NO121508B - - Google Patents

Description

Doseringsapparat.

Oppfinnelsen angår et apparat for framstilling eller porsjonering av en eller flere blandinger av to forskjellige væsker i et bestemt forhold, og det er serlig egnet for utmåling av hovedvæsken og en til-satskomponent for motorbrensel.

Automobilbrensel selges for tiden i alminnelighet av oljekompaniene i varierende kvaliteter karakterisert ved forskjellig oktantall og forskjell i sammensetning særlig hva innholdet av stoffer som blytetra-etyl som bibringer brenselet antibanke-egenskaper. Brensel med høyere oktantall som selges av et bestemt firma er dyrere enn et brensel med lavere oktantall som selges av det samme firma. I alminnelighet vil et enkelt firma kun selge to forskjellige kvaliteter som vanlig betegnes alminnelig bensin og spesialbensin.

I automobilfabrikasjonen går tenden-sen i retning av motorer med høyere og høyere kompresjon, og jo høyere kompres-sjonsgraden er desto høyere må bensinens oktantall være for å unngå banking når motoren arbeider under stor belastning.

Ettersom nye vogner erstatter gamle vogner fordres at bensinen som selges har høyere og høyere oktantall, og oktantallet såvel for alminnelig bensin som for spesialbensin er blitt tilsvarende øket. Under normale forhold krever dog få vogner bensin med et oktantall svarende til spesialbensin, men et stort antall vogner krever for ikke å banke en bensin som har et høyere oktantall enn den som vanlig selges som alminnelig bensin. Storparten av vogner, særlig de eldre som er i bruk krever dog ikke engang bensin med så høyt oktantall som alminnelig bensin. Kjøperen av bensin har vanligvis ved en spesiell bensinstasjon kun valg mellom to sorter bensin, og skjønt hans automobil kun trenger bensin med et oktantall som ligger mellom det for alminnelig bensin og spesialbensin, vil han for å tilfredsstille fordringene for god operasjon av maskinen kjøpe spesialbensin. Oljekompaniene må for ikke å tape kunder og good-will føre en spesialbensin som vil operere tilfredsstillende under de mest krevende forhold i vogner med motorer med høyeste grad av kompresjon. Dette er en utilfreds-stillende situasjon både for oljeselskapet og for konsumenten. Det ideale vil være å ha for hver enkelt bileier den bensin som passet for hans vogn og for hans kjøremåte og forenlig med økonomien. En eier av en vogn av et bestemt merke vil ha en bensin som ikke gir banking under all slags kjør-ing skjønt slike betingelser da banking opptrer meget sjelden forekommer. En annen eier av samme slags vogn kan ha et helt annet syn og godta banking i de få tilfeller det kan forekomme, men ønsker av økonomiske grunner en billigere bensin som han anser å være god nok under de forhold han kjører. Noen kjørere holder nøye regnskap med hvor mange kilometer de kjører pr. liter bensin, mens andre ikke gjør det. Ved salg av bensin må dog olje-selskapene tilfredsstille alle klasser av bil-eiere og sjåfører og må velge bensinkvaliteter som sikrer størst mulig tilfredshet av kundene.

Som ovenfor nevnt selger en bensinstasjon vanligvis kun to bensinkvaliteter, og disse kvaliteter selges for tiden fra to forskjellige pumper med dertil hørende tanker. Detaljsalg i mer enn to kvaliteter medfører anskaffelse av særskilte tanker og pumper som må drives for seg og med liten etterspørsel.

Hensikten med oppfinnelsen er å til-veiebringe et apparat som sikrer at kjøpe-ren betaler for hva han får, selv om det han får ikke kan bestemmes med stor presisjon. En bestemt pris pr. liter fastsettes for selve bensinen og en bestemt pris for tilsetningen. Både bensinen og tilsetningen blir ut-målt hver for seg for nøyaktig fastsettelse av de respektive kvanta, og prisen blir beregnet hver for seg og sammenlagt for å gi totalsummen av salget. Det som da leveres til kunden er en blanding som ikke be-høver å ha noen nøyaktig forut bestemt sammensetning med hensyn til hovedbestanddelen og tilsetningen. Av to kunder som forlanger den samme bensinkvalitet vil den ene ved et spesielt kjøp få forholds-vis mer av tilsetning til bensinen enn den annen. Prisen for et bestemt antall liter av bensinblandingen vil for den første kunde bli høyere enn for den annen, men begge vil få nøyaktig det de betaler for innenfor grensen av rimelig toleranse. De to blandinger, nominelt av samme kvalitet, vil være temmelig like og de vil i det minste ha det oktantall som nominelt tilsvarer kvaliteten.

