detaljert i forbindelse med forklaringen av kontaktfjærfunksjonene. - Utlbserribben 107 har en ovre del som er togrenet og har to oppstående fremspring 107b og 107c. Disse ben styres i forsenkninger 25a resp. 25b (fig. 6) i en topplate 25 tilhbrende kontaktfjærgruppen. Ved sin nedre ende er utlbserribben 107 forsynt med to ben 107d og 107f som rager nedover mellom den fremre ende av spolen for den magnetiske vikling 2 og side-fremspring 3c og 3d av den fremre ende 3b av den stasjonære kjernedel 3- De nedre ender av disse ben 3c og 3d er i inngrep med side-fremspring, hhv. 7C og 7^ av ankeret 7» slik det fremgår av fig. h og 5- Side-fremspringene 3c og 3d av den stasjonære kjernedel 3 og de tilsvarende side-fremspring 7C og 7d av ankeret danner polsko som forstbrrer de magnet-flater mellom hvilke arbeids-luf tspalten dannes. Som allerede angitt tillater dette en slik dimensjonering av den magnetiske krets at de andre deler av kjernen og ankeret kan mettes magnetisk ved normal bruk av reléet. Dette er et annet vilkår for oppnåelse av maksimal trekk-kraft for en gitt stbrr-else og et gitt krafttap. -

I fig. 8 til 10 er vist en modifisert utfbrelsesform for oppfinnelsen.-

Ifblge denne utfbrelsesform er den stasjonære jernkjernedel 3 plassert inne i viklingsspolen for den magnetiske vikling 2, og den bevegelige kjernedel eller ankeret 7 er plassert utenfor viklingen. -

Den stasjonære kjernedel 3 holdes på plass av viklingsspolen. Ankeret 7 er svingbart ved sin bakre ende 7a. Det er innsatt i en passende åpning ld i viklingsspolens bakre flens. Det er tvunget inn i åpningen ld i den noe elastiske flens. Der er to side-forsenkninger (ikke vist) i ankeret 7 i hvilke de kanter som bestemmer åpningen ld opptas etter innskyvning av ankeret 7- Ved hjelp av dette holdes ankeret på plass i 'sin innforte stilling. -

Ved den fremre ende av reléet er ankeret 7 styrt og bevegelig på tvers i en åpning le i den fremre flens av viklingsspolen. -

Både den stasjonære kjernedel 3 og ankeret 7 er L-formet og identiske med hverandre. -

En kontaktfjærgruppe h er festet til en bladmetallplate 100 ved en skrue eller nagle 101. Platen 100 har en nedbbyd bakre flik 102 som opptas i en lomme i konsollen 1 og stbter mot den bakre, ovre side av den stasjonære kjernedel 3- Derfor er stillingen av fjærgruppen h alltid nbyaktig bestemt i forhold til den magnetiske krets og uav-hengig av dimensjonale avvikelser i isolasjonsmaterialet i konsollen 1. -

Platen 100 har nedbbyde sidepartier. Den nederste kant av disse sidepartier er bbyd innover for å opptas i forsenkninger i den fremre vegg av viklingsspolens fremre flens, så som vist ved 100a og 100b i fig. 9- -

Kontaktfjærgruppen påvirkes av en utlbserribbe 107 som er av liknende utfbrelse og virker på liknende måte som utlbserribben i fig. 1 til 3. -

For å lette utlbsningen av reléet mens rest-magnetismen i magnet-kretsen er fremdeles temmelig sterk (hvilket er nbdvendig for oppnåelse av en hurtig utlbsningsfunksjon), er det nbdvendig å anordne en ikke-magnetisk pol-tapp eller pol-plate i arbeidsluftspalten mellom ankeret 7 og den stasjonære kjernedel 3« -

Ankeret 7 med sine sidepartier 7C °g 7d og med en festefjær 8 og en polplate 21 festet dertil, er illustrert i fig. 11 og 12. Polplaten 21 er vist separat i fig. 13» -

