NO120828B - - Google Patents

Description

Leketøy-telefon.

Denne oppfinnelse angår et nytt og anvendelig leketøy i form av et telefonapparat og er mer spesielt rettet mot et leke-tøy i form av en grammofon-telefon.

Leketøytelefoner med grammofon med anordninger for å starte en grammofon når mikrotelefonen blir løftet, er tidligere kjent. Skjønt disse stort sett virker tilfredsstillende, har slike leketøytelefoner med grammofon visse ulemper.

En ulempe ved visse tidligere kjente leketøytelefoner med grammofon består i at konstruksjonen av grammofonenheten har vært i overensstemmelse med konvensjonelle grammofontyper, slik at det har vært en redusert eller forringet simulering av funk-sjonen av en virkelig telefon.

En annen ulempe ligger i det faktum at det vanligvis er nødvendig å åpne et lokk e.l. for å få direkte adgang til grammo-fonens tallerken i det øyemed å skifte grammofonplater.

En annen ulempe består i at tonearmens innstillings- og styremekanisme i noen av disse tidligere kjente leketøytelefoner er utformet i likhet med de tilsvarende mekanismer i konvensjonelle grammofoner og er ikke særlig beregnet for bruk av barn under lek for å simulere anvendelsen av en bærbar telefon.

I lys av det som er nevnt ovenfor, og de betingelser

som er karakteristiske for leketøytelefoner med grammofon, er det et hovedformål med denne oppfinnelse å tilveiebringe en ny og anvendelig leketøytelefon som ikke er beheftet med de ovenfor nevn-te ulemper og som har nye og fordelaktige midler for styring og funksjonering av tonearmen.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en leketøytelefon av den beskrevne type og som omfatter en ny og for-delaktig plateskifteranordning som letter den nøyaktige plasering av plater på en tallerken inne i leketøytelefonen på en sikker, effektiv og rask måte.

Nærmere bestemt angår således denne oppfinnelse en leke-tøytelefon av den type som omfatter en utskiftbar, sentrert grammofonplate og en anordning for hevning av tonearmen fra grammofonplaten og tilbakeføring av denne til sin utgangsstilling under styring av den pålagte mikrotelefon. De nye og særegne trekk ved leketøytelefonen ifølge oppfinnelsen består i hovedsaken i at sent-reringskonusen for grammofonplaten sitter på en stang som strekker seg over grammofonplaten, hvilken stang er bevegbar i et vertikalt plan, bærer en betjeningsknapp utenfor huset og står i drivforbindelse med anordningen for hevning og tilbakeføring av tonearmen til sin utgangsstilling, hvilket hus har en på siden anordnet sliss for utskiftning av grammofonplaten etter hevning av stangen.

Det er på leketøytelefonen hensiktsmessig anordnet en nummerskive ved hjelp av hvilken et barn kan slå et hvilket som helst ønsket nummer. Barnet kan igangsette platespillermekanismen ved å trykke ned en tast som er montert på telefonen. Tasten påvirker en mekanisme som setter i gang tallerkenen og utløser tonearmen, slik at den senkes mot grammofonplaten. Skulle barnet la platen bli avspilt til slutten av det innspilte program, blir.tonearmen automatisk hevet og tilbakestilt. Hvis barnet på den annen side skulle legge ned mikrotelefonen på apparatet fØr slutten av meldingen, blir en tilbakestillingstast trykket ned av mikrotelefonen, hvilket bevirker at tonearmens styremekanisme tilbakestiller denne til startpunktet over grammofonplaten. Tonearmens styremekanisme tilbakestiller også tonearmen til startpunktet automatisk når det gjøres et forsøk på å skifte plater mens det avspil-les en plate i telefonen.

Grammofonplatene er av den type som gir tilfeldige mel-dinger eller talte setninger, og hver plate omfatter en eksentrisk tann eller et dypt spor som griper stiften ved slutten av avspil-lingsperioden for å svinge tonearmen til anlegg eller inngrep med en arm som påvirker tonearmens tilbakestillingsmekanisme.

