NO121480B - - Google Patents

Description

Sekk, særlig ventilsekk, av polyeten, PVC

eller en lignende plast, fremgangsmåte til

fremstilling av en slik sekk og apparat til

utførelse av fremgangsmåten.

Den foreliggende oppfinnelse angår en kasseformet sekk,

særlig en ventilsekk, av polyeten, PVC eller en lignende plast.

Blant annet fra U.S. patentskrift nr. 2 360 720 er der

kjent en papirsekk med såkalt kryssbunn, idet enden av den flatlagte sekkehylse er trukket opp under dannelse av hjorneinnslag og bunnsidefliker. Bunnsideflikene er brettet ned over hinannen og klebet sammen over hele overlapningsområdet. Ved nedbrettingen av bunnsideflikene er en del av hjorneinnslagene brettet ut slik at bunnsideflikene blir rektangulære. Denne utbretning kan finne sted ved at disse deler av hjorneinnslagene enten skyves inn under hjorneinnslagene eller legges over disse.

En slik bunn er ikke egnet når sekken består av plast, fordi en liming av bunnsideflikene tii hinannen er vanskelig, idet de vanlige klebemidler av plast bare har liten klebe-evne. Der har allerede vært fremsatt forskjellige forslag til fremstilling av sekker av denne art, men ingen av disse forslag har hittil fort til tilfredsstillende resultater. Enten har bunnene ikke vært sterke nok, eller frem-stillingen har vært vanskelig og krevet kompliserte apparater. Av denne grunn foretrekkes det å forbinde bunnsideflikene med hinannen og med hjorneinnslagene ved sveising eller varmforsegling. Anbringelse av slike forbindelser er meget vanskelig og fremstillingsteknisk komplisert. Hvis den i det nevnte patentskrift viste sekk skulle fremstilles av plast, måtte der dannes en rekke sveisesommer for at bunnen skulle bli tett. Dannelsen av sveisesommene krever at der i sekken legges inn isolerende mellomlegg for å hindre at bunnpartiene skal sveises fast til sideveggene av sekken som folge av gjennomsveising. Slike isolerende mellomlegg, f.eks. av teflon, kan ikke unnværes, da en virkning av sveisebakkene ikke noyaktig kan begrenses til en eller to stillinger. Enhver sveisesom som ligger innenfor bunnflaten, ville derfor også gi en fastsveising av de områder av sekkens sidevegger som er flatlagte under bunndelene.

Hensikten med oppfinnelsen er å skaffe en sekk som angitt innledningsvis, med en bunn som bortsett fra en eventuell ventilåpning er helt tett, og som på enkel måte og såvidt mulig under unngåelse av klebemidler kan fremstilles okonomisk og under anvendelse av enkle apparater. Dette oppnås ifolge oppfinnelsen ved at bunnsideflikene har enJ?redde svarende til bredden av den ferdige bunn^ at_en_av bunnsideflikene er omformet til et rektangel av en storrelse svarende til den ferdige bunnflate ved en i og for seg kjent utbretning av en del av hjorneinnslagene, og at den nevnte ene bunnsideflik er

brettet ned i bunnflatens plan og langs den motsatte lengdekant

av bunnflaten er sveiset til sekken.

Oppfinnelsen går også ut på en fremgangsmåte til fremstilling av en slik sekk, hvor en hylseseksjon fores på tvers av sin lengderetning gjennom en bunntildannelsesmaskin, idet den ene eller begge ender av seksjonen trekkes opp under dannelse av hjorneinnslag og bunnsidefliker, og fremgangsmåten erkarakterisert vedat den opptrukne ende blir fiksert, fortrinnsvis ved sveisepunkter, i om-

rådet for en bunnsideflik, at de på brettelinjen for den ikke fikserte bunnsideflik liggende hjorner av bunnen og krysningspunktene for

hjorneinnslagenes sidekanter med den tenkte brettelinje for den fikserte bunnsideflik fastholdes ved klemning, at den ikke fikserte sideflik trekkes opp, at de til den ikke fikserte bunnsideflik grensende, frie deler av hjorneinnslagene blir spredt ut mens denne bunnsideflik brettes ned mot bunnflaten, og at den ombrettede bunnsideflik sveises til bunnflaten langs sin frie lengdekant.

