NO121918B - - Google Patents

Description

Veieinnretning for dynamisk veiing av gjenstander i bevegelse.

Oppfinnelsen vedrorer veieinnretning for dynamisk veiing av gjenstander i bevegelse, spesielt jernbanevogner som ruller fra en skifterygg over en veieplattform som understottes av elektriske belastningsmåleceller, hvilke gjenstanders statiske vekt på grunn av bevegelsen overlagres en svingningsamplitude som påvirker den detekterte vekt, hvilke belastningsmålecellers utgangsspenning anvises over en forsterker, et lavpassfilter og en forste integrator, hvorved integratoren kan innkobles av en tidsgiver når lasten beveger seg over veiéplattformen.

Oppfinnelsen er anvendelig for en hver form for dynamisk veiing, f.eks. veiing av dyreskrotter etter som de beveger seg langs en transportdr og veiing av malmbeholdere på en transportør i en grube.

For en hvilken som helst gjenstand i bevegelse er de mest sansyn-lige vibrasjonsmodi systemets egensvingninger. For en jernbanevogn som fullt ut bæres på en veieplattform, vil duving og rull-ing bli helt kompensert, da en vektreduksjon på den ene side eller ende av vognen kommer tilsyne som en tilsvarende vektokning på den annen side eller ende av vognen.

Den eneste ukompenserte vibrasjon er vertikale svingninger som kan skrive seg fra tallrike årsaker, innbefattet folgende: a) Kjoretoyet husker i sin fjæring idet det passerer over veie-plattf ormen. b) Vibrasjon av veieplattformens bjelker i deres egenmodi bevirk-et ved eksitering av kjoretoyet i bevegelse (f.eks. hjulslag, en impuls som bevirkes av kjoretoyet når det passerer skinneskjoter etter hvert som det loper inn på veieplattformen osv.). c) Vibrasjonen som opptas fra ytre kilder og som påvirker veie-plattf ormens understøttelse gjennom bakken.

En ytterligere vibrasjonsårsak oppstår ved at jernbanevognen, under innkjoring på plattformen, passerer over en dump og loper fritt på hjulene nedover en helling på vanligvis 6% for den passerer over veieplattformen som vanligvis har en helling på 1 3/4%. Den forholdsvis hurtige hellingsforandring vil således forverre den under a) ovenfor nevnte husking.

Det er konstatert at den laveste frekvens, og således de verste forhold, for husking som oppstår i jernbanevogner i bevegelse, er ca. 3 perioder pr. sekund for en fullastet vogn, og denne frekvens kan ventes å vise seg i utgangsspenningen fra et hvert veiesystem.

Dette vil i verste fall si at vektavlesninger tatt over en tids- periode vil variere fra maksimum til minimumverdier tre ganger i hvert sekund. Atter i verste tilfelle kan disse maksimal- og mi-nima lverdier belope seg til momentant avleste vektverdier med en feil på 20% av kjoretoyets sanne vekt.

De vibrasjoner som bevirkes av de i b) og c) angitte forhold, vil bevirke ytterligere feil, skjont med hbyere frekvens, som vil overlagres huskingsfrekvensen.

Et hvert system for veiing av en vogn i bevegelse må således ut-lede vognens sanne vekt fra en rekke varierende momentane vektverdier, idet hvilken som helst enkelt momentan vektavlesning kan ligge så meget som 20% over eller under vognens sanne vekt.

De fleste veiesystemer som for tiden er i bruk, er ute av stand til å avlede sann vekt fra en rekke varierende momentane vektverdier. Derfor må vognen stoppes og den sanne vekt bestemmes statisk.

Dette medfbrer mange ulemper, av hvilke den mest fremtredende er de uokonomiske faktorer på grunn av stansing av gjenstanden i bevegelse for deretter å veie den statisk. Dette begrenser i hby grad antall gjenstander som kan veies i lbpet av en bestemt tid.

Et meget anvendt veiesystem omfatter en nullbalanserende servo-mekanisme for måling av utgangsspenningen fra lastceller. Dette system kan brukes for bestemmelse av vekten av en gjenstand i bevegelse, men avlesningen av utgangsspenningen innebærer unøyaktig-heter på inntil + 2,5% av gjenstandens sanne vekt på grunn av servomekanismens treghet.

