NO121437B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og anordning til prefabrikasjon av

en serie av støpte elementer.

Den foreliggende oppfinnelsen angår prefabrikasjon av en serie av stopte elementer som består av betong e.l. og hvert har to motstående endeflater, og som er-bestemt til senere å sammenføyes innbyrdes (f.eks. ved forspenning) ett efter ett med endeflatene mot hverandre for å danne et samlet hele eller byggverk, idet hvert par mot hinannen liggende endeflater har en komplementær form slik at den ene danner et noyaktig negativ av den annen.

En fremgangsmåte til å prefabrikere et element av denne type består i å stope materialet, f.eks. betongen, mellom to endeformer hvor forraflaten av en av endeformene enten utgjores av den ene endeflate av det foregående prefabrikerte element i serien eller er formet for å utgjore en negativ gjenpart av formflaten på den annen endeform.

Hensikten med oppfinnelsen er å forbedre denne fremgangsmåte for å gjore det mulig å realisere konstruksjoner med vilkårlig forlSp i rommet.

Uttrykket "vilkårlig foriop i rommet" skal innbefatte mulig-heten for tredimensjonal krumning, altså en krumning som setter seg sammen av todimensjonale krumninger om tre hovedakser, f.eks. en vertikal og to horisontale akser. Innen teknikken er det kjent, å anvende komplementære sammen-føyninger for å oppnå et system eller en konsentrasjon som dannes ved j sammensetning av en serie av prefabrikerte elementer eller hvelvstener, ved å stope et hvilket som helst element av serien mot det foregående slik at endeflaten av et element danner forskalling for det neste. De komplementære endeflater av to suksessive elementer eller hvelvstener blir dermed "sammenparet", det vil si at den ene blir et nøyaktig negativ av den annen.

Det forhold at to på hinannen. fQlgende prefabrikerte elementer har komplementære endeflater,, gor det mulig å saramenfoye disse elementer uten å anvende mortel mellom dem, idet man isteden som regel benytter et tynt lag av hurtigherdnende harpiks. Dette forer til en betydelig tidsbesparelse svarende til den nOdvendige tid for avbinding av mortelen. F. eks. i tilfelle av bygging av utliggerbroer sammensatt av prefabrikerte hvelvstener som sammenføyes med forspenning, gjor teknikken med komplementære skjoter det mulig å sette forspenningskab-lene under strekk meget kort tid efter at stenene er satt på plass, og dermed å oppnå meget hoye hastigheter av byggearbeidet. Ifolge en kjent utforelsesmåte i forbindelse med denne prefabrikasjonsteknikk blir elementene eller hvelvstenene støpt i en celle som kan være utfort som antydet skjematisk på tegningens fig. 1 og omfatter: en uforanderlig retningsbestemmende underlagsflate S som tjener eller ikke tjener som bunn av formen for elementene eller hvelvstenene som skal støpes,-

en i almindelighet fast formvegg M som står ubevegelig på underlaget S,

et anbringelsessted for den tidligere fremstilte formsten som benyttes som avtrykksform CM,

et støperum V for elementet eller stenen med ikke viste aideforskallinger.

Hvert element som stopes i betong i rummet V, inntar siden plassen for avtrykksformen CM og kan så flyttes til en.lagerplass i påvente av sin anvendelse i konstruksjonen eller byggverket som skal

oppføres.

Ifølge den samme kjente fremgangsmåte kan det sammenhengende retningsbestemmende underlag S i høyre del på fig. 1 erstattes med faste adskilte blokker for oppleggning av hvelvstenen som skal danne avtrykksformen.

Denne metode forutsetter at elementene eller hvelvstenene

ved oppførelsen av konstruksjonen eller byggverket blir satt sammen i den rekkefølge de er laget i, så de møtende endeflater av to og to

på hinannen følgende elementer blir godt "sammenparet".

Onsker man å frigjøre seg fra dette krav (d.v.s. hvis man Ønsker å kunne stope elementene eller hvelvstenere i en rekkefølge som er uavhengig av dem de får ved sammenføyningen i byggverket) uten at de møtende endeflater av to på hinannen følgende elementer derfor opphører å være 'feammenparet", kan man for fremstilling av disse elementer eller hvelvstener benytte et par endeformer M, CM som er utformet innbyrdes komplementære, d.v.s. at støpeflaten på den ene utgjør et nøyaktig negativ av støpeflateh på den annen. Denne sistnevnte teknikk er gjenstand for norsk utlegningsskrift nr.i2O.308 som har samme inn-leveringsdag som den foreliggende søknad.

I begge tilfeller kan hovedstøpeaksen for elementene, d.v.s. midtlinjen mellom de to endeformer, innta en hvilken som helst stilling i rommet (f.eks. horisontalt eller vertikalt). Denne stilling, som er bestemt på forhånd, er imidlertid uforanderlig, så de beskrevne metoder bare vanskelig lar seg anvende for bygging av konstruksjoner eller byggverk som har et vilkårlig forløp i rummet, f.eks. krummet i grunnriss eller profil, S-formet forløp, varierende tverravbøyning, spesielt i motsatte retninger, skruelinjeform o.s.v.