Festefjæren 8 er festet til ankeret 7 i nærheten av svingepunktet, nær enden 7a av ankeret. Denne befestigelse kan utfores ved f.eks. punktsveising. Fjæren 8 er forspent slik at dens frie ende nær arbeidsluftspalten bbyes oppover. Når ankeret er innsatt i reléet, vil enden av denne fjær 8 være i inngrep med innsiden av den fremre ende 3a av den stasjonære del 3, og således låse ankeret 7 i innsatt stand. Denne frie ende av fjæren 8 inne i viklingsspolen er fortrinnsvis bredere enn ankeret. Ved hjelp av dette vil ankeret 7 være låst mot sidebevegelser og ankeret vil være fritt for kontakt med de indre sider av viklingsspolen, slik at friksjon mellom sidene av ankeret og de nærliggende deler av viklingsspolen vil unngås. -

For befestigelse av polplaten 21 til den i fig. 11 og 12 viste ankermontering er polplaten 21 forsynt med en smal midtdel 21a som skyves inn i en åpning 19 i festefjæren 8 slik som vist. -

Reléet ifblge fig. h til 6 har en kontaktfjærgruppe h som er vist i fig. h. Denne kontaktfjærgruppe har tre omkoplingskontakter slik det fremgår av fig. h. En av disse omkoplingskontakter omfatter kontaktfjærene 27, 28 og 29 og en bærefjær 30. Bærefjæren likesom kontaktfjæren 27 er stive sammenliknet med fjærene 28 og 29. Kontaktfjæren

28 er bbyd mot kontaktfjæren 27, slik at den bnskede kontakttrykk oppnås. Enn videre er kontaktfjæren 29 bbyd mot stbttefjæren 30, slik at det, når kontaktfjæren gjennom påvirkning av delen 31 av utlbserribben 107 beveges oppover for å lbfte fjæren 29 fra fjæren 30, vil oppnås en bnsket kontakttrykk mellom kontaktfjærene 28 og 29. Bevegelsen ved fjærvirkning av de stive fjærer 28 og 39 bor selvfblgelig være liten sammenliknet med bevegelsen av fjærene nær delen 31 av utlbserribben 107 når ankeret påvirkes. -

En annen omkoplingskontakt i den samme kontaktfjærgruppe omfatter kontaktf jærene 37 til ho. Denne omkoplingskontakt er identisk med den nettopp beskrevne omkoplingskontakt og derfor behbver denne ikke å bli beskrevet detaljert her. -

En tredje omkoplingskontakt i den samme kontaktfjærgruppe omfatter en stiv fjær 32, en bevegelig kontaktfjær 33 og en fast kontaktfjær 3h, og i tillegg til dette, en stiv stbttefjær 35. Denne omkoplingskontakt fungerer på samme måte som de nettopp beskrevne omkoplingskontakter . Det vil imidlertid fremgå av fig. h at den stive fjær 32 er dobbeltbbyd i form av en "z", i retning mot den bevegelige fjær 33

ved den ende der kontaktene er anordnet. Likeledes er den faste fjær 3^ bbyd dobbelt på samme måte i retning mot fjæren 335 ved den ende der kontaktene er anbragt. Ved hjelp av dette er hbydene av de massive kontaktdeler betraktelig minsket sammenliknet med de massive kontaktdeler av kontaktfjærene 27, 30 i den tidligere beskrevne omkoplingskontakt, og fblgelig er mengden av kontaktmateria"le i de massive kontakter betydelig redusert. I tilfelle det nyttes edelt metall for kontaktene, er det selvfblgelig fordelaktig fra et bkono--misk synspunkt kun å måtte trenge temmelig små mengder materiale for disse kontakter. Materialmengden bor bestemmes ut fra den mengde materiale som kreves p°å grunn av materialtap som folge av migrering (kontakt-erosjon) og ikke av avstanden mellom kontaktfjærene, hvilken bestemmes ut fra tykkelsen av de isolerende aystandsskiver mellom kontaktfjærene. Tykkelsen av disse skiver er på sin side bestemt av kravene til isolasjon mellom kontaktfjærene. -