Det er derfor et hovedformål med oppfinnelsen å tilveiebringe en innretning for dynamisk veiing av jernbanevogner i huskebevegelse med en nbyaktighet lik eller bedre enn + 0,15% av jernbanevognens statiske vekt.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en slik innretning som ikke gjor det nbdvendig å forandre den hastighet som vognen beveger seg med.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en innretning som eliminerer mulige variable, som f.eks. unøyaktigheter i den tilforte spenning og tidsinnstillings unbyaktigheter frem-bragt ved vektavlesningene, for derved å gi nøyaktige vektavlesninger uten at der kreves nøyaktig stabilisering av mulige variable faktorer.

Ifolge oppfinnelsen er det tilveiebragt en innretning av den inn-ledningsvis nevnte art som kjennetegnes slik det fremgår av etter-følgende krav.

Oppfinnelsen skal nærmere beskrives under henvisning til følgende detaljerte beskrivelse og tegningene, hvor: Fig. 1 viser en skjematisk fremstilling av en jernbanevogn som beveger seg over en veieplattform som bæres av lastceller.-Fig. 2 er en grafisk fremstilling av utgangsspenningene fra lastcellene i fig. 1, hvilke spenninger er proporsjonale med de momentane belastninger på veieplattformen. Fig. 3 er et elektrisk koblingsskjema for det topolede filternettverk som brukes i oppfinnelsen. Fig. 4 er et blokkskjema av grunnutformingen av oppfinnelsen, ved bruk av en analogintegrator. Fig. 5 er et blokkskjema tilsvarende fig. 4, men med bruk av en digitalintegrator. Fig. 6 er et blokkskjema av en alternativ utforming av oppfinnelsen med bruk av parallellkoblede analogintegratorer. Fig. 7 er et blokkskjema av en ytterligere utforming av oppfinnelsen med bruk av parallellkoblede digitalintegratorer.

I figurene, hvor like referansenummere betegner analoge deler, viser fig. 1 en skjematisk fremstilling av en jernbanevogn 11

som beveger seg over en veieplattform 12 som har en helling på

1 3/4%, idet vognen har passert over en dump 13 og loper nedover et tillbp 14 med en helling på 6%. Veieplattformen 12 bæres fritt av åtte belastningsmålende lastceller 15 (fire på hver side). •

Fig. 2 viser grafisk utgangsspenningene fra lastcellene 15 hvilke spenninger er proporsjonale med de momentane belastninger på veieplattformen 12.

Lastcellene 12 er i prinsippet transduktorer som frembringer en utgangsspenning proporsjonal med den last de utsettes for. I

følgende beskrivelse av oppfinnelsen er lastcellene 15 av den passive type som krever en konstant likespenningseksitering på inngangen for å gi den for en gitt last bnskede utgangsspenning.

I fig. 2 kan det sees at når jernbanevognen 11 nærmer seg veieplattformen 1 5, er der som vist ved tQtil og begynne med ingen last på plattformen og således ingen utgangsspenning. Etter som vognen 11 kjorer inn på plattformen 12 vil de etter hverandre innkjørende hjul frembringe en utgangsspenning med okende nivå, inntil vognen 11 er helt ute på plattformen eller, som vist ved t^helt bæres av plattformen. Utgangsspenningen mellom t^ og representerer den tid i hvilken vognen 11 fremdeles hviler helt på plattformen, hvoretter utgangsspenningen avtar etter hvert som hjulene suksessivt forlater veieplattformen 12. Den utgangsspenn-

ing som er vist mellom t^ og t^, er således det signal som må betraktes for å sikre noyaktig bestemmelse av vognens 11 statis-

ke vekt WQ.

En undersøkelse av signalet mellom t^og t viser at den veks-

lende huskingskomponent 16, som er overlagret Wq, har en maksimalamplitude a^. En videre undersøkelse av signalet mellom t^og l t 2 viser også tydelig de høyere frekvenser som er overlagret huskefrekvensen pga. plattformkonstruksjonens vibrasjoner osv..,

og de skarpe pulser 17 forårsaket av hjulslag.