Oppfinnelsen går også ut på ytterligere trekk som er vist og beskrevet i den folgende beskrivelse i forbindelse med tegningen og definert i kravene.

Tegningen viser flere utforelseseksempler på oppfinnelses-gjenstanden.

Fig. 1 - 3 viser en forste utforelsesform.

Fig. /\. - 6 viser en annen utforelsesform.

Fig. 7~9 viser en ytterligere utforelsesform.

Fig. 10 - 11 viser enda en utforelsesform.

Fig. 12 - 14 viser ytterligere en utforelsesform.

Fig. 15 - 17 viser en ytterligere utforelsesform..

Fig. l8 - 20 viser en ytterligere utforelsesform.

Fig. 21 - 23 viser en ytterligere utforelsesform.

Fig. 24 - 27 viser en ytterligere utforelsesform.

Fig. 28 - 31 viser en ytterligere utforelsesform.

Fig. 32 viser en ytterligere utforelsesform.

Fig. 33 er et snitt i storre målestokk etter linjen 33"33på fig.32.

Fig. 34 viser en ytterligere utforelsesform.

Fig. 35 er et snitt i storre målestokk etter linjen 35~35på fig. 34. Fig. 36 (to blad) anskueliggjør skjematisk fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen. Fig. 37 viser i storre målestokk en detalj ved apparatet og anskueliggjor brettingen av bunnen. Fig. 38 - 40 viser detaljer ved utformningen av sekken og ventilklaffen. Fig. 1 viser en sekkehylse som er kryssbunnformig opptrukket så der dannes et ovre og et nedre trekantet hjorneinnslag samt en venstre og en hoyre bunnsideflik eller -klaff 11 resp. 13 som har en bredde'svarende til bredden av den ferdige bunnflate hvis omriss frem-går av linjene 7>8 og 12 på fig. 1. Med utgangspunkt i denne hylse blir den venstre bunnsideflik 11 under åpning eller utbretning til et rektangel som også har samme lengde som bunnen, brettet inn mot denne.

På fig. 2 er hjornet 1 lagt inn under punktet 2 og hjbrnet 3 lagt inn under punktet 4-Herunder vil kanten 5 bli liggende under linjen 6

og linjen 7 under linjen 8. Kanten g vil falle i linjen 10. Det samme er tilfellet for den nedre halvdel av bunnen. Herunder vil den ytre kant av den venstre bunnsideflik 11 legge seg over på den hoyre kant 12 av bunnen, og man får den på fig. 2 viste form. Deretter blir den