En nærmere forklaring av oppfinnelsen samt ytterligere formål, fordeler og særlige trekk ved denne vil bli gitt i den følgende beskrivelse i tilknytning til tegningene, på hvilke sam-me henvisningstall refererer til like elementer på de forskjelli-ge figurer. Fig. 1 er et uttrykket perspektivriss av en leketøytelefon ifølge oppfinnelsen, med visse deler bortskåret for å vise den innvendige konstruksjon. Fig. 2 er et forstørret grunnriss av telefonen på fig. 1 med

kappen fjernet.

Fig. 3 er et grunnriss i forstørret skala, av en del av anord ningen på fig. 2. Fig. 4 er et forstørret, delvis tverrsnitt etter linjen 4-4

på fig. 2.

Fig. 5 er et forstørret delvis tverrsnitt tatt etter linjen

5-5 på fig. 3.

Fig. 6 er et forstørret, delvis tverrsnitt etter linjen 6-6

på fig. 2.

Fig. 7 er et forstørret delvis tverrsnitt etter linjen 7-7

på fig. 3.

Fig. 8 er et delvis og forstørret tverrsnitt etter linjen 8-8

på fig. 2.

Fig. 9 er et forstørret delvis tverrsnitt tatt etter linjen

9-9 på fig. 2.

Fig. 10 er et delvis og forstørret tverrsnitt tatt etter lin jen 10-10 på fig. 2. Fig. 11 ér et forstørret delvis tverrsnitt etter linjen 11-11

på fig. 2.

Fig. 12 er et delvis forstørret tverrsnitt etter linjen 12-12

på fig. 1, og

fig. 13 er et delvis forstørret tverrsnitt etter linjen 13-13

på fig. 12.

Det skal først spesielt henvises til fig. 1, 2 og 12, hvor det er vist en leketøytelefon som utgjør en foretrukken ut-førelsesform for oppfinnelsen, og som generelt er betegnet med henvisningstallet 10 og omfatter et hus eller en kasse 12 bestå-ende av en bunnplate 14 og en kappe 16 som mikrotelefonen 18 er forbundet med.

Kappen 16 kan være sprøytestøpt av et passende materi-ale, så som slagfast styren, og omfatter en toppvegg 19, en om-sluttende sidevegg 20 og en åpen bunn 22. Det er anordnet to opp-adstående, innbyrdes adskilte støtter eller leier 24 og 26, en første,en annen og en tredje åpning 28, 30 og 32, et fremspring 34 og en fingerstoppholder 36 på toppveggen 19. Sideveggen 20

er forsynt med en U-formet sliss 38 for å motta mikrotelefonsno-ren, en spalte 40 for å motta grammofonplater og en omvendt L-formet sliss 42.

En nummerskive 44 er dreibart montert på veggen 19 ved hjelp av en bolt 46 som klemmer en klokkeenhet 48 fast til nummerskiven 44 på en slik måte at klokken holdes fast på undersiden av veggen 19, slik det skal beskrives mer detaljert i det følgen-de. En returfjær 50 for nummerskiven har sin ene ende forbundet med nummerskiven 44 og er utformet med en krok 52 på sin annen en-de for å kunne gripe inn i åpningen 30 på veggen 19 for å utføre sin vanlige funksjon og returnere nummerskiven til sin normale stilling hvor et stoppeelement 54 anordnet på nummerskiven 44, kommer i anlegg mot fremspringet 34 på toppveggen 19. Etter at nummerskiven 44 er montert på veggen 19, kan en fingerstopp 55 festet på fingerstoppholderen 36 ved hjelp av en nagle 56 på en slik måte at fingerstoppen 54 stikker over nummerskiven 44.