Ifblge oppfinnelsen bestemmes den sanne vekt teoretisk på folg-

ende måte:

Vi betrakter vektsignalet fra t1til t^. Idet det antas at den momentane vekt på hvilket som helst tidspunkt t er Wtog at vognens sanne statiske vekt er WQ/ blir ligningen for kurven mellom t^ og t2:

hvor u)^er vognens egen-huskefrekvens = minst 20 radianer pr. sekund.

er plattformens egenfrekvens = ca. 180 radianer pr. sekund,

tu er andre ho<y>ere frekvenser.

er huskeamplituden som del av den statiske vekt (omtrent 0,2 eller 20% av sann statisk vekt).

a2'an"""osv* er amplitudene av de andre hoyere frekvenser.

0^, Q^, ©n«•. osv. er de momentane fasevinkler for de forskjell-ige svingningskomponenter ved tiden t.

Det sees at suksessive integrasjoner av lign. 1 reduserer sving-ningskomponentene med l/u) for hver integrasjon, og en integrasjon gir således:

Da a2er meget liten (ca. 0,01) og w er omtrent lik 180, kan alle ledd utover cu^neglisjeres.

Således blir:

En videre integrasjon av lign. 3 gir:

da igjen J^V^.dt = 0 ved integrasjonens begynnelse.

Det sees at hvis t er bestemt (til f.eks. 1 sek.), vil svingnings-leddet være redusert til 1/400 av sin opprinnelige storrelse.

al

Leddene —z kan således neglisjeres.

al Imidlertid kan leddet — ikke settes ut av betraktning. Dette ledd fremkom ved begynnelsesbetingelsene for forste integrasjon. Forste integrasjon må derfor i noen grad modifiseres for å ta hensyn til begynnelsesbetingelsen. Dette kan gjores på to måter:

a) Beregne ved tiden t og subtrahere.

b) Bevirke at K, "glemmes".

Losning a) innbefatter en langtekkelig matematisk prosess. Losning b) ble derfor valgt, og utfort som folger: Veksellastsignalet 16 i fig. 2 påtrykkes det i fig. 3 viste topolede filternettverk. Det påtrykte signal betegnes e. og utgangsspenningen eQ.

Dette nettverk utforer effektivt en ufullstendig integrasjon av inngangssignalet e^nog frembringer en utgangsspenning eQlik den statiske vekt Wq pluss et svingningsledd hvis amplitude er redusert til 1/13 av sin opprinnelige verdi.

Dette vises matematisk slik:

Idet vi bruker differensialoperatorsymbolet D, blir

Verdiene av de i fig. 3 viste komponenter er som folger:

Kondensatorer: = 20 mfd., C = 0,6 mfd.

Ledningsevner: g^ = 100 mikromho, g^= 3 mikromho og g = 1 mikromho. Motstandene g^, g_ og g^har verdier på henholdsvis 10.000 ohm, 333.OOO ohm og 1.000.000 ohm.

Innsetting av disse verdier i lign. 5 og lbsning av denne viser at hvis vektsignalet plutselig påtrykkes ved tiden t^, vil eQinnen to sekunder bygges opp til innenfor 1,7 x 10<->^ av erihets-leddet Wq. Dette er den karakteristiske lbsning av differensial-ligningen 5.

På samme tid vil sinusleddet være redusert med en faktor på 17,4. Enhets- eller likespenningsleddet vil være redusert med en faktor på 1,34, slik at reduksjonsforholdet vil være 1/13.

Utgangsspenningen fra nettverket vil således være et enhetsledd pluss et svingningsledd hvis amplitude er redusert til 1/13 av sin tidligere verdi. Etter to sekunder er således:

idet faktoren 1/1,34, som er fast, kan neglisjeres.

Integrasjon av lign. 7 giir nu en utgangsspenning lik den sanne statiske vekt pluss et svingningsledd hvis amplitude er ytterligere redusert til et maksimum på O,15% av WQ.

En integrasjon gir således:

Av lign. 9 sees således at jo lenger integrasjonen tillates å ldpe, desto nøyaktigere vil svaret bli. For t = ett sekund fås:

For = 0,2, blir da:

Ligning 11 viser at svingningsleddets maksimalamplitude vil være lik 0,15% av Wq, hvorfor hovedformålet med oppfinnelsen er opp-nådd.