I den hensikt å oppnå gode kontakter bor omkoplingskontakff jærene 28, 33 og 37 og de ovre fjærer 29, 3h og 39 være togrenet slik at det som i og for seg kjent oppnås dobbeltkontakter. For å eliminere vibra-sjoner eller kontakt-hopp når kontaktene sluttes eller brytes, bor grenene av de togrenete deler smalne av fremover i retning fra den ikke-togrenete del mot kontaktene. Enn videre bor de deler av utlbserribben som samvirker med de bevegelige kontaktfjærer likesom støttepunktene der stbttefjærene 30, 35 og <*>f0 samvirker med tilhør-ende kontaktfjærer, ligge så nær kontaktene som mulig. Derfor er nevnte deler av utlbserribben formet som trinn av en stige og skråner oppover mot kontaktene, hvilket vil fremgå av fig. h. -

Som det fremgår av fig. 5, som viser reléet sett fra dets bakre ende, kan to kontaktfjærgrupper monteres på kjernedelen 3- Kontaktfjær-gruppene er sammensatt på i og for seg kjent måte ved hjelp av isoler-ings-avstandsskiver mellom fjærene. Hver kontaktfjær-montering er sammenklemt ved hjelp av en hulnagle hl (fig. 6). -

I fig. lh og 15 er vist en kontaktfjærgruppe omfattende en brytekontakt og en dobbelt sluttekontakt. Kontaktfjærgruppen omfatter en stiv kontaktf jær h6, en bevegelig kontaktf jær ^-7, to faste kontaktf jærer ^-8 og 50 samt to stive stbttef jærer hy og 51. P.g.a. at utlbserribben 107 har form av en stige kan kontaktfjærene h? og 50 an-bringes med sine frie ender og sine kontakter inne i stigen, og derved vil kontaktene ligge temmelig langt fra den fastklemte del av fjærene, og derfor kan kontaktbevegelsene og kontaktavstandene være betydelig stbrre enn hvis kontaktene plasseres nærmere fjærens sammen-klemte del. Av fig. 1<*>+ vil det uten detaljert forklaring tydelig fremgå hvordan kontaktfjærgruppen fungerer når delen h5 av utlbserribben 107 forskyves av ankeret. -

Kontaktfjærgruppen ifblge fig. 16 omfatter en brytekontakt og en fortlbpende omkoplingskontakt. Kontaktfjærgruppen inneholder en stiv, fast kontaktfjær h6, en bevegelig kontaktfjær 52, og enn videre en stiv kontaktf jær 53 og en bbybar, fast kontaktf jær 5<*>+. Som i utf br-elsesf ormen ifblge fig. l^f er kontaktene som horer til en kontakt-funksjon (sluttekontaktfunksjonen av den fortlbpende omkoplingskontakt) plassert inne i kontaktutlbserribben 107 i den hensikt å oppnå store kontaktbevegelser. -

For at de stive fjærer, så som fjærene 27 og 30 i fig. h ikke skal boyes merkbart når de belastes av kontakttrykket, hvilket ville for-årsake kontakt-hopp og uordentlige kontaktfunksjoner, bor disse stive fjærer være i det minste to ganger så stive som de bbyelige kontaktfjærer 28, 29 i fig. 1+, hvis kontakter samvirker med nevnte stive fjærers kontakter. -

I den hensikt å unngå nevnte kontakt-hopp bor de bevegelige kontaktfjærer og de understøttede faste kontaktfjærer ha svært liten masse, d.v.s. de bor være temmelig tynne, slik at den maksimale boynings-påkjenning-.overstiger 20 kg/mm 2, og - som tidligere anfort - bor understbttelsesflåtene og påvirkningsflåtene av utlbserribben være innrettet til å samvirke med kontaktfjærene nær kontaktene. -

Ved kjente konstruksjoner av kontaktfjærgrupper for reléer av minia-tyrrelétypen har de faste kontaktfjærer som inngår i brytefunksjonen for omkoplingskontakten (svarende til fjærene 27, 32 og 37 i fig- <*>+) hatt form av dobbeltfjærer, nemlig med en nokså myk kontaktfjær og en temmelig stiv stbttefjær. Ifblge den foreliggende oppfinnelse kreves det bare én stiv fjær for det samme formål, h/ilket selvfblgelig redu-serer produksjonsomkostningene for reléet. Tilsvarende har de kontakter som svarer til fjæren h6 i fig. 1<*>+ og h6 og 53 i fig. 16 vanlig-vis omfattet to fjærer hver, men ifblge nærværende oppfinnelse er slike fjærer forenklet til kun å innbefatte én kontaktfjær hver. -

