NO121476B

NO121476B -

Info

Publication number: NO121476B
Application number: NO1211/68A
Authority: NO
Inventors: E Rishovd
Original assignee: Westad Armaturfab
Priority date: 1968-03-29
Filing date: 1968-03-29
Publication date: 1971-03-01
Also published as: US3578288A; GB1256800A; FI44074B; DE1914357A1

Description

Fungicid middel.

Nærværende oppfinnelse angår fungicide midler, deres anvendelse for beskyttelse av organisk material mot soppangrep og beskadigelse ved forråtnelse, såvel som et industrielt produkt som med sin hjelp mot soppangrep og eller forråtnelse beskytter organisk materiale.

Det er funnet, at halogenerte benzazolforbindelser med den generelle formel

egner seg fortreffelig til beskyttelse av organisk material mot soppangrep og beskadigelse ved forråtnelse. Disse egenskaper betegnes i det følgende som fungicid virkning og det virksomme stoff som fungicid middel, hvorved med uttrykket «fungicid» eventuelt også skal forstås en fungistatisk virkning.

I denne formel betyr:

av X og Y et atom, et toverdig surstoffatom, og det annet et toverdig surstoff- eller svovel-

. atom,

Hal er halogen fortrinnsvis klor eller også brom og n er et helt tall med verdien 1—3, fortrinnsvis 2 eller 3.

Som omfattet av denne formel betraktes også de tautomere former, som dannes ved vannstofforskyvning fra ringkvelstoffet til Y, såvel saltene av de tautomere former særlig alkalimetallsaltene eller også amoniumsaltene. Som virksomt stoff i de fungicide midler etter oppfinnelsen kommer i betraktning: i benzolringen halogensubstituerte 2,3-dihydro-benzoks-azol-2-on og de tautomere 2-oxybenzoxazoler henholdsvis disses salter, i benzolringen halogen-substituert 2,3-dihydro-benztiazol-2-on og de tautomere 2-oksybenztiazoler og disses salter, videre i benzolringen halogensubstituerte 2,3-dihydro-benzoksazol-2-tion og de tautomere 2-merkaptobenzoksazoler og disses salter.

De ifølge oppfinnelsen til anvendelse' kom-mende ringhalogenerte benzazolforbindelser er delvis kjent som mellomprodukter ved fremstillingen av fargestoffer, delvis er de nye forbindelser, som kan fremstilles etter i og for seg kjente metoder. Man får dem f. eks. fra ringhalogenerte o-aminofenoler ved omsetning med fosgen eller tiofosgen, såvel som fra ringhalogenerte o-aminotiofenoler ved omsetning med fosgen. Eventuelt kan man også først innføre halogen etterpå, f. eks. i 2,3-dihydro-benzoks-azol-2-on med fri 6-stilling. Vanligvis er de fargeløse til svakt gulig fargete forbindelser, som i varmt vann for det meste har liten opp-løslighet. Langt lettere oppløslige er alkalimetallsaltene, f. eks. litium-, natrium-, og kali-umsaltene, såvel som magnesium- eller kalsium-saltene, videre amoniumsaltene av sterke anor-ganiske eller organiske kvelstoffbaser. De ifølge oppfinnelsen anvendelige halogenerte benzol-forbindelser lar seg takket være disses oppløs-lighetsegenskaper og på grunn av deres forholds-messig store stabilitet overfor alkalier innarbeidet i tekstilbehandlingsbadene, særlig overflate-aktige vaskebad, som ved siden av syntetiske vaskeaktive substanser og, eller ved siden av såper, også kan inneholde vanlige fyllstoffer, som natriumkarbonat, natriumsilikat og alkali-mono- og polyfosfat, såvel som ytterligere i vaskemidler vanlige stoffer. Man kan blande til dem vaske- og rensemidler såvel som også såpe direkte og får med de slik sammensatte rensemidler vaskebad, som beskytter det der-med behandlete materiale mot soppangrep og soppskader. Den tilstrekkelige oppløslighet av de virksomme stoffer i organiske oppløsnings-midler, slik som de finner anvendelse i de såkalte tørrensningsmidler, tillater deres anvendelse i slike av alifatiske eller aromatiske, eventuelt klorerte kullvannstoffer bestående av for det meste også oljeoppløslige kalisalter av anionaktive fuktnings- og rensemidler inne-holdende tørrensningsmidler, såvel som ved fremstillingen av såkalte «sprays». Man kan videre tilblande dem papirbehandlingsbad og trykkfortykningsmidler av stivelse eller cellu-losederivater, eller anvende dem til impregnering av tre. Også i. polyvinylkloridpreparater, f. eks. folier, såvel som i lakker og malinger, som er fremstilt på kaseinbasis eller inneholder kasein, oppnås med de etter oppfinnelsen anvendelige substanser en virksom beskyttelse mot soppangrep.