Som det vil framgå av det følgende vil feil i forholdet mellom hovedbestanddelen og tilsetningen være liten, og med hensyn til kundens tilfredshet, vil han ikke være istand til å skjelne mellom de to kun litt forskjellige blandinger som han vil få ved forskjellige anledninger, når han forlanger samme kvalitet. Forskjellen i pris som forlanges for det samme kvantum bensin ved de forskjellige anledninger vil kun beløpe seg til 10 til 15 øre.

Når det i det foranstående er nevnt, at mulige avvikelser fra et teoretisk nøyaktig forhold mellom komponentene forekommer er det tatt i betraktning det faktum, at slike anordninger som benyttes for levering av bensin må være relativt billige og solide og må opereres under varierende temperaturer osv. og apparatene er derfor ikke av laboratoriumskvalitet og istand til presis operasjon. Som det senere vil framgå tilfredsstiller apparatet i henhold til oppfinnelsen de praktiske fordringer og det er ikke utstyrt med noe raffinement som i høy grad øker prisen og muligens minsker dets pålitelighet under drift.

Skjønt det er mulig at tilsetningen har et oktantall som overskrider nåværende fordringer i så høy grad at det aldri vil forlanges en slik tilsetning alene uten en vesentlig mengde av hovedbestanddel, vil det i alminnelighet være mer fordelaktig å levere tilsetningen i form av et brennstoff som kan bli krevet under de mest kritiske betingelser, så av og til kan det være ønskelig å levere tilsetningen,alene. På den annen side kan det forekomme at det er mest ønskelig å levere hovedbestanddelen alene, idet denne da er en bensin, hvortil det stilles et minimum av fordringer. Fordringene til operasjon eller drift har således meget vide grenser, og rangerer fra null av den ene bestanddel i forhold til den annen, til null av den annen bestanddel i forhold til den første.

En hensikt med oppfinnelsen er derfor å framskaffe en anordning som er istand til å levere de to bestanddeler i et hvilket som helst forhold.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å skaffe en begynnende innstilling ved på-fylling av bensin, hvilken innstilling vil starte forholdet mellom de to bestanddeler i det minste tilnærmelsesvis slik som det forlanges og som deretter kan reguleres au-tomatisk.

I henhold til oppfinnelsen er det fram-skaffet et apparat for utporsjonering av en eller flere blandinger i bestemte forhold av to.forskjellige væsker, hvilket apparat har særlige ledninger, pumper, målere og regu-leringsventiler for hver enkelt væske og re-gulerbare midler som opereres av nevnte måleinstrumenter for samtidig regulering av nevnte ventiler, for å bevirke, at væskene leveres i et forut bestemt forhold fra null av den ene væske i forhold til den annen til null av den annen væske i forhold til den første.

Til bedre forståelse av oppfinnelsen vil den nedenfor bli beskrevet under henvis-ning til tegningene hvor: Fig. 1 viser de forskjellige deler i en bensinpumpe, en leveringslange og en re-gulerbar ventilanordning. Fig. 2 er et diagram som viser forbindelsen mellom forskjellige deler for en fo-retrukken utførelsesform av apparatet. Fig. 3 er et planriss i snitt etter linjen 3— 3 i fig. 4 som viser detaljer i blandings-regulatoren. Fig. 4 er et vertikalsnitt etter linjen

4— 4 i fig. 3.

Fig. 5 er et planriss i likhet med fig. 3 og viser forskjellige deler i snitt etter linjen 5— 5 i fig. 6. Fig. 6 er et vertikalsnitt etter linjen

6— 6 i fig. 5.