Bunnplaten 14 som kan være laget av sprøyteplast, er utformet med et hulrom eller en utsparing 58 i hvilken grammofo-nens tallerken 60 er dreibart montert på en tapp 62 (fig. 9). Tallerkenen 60 omfatter et periferisk spor 63 i hvilket det er lagt en rem 64 for å dreie tallerkenen 60 med passende hastighet ved hjelp av drivkraft fra en elektromotor 66 (fig. 11) anbragt i et deksel 67 som er festet til bunnplaten 14 ved hjelp av skruer 68. Motoren 66 er isolert ved hjelp av en fjærende motoroppheng- ning 69 og klosser 69A (fig. 11) som f.eks. kan være laget av gum-mi. Isolasjonen av motoren 66 på denne måte er et viktig trekk ved denne oppfinnelse, fordi det nedsetter dannelsen av uønskede lyder eller støy og vibrasjoner i grammofonsystemet.

Bunnplaten 14 er også forsynt med et batterideksel 70 med en opprettstående bakvegg 72, en første endevegg 74 og en annen endevegg 76. To tørrbattericeller 78 er montert i batterideks-let 70 og leverer elektrisk strøm til motoren 66 gjennom en første elektrisk ledning 80, en annen elektrisk ledning 82, en første klemme 83, en tredje ledning 84, en annen klemme 85, en første kontakt 86, en annen kontakt 87 og en fjerde ledning 88.

En grammofonplate 90 kan raskt og lett plaseres på tallerkenen 60 ved å løfte en plateskifterstang 92 ved hjelp av en plateskifterknapp 94 som stikker utenfor kassen eller huset 12, slik som vist på fig. 1. Plateskifterstangen 92 kan holdes i hevet stilling ved å plasere knappen 94 på en ansats 96 utformet i sideveggen 20 ved hjelp av den L-formede sliss 42. Platen 90 kan så innsettes gjennom spalten 40 og skyves langs den øvre flate 98 av bunnplaten 14 til anlegg mot tre opprettstående sentreringsplater 100 for platen, hvilke sentreringsplater 100 er festet til bunnplaten 14 og styrer platen 90 til stilling på tallerkenen 60. Grammofonplaten 90 kan så sentreres nøyaktig på tallerkenen ved å fjerne knappen 94 fra ansatsen 96, hvoretter en bladfjær 102 presser stangen 92 ned og fører en sentreringsspiss 104 (fig. 9) til inngrep med et hull 106 i grammofonplaten 90. Sentreringsspissen 104 er montert i et hull 92a i stangen 92 og forhindres i å skyves gjennom denne ved hjelp av en ansats 104a. En sentreringskonus 108 bæres av fjæren 102 og griper inn i spissen 104 for å holde denne i stilling i hullet 92a. Spissen 104 sentrerer grammofonplaten 90 nøyaktig på tallerkenen 60 ved å tre inn i en boring 110 i tallerkenen 60 med sin spisse ende 112.Inntrengningsdybden i boringen 110 med spissen 104 bestemmes av knappen 94 som legger seg an mot bunnplaten 14 for å holde stangen 92 i passende avstand over grammofonplaten 90.Løftestangen 92 og fjæren 102 er begge dreibart forbundet med bunnplaten 14 ved hjelp av en forbindelse eller kob-ling 114 som tillater at stangen 92 løftes vertikalt og så svinges i stilling nær anslaget 96. Koblingen 114 omfatter en opprettstående støtte 115 med et parti 115a som har nedsatt diameter og som omsluttes av et hull 92a i stangen 92. Fjæren 102 er festet til toppen av støtten 115 ved hjelp av en skrue 102a, hvorved stangen 92 forhindres i å komme ut av stilling i forhold til støtten 115 når den heves ved sin ende som ligger lengst fra støtten 115 ved hjelp av knappen 94.