Ved den i det foregående angitte dimensjoneringsregel, d.v.s. at forholdet mellom tversnittsarealet av magnetkjernen og arealet av åpningen for magnetiseringsviklingen bor overstige 0,1 og fortrinnsvis ligge mellom 0,2 og 1,0, og at forholdet mellom tykkelsen og bredden av kjernedelen inne i magnetiseringsviklingen bor være stbrre enn 0,2, vil det bl.a. oppnås den fordel at det avstedkommes en bedre kjbling, forutsatt at de reléer som sammenliknes har liknende totale dimensjoner. I et vanlig relé med L-formet anker og med en lengde av 30 mm, en hbyde av 30 mm og en bredde av 19 mm, ble det oppnådd en tempera-turstigning av 66°C når viklingen ble tilfort en konstant spenning, som gav et krafttap (dissipated power) av 1,85 watt i reléviklingen ved en ytre temperatur av 20°C. Det i det foregående nevnte forhold var ubetydelig mindre enn 0,1. I reléet ifblge fig. h til 6 med de samme ytre dimensjoner som nevnte relé med L-formet anker, men hvor nevnte forhold utgjorde 0,35, var temperaturstigningen bare ky°C. - Den magnetiske krets for de beskrevne reléer er dimensjonert slik at den gir maksimal trekk-kraft for en viss energiseringsgrad for magnetiseringsviklingen. -

I fig. 17 er illustrert en kurve hvor ordinaten eller den vertikale akse angir den effektive kraft som tilfores til magnetiseringsviklingen og abscissen eller den horisontale akse angir forholdet mellom kjernearealet og arealet av den åpning som er tilgjengelig for tverrsnittet av vindingen av magnetiseringsviklingen plassert mellom kjernedelene 3 og 7- Kurven angir nevnte forhold under forutset-ning av at volumet for hele magnetiseringskretsen er konstant. Enn videre er kurven gyldig for en viss, fordelaktig verdi av forholdet mellom tykkelse og bredde av den rektangulære kjerne i viklingen. Dette betyr selvfblgelig at når volumet av delene 3 og 7 minsker, vil der være en tilsvarende minskning av volumet av spolevindingen. De angitte verdier på den vertikale akse er i watt, d.v.s. den maksimale effekt er angitt til ca. 1,5 watt. Kurven er beregnet og testet for passende dimensjoner av den magnetiske krets for reléet der de inngående kjernedeler 3 og 7 og vindingen med viklingsspolen har fblgende dimensjoner: lengde 27 mm, bredde 17 mm(bredden av viklingen)

og hbyde 17 mm. For en verdi på den horisontale akse av 0,56, vil der oppnås en trekk-kraft av 6^0 g, når arbeidsluftspalten er 0,18 mm og tilfort effektiv kraft er 0, 6k watt. Trekk-kraften er 320 g når luftspalten er 0,36 mm og effektiv kraft er 0,85 watt. Disse verdier er beregnet for deler 3 og 7 forsynt med polsko som strekker seg hovedsakelig langs den fulle bredde av viklingsspolens ytre flens. Det vil være innlysende fra kurvene at det oppnås et utpreget maksi-mumspunkt når forholdet mellom kjernearealet og åpningen for magnetiseringsviklingen ligger mellom 0,2 og 0,6, men det går også klart frem av kurven at dette forhold bor være stbrre enn 0,1. Meget an-takelige verdier er oppnådd selv når forholdet tillates å variere mellom 0,1 og 2,0. -

Det bor imidlertid påpekes at det vil oppnås ca. tre ganger så stor trekk-kraft under liknende forhold ved nevnte dimensjoneringsregel sammenliknet med reléer som idag er tilgjengelige på markedet. Det er imidlertid klart at den i fig. 17 viste kurve vil bli noe endret hvis det nyttes andre faste dimensjoner som basisverdier. Således vil det oppnås en enda bedre optimal verdi hvis lengden av kretsen er noe stbrre. -