Fig. 7 er et vertikalsnitt etter linjen 7— 7 i fig. 5. Fig. 8 er et detalj snitt av en koplingsanordning. Fig. 9 og 10 viser visse styringsanord-ninger. Fig. 11 er et oppriss som viser en regu-leringsventilanordning. Fig. 12 er et horisontalsnitt etter linjen 12— 12 i fig. 11. Fig. 13 er et vertikalsnitt etter linjen 13— 13 i fig. 11 og Fig. 14 er et vertikalsnitt etter linjen 14— 14 i fig. 12.

I beskrivelsen betegner ordet «hovedbestanddel» en besin av minste grad eller kvalitet. Ordet «tilsetning» betegner en tilsetning av høy kvalitet, som alene kan anvendes som motorbrensel for visse kunder. Det er dog innlysende, at tilsetningen er et motorbrensel av så høy kvalitet, at den neppe forlanges. Men som ovenfor anført går oppfinnelsen særlig ut på å sikre mu-ligheten av å levere 100 % av en tilsetning. Oppfinnelsen er derfor særlig rettet mot å levere en tilsetning som et direkte brukbart motorbrensel, men det er innlysende at oppfinnelsen ikke er begrenset hertil, og det nedenfor beskrevne apparat kan også anvendes for levering av blandinger hvor tilsetningen er av en kvalitet som aldri forlanges alene.

På tegningen betegner 2 den øvre del av en kapsel for et pumpearrangement for bensin. En slik kapsel består i alminnelighet av en undre del i hvilken det er plasert en bensinpumpe med motor sammen med et måleinstrument. I den øvre del av kapselen er plasert en beregningsmekanisme, som består av en såkalt «variator», og et telleverk? Hittil er slike apparater blitt drevet på den måte, at beregningsmekanismen har mottatt en angivelse av gjennom-strømningen av væske fra måleren (output) og beregningsmekanismen var utstyrt med midler for innstilling av prisen pr. liter, synlig gjennom et vindu i pumpeanordningen. Avgivelsen (output) fra måleren passerte gjennom beregningsmekanismen for å operere et telleverk som viste det leverte literantall. En annen angivelse fra beregningsmekanismen opererte et annet telleverk som viste den totale pris beregnet etter antall liter og pris pr. liter. Både liter-antallet og totalprisen var synlig gjennom vinduet i kapselen. Slike måleinstrumenter var også forsynt med telleverk som viste summen av salg gjennom pumpen og var videre forsynt med mekanismer for omstilling av det viste antall liter og prisen pr. liter til null. Disse angivelser angående vanlige anordninger er gjort fordi slike be-regningsmekanismer av vanlig utførelse blir anvendt ved apparatet ifølge oppfinnelsen, og telleanordningene er stort sett av alminnelig type med mekaniske modifi-kasjoner som nedenfor beskrevet.

Pumpeanordningen ifølge oppfinnelsen er av alminnelig utseende og er utstyrt med en pumpe 4 som drives av en alminnelig motor, og får gjennom ledningen 6 til-ført bensin-hovedbestanddel — fra en for-rådstank. Som vanlig er pumpen 4 forsynt med en omføringsledning 8 i hvilken er anbrakt en avlastningsventil 10 hvorved pumpen kan fortsette å operere om utløpet av leveringsslangen blir avstengt, idet bensinen resirkuleres fra utløpet til innløpet. Levering av bensin fra denne pumpe for hovedbestanddelen skjer gjennom en ledning 12 til-måleren 14 som kan være av konvensjonell type. Slike målere angir nøy-aktig og med en presisjon som tilfredsstiller autoritetene den mengde bensin som passerer gjennom. Fra måleren 14 går hovedbestanddelen gjennom en ledning 18 som er forsynt med en styreventil.

En pumpe 22 for tilsetningen suger denne fra en tank gjennom en ledning 20. Pumpen 22 kan være av samme type som pumpen 4 og har tilknyttet en omførings-ledning 24 som er forsynt med en avlastningsventil 26.

Pumpen 22 for tilsetningen leverer denne gjennom ledningen 28 til måleren 30 som kan være av samme type som måleren for hovedbestanddelen. Fra måleren 30 går tilsetningen gjennom en ledning 32 som er forsynt med en styreventil.

Hovedbestanddelen og tilsetningen som leveres resp. gjennom ledningen 18 og 32 blir regulert resp. gjennom ventilene 36 og 38 hvorfra de går gjennom ledningene 37 og 39, hvilket nedenfor vil bli beskrevet mer detaljert.