Lign. 11 forutsetter en huskefrekvens på 20 radianer pr. sekund. I praksis vil en fullastet jernbanegodsvogn ha en huskefrekvens på ikke mindre enn 21 til 22 radianer pr. sekund. Lign. 11 er således meget pessimistisk, og i praksis vil svingningsleddets amplitude alltid være betydelig mindre enn det i lign. 11 fundne maksimum på 0,15% av W .

I fig. 4 er vist et skjematisk blokkskjema av et apparat for ut-førelse av de teoretiske beregninger.

En likespenningskilde 18 gir i E en spenning på 13,714 volt som påtrykkes lastcellene 15. Hver lastcelle 15 gir en utgangsspenning på 0,00175 volt for hver volt påtrykt likespenning ved en last på 200.000 Ibs. Den totale spenning fra de åtte celler 15 (i fire par) er således ew= 1,75 x IO"<3>x 13,714/8 = 0,003 volt for 200.000 Ibs last på plattformen 12, hvor den påtrykte likespenning er 13,714 volt.

e^ påtrykkes en forsterker 19, som har en forsterkning på 500, og gir således en inngangsspenning e^n=1,5 volt til det topolede filternettverk 20, som er vist i detalj i fig. 3. Nettverk, 20 har en dempning på 0,745, slik at utgangssignalet eQ=1,5 x

0,745 volt. Dette påtrykkes et potensiometer 21 med en dempning på 0,9, som da gir en utgangsspenning esc= 1,00 volt.

Utgangsspenningen eg påtrykkes så en analogintegrator 22 som er justert til en forsterkning på 2 og således gir en utgangsspenning e^= 2 volt pr. sekund for 1 volt inngangsspenning. Utgangsspenningen e^påtrykkes derpå et digitalvoltmeter 23 hvis skala viser 200.OOO for en 2 volts inngangsspenning.

Timeren 24 er koblet slik at den som onskelig virker både på analogintegratoren 22 og digitalvoltmeteret 23, og startes ved slut-ning av sporbryteren 25 som er montert på sporene på veieplattformen 12 og slutter når vognen 11 med hele sin vekt er båret i 2 sekunder.

Utgangsspenningen fra digitalvoltmeteret 23 avleses direkte som en vektavlesning, eller påtrykkes et passende utskrivningstrinn.

Lengden av veieplattformen 12 og den hastighet med hvilken vognen 11 beveger seg over denne, er avpasset slik at vognen 11 med hele sin vekt vil bæres av plattformen i minst 3 sekunder.

Så snart vognen 11 loper inn på broen 12, påtrykkes derfor utgangsspenningen fra lastcellene 15 til nettverk 20. Når vognen med hele sin vekt bæres av plattformen, vil denne spenning være ekvivalent med vognens 11 statiske vekt W pluss en svingningskomponent med en amplitude på inntil - 20% av Wq. Nettverk 20 utforer en ufullstendig integrasjon av inngangssignalet e. , og vil etter en periode på 2 sekunder ha redusért svingningskompo-nentens amplitude til 1/13 av dens opprinnelige verdi.

Etter at vognen 11 med hele sin vekt er båret i 2 sekunder, slutter sporbryteren 25 og starter timeren 24, som holder analogintegratoren 22 i "integrer"-tilstand i 1 sekund, hvoretter timeren 24 setter integratoren 22 i "hold"-tilstand og samtidig signaliserer en "les"-ordre til digitalvoltmeteret 23.

i

Analogintegratoren 22 utforer en fullstendig integrasjon av inngangssignalet es#og etter en periode på 1 sekund gir den en utgangsspenning ekvivalent med W pluss en svingningskomponent som nu er redusert til en maksimal amplitude på 0,15% av Wq. Digi talvoltmeteret 23 vil således angi en vekt lik vognens 11 sanne statiske vekt med en maksimal feil på - 0,15%, eller gi utskriv-ningstrinnet et signal i samsvar hermed.

Fig. 5 viser en alternativ utformning av apparatet, hvor der er brukt en mere egnet instrumentering enn ved det i fig. 4.