hoyre eller ytre bunnsideflik 13 skåret av og en sveisesom dannet fra punktene 1, 2 til 3, 4-Den ferdige bunn har deretter den form som er vist på fig. 3* Istedenfor at sidefliken 13 skjæres av, kan den ;brettes inn mot bunnen og forbindes med denne f.eks. ved hjelp av et klebemiddel eller også ved sveising. ;Ved den utforelsesform som er vist på fig. 4 - 6>er der igjen tatt utgangspunkt i en sekkehylse hvis ender er kryssbunnformig opptrukket. Videre er der i den ytre bunnsideflik, som her ligger til venstre, anordnet innsnitt fra 1' til 2' og fra 3' til 4'- Hjorneflik-partiene 14 og l6 blir brettet ut til de stillinger som er vist ved henholdsvis 15 og 17- Deretter blir den indre bunnsideflik brettet inn slik som beskrevet for den foregående utforelsesform, d.v.s. punktet l8 blir lagt inn under punktet lg og punktet 20 under punktet 21. Deretter dannes der en sveisesom fra 18, 2' til 3'»20. Endelig blir den utbrettede bunnsideflik 22 brettet inn mot bunnen og festet til denne ved hjelp av klebemiddel eller ved sveising. Man får således den på fig. 6 viste ferdige bunn. ;Ved utforelsesformen på fig. 7 er der igjen tatt utgangspunkt i den kryssbunnformig opptrukne ende av sekkehylsen. Den venstre eller indre bunnsideflik blir igjen brettet inn på den ovenfor beskrevne måte. Herunder blir imidlertid punktet 1" lagt over punktet 2" og 3" over 4"« Man får da den form som er vist på fig. 8. Deretter blir der dannet en sveisesom fra 1", 2" til 3", 4", og den med 23 betegnede ytre bunnsideflik blir skåret av. Også her kan den imidlertid brettes inn mot bunnen og festes til denne ved hjelp av klebemiddel, sveising eller lignende. ;På fig. 10 og 11 er der vist en modifikasjon. Den med 24 betegnede del av den ennå oppslåtte bunnsideflik skjæres slik av at der blir stående en kantstrimmel eller rand 25. Denne blir så brettet inn mot bunnen og festet ved sveising, klebing eller lignende. Ved denne utforelsesform kan sveisesommen langs bunnens sidekant sloyfes. ;Ved utforelsesformen på fig. 12 - 14 har man igjen gått ut fra den kryssbunnformig opptrukne ende av sekkehylsen og utfort brettingen slik at 26 legges under 27 og 28 under 2g. Deretter blir punktet ;30 lagt over punktet 31 og punktet 32 over punktet 33, idet hjorne-r innslaget brettes. Dette er vist på fig. 13 ved delvis utfort bretting. Etter avsluttet bretting fås den form som er vist på fig. 14. Her ;ligger kanten 34 over den ytre kant 35 av bunnen, og de to kanter sveises sammen ved hjelp av en sveisesom fra 30»31 til 32»33»slik det er vist på fig. 14. ;Ved utforelsesformen på fig. 15 blir hjorneinnslaget forsynt med innsnitt fra 36 til 37»°g der dannes en sveisesom på det samme sted. Det av innsnittet dannede hjorneparti av den hoyre bunnsideflik ;brettes ut slik at hjornet ^ 8 vil komme i den ved 39 viste stilling. Deretter blir bunnsidefliken brettet inn mot bunnen (41 på 42), slik ;det er vist på fig. l6, og der dannes en sveisesom som forbinder den innbrettede bunnsideflik med ytterkanten av bunnflaten. Den venstre bunnsideflik 43 kan deretter skjæres av eller, på samme måte som i de foregående eksempler, likeledes brettes inn mot bunnen for å festes til denne. ;Ved utforelsesformen Ifolge fig. l8 er der igjen tatt utgangspunkt i den kryssbunnformig opptrukne ende av sekkehylsen. Langs linjene 44~45»46 - 47°g 48 - 49 er der tildannet innsnitt. Fra 50 - 51 er der anordnet en sveisesom som forbinder hjorneinnslaget med kanten av bunnen. Deretter blir hjornet 52 lagt over punktet 53 slik som beskrevet tidligere. Ved den nedre