De med piler forsynte linjer i fig. 2 henpeker på mekaniske forbindelser og disse vises mer strukturelt i fig. 1, men enkelte forbindelser er beliggende innenfor elementer som vil bli beskrevet.

Måleren 14 for hovedbestanddelen er forbundet med beregningsmekanismen 44 ved mekaniske forbindelser 40 og 42. Disse er av vanlig utførelse. Beregningsmekanismen er utstyrt med stillbare midler for innstilling av prisen og gir ved 48 en angivelse av gjennomstrømningen av væske til en summeringsteller 46 som generelt er vist i fig. 1 men den inneholder også forskjellige deler som er antydet som bokser eller kapsler i fig. 2. Måleren for hovedbestanddelen gir ved 50 en angivelse til differensialet 52.

Måleren 30 for tilsetningen gir ved 54 en angivelse som ved hjelp av en forbindelse 56 overføres til en beregningsmekanisme 58 i hvilken er innsatt prisen pr. liter av tilsetningen for ved 64 å gi en angivelse av den totale pris for tilsetningen. En forbindelse 60 overfører avgivelsen av måleren 30 til differensialet 52. Beregningsmekanismen 44 og 58 kan være av alminnelig konstruksjon og beskrives ikke detaljert.

Angivelsene fra måleren for hovedbestanddelen og måleren for tilsetningen overensstemmende med de respektive to-talkvanta mates til et differensial 52 som summerer de to kvanta som er levert.

Differensialet 66 mottar angivelsen fra beregningsmekanismen 44 for hovedbestanddelen og beregningsmekanismen 58 for tilsetningen, og disse angivelser repre-senterer prisene for levert hovedbestanddel og tilsetning. Disse priser blir summert av differensialet og matet til pristelleren 68. Det totale antall liter og prisen er synlig gjennom vinduer i pumpeanordningen og det samme er tilfelle med prisen pr. liter av hovedbestanddelen (ved 70) og prisen pr. liten av tilsetningen (ved 72). Begge disse angivelser er selvfølgelig ledsaget av passende tabeller på fronten av pumpeanordningen.

De ovenfor nevnte angivelser er alt som er nødvendig å vise kunden som er interessert i prisen på hovedbestanddelen, prisen på tilsetningen, det totale literantall og den totale pris. Hvor det selges bensin i forskjellige kvaliteter bør det også være en angivelse av kvaliteten, skjønt dette i alminnelighet er nødvendig. Fra beskrivelsen av mekanismen for innstilling av kvaliteten eller graden er det klart at angivelsene kan vises på flere forskjellige måter.

Det som ovenfor er vist generelt er alt som omfatter det å vise kunden mengden av den bensin han har mottatt og totalprisen for samme. Av det ovenfor anførte vil det være klart at kunden mottar det totale kvantum som blir målt av målerne for hovedbestanddelen og tilsetningen, og han vil betale for nøyaktig det han får av begge sorter. I det følgende beskrives den operasjon som i det minste tilnærmelsesvis sikrer utporsjonering av hovedbestanddelen og tilsetningen i et forut bestemt forhold. Målerne for hovedbestanddelen og for tilsetningen gir angivelse av gjennom-strømning av væske (output) til respektive girboksene 80 og 82 som igjen gir angivelse til et differensial 84 som gjennom, en me-kanisme 86 regulerer ventilene 36 og 38 for hovedbestanddelen og tilsetningen. De nevnte anordninger beskrives detaljert i det følgende.