Likespenningskilden 18 gir atter et påtrykk på 13,714 volt til lastcellene 15, som igjen gir en total utgangsspenning ew= 0,003 volt for 200.000 Ibs last på plattformen 12. Igjen påtrykkes e gjennom en forsterker 19 til nettverket 20 og potensiometer 21, som gir en utgangsspenning e s = 1 volt som påtrykkes en digitalintegrator 26. Digitalintegratoren 26 gir en utgangsspenning med 10.000 pulser pr. sekund for 1 volt inngangsspenning. Utgangsspenningen fra digitalintegratoren 26 påtrykkes en pulsdobler 27, som gir en utgangsspenning med 20.000 pulser pr. sekund pr. 200.000 Ibs last på plattformen 12.

I denne utformning påtrykkes utgangspulsene fra pulsdobleren

27 til en digitalteller 28. Denne omfatter et meget noyaktig krystallur som regulerer den tid i hvilken digitaltelleren 28 holdes i "pulsteller"-tilstand.

Etter at således vognen 11 med hele sin vekt er båret i 2 sekunder, slutter sporbryteren 25 og påvirker krystalluret som holder digitaltelleren 28 i pulstellende tilstand i noyaktig 1 ' sekund, hvilket gir en avlesning på 20.000 pulser. Etter tellingen tilføyes et fast null for å gi en utgangsavlesning på 200.000 Ibs last på plattformen 12.

Utgangsavlesningen 200.000 påtrykkes en fjernskriver 29 for å gi en passende registrering av vektavlesningen.

Nøyaktigheten av denne metode avhenger av stabiliteten av likespenningskilden og forsterkerens vinning, motstandsforhold, digitalintegratorens vinning og nøyaktigheten av tellerens timing på 1 sekund. Grunnoyaktigheten av instrumenteringen kan holdes på 0,Ol%.

I denne alternative utformning er utgangsindikasjonen lik:

hvor:

E = påtrykt likespenning = 13,714 volt.

k 1 , = lastcellefaktoren = 1, 75 8 x 10~ 3 volt pr. 200.000 Ibs.

W = vekten i enheter på 200.000 Ibs (eller brokdeler herav).

k2= forsterkerens vinning = 500.

k^= nettverkets likespenningsdempning = 0,745.

k^= potensiometerforholdet = 0,9.

k,. = digitalintegratorens skalafaktor = 10.000 pulser pr. sekund

pr. volt inngangsspenning.

2 = pulsdoblerens vinning,

t = telletiden = 1 sekund.

Utgangsindikasjonen for basisapparatet ligner denne.

I begge ovenfor nevnte utformninger er således nøyaktigheten av resultatet avhengig av likespenningskildens stabilitet og noyak-

tig timing. I den alternative utformning er der på passende måte sbrget for dette ved noyaktig stabilisering av likespenningskilden og ved bruk av et noyaktig krystallur.

Fig. 6 viser et blokkskjema av en annen alternativ utformning i hvilken en annen analogintegrator er koblet parallelt med basisapparatet og utforer en integrasjon av likespenningen E for samme tidsrom som den integrasjon som utfores av den forste analogintegrator i det forst beskrevne apparatet. Utgangsspenningene fra forste og annen integrator avhenger således av de identiske faktorer likespenning og integrasjonstid. Utgangsspenningene påtryk-

kes en digitalforholdsmåler som dividerer utgangsspenningen fra annen integrator i utgangsspenningen fra forste integrator, hvil-

ket resulterer i eliminering av både påtrykt likespenning og integrasjonstid og gjor resultatet uavhengig av disse.

I denne utformning gir atter likespenningskilden 18 13,714 volt påtrykk til lastcellene 15, som gir en total utgangsspenning

e = 0,003 volt for 200.000 Ibs last på veieplattformen 12.

Også her påtrykkes ewgjennom filter 19 til nettverk 20 og potensiometer 21 som gir en utgangsspenning e = 1 volt som påtrykkes analogintegratoren 22. Denne har en forsterkning på 2 og gir en utgangsspenning e^= 2 volt for 1 volt inngangsspenning.

Likespenningskilden 18 påtrykker også 13,714 volt parallelt med potensiometeret 30, som har en dempning på 1/13,714 og således gir 1 volt inngangsspenning til analogintegratoren 31. Denne har en forsterkning på 1, og gir således en utgangsspenning e^= 1 volt.