ende av bunnen blir hjorneflik-partiene 54°g 55 brettet ut, og den hoyre bunnsideflik blir brettet inn mot den venstre bunnsideflik, som på forhånd er brettet inn mot bunnen. Deretter blir det ikke innbrettede hjorneparti 56 av den venstre bunnsideflik skåret av, og der blir dannet en sveisesom fra 45 til 52»53»som vist på fig. 20. Den nedre ende danner da en ventilåpning, mens den ovre ende er lukket. ;Ved utforelsesformen på fig. 21 - 23 er der tildannet innsnitt fra 55 - 56 og fra 57 - 58. En klaff L, som ved sin nedre ende rager ut'av ventilåpningen, er lagt over hjorneinnslaget. Klaffen er fastsveiset til hjorneinnslaget fra 56 - 55, fra 55 - 57 og fra 57 - 58. Brettingen av bunnen skjer på den måte at punktet 59 legges under punktet 60. Deretter blir den hoyre bunnsideflik brettet inn mot bunnen under utbretting av hjorneflikpartiet 6l. Deretter blir den venstre bunnsideflik brettet inn, idet punktet 62 under bretting av hjorneinnslaget legges over punktet 63 og den ytre kant 64 av den venstre bunnsideflik legges over kanten 65 av bunnen. Hjorneflikpartiet 66 av den venstre bunnsideflik er på forhånd blitt utbrettet. Den ytre, nedre kant av den venstre bunnsideflik (betegnet med 67 på fig. 22) legger seg da over den ytre kant 68 av det utbrettede hjorneflikparti 6l. Etter innbrettingen blir der dannet en sveisesom langs kantene 64, 65, som antydet på fig. 23. De to over hinannen liggende kanter 67 ;og 68 kan forbindes med hinannen ved en ytterligere sveisesom 69 (se fig. 23). ;Ved utforelsesformen på fig. 24 - 26 er der tildannet et innsnitt fra 70 - 71»°S hjorneflikpartiet av den hoyre bunnsideflik er utbrettet slik at punktet,70 blir liggende ved 72. Deretter blir der påfort en klaff eller et innleggsark L som blir forbundet med hjorneinnslaget og det utbrettede hjorneflikparti' ved sveisesommer henholdsvis 73°§74» Ved bretting av bunnen vil punktet 75 som tidligere beskrevet bli liggende over punktet "] 6, _ Herunder blir klaffen brettet. Deretter blir der dannet en sveisesom 77»°S den venstre bunnsideflik 78 blir skåret av. Ved hjelp av sveisesommen 77 blir der av klaffen dannet en lukket ventil med slangeform. ;Ved den på fig. 28 - 30 viste utforelsesform er der tildannet innsnitt 79~^0°S Sl - 82, og sveisesommer er dannet fra 83 - 84 og fra 85 - 86. Deretter blir bunnen brettet, hvorunder f.eks. punktet 87 kan legges under punktet 88 som beskrevet i forbindelse med en av de foregående utforelsesformer. De nedre hjorneflikpartier av begge bunnsidefliker brettes ut slik at punktene 79°S 8l kommer i stillingene henholdsvis 89 og 90. Ved hjelp av sveisesommene 85 - 86 og 83 - 84 ;er det nedre hjorneinnslag forbundet med bunnsideflikene, nærmere be-stemt på en avstand som er storre enn bredden av bunnen. Etter at den hoyre bunnsideflik 91 er brettet inn mot bunnen, blir også den venstre bunnsideflik brettet inn, hvorunder hjorneinnslaget ved den ovre ende, som antydet ved 92, blir brettet nok en gang. Samtidig legger hjornet 93 seg over hjornet 94 • Videre legger den ytre kant 95 av den venstre bunnsideflik seg over kanten 96, og de to kanter forbindes med hinannen ved en sveisesom som vist på fig. 31. De over hinannen liggende kanter 97»98 av de ovre lag av ventilåpningen kan likeledes forbindes med ;hinannen ved hjelp av en sveisesom. ;Ved utforelsesformen på fig. 32 og 33 er den ytre bunnsideflik utformet som bærehåndtak og generelt betegnet med 99-Bunnsideflikens bane er brettet inn mot seg selv slik at der dannes en lokkeformet tolags bane 100, 101. Sveisesommer 102 