Forbindelsene eller mekanismene 74 og 78 driver resp. aksler 88 og 90 på hvilke er fastkilt drev 92 og 94. Disse drev er plasert i holdere 96 og 98 som er anordnet på akselene 88 og 90 og kan gli langs disse. Holderne 96 og 98 bærer drev 100 og 102 som står i inngrep resp. med drevene 92 og 94. Koniske drev 108 og 110 er festet til aksler 104 og 106 og med nevnte drev står drevene 100 og 102 i inngrep. Som vist i fig. 6 er de koniske drev arrangert mot-stående overfor hverandre. På akslene 88 og 90 er anbrakt bøyler 112 og 114 forsynt med plater 116 og 118 forsynt med skrue-formede spor 120 og 122 i hvilke er anbrakt bolter 124 og 126 som går ut fra holderne 96 og 98. Faste plater 128 og 130 er forsynt med avsatser 132 og 134 som er anordnet for å lokalisere boltene 124 og 126 i deres forskjellige stillinger for riktig justering med samvirkende elementer i drevboksen for de koniske drev. Framspringende armer 136 og 138 fra bøylene 112 og 114 er anordnet for påvirkning av strekkfj ærene 140 og 142 som tvinger begge bøylene i retning utover og drevene 100 og 102 til inngrep. Ledd 144 og 146 er forbundet med drevene 136 og 138 resp. og forbinder dem med en hevarm 148 som er festet til akselen 150. Akselen 150 springer fram gjennom pumpehuset og har et håndtak 152 som kan beveges nedover for å bringe drevene 100 og 102 ut av inngrep.

En aksel 156 strekker seg også ut gjennom pumpehuset og er forsynt med en knott 154 til hvilken er festet en skala-skive, som viser kvaliteten av det leverte brennstoff. Til akselen 156 er festet et.drev 160 som står i inngrep med en tannstang 162 til hvilken er festet en flensdel 164 som omslutter holderne 96 og 98 og bevirker, at de beveger seg langs akslene 88 og 90, når tannstangen drives ved rotasjon av knotten 154.

Til den bakre ende av akselen 156 er det festet en skive som er forsynt méd en serie stifter 168, hvis ender er betegnet med 168A og 168B. Hevarmens 172 tange 170 er anordnet mellom par av disse stifter og er forsynt med en spiss ende som virker som en kam på stiftene for å bevirke innstilling av akselen 156 i en bestemt stilling. Armen 172 er festet til akselen 150. Som vist i fig. 7 forhindrer bolter 174 og 176, at hevarmens 172 tange 170 beveger seg helt inn når tangen springer fram mellom endebolt-ene og de tilliggende bolter 168 i serien. Akselen 156 er forsynt med et skrudrev 178 som står i inngrep med et hjulsegment 180 (Fig. 8) som er forsynt med et par stifter 182 som står radielt ut fra samme. Seg-mentet' 180 er forbundet med en aksel 184 til hvilken en del 186 er kileforbundet, og delen 186 er forsynt med en konisk bolt 188 som er anordnet for inngrep mellom stiftene 182. Delen 186 har langs omkretsen rifler for ingrep med segmentformede deler som bæres av den gaffelformede ende av et ledd 190, som er svingbart festet til en arm 192 som bæres av akselen 150. Det er således tilveiebrakt en koplingsanordning, idet akselen 184 koples til hjulsegmentet 180, når bolten 188 er i inngrep mellom stiftene 182. Når håndtaket 152 er i sin øver-ste stilling er akselen 150 normalt i en — med urviseren — ytterste stilling sett fra fronten av apparatet, og koplingsan-ordningen er ute av inngrep.

Et kardandrev 194 er festet til den høyre ende av akselen 184 og samvirker med det koniske drev på delen 196 som er festet til akselen 198, og forsynt med en arm 200. Denne sammenstilling utgjør en del av anordningen for ventilpåvirkning som ovenfor er angitt med 86.

På akselen 104 er festet et drev 202 som samvirker med drevet 204 som er anbrakt rundt akselen 106 og er forsynt med stifter forbundet med planetdrevene 206 som samvirker med et til akselen 106 festet pla-netdrev. Drevene 206 er utformet med min-dre drev 210 som samvirker med et sentralt drev 212, som er festet til et drev 214 som samvirker med drevet 216 på akselen 198.

En fjærpåvirket stift 218 er festet på delen 220 som er anbrakt på akselen 198 og ved stiftens engasjement i en grunn åpning i drevet 216 oppnås en ettergivende forbindelse mellom drevet 216 og akselen 198. Under normale driftsbetingelser kan drevet 216 ansees som fast forbundet med akselen 198, men anordningen med stiften vil virke ettergivende i tilfelle fastkiling og forhindrer således at forbindelsen mellom drevet og akselen ødelegges.

