NO120931B - - Google Patents

Description

Langstrakt lykt for en eller flere ikke stavformede lyskilder.

Oppfinnelsen angår en langstrakt lykt for

en eller flere ikke stavformede lyskilder, fortrinnsvis metall-halogen-damplamper eller kvikksolv-hoytrykklamper, som kan anbringes i et horisontalplan lagt gjennom en renneformet reflektor. Når en slik lykt skal anvendes til belysning av en bilvei eller autostrada må man p.g.a". de der vanlige hoye hastigheter sorge for optimale siktforhold. Det forutsetter at lystetthetsnivået er tilsvarende.hoyt, at kontrastforholdene sikrer rettidig opp-

clagelse av hindre, at lystettheten er meget jevnt fordelt i tverretningen, og at innflytelsen av blending holdes liten. Disse krav oppfylles ikke av kjente lykter, f.eks. den langstrakte lykt med kolbe- eller elldpsoidformede lamper i henhold til tysk bruksmonster nr. I.83I.303.

En losning av den foreliggende oppgave er ifolge oppfinnelsen oppnådd ved at hver lampe under anvendelse av en reflektor med konstant rennetverrsnitt og med aksen plasert sentralt i forhold til midtstripen for en bilvei, er skrått-stillet, fortrinnsvis med lampeenden pekende mot kjøre-retningen, og der er tildelt hver lampe-langside en tilleggsreflektor som strekker seg omtrent over halve lengden av den renneformede reflektor og tjener til refleksjon mot kjøreret-ningen på den ytre halvdel av den motsatte kjbrebane, og at den rennformede reflektor har to speilende langsgående vegger formet etter flere parabler, og to takhalvdeler som avboyer lyset hovedsakelig til de respektive tilstotende langsgående vegger, samt at der under hver lampe er anordnet et A-speil som avskjermer midtstripen, samtidig som reflektorens langsgående vegger og A-speilene har en i seg selv kryssende og gjensidig kryssende stråleforing. Ved hjelp av lykten ifolge oppfinnelsen er det mulig å oppnå det forlangte hoye ly&efcttefesnLvå ved breddestråling i veiens lengderetning, samtidig som okningen av lyktavstanden bedrer anleggets okonomi. Ved lykten ifolge oppfinnelsen blir det ved innsnevring av lampens frie utstråling ved hjelp av den spesielle anordning av reflekterende flater i forhold til lampen oppnådd at hovedandelen av den fra lampen utstrålte lysstrom blir dirigert mot den flate som skal belyses,hvorved der fås en god virkningsgrad av anlegget. Da lysfordelingen i veiens lengderetning på de indre kjorebaner er omtrent symmetrisk og på den ytre kjorebane er asymmetrisk mot kjøreretningen, inntrer der en okning av lystettheten på kjørebanen ved uforandret vertikal-lystetthet av hindre, så en skiftning i kontrastvirkning i stor utstrekning er unngått. Lysfordelingskurven på tvers av lyktens lengdeakse betinger en stor jøttiiet av lystettheten i tverretningen.

Oppfinnelsen er anskueliggjort på tegningen.

Fig. 1 viser skjematisk lykten ifolge oppfinnelsen sett fra undersiden. Fig. 2 viser lykten på fig. 1 perspektivisk. Fig. 3 viser skjematisk de asymmetriske lys-fordelinger i forhold til grunnrisset av tre filer i en kjorebane. Fig. 4 viser perspektivisk et stykke av en bilvei med lykter i henhold til oppfinnelsen, og med en lysfordelingskurve i kjørebanens lengderetning. Fig. 5 viser lysfordelingskurven på tvers •

av lyktens lengderetning.

Fig. 6 viser loddrett tverrsnitt av en

lykt ifolge oppfinnelsen med plant reflektortak.

Fig. 7 viser vertikalt tverrsnitt av én

lykt med reflektortakhalvdeler formet etter flere parabler.

Fig. 8 viser vertikalt tverrsnitt av en lykt med blender på undersiden.

Fig. 9 viser en lykt ifolge oppfinnelsen

med flere blendere, sett fra undersiden.

Fig. 10 er et oppriss av lykten på fig. 9>

og

)

De viste langstrakte lykter for en eller flere ikke stavformede lyskilder, fortrinnsvis metallhalogendamplamper 1 eller kvikksolvdamp-hoytrykklamper med klare, mat-terte eller lysstoffbelagte kolber, har en renneformet reflektor 2. På fig. 1 og 10 er der vist en lampe 1 som er anbragt i et horisontalplan H gjennom reflektoren 2. Den tenkte lengdeakse C-L for reflektoren kan ligge i dette horisontalplan H.