Den foreliggende oppfinnelse går ut på en fremgangsmåte som gjør det mulig å bygge slike byggverk samtidig som en stadig beholder fordelene ved teknikken med nøyaktig komplementære sammenføyninger. I dette øyemed gir man ifølge oppfinnelsen minst 4n av disse endeformer en orientering efter en på forhånd bestemt stilling i forhold til den annen endeform slik at de to endeflater av det fremkommende prefabrikerte element har en på forhånd bestemt variabel stilling i forhold til hverandre avhengig av forløpet av byggverket som skal realiseres, og elementets stilling i byggverket.

Tar man f.eks. tilfellet av bygging av en bro ved sammenføy-ning av suksessive hvelvstener, kan man meddele den ene og/eller den annen av endeformene en dreining om en vertikal akse. Ved sammenføy-ning av de oppnådde elementer får man da en konstruksjon som er krummet

i horisontalplanet.

Likeledes man man meddele den ene og/eller den annen av endeformene en rotasjon om en horisontal akse som står loddrett på konstruksjonens midtlinje. Ved sammenføyningen av de oppnådde elementer får man da en konstruksjon med krummet lengdeprofil.

Sluttelig kan man også meddele den ene og/eller den annen av endeformene en dreining om en akse som stort sett faller sammen med konstruksjonens midtlinje. Ved sammenføyningen av de oppnådde elementer fås da en skrueflate som spesielt gjør det mulig å realisere konstruksjoner med varierende skjevhet.

Det sier seg selv at disse forskjellige enkeltkorreksjoner vil kunne realiseres samtidig for å gjøre det mulig å realisere byggverk som på en gang har vilkårlig og variabel sidekrumning, lengdeprofil og skjevhet.

Oppfinnelsen går ennvidere ut på en støpeanordning bestemt

for utførelse av den ovenfor angitte fremgangsmåte.

Denne anordning er av den type som omfatter to endeformer hvor formflaten på den ene enten utgjøres av den ene endeflate av det

foregående støpte element i serien eller er slik utformet at den danner et nøyaktig negativ gjenpart av den annen endeforms formflate. Anord-ningen erkarakterisert vedat i det minste den ene av endeformene bæres av et fundament som er forskyvbart i rettlinjet bane i rummet, samt ved en innstillingsanordning til å dreie denne endeform i forhold til bærefundamentet om minst én akse og dermed stille den skjevt.

Ifølge et trekk ved oppfinnelsen bæres vedkommende form av

bærefundamentet via en i forhold til fundamentet orienterbar plate.

Ifølge et annet trekk ved oppfinnelsen er vedkommende form

(resp. plate) fiksert på bærefundamentet via minst ett svingeledd.

Ifølge enda et trekk ved oppfinnelsen omfatter innstillingsanordningen kiler og/eller mikrometerskruer.

I det følgende vil der under henvisning til tegningen bli beskrevet et ikke-begrensende eksempel på hvorledes fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan bringes til utførelse ved prefabrikasjon av elementer eller hvelvstener bestemt til å sammenføyes for å danne over-bygningen i en bro.. Fig. 1 viser skjematisk lengdesnitt av en betongstøpeeelle som omtalt innledningsvis. Fig. 2 viser et tilsvarende snitt som anskueliggjør anvendel-sen av oppfinnelsen for utførelse av en celle som gjør det mulig å støpe elementer eller hvelvstener som skal inngå i en rettlinjet konstruksjon.

Fig. 3 er et enderiss av det samme.

Fig. 4 er et riss i likhet med fig. 2 og viser cellen i en stilling som gjor det mulig å stope elementer eller hvelvstener som er trapesformet i sideriss slik at det ved sammenføyning av slike hvelvstener er mulig å realisere et byggverk, f.eks. en bro, med varierende lengdeprofil. Fig. 5 er et grunnriss av cellen i en stilling som gjør det mulig å støpe hvelvstener med trapesformet grunnriss slik at man ved å føye sammen slike hvelvstener kan realisere et byggverk med krumning i horisontalplanet. Fig. 6 er et enderiss av cellen i en stilling som gjør det mulig å støpe hvelvstener som kan sammenføyes for å realisere et byggverk med varierende tverrlutning.

På fig. 2 - 6 er der vist en celle til prefabrikasjon av elementer eller hvelvstener mellom to endeformer i likhet med formene M og CM på fig. 1. Formen M kan være fast. Formen CM utgjøres enten

av et element eller en hvelvsten som her oppnådd under en foregående

n

prefabrikasjonssyklus, eller av en form som er nøyaktig komplementær til formen M, altså danne et negativ til denne.

Cellen har en fast underbygning 1 forsynt med minst en eller fortrinnsvis to nøyaktig rettlinjede påstøpte føringsskinner 2, 2.