Dessuten anvendes de med hell til beskyttelse av føtter mot soppangrep, f. eks. ved be-handling av skotøy, innleggssåler eller strømper. Et ytterligere anvendelsesområde er behand-lingen av lintøy i hotellnæringen. Alle disse bruksområder, kjennetegnet ved et innhold på fungicide virksomme stoffer av den foran an-gitte generelle formel, betraktes som liggende innenfor beskyttelsesområdet for fremgangs-måten etter oppfinnelsen.

Ifølge oppfinnelsen kan som virksomt stoff f. eks. anvendes: 5-klor-2,3-dihydro-benzoksazol-2-on, 5,6-diklor-2,3-dihydrobenzoksazol-2-on, 5,7-diklor-2,3-di-hydro-benzoksazol-2-on, 5-klor-6-brom-2,3-di-hydro-benzoksazol-2-on, 4,5,7-triklor-2,3-dihy-dro-benzoksazol-2-on, 5-klor-2,3-dihydro-benz-oksazol-2-tion, 5,6-diklor-2,3-dihydro-benzoksa-zol-2-tion, 5,6-diklor-2,3-dihydro-bentiazol-2-on, 4,5,6-triklor-2,3-dihydro-bentiazol-2-on, 4,6,7-triklor-2,3-dihydro-benztiazol-2-on.

Overfor kjente liknende forbindelser, som allerede har vært foreslått og anvendt for det samme formål, f. eks. 2-merkaptobenztiazolene, har forbindelser ifølge oppfinnelsen den fordel å være langt mindre farget, hvilken egenskap åpner mange anveldelsesområder. I denne hen-seende er 2-okso-forbindelsene særlig gunstige, og de foretrekkes derfor også på grunn av sin lettere tilgjengelighet overfor 2-tion. Som særlig stabile i lys og med svak farge foretrekkes de fremfor de ifølge oppfinnelsen anvendelige oksazoler, som foretrekkes fremfor tiazolene også på grunn av deres særlig lette tilgjengelighet fra vanlige fargestoff mellomprodukter.

Påføringen av de fungicide virksomme stoffer på det organiske materiale som skal beskyttes, skjer for det meste enten ved tilbland-ing, yed påsprøytning eller ved impregnering med organiske, vandige eller vandigalkaliske oppløsninger av de virksomme stoffer, eller med vaske-, rense- eller spylebad som inneholder det virksomme stoff oppløst eller dispergert. Innhold på 0,5 til 10 g virksomt stoff pr. liter behandlingsbad er vanligvis tilstrekkelig for en effektiv beskyttelse av det behandlede materiale. Eventuelt kan vaskestyrken hos det fungicide middel på det behandlete materiale økes ved etterbehandling med midler som avgir tungmetall. Som midler som avgir tungmetall f. eks. kobbersalter anvendes. Som organisk materiale som skal beskyttes kommer i betraktning cellulosemateriale som tekstiler, cellulose, tre og papir osv.

De følgende eksempler anskueliggjør oppfinnelsen. I disse betyr deler, forsåvidt annet ikke er uttrykkelig angitt, vektsdeler. Tem-peraturene er angitt i Celcius grader. Vektsdeler forholder seg til volumdeler som g/cm<3>.

Eksempel 1.

Man oppløser 20 deler 5,6-diklor-2,3-di-hydro-benztiazol-2-on under tilsetning av 3,8 deler etsnatron i 320 deler etylalkohol og fremstiller med denne stamoppløsning under fortynning med vann et behandlingsbad, som inneholder et gram virksomt stoff pr. liter.