Det er blitt nevnt i det foregående at den stasjonære kjernedel 3 og ankeret 7 bor ha hovedsakelig likt tverrsnittsareal. I denne forbindelse bor det nevnes at et visst lekkasjefelt alltid er tilstede rundt viklingen, og folgelig har den del som er innesluttet i viklingen alltid et litt stbrre magnetisk felt enn den annen del. For-skjellen i felt-intensitet er i det foreliggende tilfelle antatt å være av størrelsesordenen 10 %. Dette betyr at for oppnåelse av en optimal dimensjonering bor delen utenfor viklingen ha litt stbrre tverrsnittsareal enn delen inne i viklingen. Uttrykket "hovedsakelig likt tverrsnittsareal" er for disse deler ment å omfatte slike mindre avvikelser mellom arealene av de to deler. -

Det skal bemerkes at ved å utfore en av disse deler U-formet, oppnås den fordel at benene av en slik del kan jordes samtidig for dannelse av en god kontaktflate overfor den annen del med godt bestemte dimensjoner. Det bor også bemerkes at en slik formning (grinding) ikke vil endre pol-flatearealet. -

Det er et kjent faktum at når reléet skal nyttes i stbvete omgivelser, vil det lett inntreffe kontaktfeil hvis stbv har adgang til kontaktene. For unngåelse av slike kontaktfeil har det vært gjort forsbk på å dekke reléene med passende kapper. Men i dette tilfelle er der fare for en såkalt aktivering av kontaktene som folge av damper, spesielt karbonhydrogendamper som utvikles av isolasjonsmaterialet i reléet. Ifblge denne oppfinnelse unngås begge de sistnevnte ulemper ved å inneslutte reléet-med en kappe, et hylster e.l. som er forsynt med minst én åpning hvori er innsatt et stbvfilter. -

I fig. h er vist en kappe 17, fortrinnsvis av plast, som er skjbvet over reléet fra dettes fremre ende, d.v.s. den ende der kontaktene er plassert. Ved den annen ende av reléet fins en stoppskive 18, fortrinnsvis av et porbst materiale, f.eks. skumgummi eller et annet materiale som har stbvfilterende egenskaper. Denne skive 18 har hull for forbindelsesendene av reléenes kontaktfjærer. Tilslutningsendene bor trenge med hermetisk tetthet gjennom nevnte hull, slik at stbv ikke vil være istand til å trenge gjennom hullene. Skiven 18 kan være plassert innenfor eller utenfor den oppstående del 15 av konsollen 1 som er i ett med viklingsspolen. -

Alternativt kan det være anordnet luftventilasjon på andre steder i veggene av kappen, f.eks. i nærheten av kontaktene. Således er kappen vist å ha en ventilasjonsåpning 12, i hvilken et luftfiltermateri-ale av kjent type er innsatt og fastgjort ved hjelp av f.eks. liming. Det sistnevnte filter utelukker ikke den samtidige bruk av andre filter av den ovenfor beskrevne type ved den bakre ende av reléet. -

Claims (13)

1. Magnetisk kretsanordning med en stasjonær magnetisk kretsdel (3), en magnetiseringsvikling (2) og et bevegelig anker (7), hvor den stasjonære magnetiske kretsdel er beliggende utenfor viklingen (2) og strekker seg parallelt med viklingens geometriske akse fra en ende på viklingen til viklingens andre ende, og hvor det bevegelige anker er beliggende inne i viklingen (2) og ved en ende (7a) er svingbart lag-ret inntil en ende (3a) på den stasjonære magnetiske kretsdel ved en ende på viklingen, og hvor det inne i viklingen (2) fins rom for en svingningsbevegelse av ankeret (7)5 og hvor ankerets andre ende (7b) er beliggende utenfor viklingens andre ende og der danner et luftgap (16) med den stasjonære magnetiske kretsdel (3),karakterisert ved at det av viklingen (2) omgitte anker (7), som har en i hovedsaken rektangulær tverrsnittsform med en bredde B og en tykkelse T, har en sådan dimensjonering i forhold til det areal A innenfor slbyfen som er tilgjengelig for viklingen mellom ankeret (7) og den stasjonære magnetiske kretsdel (3) at ankertverrsnittsarealet B.T dividert med nevnte areal er stbrre enn 0,1, d.v.s. B.T/A>0,1, og at forholdet mellom ankerets tykkelse T og ankerets bredde B er stbrre enn 0,2, d.v.s. T/B>0,2.