tjener til å holde den nedre ende av fliken festet samt å forbinde sidekantene av fliken med hinannen. Det således dannede bærehåndtak er forsynt med en gripeåpning 103 som går gjennom begge lag. For å gi håndtaket storre styrke og fordele de strekk-krefter som oppstår ved bæring av sekken, over hele sekke-veggen kan det være fordelaktig å legge en forsterkningsstrimmel 104 av papp, kartong eller lignende inn i bærehåndtaket. Isåfall går gripeåpningen naturligvis også gjennom forsterkningsstrimmelen. ;Utformningen av den ikke innbrettede bunnsideflik som bærehåndtak er bare beskrevet i detalj i forbindelse med den ovre del av sekken. Som vist på fig. 32 kan-der imidlertid også ved den annen ende av sekken være utformet et tilsvarende bærehåndtak. ;Ved utforelsesformen på fig. 34 og 35 dreier det seg om en sekk som er åpen i den ene ende. Begge kanter av den åpne sekke-ende er på tilsvarende måte utformet som bærehåndtak. Også her er hvert lag i sekke-veggen brettet inn mot seg selv slik at der dannes et tolags kantparti. Sekkens bærehåndtak er generelt betegnet med IO5. Også her er der anordnet en gripeåpning 106 som går gjennom alle lag av sekke-enden. De nedre kanter av de brettede partier er festet ved sveisesommer 107. Sidekantene av innbrettingene kan også her være festet ved hjelp av sveisesommer; på figuren er der imidlertid vist en mekanisk lukning av sidekantene ved hjelp av klammere 108. Der kan imidlertid i stedet også anvendes klebeforbindelser eller lignende. Også i dette tilfelle er det hensiktsmessig å forsterke bærehåndtaket ved innsetning av forsterkningsstrimler i form av papp--eller kartongstrimler, slik det er vist på fig. 35>hvor strimlene er betegnet med IO9. ;Hvis det bnskes, kan selvfolgelig også den nedre ende av sekken forsynes med et bærehåndtak, slik det er vist på fig. 32 og 33- ;Ved den beskrevne sekk er den bunnsideflik som allikevel ikke skal brettes inn, og som ellers vil bli skåret av og kastet, anvendt på en egnet måte. ;Utformningen av den åpne'ende av sekken til et bærehåndtak ifolge oppfinnelsen kan også anvendes ved sekker som ved den annen ende, som er utformet med en bunn, ikke har noe bærehåndtak i henhold til oppfinnelsen. ;Fig. 36 anskueliggjør fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen til fremstilling av en ventilsekk 1 forskjellige stadier eller stasjoner under gjennomgang gjennom en bunntildannelsesmaskin. ;Hylseseksjonene, som generelt er betegnet med a, mates gjennom bunntildanhelsesmaskinén på tvers av sin-lengderetning. I stasjon A er der vist en hylseseksjoh slik den fores inn i bunntildannelses-maskinen. I stasjon B blir begge veggpartier av hylseseksjonen■forsynt med et innsnitt 110. I stasjon C trekkes bunnene opp på kjent måte ved hjelp av vakuum slik at hylseseksjonene får den i stasjon C viste form med opptrukne bunner. ;I stasjon D blir de delvis tildannede bunner fiksert, f.eks. ved hjelp av sveisepunkter 111 i området for de senere ytre bunnsidefliker. Hvis der i den anvendte plast lett kan fremstilles bretter, kan denne fiksering eventuelt unnværes. ;I en ytterligere stasjon E blir det hjorneflikparti som ble dannet i stasjon B av innsnittet 110, og som ikke er fiksert, på kjent måte brettet ut i plan med den ennå åpne ventilbunn. Dessuten blir hjorneinnslaget sveiset langs dette innsnitt på en slik måte at syeise-sommen 112 blir liggende utenfor den senere bretningslinje for bunnsidef liken. Denne bretningslinje er antydet stiplet ved 113. ;I den folgende stasjon F blir der tilfort en ventilklaff ;114 som