Med dette behandlingsbad behandles bom-ullkaliko 30 minutter ved 60° i badforholdet på 1 : 20, sentrifugeres derpå og tørres. Det slik behandlete materiale er beskyttet mot jordslag og forråtnelse, som følgende prøver og tabell viser:

a) Jordslagprøve:

Sirkelformete stoffutsnitt med 9 cm diameter legges i petriskåler med agarnæring og smittes med suspensjonen av en sporeblanding av penicillium ekspansum, stachybotrys atra og aspergillus niger, som inneholder 40 000 kim pr. cm<3>. De lukkete petriskåler får henstå 10 døgn ved 28° C og derpå telles antall sopp-kolonier.

b) Forråtnelsesprøve:

Sirkelformete stoffutsnitt på 3,8 cm diameter legges i petriskåler med en agarnæring, som er smittet med 0,5 cm<3> av en sporesuspen-sjon av kaetomium globosum som inneholder omtrent 700 000 kim pr. cm<3>. Man lar henstå 10 dager ved 28°, avbryter derpå kimutvik-lingen med en alkoholisk tymoloppløsning, spyler stoffutsnittene og tørrer dem. Derpå prøves på gjennomstøtsstyrke i gjenriomstøt-ningsapparatet etter R. Burgess (mikroorganis-mus and Textiles: The Journal of Applied Bac-teriology 17, 241 (1954)).

c) Jordnedgravningspmve:

Sirkelformete stoffutsnitt med 3,8 cm diameter nedgraves i 14 dager i en jordblanding, som har et fuktighetsinnhold på 30 % og en temperatur på 28° og som er fremstilt av 50 % kompostjord, 30 % kugjødsel, og 20 % sand. Derpå spyles stoffene og tørkes. De prøves derpå i Burgess apparatet på styrke.

Ved forråtnelses- og jordnedgravningsprø-ven benyttes gjennomsnittsverdien av 10 prøver. Styrken angis i % av den opprinnelige stoff-styrke. Resultatene av disse prøver er sam-menfattet i tabellen.

Eksempel 2.

Man oppløser 20 deler 6-klor-2,3-dihydro-benztiazol-2-on under tilsetning av 4,33 deler etsnatron i 160 deler etylalkohol og fremstiller av denne oppløsning ved fortynning med vann et behandlingsbad som inneholder 1 g virksomt stoff pr. liter.

Med denne behandlingsvæske behandles bomulkliko som beskrevet i eksempel 1. Det slik behandlete materiale er beskyttet mot jordslag og forråtnelse slik som det fremgår av tabellen. Prøvningen skjedde som utførlig beskrevet i eksempel 1.

Eksempel 3.

5,6-diklor-2,3-dihydrobenztiazol-2-on (substans a) henholdsvis 6-klor-2,3-dihydrobenztia-zol-2-on (substans b) oppløses i konsentrasjonene lg/l henholdsvis 10 g/l i etylenglykolmonometyleter. I badforholdet 1 : 20 ble bomulkali-koremser dyttet ned i dette 30 sekunder ved værelsestemperatur, vridd av til 100 % og tørret. Det slik behandlete materiale er beskyttet mot jordslagdannelse og forråtnelse. Det ble underkastet jordslagprøven, forråtnelsesprøven og jordnedgravningsprøven beskrevet i eksempel 1. Resultatene fremgår fra tabellen.

Eksempel Jf.

10 deler 5,6-diklor-2,3-dihydro-benzoksazol-2-tion oppløses i 80 deler etylalkohol under tilsetning av 1,9 deler etsnatron. Nå fortynnes med vann, slik at en får et behandlingsbad, som inneholder 1 g virksomt stoff i literen. Med dette behandlingsbad behandles bomulkaliko som i eksempel 1. Slik behandlet materiale er beskyttet mot jordslagdannelse og forråtnelse. Det ble utsatt for jordslag, forråtnelses- og jord-nedgravningsprøyer som beskrevet i eksempel 1. Resultatet fremgår av tabellen.

Eksempel 5.

20 deler 5-klor-2,3-dihydrobenzoksazol-2-tion (substans a) henh. 6-klor-2,3-dihydroben-

zoksazoi-2-tion (substans b) oppløses under tilsetning av 4,33 deler etsnatron i 360 deler etylalkohol. Man fremstiller fra denne stamopp-løsning ved fortynning med vann et behandlingsbad som inneholder 4 g henh. 10 g virksomt" stoff pr. liter. Med dette behandlingsbad behandles bomulkaliko som i eksempel 1. Det slik behandlete materiale er beskyttet mot jordslagdannelse og forråtnelse. Resultatene av prøvene er gjengitt i tabellen.