Utgangsspenningene e.. og e påtrykkes digitalforholdsmåleren 32, som dividerer e^i e^og gir en utgangsspenning ekvivalent med vognens 11 sanne statiske vekt pluss en svingningskomponent med maksimal amplitude på - 0,15% avWQ. Analogintegratorene 22 og 31 påvirkes samtidig av timeren 24.

Når derfor vognen 11 med hele sin vekt er båret i 2 sekunder, slutter sporbryteren 25 og starter timeren 24 som samtidig setter analogintegratorene 22 og 31 i "integrer"-tilstand i ca. 1 sekund (T). Etter dette tidsrom setter timeren 24 integratorene 22 og 31 i "hold"-tilstand og signaliserer samtidig en avlesnings-ordre til digitalforholdsmåleren 32.

Digitalforholdsmåleren 32 dividerer utgangsspenningen e fra integrator 31 i utgangsspenningen e^fra integrator 22, og dens skala gir en avlesning på 200.000 for 200.00O Ibs last på plattformen 12. Utgangsspenningen fra analogintegratoren 22 er:

hvor:

E = påtrykt likespenning = 13,714 volt.

W = vekten i enheter på 200.000 Ibs (eller brokdeler herav).

k, = lastcellefaktoren = 1, 75 x 10 _ 3 volt pr. volt likespenning 8

pr. 200.000 Ibs.

k2= forsterkerens vinning = 500.

k^= nettverkets dempning = 0,745.

k^= potensiometerforhoIdet (21) = 0,9.

k^= integratorens 22 vinning = 2.

T = integrasjonstid = ca. 1 sekund.

Videre er utgangsspenningen fra analogintegratoren 31:

hvor:

k^= potensiometerets 30 dempning = '^^' J2. 4

k^= integratorens 31 vinning = 1.

Digitalforholdsmåleren 32 finner således forholdet mellom e^og ek-

Utgangsspenningen blir:

Det bemerkes at E og T er eliminert fra lign. 15, og således vil denne utformning med parallelle integratorer være uavhengig av variasjoner i tilfort likespenning og integrasjonstid (innen visse grenser). Alle ledd i lign. 15 er faste og hoyst stabile. Ved passende valg av k4 og k^ kan lign. 15 normaliseres til å avlese 200.000 for en last på 200.000 Ibs. på plattformen 12. Med tallverdier blir dette:

R = 2,00000 (som forhold)

og multiplisert med en faktor på 10 5 blir:

R = 200.000 Ibs. (ekvivalent).

Denne utformning gir særdeles god langtidsstabilitet, da alle ledd i lign. 15 kan vises å være forhold mellom faste passive komponenter (motstander og kondensatorer).

I fig. 7 er vist en ytterligere alternativ utformning, som ligner den i fig. 6 viste, men i hvilken der brukes digitalintegratorer istedenfor analogintegratorer, og hvor en digitalteller erstatter digitalforholdsmåleren.

I denne utformning er utgangsspenningen i punkt A 20.000 pulser pr. sekund, som for den forste, fig. 5 viste, alternative utformning. En annen digitalintegrator 33, i parallelle med digitalintegratoren 26, får en inngangsspenning på 1 volt som påtrykkes fra likespenningskilden 18 gjennom potensiometeret 30. Utgangsspenningen i punkt B er således 10.000 pulser pr. sekund, som er den direkte utgangsspenning fra integrator 33.

Utgangsspenningene i punktene A og B påtrykkes en digitalteller 34. Når vognen 11 med hele sin vekt er båret av plattformen i 2 sekunder, slutter sporbryteren 25 og gir signal til start/stopp-kontrollen 35 i digitalteller 34, som samtidig åpner portene 36 og 37 som henholdsvis er forbundet til punktene A og B, og starter tellingen. Når port 36 åpnes, vil register 38 begynne å telle de pulser som mottas fra digitalintegrator 26 gjennom pulsdobleren 27. Når port 37 åpnes, vil register 39 begynne å telle pulser fra integrator 33, og når noyaktig 10.000 pulser er tellet, vil register 39 gi signal til start/stoppkontrolien 35 som samtidig lukker port 36 og port 37 og stopper tellingen. Digitalintegrator 33 avgir således de timingpulser som kontrollerer digitalintegratorens 26 integrasjonstid. Etter at 10.000 pulser er tellet i register 39, vil register 38 avlese 20.000 hvortil foyes et fast null, slik at der avleses 200.000 for en last på 200.000 Ibs. på plattformen 12.