På underbygget 1-kan der gli et bærefundament som utgjøres av en stiv ramme 3 som har glidemeier 4>4>hensiktsmessig forsynt med et selv-smørende stoff med liten friksjonskoeffisient, som bedre er kjent under varemerket "Teflon". Det sier seg selv at en slik anordning kan erstattes med et hvilket som helst ekvivalent, f.eks svalehaleføringer, rulle-eller bæretrinser med eller uten særskilte lagre etc. uten at man derfoi avviker fra oppfinnelsens ramme.

Rammen 3 understøtter i sin tur en formbæreplate 5 via inn-stillbare støtter 6. Disse støtter er forsynt med ett eller flere enkle eller sammensatte svingeledd, f.eks. aksler, kardanger, kuler o.s.v. Der er anordnet innstillingsorganer til å bringe platen 5 (og dermed formen) til å svinge i forhold til bærefundamentet eller den stive ramme 3«Disse organer kan f.eks. omfatte kiler 7, 8,9, som kan være flate, sylindriske eller sfæriske m.v., passende kalibrerte mikro-

raeterskruer e.l.

Tilleggsanordninger for geometrisk, avmerkning kan fordelaktig benyttes for å gjore det mulig nøyaktig og automatisk å kontrollere den relative stilling av bærerammen 3 og platen 5«

Fig. 4 viser hvorledes det er mulig ved hjelp av en kile 7 eller mikrometerskrue baktil .å oppnå en relativ dreining om en akse■ loddrett på figurens plan med sikte på å realiseré en konstruksjon med varierende lengdeprofil. Fig. 5 viser hvorledes en innstilling ved hjelp av en horisontal kile 8 eller mikrometerskrue gjor det mulig å oppnå en dreining om en vertikal akse. Fig. 6 viser sluttelig hvorledes en innstilling ved hjelp av en kile 9 eller mikrometerskrue på-siden muliggjor den nødvendige virkning for å oppnå en tverrlutning i byggverket.

De beskrevne anordninger gjør det således mulig å orientere

i det minste den ene av.endeformene i forhold til dens bærende fundas ment slik at orienteringen av den ene form i forhold til den annen også blir endret. Herav følger at de to endeflater av det oppnådde prefabrikerte element under disse forhold ikke lenger vil ha en konstant ori^entering i forhold til hverandre, men tvertimot en regulerbar orientering. Denne orientering er bestemt på forhånd ved hovedforløpet av konstruksjonen eller byggverket som skal realiseres, og avhenger selvsagt av den stilling det prefabrikerte element sluttelig skal innta i byggverket.

Det sier seg selv at det er mulig å foreta endringer i de nettopp beskrevne utførelsesformer, særlig når det gjelder anvendelse av tekniske ekvivalenter,, uten derfor å overskride oppfinnelsens ramme. Således kunne man bruke mekaniske, optiske, elektriske, magnetiske, elektroniske eller andre metoder for å øke nøyaktigheten og lette an-vendelsen av prefabrikasjonscellen.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte til prefabrikasjon av en serie av støpte elementer som består av betong eller lignende og hvert har to motstående endeflater og er bestemt til senere å føyes sammen med tilsvarende elementer ved endeflatene,og hvor hvert element stopes mellom to endeformer hvor formflaten på den ene enten utgjøres av den ene endeflate av det foregående stopte element eller er formet for å danne nøyaktig gjenpart av den annen endeform,slik at hvert par av samvirkende endeflater når elementene føyes sammen,danner to komplementære flater hvorav den ene er et negativ til den annen,karakterisertved at man gir minst én av disse endeformer en orientering efter en på forhånd bestemt stilling i forhold til den annen endeform slik at de to endeflater av det fremkommende prefabrikerte element har en på forhånd bestemt variabel stilling i forhold til hverandre, avhengig av forløpet av byggverket som skal realiseres,og elementets stilling i byggverket.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert vedat i det minste den ene av de to endeformer anbringes på et bærefundament (3) som forskyves langs en rett linje slik at de to endeformer blir forskjøvet rettlinjet i forhold til hverandre inntil de får en innbyrdes avstand lik lengden av det element som skal støpes, hvorpå man meddeler den ene og/eller den annen endeform en dreining om minst en akse i forhold til bærefundamentet.

3*Anordning til utførelse av en fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2,med to endeformer hvor formflaten på den ene enten utgjøres av den ene endeflate av det foregående støpte element i serien eller er slik utformet at den danner en nøyaktig negativ gjenpart av den annen endeforms formflate,karakterisert vedat i det minste den ene av endeformenene bæres av.et fundament (3) som er forskyvbar i rettlinjet bane i rommet, samt ved en innstillingsanordning til å dreie denne endeform i forhold til bærefundamentet (3) om minst én akse og dermed stille den skjevt.

4. Anordning som angitt i krav 3,karakterisert vedat formen bæres av bærefundamentet via en i forhold til fundamentet orienterbar plate (5).

5. Anordning som angitt i krav 3 eller 4>karakta-r i s e r t ved at endeformene (resp. platen 5) er fiksert på bærefundamentet , via minst ett svingledd,(6).

6. Anordning som angitt i et av kravene 3 til 5>karakterisert vedat innstillingsanordningen omfatter kiler og/eller mikrometerskruer.