Eksempel 6.

5,6-diklor-2,3-dihydrobenzoksazol-2-tion (substans a) henh. 5-klor-2,3-dihydrobenzoks-azol-2-tion (substans b) henh. 6-klor-2,3-dihy-drobenzoksazol-2-tion (substans c) oppløses i konsentrasjonene 4 g/l henh. 8 g/l henh. 10 g/l i etylenglykolmonometyleter. I badforholdet 1 : 20 neddykkes bomulkaliko 1 minutt i dette,

vris til 100 % og tørkes. Det slik behandlete materiale er beskyttet mot jordslagdannelse og forråtnelse. Det ble underkastet jordslag, forråtnelses- og jordnedgravningsprøve, slik som utførlig beskrevet i eksempel 1. Resultatene fremgår av tabellen. Anvender man i foran-stående eksempel istedenfor 5,6-diklor-2,3rdi-hydrobenzoksazol-2-tion 5,6-dibrom-2,3-dihy-drobenzoksazol-2-tion, og istedenfor 5-klor-2,3-dihydrobenzoksazol-2-tion 5-brom-2,3-dihydro-benzoksazol-2-tion, så får man et behandlingsbad, som, foran angitt applisert på bomulkaliko, gir liknende god beskyttelse mot jordslagdannelse og forråtnelse.

Eksempel 7.

Man oppløser 10 deler 4,5,7-triklor-2,3-dihydrobenzoksazol-2-on under tilsetning av 1,77 deler etsnatron i 80 deler etylalkohol og fremstiller fra denne ved fortynning med vann et behandlingsbad, som inneholder 4 g virksomt stoff pr. liter.

I denne oppløsning neddykkes ved et bad-forhold på 1 : 20 bomulkaliko 1 minutt, vris til 100 % og tørres. Det slik behandlete materiale er beskyttet mot jordslagdannelse og forråtnelse. Det utsattes for jordslag, forråtnelses- og jord-nedgravningsprøvene. Resultatene fremgår av

tabellen.

Eksempel 8.

Det oppløses 20 deler 5,6-diklor-2,3-dihydro-benzoksazol-2-on under tilsetning av 4,1 deler

etsnatron i 160 deler etylalkohol og ved fortynning med vann fremstilles et behandlingsbad, som inneholder 1 g virksomt stoff pr. liter. Bomulkaliko neddykkes i dette 1 minutt, vris til 100 % og tørres. Det slik behandlete materiale er beskyttet mot jordslagdannelse og forråtnelse. Det ble, som i eksempel 1 beskrevet,

utsatt for jordslag og forråtneisesprøver. Resultatene fremgår av tabellen.

Eksempel 9. 4,5,7-triklor-2,3-dihydrobenzoksazol-2-on

(substans a) henh. 5,6-diklor-2,3-dihydroben-zoksazol-2-on (substans b) oppløses i^så meget etylalkohol at konsentrasjonen 2 g pr. liter oppstår.

I badforholdet 1 : 20 neddykkes bomul-kahkoremser i dette 30 sekunder kaldt, vris til 100 % og tørres. Det slik behandlete materiale er beskyttet mot jordslagdannelse og forråtnelse. Det ble underkastet jordslag og forråtnelses-prøven. Metodikken er beskrevet i eksempel 1. Resultatene fremgår av tabellen.

Eksempel 10.

10 deler 4,5,7-triklor-2,3-dihydrobenzoks-azol-2-on blandes med like mange deler såpe og i blandingen oppløses under tilsetning av 1,77 deler natronlut i 140 deler alkohol. Nå fortynnes med vann så langt at en oppløsning oppstår, som inneholder 2,5 g virksomt stoff pr. liter.

I en vaskemaskin behandles i dette bad bomulkaliko 30 minutter ved 40° C. Derpå spyles 3_ minutter, sentrifugeres og tørres. Det slik preparerte stoff er beskyttet mot jordslagdannelse og forråtnelse. Det ble underkastet jordslag og forråtnelsesprøven. Resultatene fremgår av tabellen.