Enhver variasjon i likespenningskiIdens 18 spenning vil gjen-speiles i utgangsspenningene fra begge integratorer 26 og 33, og vil ikke ha noen innvirkning på nøyaktigheten av resultatet.

Igjen kan der om det kreves brukes et utskrivningstrinn for på passende måte å angi avlesningen i register 38.

I de ovenfor beskrevne utformninger er instrumenteringen tilpasset

for avlesning av multipler, eller brøkdeler, av vektenheter på

200.000 Ibs., men det vil forstås at instrumenteringen like godt kan tilpasses for bruk av hvilke som helst vektenheter som måtte kreves.

Det skal bemerkes at i nærværende beskrivelse refererer uttrykket

"ufullstendig integrasjon" seg til utgangsspenningen fra det to-

polede filternettverk 20, som etter 2 sekunder reduserer ampli-

tuden av svingningskomponenten til 1/13 av dens opprinnelige verdi, og at uttrykket "fullstendig integrasjon" refererer seg til utgangsspenningene fra analog- og digitalintegratorene, som etter 1 sekund reduserer amplituden av svingningskomponenten til ytterligere 1/20.

Skjont alle de her beskrevne utformninger er basert på prosess-

en ufullstendig integrasjon fulgt av en fullstendig integrasjon,

skal det også bemerkes at i tilfeller da huskekomponenten for gjenstanden i bevegelse er meget mindre enn - 20%, kan der bruk-

es et enkelt eller flere trinn med ufullstendig integrasjon uten et etterfølgende trinn med fullstendig integrasjon, eller et trinn med fullstendig integrasjon kan brukes alene. Hvor for eksempel en jernbanegodsvogn beveger seg langsomt over en veie-

plattform, kan huskekomponenten være så lav som 1% eller 2% av den sanne vekt, og i dette tilfelle vil det vektsignal som har passert enten filternettverket eller en integrator, redusere svingningskomponenten til innenfor akseptable feilgrenser. Sam-

tidig vil oket integrasjonstid tillate apparatet å redusere sving-

ningskomponenter med amplituder storre enn - 20%, til innenfor akseptable feilgrenser.

Claims (6)

1. Veieinnretning for dynamisk veiing av gjenstander i bevegelse, spesielt jernbanevogner som ruller fra en skifterygg over en veieplattform som understøttes av elektriske belastningsmålecel ler, hvilke gjenstanders statiske vekt på grunn av bevegelsen overlagres en svingningsamplitude som påvirker den detekterte vekt, hvilke belastningsmålecellers utgangsspenning anvises over en forsterker, et lavpassfilter og en forste integrator, hvorved integratoren kan innkobles av en tidsgiver når lasten beveger seg over veieplattformen, karakterisert ved at den forste integrator (22 resp. 26) er anordnet for forst å kunne innkobles i lopet av den siste tredjedel av måletiden etter delvis integrasjon av utgangsspenningen (ew ) via lavpassfilteret (20).

2. Veieinnretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at utgangsspenningen fra den forste integrator er digital-isert.

3. Veieinnretning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at den forste integrator er en digitalintegrator (26) og at det mellom denne og en anvisningsinnretning (28, 29) er koblet en pulsdobler (27).

4. Veieinnretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at spenningen (E) fra spenningskilden (18) er integrerbar av en andre integrator (31, 33) hvis utgangsspenning (e^ ) sammen med utgangsspenningen (e-^) fra den forste integrator (22) til-fores en koeffisientmåler (32).

5. Veieinnretning som angitt i krav 4, karakterisert ved at koeffisientmåleren (32) har en digital utgang.

6. Veieinnretning som angitt i noen av de foregående krav, karakterisert ved at de digitaliserte utgangs-spenninger fra den forste og den andre integrator (26, 33) hver over en av en tidsgiver (25, 35) åpnet port (36, 37) påtrykkes hvert sitt register (38, 39) i en teller (34) fra hvilken regis-teret (39) som er tilordnet den integrerte matespenning, etter forlopet av et på forhånd bestemt pulstall lukker portene (36, 37) .