Ved anvendelse av en reflektor 2 som har konstant rennetverrsnitt over hele sin lengde (fig. 2) og er plasert med sin lengdeakse l-L sentralt over midtstripen 3 (fig. 3),

er lampen 1 i henhold til oppfinnelsen skråttstilt med lampeendene 4, 5 pekende mot kjøreretningene F, samtidig som der er tildelt hver langside av lampen en tilleggsreflektor 6 resp. 7. Lampen 1 kan også være anordnet i retningen for reflektorens lengdeakse

I-L eller loddrett på denne. Som man ser av fig. 1 og 2, strekker tilleggsreflektoren 6, 7 seS omtrent over halve lengden av reflektoren 2 og er orientert for refleksjon motsatt kjore-retningen F til den ytre halvdel (fig. 3) av den motsatte kjorebane 8. Videre har reflektoren 2 i samsvar med oppfinnelsen flere speilende langsgående vegger 9> 10 (fig. 7) som er krummet etter flere parabler, samt to takhalvdeler 11, 13 som avboyer de inn-fallende lysstråler i det vesentlige til de respektive til-støtende langsgående vegger 9 og 10. Dessuten er der under lampen 1 anordnet et A-speil 14 som avskjermer midtstripen 3-

Som det særlig fremgår av fig. 6, har de speilende langsgående vegger 19, 20 hos reflektoren 12 og A-speilet 14 hver for seg en kryssende utstråling for å unngå en gjensidig forstyrrelse. Dessuten har de speilende langsgående vegger 19, 20 og A-speilet

14 en gjensidig kryssende stråling. A-speilet 14 avboyer den

mot midtstripen 3 rettede andel av lysstrommen inn i veirommet.

På fig. 7 og 8 er lampen 1 vist dreiet inn i lyktens symmetri-

plan. I reflektorene 2, 12, 22 ligger lampen 1 ikke i brenn-linjen for "de parabler med forskjellig brennvidde som de speil-

ende langsgående vegger 9> 10 resp. 19, 20 resp. 29, 30 (fig.

6, 7> 8) er formet etter. På denne måte kan der oppnås en spredning avpasset etter veitverrsnittet.

Hensiktsmessig dannes tilleggsreflektoren

6, 7 (fig» 1> 8) av en plan diffust eller speilende reflekterende strimmel festet til en lengdekant av reflektoren 2, 22.

Lysutstrålingens asymmetri i retning parallelt med veiens lengdeakse (fig. 4) er oppnådd ved at lampen^ 1 med sin lengdeakse skråner en vinkel på f.eks. 40° i forhold til reflektorens lengdeakse l- i (fig. 1) i horisontalplanet H (fig.

10). Den ene halvdel av den langsgående vegg.9, 10 (fig. 1)

. hos reflektoren 2 som stråler mot den ytre kjorebane I, oppfanger derved p.g.a. den okende lysfordelingskurve for lampen 1 en-storre andel av lysstrommen enn den annen halvdel. Effekten av asymmterien blir forsterket av tilleggsreflektorene 6, 7.

Hensiktsmessig er hver halvdel -11, 13 (fig.

7) av taket av reflektoren 2 kruirfinet etter flere parabler ag re-'

flekterer speilende eller eventuelt diffust. Ved reflektoren 2 på fig. 6 er takhalvdelene 21, 23 plane og kan reflektere speJLlende eller

diffust.

Fordelaktig er der, som vist på fig. 9» ve& den ende av lampen 1 som ikke har sokkel, anordnet en plan blender 15 eller en hette-formet avskjermningsblender 16. På grunn av blenderen 15 resp. l6 og lampe-holderen 17 får tilleggsreflektorene 6, 7 omtrent samme lysmengde. 18 betegner en ytterligere blender, som er anbragt på undersiden og avskjermer i retning mot midtstripen 3.

Claims (5)

1. Langstrakt lykt for en eller flere ikke stavformede lyskilder, fortrinnsvis metallhalogendamplamper eller kvikksolvdamp-hoytrykklamper som kan anbringes i et horisontalplan lagt gjennom en renneformet reflektor, karakterisert ved at hver lampe (1) under anvendelse av en reflektor (2, 12, 22) med konstant rennetverrsnitt og med sin lengdeakse (l ~L ) plasert sentralt i forhold til en bilveis midtstripe (3), fortrinnsvis er skrått-stilt med mot kjøreretningen (F) pekende lampeender (4> 5)> at der er tildelt hver langside av lampen en tilleggsreflektor (6, 7) som strekker seg omtrent over halve lengden av den renneformede reflektor (2, 12, 22) og tjener til refleksjon motsatt kjøreretningen (F) til den ytre halvdel av den motsatte kjøre-bane (8), at den renneformede reflektor (2, 12, 22j ' har to speilende langsgående vegger (9, 10, 19, 20, 29, 30) som er formet etter flere parabler, og to takhalvdeler (11, 13, 21, 23) som avboyer lyset i det vesentlige til de respektive tilstotende langsgående vegger, og at der under hver lampe (1) er anordnet et A-speil (14) som avskjermer midtstripen (3)» samtidig som reflektorens (2, 12, 22) - speilende langsgående vegger (9, 10, 19, 20, 29, 30) '• og A-speilet (14) har en i seg selv krysset og en gjensidig kryssende strålefbring.

2. Lykt som angitt i krav 1,karakterisert ved at der som tilleggsreflektor tjener en plan diffust eller speilende reflekterende strimmel som er festet til en lengdekant av den renneformede reflektor (2, 22).

3. Lykt som angitt i krav 1, karakterisert ved at hver takhalvdel (11, 13, 21, 23) og reflektoren (2, 12) er plan eller krummet etter flere parabler og reflekterer diffust eller speilende.

4- Lykt som angitt i krav 1,karakterisert ved at lampens (1) lengdeakse skråner en vinkel på ca. 40° i forhold til reflektorens lengdeakse (L - L).

5. Lykt som angitt i krav 1,karakterisert ved at der ved den ende av lampen (1) som ikke har sokkel,er anordnet en plan eller hetteformet, avskjermende blender (l6, 17) (fig. 9). Anførte publikasjoner: