NO122308B - - Google Patents

Description

Korrosj onsbeskyttelsesmiddel.

Oppfinnelsen angår et korrosj onsbeskyttelsesmiddel som består av en rustbe-skyttelsesgrunning og en dekkmaling. Kjent som grunning er blypigmenter samt sink i finest fordelt form. Ved de siste kommer det som bekjent an på å overføre dette på jernoverflaten vel hjelp av et minimum av bindemidler (kunstharpikser), idet lagene seg imellom og likeoverfor jernet er elektrisk ledende. Den elektrisk- kje-miske virkemåte for disse malinger består i den som bekjent forutsatte virkning av katodebeskyttelsen.

De handelsvanlige sinkslipesorter som på ukorrekt måte ofte betegnes som sølv-slip, er bladpulver som fremstilles på tørr vei etter den kjente stampefremgangsmåte. Bladtykkelse og bladtverrsnitt for slike pig-menter er utelukkende av størrelsesorde-nen som de vanlige aluminiumbronse-slip. Alt etter kvaliteten varierer for slike sinkslip bladtykkelsen mellom 0,3 og 2/u, blad-tverrsnittet mellom 30 og 150/u.

Til en strukturelt fullstendig forskjel-lig type hører det handelsvanlige sinkstøv. Det er et kondensat av dampfasen og har en fullstendig kulestruktur. Tverrsnittet for disse små kuler befinner seg mellom 2 og 6 [x. Det er innlysende at sinkstøvet til tross for at støvpartiklene er små, størrel-sesmessig er av samme størrelsesorden som for tynnhamrede sinkslippartikler. De sta-dig økede krav for den moderne malings-teknikk åpenbarer mangelen ved disse handelsvanlige sinkpigmenter. Særlig viser det seg at hefteegenskapene for sink som grunning på den vanlige sinkslipebasis ikke er så god som det kunne ønskes. Klebeevnen for sinkslipen er betinget av blad-størrelsen, og klebeevnen for sinkstøvet er betinget av dets geometriske punkthefting og videre meget mangelfulle dekkraft som en følge av en spesifikt liten overflate som jo med henblikk på dens kulestruktur ut-gjør et matematisk nøyaktig minimum.

Den relativt store masse av sinkslip og sinkstøvpartikler betinger videre en meget rask sedimentasjon, en kjensgjerning som stiller sprøyteteknikken ved anvendelse av visse harpikslakkbindemidler foran en nes-ten uløselig oppgave og gjør det nødvendig med en tilsetning av betraktelige mengder svevemidler eller bruk av mekaniske røre-anordninger.

Til grunn for foreliggende oppfinnelse ligger den oppgave å fremstille et høydis-perst sinkbladpigment med bladtykkelser på 0,1 (.i og mindre og et bladtverrsnitt på opptil 60 \ i.

Pigmentet ifølge oppfinnelsen med et bladtverrsnitt på opptil 60 \ i oppviser i motsetning til blader som er fremstilt på tørr vei en vesentlig større spesifikk overflate. Som sammenlikningstall skal angis: Bladpigment ifølge oppfinnelsen 0,8— 2,2 m2/g slip med samme diameter som f. eks. ble fremstilt ved hjelp av en tørr stampe- eller maleprosess: 0,1—0,2 mVg-Denne oppgave løses idet sfærisk sinkpulver som er fremstilt på i og for seg kjent måte ved forstøvning fra smeiten underkastes en ettermaling i nærvær av egnede glide- og dispergeringsmidler inntil den nødvendige finhetsgrad er oppnådd.

Sinkstøv som er fremstilt ved forstøv-ning av smelte fåes nemlig ideelt mykglø-

det og er derfor særlig egnet til forarbei-

delse av høydisperst bladpigment. Sinkstøv som er fremstilt ved kondensasjon er for hårdt for dette. Det lar seg vanskelig bear-

beide til plater og vanskelig oppdele videre.

Ettermalingen kan foretas i svingmøl-

ler med stor svingamplitude eller i kule-møller.

Eksempel 1:

200 g sinkpulver med en kornstørrelse på opptil 60 [x som på kjent måte fåes ved forstøvning av smeiten males i nærvær av 90 ml prøvebensin, 1—5 g stearinsyre og 5—0 g aluminiumstearat i 24 timer i en svingmølle med stor svingamplitude som inneholder 3 kg malelegemer, ved omhyg-

gelig kontroll av mølleatmosfære og møl-letemperaturer. Etter at overskudd av malebensin er rent fra, slik at det fåes pastakonsistens, innføres i den høydisperse sinkpasta 1—3 pst. stearinsyre, aluminiumstearat eller blandinger av disse eller liknende glidemidler. Forlanges det tørr-pigment kan kullvannstoffet fjernes fullstendig, f. eks. ved hjelp av vakuumtør-

king.

Sinkstøvet som er stabilisert på oven-stående måte har til tross for sin høye dis-persjon ikke lenger tilbøyelighet til pyro-foritet.

Det resulterende sinkpigment har overordentlig gode sveveegenskaper. Fra sedimentverdien like overfor handelsvan-

lig sinkstøv og i kombinasjon med mikro-skopisk dimensjonering etter multiplums-metoden beregnes massen av høydisperse sinkpartikler med bladstruktur alt etter sammenliknende sinkstøvsorter 1/50-1/100

av de kuleformede sinkstøvpartikler og li-keleles av de vanlige sinkstøvpartikler.

Dekkevnen og klebeevnen for et slikt høydisperst sinkpigment er langt bedre enn de vanlige sinkslip og sinkstøvsorter.

Ifølge et utførelseseksempel ifølge oppfinnelsen tilsettes pigmentet vannopp-løselige jordalkalifosfater. Tilsetningen kan foregå både før begynnelsen av eller under maleforløpet, eller det kan også inn-

føres i det ferdige pastaformede materiale.

Ved anvendelse av sinkpigment som grunning i rustbeskyttende sinkmalinger og jernblanke deler hvis virkning består i den som bekjent forutsatte katodebeskyt-

telse, viser det seg nemlig en tendens til en uønsket reversibel reaksjon som bevirkes av sink-avbygningsprodukter.

Ved tilgang av fuktighet som virker som elektrolytt dannes sinkioner som ved

tilstedeværelsen av hydroksyl-og karbonat-

ioner gir tungtoppløselige sinkforbindelser av galmei-typen. Disse avbygningsproduk-

ter bevirker en fortløpende svekking og sluttelig en omvendelse av potensialet like overfor jern. Det viser seg at avbygnings-produktene i motsetning til sink (som like overfor jern er uedlere og dermed byr en virksom katodebeskyttelse for jernet) er edlere like overfor jern.

Slike avbygningsprodukter virker der-

med ikke rustbeskyttende, men rustbefor-drende. Ved tilsetning av jordalkalifosfater svekkes den elektrokjemiske virkning av sinkavbygningsproluktene på en avgjøren-

de måte og dermed forbedres rustbeskyt-telsesvirkningen for sinkpigmenter vesent-

lig.

Ifølge et videre utførelseseksempel

ifølge oppfinnelsen tilsettes pigmentet ad-

sorbs j onsinhibitor er.

For å fremstille beskyttelsesfilmer av tykkelse på jern overflaten og som virker som inhibitor utover den rene elektrokje-

miske virkning, tilsettes sinkpigmentet i pastaform etter oppdelingen en mengde av en jernspesifikk adsorbsj onsinhibitor. Det-

te inhibitorstoff danner ved påføring av sinklaget på den jernblanke overflate et ekstra beskyttelseslag. Derved oppnår man ved siden av den allerede nevnte rustbe-skyttelsesvirkning ved katodebeskyttelsen en inhibitorvirkning som kan forklares derhen at særlig aktive kanter og kroker på jernets gitteroverflate blokeres av et eller flere molekyllag fra disse stoffer.

Som inhibitorer kan det ifølge oppfinnelsen anvendes primære, sekundære eller tertiære aminer samt forbindelser av disse.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av et sinkpigment med bladstruktur til anvendelse i korrosj onsbeskyttende overtrekk hvor pigmentet fremstilles av findelt sinkpulver som underkastes en våtmaling i nærvær av kullvannstoffer samt gløde- og dispergeringsmidler, karakterisert ved at det som utgangsmateriale benyttes et sinkpulver med sfærisk form som er utvunnet ved hjelp av forstøvning av en smelte.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at bladpigmentets spesi-fikke overflate utgjør 0,8 til 2,2 m2/g.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at pigmentet tilsettes vannuoppløselige jordalkalifosfater i en mengde av 0,05—5 pst. av sinkdelen.

4. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 og 3, karakterisert ved at tilsetningen av jordalkalifosfater foregår ved innføring i møl-len før begynnelsen eller under maleforlø-pet, eller settes til det ferdige pastaformede materiale.

5. Fremgangsmåte ifølge en eller flere av de foregående påstander, karakterisert ved at pigmentet tilsettes adsorbsjonsinhi-bitorer.