legges over det hjorneinnslag som skal danne ventilen. Klaffen blir deretter festet til hjorneinnslaget f.eks. ved sveising eller klebning. På figuren er der vist en befestigelse ved hjelp av en sveisesom 115. Tilforselen av ventilklaffen kan enten skje i matnings-retningen, d.v.s. ovenfra over en roterende sylinder, eller vinkelrett på bevegelsesretningen fra siden av maskinen under stans i matningen. ;I den etterfolgende stasjon G blir de senere bunnhjorner og de til bretning av bunnen nodvendige merkepunkter 116 fiksert ved hjelp av innstillbare klem-rammer 117-Klemrammene er anordnet innstillbare for å kunne tilpasses bredden av sekken og/eller bunnen. Lagringen av klemrammene er ikke nærmere vist, men den er utfort slik at rammene kan fores inn over bunnene og tilbake fra siden av maskinen, f.eks. idet klemrammene er svingbart lagret om en aksel slik at de kan svinges ned mot bunnene og opp igjen fra disse. ;I den neste stasjon H blir de mot midten av sekken pekende eller indre bunnsidefliker rettet opp. Deretter kommer to sprednings-innretninger 118 til inngrep under de oppbuede kanter av tre hjorneinnslag. Spredningsinnretningene kommer i inngrep med de oppbuede kanter av bare tre hjorneinnslag, idet den fjerde kant, som tjener som ventilflik, ikke kommer i betraktning. Spredningsinnretningene 118 holdes av en anordning 119 og kan ved hjelp av denne forskyves på tvers av sin lengderetning. ;I den neste stasjon K blir de to mot hinannen vendende, indre bunnsidefliker spredt eller brettet ut til den form de skal ha i henhold til oppfinnelsen. ;I den derpå folgende stasjon L blir de ytre kanter av begge de ombrettede bunnsidefliker festet ved klebning eller sveising, hvoretter spredningsinnretningene ll8 blir trukket tilbake og klem-rammen 117 fjernet. ;Stasjon M viser sekken etter at den ikke innbrettede bunnsideflik er skåret av, og stasjon N viser den ferdige sekk, hvor den ytre kant av begge de ombrettede bunnsidefliker er sveiset fast til sidekantene av bunnen. ;Når det i det foregående er tale om at en forbindelse skal finne sted ved svéising, skal der ved dette uttrykk ikke bare forstås den vanlige sveising ved hjelp av oppvarmede verktoy eller hoyfrekvens, men også en forsegling ved hjelp av lukkestrimler som er lagt inn, mellom de mot hinannen liggende flater, og som er klebet, ekstrudert eller sveiset på. Disse lukkestrimler kan hensiktsmessig bestå av det samme materiale som sekken selv. Videre kan sveisingen finne sted ved hjelp av en sveisekile. Endelig kan de kanter som skal forbindes, festes til hinannen ved hjelp av ekstruderte profiler som griper f.eks. U-formig rundt de frie kanter. ;Fig. 37 viser hvorledes en spredningsinnretning griper inn under de oppbuede kanter av hjorneinnslagene, og et mellomliggende trinn i spredningen av en indre bunnsideflik. ;Ved plastfolier som vanskelig danner bretter, er det ikke nodvendig å brette ut det ved hjelp av innsnitt dannede indre hjorneflikparti for ventilklaffen legges på, idet dette hjorne ved opptrek-ningen av bunnen av seg selv bretter seg ut i planet for den flatlagte bunn. ;Ved storre bunner kan det hjorneinnslag som danner ventilen, gjores kortere for å gi en mindre ventildybde. En slik utfbrelse er vist på fig. 38. Her betegner 110 igjen innsnittet og 119' det parti som skjæres bort for å oppnå en forkortelse av innslaget. ;For å oppnå en materialbesparelse i ventilklaffen samtidig med en bedre avtetning mot utdryssing av godset kan man ved innvendige ventiler utfore ventilklaffen 114 slik som vist på fig. 39*