En rekke av drev 222, 224 og 226 forbinder akselen 88 med en forbindelse 228 for angivelse av strømningen av væske som føres til telleren som vist i fig. 1. På denne måte skaffes bekvemt en forbindelse fra måleren 14 for hovedbestanddelen til telleren.

En stift 230 er rettet nedover fra armen 200 og griper inn i en åpning i armen 232 som er festet til akselen 234, som tjener som feste for de fjærpåvirkede ventildeler 236 og 238, som har sylindriske overflater som samvirker med innerveggen av en bor-ing i ventilhuset 239. Åpninger 240 og 242 samvirker med ventilene resp. 236 og 238 for regulering av strømmen av brenselets bestanddeler. Hovedbestanddelen går inn i kammeret 244 i ventilhuset gjennom forbindelsen 248 og tilsetningen går inn i kammeret 246 gjennom forbindelsen 250, og de to kammere er adskilt ved en skille-vegg 247. Åpningen 240 kommuniserer med en ledning 252 fra hvilken fluidumstrøm-men går inn i en glassbeholder 254 i hvilken det er anbrakt baller av plast for å vise fluidumstrømmen. Fra glassbeholde-ren går strømmen gjennom ledningen 258 til røret 260 som er forbundet med det indre rør 262 av en leveringsslange. Åpningen 242 kommuniserer direkte med glassbehol-deren 264 som også inneholder baller av plast og herfra går strømmen gjennom ledningen 266 og forbindelsen 268 inn i det ytre rør av leveringsslangen. Som vist, særlig i fig. 1 har leveringsslangen et munn-stykke 272 som reguleres av en ventil 274 som opereres ved hjelp av en hevarm 276 for regulering av strømmen til utløpet 278. Det indre rør 262 er forbundet med et rør 280 som ender ved 282 tett opp til ventilen 274. Det er innlysende, at de to bestanddeler som resp. strømmer gjennom røret 262 og røret 270 ikke vil blandes før de når det punkt som er angitt med 282. Da dette punkt ligger kloss inntil ventilen 274 vil slangen ikke inneholde noen nevneverdig mengde av blandingen av bestanddelene, og ved en leveringsoperasjon vil derfor le-veringen starte med bestandelene vesentlig i det ønskede forhold.

Operasjonen vil nå beskrives. Prinsippet for operasjon av det beskrevne apparat vil være klart, når under forutsetning av, at en blanding av bestanddelene blir levert, drevene 100 og 102 er i inngrep med de samvirkende drevelemen-ter 108 og 110. Angivelsene av væskestrøm-ningen (output) fra målerne ved 74 og 78 vil bevirke driving av akslene 104 og 106 overensstemmende med den valgte innstilling, og differensialdrevene 204—212 bevirker en angivelse av væske som er lik differansen i rotasjon av akslene 104 og 106. Hvis en antar at væskestrømmene gjennom målerne er slik at denne angivelse er lik null betyr dette, at strømmene dv væske gjennom de to målere er overensstemmende med innstillingen av drevene. Hvis strømmene ikke har dette forhold, vil det finne sted en angivelse fra differensial-drevet, som vil bevirke en omstilling av ventilene 236 og 238 i en retning for å øke væskestrømmeh av den ene bestanddel og minske væskestrømmen av den annen for å skaffe det riktige forhold. Likevekt vil oppnås, når væskestrømmene har det forhold som er bestemt ved innstilling av drevene. I alminnelighet vil det forekomme litt svinging eller søking omkring den nøy-aktige likev^ktsstilling. Men under forutsetning av, at det ikke finner sted noen slipping eller sluring i målerne, er de leverte mengder korrekte, og i løpet av en lengre leveringstid vil feilen i utporsjonering kun være den som bevirkes ved rejustering etter en tidligere innstilling av ventilene til vesentlig den innstilling som regulerer den nøyaktige porsjonering. Kumulative feil finner ikke sted.

Det er nevnt, at det kan være en feil på grunn ,av at ventilene ved begynnelsen av levefiftg er innstilt for et helt forskjellig forhold av bestanddelene enn det ønskede. I løpet av den tid som medgår for nyinn-stilling av ventilen, vil det være en avvikelse fra det ønskede forhold. Ifølge oppfinnelsen blir denne feil redusert til et minimum ved på nedenfor beskrevne måte å innstille ventilene manuelt.