Eksempel 11. 6-brom-2,3-dihydrobenzoksazol-2-on (substans a) henh. 5-klor-6-brom-2,3-dihydrobenz-oksazol-2-on (substans b) oppløses i så meget etylenglykol-monometyleter, at en får konsentrasjonene 5 g henh. 10 g pr. liter.

I disse oppløsninger neddykkes kaldt i badforholdet 1 : 20 bomullskalikoremser 30 sek., vris til 100 % og tørres. Det slik behandlete materiale er beskyttet mot jordslagdannelse og forråtnelse. Det ble prøvet etter de i eksempel 1 beskrevne metoder. Resultatene fremgår av

tabellen.

Eksempel 12. 5,6-dibrom-2,3-dihydrobenzoksazol-2-on (substans a), henh. 4,5,7-tribrom-2,3-dihydro-benzoksazol-2-on (substans b) oppløses i konsentrasjonene 4 g pr. liter i etylalkohol. I disse behandlingsbad neddykkes kaldt i forholdet 1 : 20 bomullskaliko 1 minutt, vris til 100 % og tørres. Det slik behandlete materiale er beskyttet mot jordslagdannelse og forråtnelse. Resultatene av prøvene foretatt som i eksempel 1 beskrevet, fremgår av tabellen.

Eksempel 13.

Et kolofoniumlim med 10 % tørrstoff til-settes 0,5 % av totalvekten 5,6-diklor-2,3-dihydrobenzoksazol-2-on henh. 4,5,7-triklor-2,3-dihydrobenzoksazol-2-on. Med dette lim limes filterpapir slik på overflaten, at etter tørringen består 2 % av papirtotalvekten av kolofoniumlim tørrvekt. Det ferdige papir inneholder altså 0,04 % virksomt stoff, og er takket være dette Følgende resultater oppnåddes:

innhold beskyttet mot jordslagdannelse og muggdannelse. For prøvning legges rondeller av dette papir med en diameter på 9 cm i en petriskål på vørteragar og smittes sentralt med trikoderma viride, henh. aspergillus niger henh. fusarium oksysporum henh. penicillium ekspan-sium og henstår 5 dager ved 28° i termostat. Derpå måles utbredelsen av smittestedet i mm. Alle forsøk gjennomførtes dobbelt.

Eksempel llf.

1 % 5,6-diklor- eller 4,5,7-triklor-2,3,di-hydrooksazol-2-on innarbeidet i skokrem. Behandles lær med denne skokrem, så er det beskyttet mot muggdannelse.

For prøvning av denne egenskap anvendtes sirkelrunde lærstykker av ostindisk, med sum-

akekstrakt garvert gjetelær. Disse hadde en diameter på 3,8 cm og veide 400 mg. Som på-strykning anvendtes. 100 mg skokrem, hvilket tilsvarer 2,5 % virksomt stoff beregnet på lærets vekt. De så forberedte lærstykker ble som i eksempel 13 beskrevet smittet, og nærmere prøvd. Alle forsøk gjennomførtes dobbelt.

De følgende resultater oppnåddes:

Eksempel 15.

1 % benzoloppløsninger av 5,6-diklor-2,3-dihydrobenzoksazol-2-on henh. 4,5,7-triklor-2,3-dihydrobenzoksazol-2-on blandes med latex i forholdet 1 : 9 og disse blandinger ble utbrett I på glassplater. Etter tørring inneholder latexen ca. 1 % virksomt stoff. Takket være dette innhold er de beskyttet mot muggdannelse. For

prøvning av denne egenskap ble de smittet med sporesuspensjoner av stemphylium bot-ryosum, henh. penicillin soli turn henh. aspergillus niger henh. trichoderma viride. Mediet for sporesuspensjonen er en mineralsaltopp-løsning (Czapek's oppløsning). De smittede latexplater oppbevares 14 dager i fuktige kam-mere ved 28° C.

De følgende resultater ble oppnådd:

Eksempel 16.

Beskyttelse av polyvinylkloridfolier mot soppangrep under anvendelse av 5,6-diklor-2,3-dihydrobenzoksazol-2-on som fungistatikum: Anvendt ble folier med følgende sammen-setning: 75 deler polyvinylklorid med en K-verdi etter Sikentscher på 70 til 72. 25 deler dioktylsebasat (som mykningsmiddel).

2 deler dibutyltinndilaurat.

0,1 deler 5,6-diklor-2,3-dihydrobenzoksazol-2-on.