2. Magnetisk kretsanordning ifblge krav 1,karakterisert ved at forholdet B.T/A er stbrre enn 0,2 og fortrinnsvis ligger mellom 0,2 og 1,0.

3. Magnetisk kretsanordnisag ifblge krav 1 eller 2, karakterisert ved at forholdet T/B er stbrre enn 0,35 og fortrinnsvis ligger mellom 0,35 og 0,5. h.

Magnetisk kretsanordning ifblge et av de foregående krav, karakterisert ved at den stasjonære magnetiske kretsdel (3) og ankeret (7)- har i hovedø&ken samme tverrsnittsareal.

5. Magnetisk kretsanordning ifblge et av de foregående krav, karakterisert ved at den stasjonære magnetiske kretsdel (3) og ankeret (7) har i hovedsaken samme tverrsnittsform.

6. Magnetisk kretsanordning ifblge et av de foregående krav, karakterisert ved at det til ankerets ene ende (7a) inne i viklingen (2) er festet en bladfjær (8) med sin ene ende og at denne bladfjærs frie ende er bbyd bort fra ankerets andre ende (7b) og samvirker med et fremspring i viklingens åpning for å fastholde ankeret (7) i lengderetningen og i en forutbestemt hvilestilling i en tverr-retning, for at det skal bibeholdes et forutbestemt luftgap (16) mellom ankerets frie ende (7b) og den stasjonære magnetiske kretsdels inn-tilliggende ende (3b).

7. Magnetisk kretsanordning ifblge krav 6,karakterisert ved at bladfjæren (8) ved sin frie ende er bredere enn ankeret (7), slik at bladfjæren holder ankeret i stilling inne i rommet i viklingen (2) .

8. Magnetisk kretsanordning ifblge krav 6 eller 7, karakterisert ved at bladfjæren (8) har en åpning (19) hvori er inn-fort en strimmel (21) av et arkformig materiale, som ikke består av metall, idet strimlens ene ende strekker seg til luftgapet og der danner en polplate, som ikke består av metall, og som hindrer at ankerets (7) endes (7d) flate og den inntilliggende flate på den stasjonære magnetiske kretsdel (3) kommer i kontakt med hverandre.

9. Magnetisk kretsanordning ifblge krav 8,karakterisert ved at åpningen (19) i bladfjæren (8) er elliptisk og at polplaten (21) har' et avsnitt (21a) med minsket bredde og bestemt å plasseres i den nevnte åpning for å fiksere polplaten (21) i forhold til bladfjæren (8) .

10. Magnetisk kretsanordning ifblge et av de foregående krav, karakterisert ved at den stasjonære magnetiske kretsdel (3) har stort sett U-form med grenene (3a, 3b) i denne U rettet mot det bevegelige anker (7)•

11. Magnetisk kretsanordning ifblge et av de foregående krav, karakterisert ved at den stasjonære magnetiske kretsdel (3) og det bevegelige anker (7) har sådanne tverrsnittsarealer at magnetisk metning samtidig inntrer i nevnte kretsdel og i ankeret når viklingen (2) erholder bestemt magnetiseringsstrbmstyrke og at derved opptredende oppvarmning ligger innenfor forutbestemte, for viklinger av den her angjeldende art gjeldende grenser.

12. Magnetisk kretsanordning ifblge et av de foregående krav, karakterisert ved at den stasjonære magnetiske kretsdel (3) og ankeret (7) ved luftgapet (16) er forsynt med polsko (7c, 7d) for tilveiebringelse av polflater som er stbrre enn den stasjonære magnetiske kretsdels (3) og ankerets (7) tverrsnittsarealer, for å tillate at kretsdelen (3) og ankeret (7) skal bli mettet ved gjennomgang av bestemt strbmstyrke gjennom viklingen (2).

13. Magnetisk kretsanordning ifblge krav 10, karakterisert ved at den stasjonære magnetiske kretsdel (3) er festet til en for bæring av viklingen (2) anordnet spole ved. samvirkning mellom et hull (11) på en gren (3b) på den stasjonære magnetiske kretsdel (3) og et fremspring (13) på en flens (12) på spolen, eller ved et hull i flensen og et fremspring på grenen, for herved å fastlåse den stasjonære magnetiske kretsdel til viklingen. Anførte publikasjoner: Fransk patent nr. 1.335.717