Ved utvendige ventiler kan der velges en utforelsesform som vist på fig. 40. Når bunnen er lukket, gjor en slik utforelsesform det,mulig å brette den ende av ventilen som rager ut fra bunnen, inn i den dannede lomme for således å oppnå en hermetisk lukning.

Det vil forstås at alle kjente ventiler, f.eks. også frynse-ventiler eller andre selvtettende ventiler kan anvendes ved sekken ifolge oppfinnelsen.

Ved utforelsesformer med bærehåndtak vil stasjon M falle

bort eller modifiseres, idet den f.eks. kan utfore omboyningen av bunnsideflikene mot seg selv. I stasjon N kan deretter sveisesommene 102 resp. 107 tildannes slik som vist på fig. 32 - 35 •

Claims (17)

1. Sekk, særlig ventilsekk, av polyeten, PVC eller en lignende plast, hvor enden av den flatlagte sekkehylse er trukket opp under dannelse av hjorneinnslag og bunnsidefliker (f.eks. 11, 13),karakterisert vedat bunnsideflikene har en bredde svarende til bredden av den ferdige bunn, at en av bunnsideflikene (f.eks. 11) er omformet til et rektangel av en storrelse .svarende til den ferdige bunnflate, ved en i og for seg kjent utbretning av en del av hjorneinnslagene., og at den nevnte ene bunnsideflik er brettet ned i bunnflatens plan og langs den motsatte lengdekant (f.eks. 12) av bunnflaten er sveiset til sekken.*

2. Sekk som angitt i krav 1,karakterisert vedat delene av hjorneinnslagene ved nedbrettingen av bunnsidefliken på i og for. seg kjent måte er skjovet inn under hjorneinnslagene (punkt 1 inn under punkt 2 og punkt 3 inn under punkt 4) (fig. 1~3)•

3. Sekk som angitt i krav 1,karakterisert vedat delene av hjorneinnslagene på i og for seg kjent måte er lagt over hjorneinnslagene (punkt 1" over punkt 2" og punkt 3" over punkt 4") (fig. 7 - 9)-

4. Sekk som angitt i et av kravene l-3>karakterisert vedat den annen bunnsideflik (22) er brettet inn mot bunnflaten .og sveiset eller limt til den forste bunnsideflik.

5.. Sekk som angitt i krav 4»karakterisert vedat den annen bunnsideflik (22) likeledes er brettet til et med bunnflaten sammenfallende rektangel.

6. Sekk som angitt i et av kravene l-3>^arakteri-s e r t ved at den annen, ikke nedbrettede bunnsideflik (13, 23) er avskåret.

7.. Sekk som angitt i krav 6,karakterisert vedat bare en smal gjenværende rand (25) av den bortskårne bunnsideflik (24) brettes inn mot bunnen og enten tjener til forsterkning av den allerede forhåndenværende sveisekant langs bunnflatens sidekant eller erstatter denne (fig. 10 og 11).

8. Sekk som angitt i et av de foregående krav,karakterisert vedat et hjorneinnslag for dannelse av en ventilåpning er forsynt med et innsnitt (fra punkt 36 til punkt 37) Pa den ene side i retningen ibr bunnsideflikens bretningslinje med bunnflaten,'og at det resulterende hjorneflikparti er utbrettet (punkt 38 til punkt 39) > samtidig som hjorneinnslaget er sveiset til bunnflatens sidekant langs innsnittlinjen (fig. 15)•

9. Sekk som angitt i et av kravene l-5>karakterisert vedat det ene hjorneinnslag er forsynt med to parallelle innsnitt (fra punkt 44 til punkt 45°g f"ra punkt 46 til punkt 47) i retningen for bunnsideflikenes bretningslinjer med bunnflaten, at de resulterende hjbrneflikpartier av begge bunnsidefliker er utbrettet, samtidig som der langs ett av innsnittene er lagt en sveisesom som forbinder hjorneinnslaget med bunnflatens sidekant, og at den på den motsatte side av bunnflaten liggende bunnsideflik er forsynt med et vinkelrett på bunnsideflikens bretningslinje forlopende innsnitt (fra punkt 48 til punkt 49)>slik at denne bunnsideflik delvis kan brettes inn mot bunnflaten og sammen med den i hele sin utstrekning innbrettede bunnsideflik danne en ventilåpning (fig..18 - 20).

10. Sekk som angitt i et av de foregående krav,karakterisert vedat et hjorneinnslag er forsynt med to innsnitt (fra punkt 55 til punkt 56 og fra punkt 57 til.punkt 58) i retningen fz5r bunnsidef likenes bretningslinjer med bunnflaten, og at der på hjorneinnslaget er fastsveiset en klaff (L) hvis bredde svarer til bredden av bunnflaten, og som med sin ytre ende rager ut av ventilåpningen (fig. 21 - 23).

11. Sekk som angitt i krav 10,karakterisert vedat de på hinannen liggende, av bunnsideflikene dannede begrensnings-kanter for ventilåpriingen er sveiset til hinannen (ved 69).

12. Sekk som angitt i et av kravene l-5>karakterisert vedat et hjorneinnslag er forsynt med et innsnitt (fra punkt 70 til punkt 71) langs bretningslinjen for den ene bunnsideflik, at det resulterende hjorneflikparti er brettet ut (punkt " JO til punkt 72), at der på hjorneinnslaget er lagt en klaff (L) av dobbelt bredde, som ved sveisesommer (73>74) er fastsveiset dels til det utbrettede hjorneflikparti og dels til den gjenværende del av hjorneinnslaget, og at sveisesommen (77) til sveising.av bunnen samtidig forbinder den sammenbrettede klaff (L) så denne danner en slangeventil (fig. 24 - 26).

13- Sekk som angitt i et av kravene 1 - 5>karakterisert vedat et hjorneinnslag er forsynt med innsnitt (fra punkt 79 til punkt 80 og fra punkt 8l til punkt 82) parallelt med, men utenfor bunnsideflikenes bretningslinjer, slik at de ytre kanter av hjorneinnslaget, som ved sveisesommer langs innsnittlinjene er festet til bunnsideflikene, brettes inn mot bunnflaten sammen med disse (fig. 28 - 31).

14-Fremgangsmåte til fremstilling av sekker av polyeten, PVC eller en lignende plast, som angitt i krav 1, hvor en hylseseksjon fores på tvers av sin lengderetning gjennom en bunntildannende maskin, idet den ene eller begge ender av seksjonen trekkes opp under dannelse av hjorneinnslag og bunnsidefliker,karakterisert vedat den opptrukne ende blir fiksert, fortrinnsvis ved sveisepunkter (111), i området for en bunnsideflik, at de-på brettelinjen (113) for den ikke fikserte bunnsideflik liggende hjorner av bunnen og krysningspunktene (ll6) for hjbrneinnslagenes sidekanter med den tenkte brettelinje for den fikserte bunnsideflik fastholdes ved klemning, at den ikke fikserte bunnsideflik trekkes opp, at de til den ikke fikserte bunnsideflik grensende, frie deler av hjorneinnslagene blir spredt ut mens denne bunnsideflik brettes ned mot bunnflaten, og at den ombrettede bunnsideflik sveises til bunnflaten langs sin frie lengdekant.

15. Fremgangsmåte som angitt i krav 14,karakterisertved at sveisingen utfores etterat den ikke innbrettede bunnsideflik (f.eks. 13) er skåret av.

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 15,karakterisertved at sveisingen finner sted ved hjelp av et U-formet profil som griper rundt bunnens sidekant (f.eks. 12) og presses på fra en ekstruder.

17. Apparat til utforelse av en fremgangsmåte som angitt i krav 14, og bestående av en vanlig bunntildannelsesmaskin som får tilfort hylseseksjoner på tvers av disses lengdeakse og arbeider stasjonsvis eller under.kontinuerlig gjennomlop,karakterisert vedat der til fastholdelse av de for bretning av bunnen nbdvendige punkter (ll6) er anordnet en innstillbar .klemramme (117) som kan fores side-veis inn over de åpne bunner og beveges tilbake, og at der videre er anordnet en spredningsinnretning (118, 119) til å gripe inn under de oppbuede kantpartier av hjorneinnslagene og spre de to mot hinannen vendende,indre bunnsidefliker til den form de skal ha i henhold til oppfinnelsen.