Til sammenlikning ble brukt likt sammensatte folier, men uten tilsetning av 5,6-diklor-2,3-dihydrobenzoksazol-2-on. Folietykkelsen var 0,2 mm. Virkningen ble fastslått med følgende forsøk:

1) Polyvinylklorid-foliene (1x3 cm) ble ned-dykket 10 minutter ved 30° i en 0,1 %'s opp-løsning av kondensasjonsproduktet av diamyl-fenol og 15 mol etylenoksyd i vann og ble derpå innlagt 2 timer i en på forhånd forberedt mine-ralsaltagar med sammensetningen ad. 1000 mit aqua dest. pH 6,2—6,5 som var smittet med aspergillus niger E.M.P.A. henh. penicillium citrinum henh. pseudomonas pyocyanea. Foliene fikk henstå 10 dager ved 28°, ble spylt med destillert vann og tørket 4 dager i kondisjonert rom (24°, 60 % relativ fuktighet). Med det således behandlete materiale ble bøyningsstyrken bestemt på følgende måte: Foliene ble innspent ved den smale ende og i den annen ende belastet 15 sekunder med 5 g. Denne bøyning tjente som utgangsstilling (a). Nå ble foliene avlastet og etter 15 sekunders avlastning ble stillingen igjen bestemt (b). Differansen mellom de to vinkelstillinger (a-b) blir betegnet som bøyningsstyrken og angitt i vinkelgrader. Når foliene er bevokset med mikroorganismer går bøyningsstyrken tapt som følge av soppens angrep på mykningsmidlet. Den ikke smittede folie har en bøyningsstyrke på 9,25° — 100 %."For de med 5,6-diklor-2,3-dihydrobenzoksazol-2-on beskyttete, og for sam-menlikningsfolien oppnåddes følgende resultater: 2) Polyvinylklorid-folieutsnittene ble i 30 dager ved 28° nedgravd i en jordblanding som har en fuktighetsinnhold på 30 % og består av 50 % kompost, 30 % kugjødsel og 20 % sand. Nå ble foliene igjen prøvd på bøyestyrke. Det oppnåddes følgende resultater.

uten tilsetning 2,125° = 19 %

med tilsetning 8,25° = 92 %

Fungisid middel, karakterisert ved et inn-1

hold av benzazolforbindelser med den generelle formel

i hvilken av X og Y et atom betyr et toverdig surstoffatom og det andre et toverdig surstoff-eller svovelatom, Hal halogen som klor og n 1, 2 eller 3.

Claims

1. Dreiespjeldventil omfattende et ventilhus, et skiveformet ventillegeme dreibart anordnet i nevnte ventilhus og med sin dreieakse forskutt i forhold til spjeldets tetningsflate i ventilhusakseretningen, en tetning mellom ventillegemet og ventilhuset omfattende en elastisk tetningsring anbragt i et underskåret spor i ventilhuset, resp. ventillegemet slik at tetningsringen holdes fast på plass ved sporets underskårede parti, hvorved det oppstående statiske trykk i det avstengte medium når ventilen er stengt, presser tetningsringen til anlegg mot den samvirkende tetningsflate samt mot sporets vegg, hvorved tetningens tettende virkning forsterkes, karakterisert ved at tetningsringen (6) som i og for seg kjent, har tilnærmet dobbelt svalehaleformet tverrsnitt og med en bred tetningsflate (12) beregnet til å sam-virke med en minst like bred tetningsflate (5) hvorved tetningsflaten (5) og sideveggen i det ytre parti av sporet (7) danner en spiss vinkel inn i hvilken tetningsringens (6) svalehaleformede tetningsparti presses til tettende anlegg uten noen vesentlig deformasjon av tetningsringen.

2. Dreiespjeldventil ifølge krav 1, karakterisert ved at den del av tetningsringens (6) tverrsnitt som er beregnet til å fastholdes i det underskårende spor (7) avviker fra svalehaleformen idet det kan være sirkulært, firkantet eller ha en annen hensiktsmessig form som tillater tetningsringen (6) å bli fastholdt i det underskårende spor (7) hvis indre del i så fall er tilsvarende utformet, mens den annen tettende del av tetningsringens (6) tverrsnitt, fortrinnsvis har en ren svalehaleutformning samt at den ytre del av sporet (7) har en tilsvarende utformning.