Når mekanismen er i ro bevirker den utløste stilling av håndtaket 152, at akselen 156 bibeholdes i dens innstilte posisjon på grunn av at tangen 170 på vektarmen 172 ér i inngrep mellom et par av stiftene 168. Omstilling av akselen 156 kan kun bevirkes ved å vippe eller rugge akselen 150 ved hjelp av håndtaket 152. Vipping av akselen 150 bevirker ikke bare at drevene 100 og 102 kommer ut av inngrep og tangen 170 ut fra stillingen mellom stiftene, men før fullstendig utløsning av stiftene vil vippin-gen av akslen mot urviseren tvinge den koniske stift 188 mellom stiftene 182 ^or å koble akslen 184 til delen 180. Da det må antas, at ventilene (unntatt feil på grunn av søking) er i stilling fra foregående operasjon motsvarende den porsjonering som da fant sted vil stiften 188 gå inn i rommet mellom stiftene 182 og ettersom den beveges mot høyre som vist på fig. 6 vil akselen 184 vippes litt ved kamvirkningen for svak rejusteringen av ventilstillingen. Delens 180 stilling vil tilnærmelsesvis være i samsvar med ventilenes for korrekt levering i et bestemt forhold. Mens håndtaket 152 holdes i nedpresset stilling dreies knotten 154 til det ønskede forhold for den nye leveringsoperasjon. Når denne regulering blir gjort beveges drevene 100 og 102 aksielt mot den ønskede stilling for inngrep med de koniske drev, og akselen 184 blir beveget for omregulering av ventilene 236 og 238 til korrekte stillinger for den nye levering. Når håndtaket da utløses er akselen 156 igjen fastlåst, stiften 188 er trukket tilbake for frigjøring av akselen 184 fra delen 180, og drevene 100 og 102 kommer i inngrep under påvirkning av fjærene 140 og 142. Som ovenfor beskrevet innstilles ventilene tilnærmelsesvis manuelt i den ønskede stilling for ny utporsjonering og når leverin-gen starter vil det kun kreves en relativt liten omregulering av ventilene, og leverin-gen vil begynne med tilnærmelsesvis riktig utporsjonering. En liten omregulering vil naturligvis forekomme men feil ved den innledende blanding er hovedsakelig redusert. Målerne befries også for i hovedsaken å omregulere ventilene hvorved målefeil reduseres til et minimum.

Ifølge det foregående forutsettes at begge bestanddelene blir levert. Automat-isk operasjon av drevene skjer kun under disse betingelser. Hvis kun en av bestanddelene skal leveres er innstillingen manuell med'en av ventilene 236 og 238 åpen og den andre lukket. Ved en slik levering av kun en bestanddel presses håndtaket 152 ned, hvorved den tidligere nevnte virkning frambringes, og knotten 154 dreies deretter til en stilling i hvilken rommet mellom stiften 168 B og den tilliggende stift blir brakt i linje med tangen 170 på hevarmen 172. Under reguleringen kopler stiften 128 akslen 184 til delen 180, så at reguleringen av akselen 156 vil bevege en eller annen av ventilene 236 og 238 til helt lukket stilling" og den andre til helt åpen stilling. Frigjør-ing av håndtaket 152 tillater da tangen 170 å gå inn i flukt med samme liggende rom mellom stiftene, men håndtaket og akselen 150 kan ikke vende tilbake til normal stilling på grunn av den mellomliggende stilling av en eller annen av stiftene 174 og 176. Ved at akselen 150 hindres i å vende helt tilbake holdes drevene 100 og 102 ute av inngrep, og det hindrer også fullstendig tilbaketrekning av stiften 188. Leverings-operasjonen bevirker da levering av kun en bestanddel, idet drevene er ute av funksjon med et eller annet av drevene 100 og 102 roterende uvirksomt.

Av figurene vil det framgå, at åpningene 240 og 242 av hovedsakelig rektangu-lære og at ventilene har den samme radiale innstilling og da åpningene er innbyrdes vinkelforskjøvet vil den ene åpning lukkes når den andre åpnes av ventilen. Ved auto-matisk operasjon er det i praksis funnet unødvendig å gi åpningene noen spesiell form, men dette kan gjøres hvis det er ønskelig å sikre en nøyaktig manuell innstilling av ventilene for å tilsvare det riktige forhold for hvilken innstillingen er foretatt. Det skal dog bemerkes, at ventilene ikke nødvendigvis har noen fastlagt stilling med hensyn på deres åpninger for

korrekt forhold, men at forholdet bevirkes

ved en tilbakematningskrets gjennom målerne. Dette er i kontrast med tidligere for-slag hvor utsporsjonering i riktig forhold er

avhengig av ventilenes nøyaktige stilling.

I slike tilfeller er det viktig at ventilene og

åpningene er formet eller på annen måte

nøyaktig passet i forhold til hverandre, og

i tillegg hertil har det vært nødvendig å

sikre tilstrekkelig nøyaktighet ved utporsjonering for forskjellig hydrostatisk nivå

av bestanddelene, for variering av tempe-raturen eller liknende. Alle slike anordninger elimineres i henhold til oppfinnelsen,

hvor utporsjonering i riktig forhold kun

avhenger av operasjonen av målerne.

Hvis forholdet ikke er helt korrekt,

hvilket i liten grad kan være tilfelle hvis

kun en liten brennstoffmengde blir levert

i en operasjon på grunn av nødvendig omstilling av ventilene, (skjønt minimalt som

ovenfor beskrevet) er dog apparatet slik, at

kunden betaler kun for hva han får. Han

kan motta bestandelene i et forhold med

en liten avvikelse fra hva han forlangte

men for en hvilken som helst praktisk hensikt er feilen uten betydning, og kan ikke

oppdages ved drift av maskinen.

Det skal bemerkes, at uhell som at ventilene setter seg fast og skader drevene for-hindres ved at stiften 218 gir etter og ut-løser forbindelsen mellom drevet og akselen 198. Hvis akselen 184 og ventilene fra

begynnelsen ikke er manuelt regulert til

tilnærmet stilling for korrekt porsjonering

kan det hende, at det forekommer fastkiling ved omstillingen hvorved ventilene

bringes til å beveges til en ytterstilling.

Men den manuelle tilnærmede innstilling

sikrer, at kun en meget liten re justering av

ventilene er nødvendig.

Det vil være klart at forskjellige for-andringer av apparatet kan gjøres uten å

avvike fra oppfinnelsen slik som den ut-trykkes i patentpåstandene.

Claims (4)

1. Apparat for utporsjonering av en |

væske eller blandinger av to forskjellige væsker i bestemte forhold, karakterisert ved midler (14, 30, 80, 82, 84, 86, 36, 38) egnet til å forandre blandingsforholdet av de to væsker i et forut valgt blandingsforhold, omfattende et null-forhold av en væske til et null-forhold til den annen væske, og ved midler (14, 30, 44, 58, 66, 68) som angir en total pris bestemt av volumene av væskene eller væskeblanding som er levert og ved en enhetspris som er avhengig av nevnte blandingsforhold.

2. Apparat som angitt i påstand 1, karakterisert ved at reguleringsinnretningene for blandingsforholdet omfatter en diffe-rensialdrev (84).

3. Apparat som angitt i påstand 1 og 2, karakterisert ved at det omfatter kontroll-ventiler for nevnte væsker og ved at det omfatter manuelle kontrollinnretninger (154) for regulering av blandingsforhold-innretningene og for samtidig å innstille ventilene (36, 38) i innstilling for å levere væskene enkeltvis eller i nevnte forut valgte blandingsforhold.

4. Apparat som angitt i hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved en første beregningsmekanisme (variator) (44) som kan innstilles for prisen på en av væskene og som mottar en angivelse av væskestrømningen fra måleren (14) for nevnte væske og gir en angivelse overensstemmende med verdien eller beløpet for den leverte væske, og en annen beregningsmekanisme (58) som kan innstilles for prisen på den annen av nevnte væsker og som mottar en angivelse av væskestrømningen fra en måler (30) for sistnevnte væske og gir en angivelse overensstemmende med verdien eller beløpet for den leverte sistnevnte væske, og midler (66, 68) for summering av angivelsene fra beregningsmekanismene og framvisning av beløpet for en av væskene eller for begge væsker i det bestemte forhold.