Grammofonplaten 90 kan være av den type som gir et tilfeldig svar eller spørsmål eller en vilkårlig melding, slik som

beskrevet i US-patent 3 017 187, og er forsynt med passende meldin-ger som meddeles brukeren av telefonen 10 gjennom et hult og flek-sibelt rør 116 med en første åpen ende 118 plasert nær passende åp-ninger 120 anordnet i en simulert høretelefon 122 som utgjør en

integrerende del av mikrotelefonen 18. Den annen ende 124 av rø-ret 116 er forbundet med en lydfrembringende anordning 126 på fig. 2, hvilken anordning er vist mer detaljert på fig. 10. Anordningen 126 omfatter en kapsel 128 som bekvemt kan lages av et sprøyte-støpt plastmateriale og som omfatter en hul hylse eller bøssing 130 i hvilken den åpne ende 124 av røret 116 er plasert. En passende resonnator, såsom en vakuumformet plastkonus 132 på hvilken en plastholder 134 for grammofonstiftene er sveiset ved hjelp av ultralyd, er montert i kapselen 128. Holderen 134 bærer en stift 136 som kan bringes i anlegg mot grammofonplaten 90. Enheten be-stående av kapselen 128, resonnatoren 132, holderen 134 og stiften 136 som er montert i en sirkulær del 138, utformet på den ene en-de 140 av en tonearm 142. Den annen ende 144 av tonearmen 142 bærer en flens eller kamflate 145 og en tapp 146 med en konisk en-de 148 som bærer eller forbinder tonearmen 142 på svingbar og dreibar måte på en opprettstående bøssing anordnet på bunnplaten 14, slik som vist på fig. 5.

Det refereres nå til fig. 2-8 hvor det er vist en tonearm-styremekanisme generelt betegnet med henvisningstallet 152, som er montert over tonearmen 142 på passende støtter eller bra-ke tte r , slik som den vist ved 154 på fig. 5, som igjen er montert på bunnflaten 14. Mekanismen 152 omfatter en plate eller montasje-plate 156 som er festet til støttene 154 ved hjelp av skruer 158, 159 og 160.

Montasjeplaten 156 er forsynt med en første åpning 162 omgitt av en første opprettstående bøssing 164 gjennom hvilken det er ført en skrue 160; en annen åpning 166 omgitt av en annen opprettstående bussing 168 gjennom hvilken en skrue 159 er ført; en tredje åpning 170 omgitt av en bøssing 172; en fjerde åpning 174 ,delvis omgitt av et U-formet opprettstående føringselement 176 og en langstrakt sliss 178. Enden 180 av tonearmtappen 146 stikker

OPP gjennom slissen 178 til et punkt over montasjeplaten 156 for

å begrense svingebevegelsen fra enden 182 av slissen 178 mot dennes ende 184. Tonearmtappen er vanligvis presset mot enden 182

av en første arm 186 ved hjelp av en f jaer 188 som omslutter bøssin-gen 168 og omfatter en annen arm 189 med en fri ende 190 som ligger an mot en pinne 192 plasert på montasjeplaten 156„ Når tappen 146 er i sin fjærpåvirkede stilling, er tonearmen 142 tilstrekkelig hevet til at stiften 136 holdes borte fra grammofonplaten 90. Dessuten ligger fjærarmen 186 an mot tappen 146 med tilstrekkelig kraft til å bringe en nedstikkende knast 145a til anlegg mot kamflaten 145, hvilket bevirker at tonearmen 142 dreies i retning mot urviseren, slik arrangementet ses på fig. 2, til anlegg mot et stoppeelement 193 montert på bunnplaten 14. Tonearmen 142 har tilstrekkelig vekt til å bevirke at tappen 146 holdes mot enden 184

av slissen 178 når armen 186 er ført mot enden 184 av en knast 194 (fig. 5) anordnet på en dreibar plate 196. Den dreibare plate 196 er dreibart montert på bøssingen 164 og er forsynt med en åpning 198 som omslutter bøssingen 172. Dreieplaten 196 omfatter en første arm 200 som en kontakt 87 er festet på, og en annen arm 202 på hvis ende det er montert en opprettstående pinne 204. Dreieplaten 196 er forsynt med et skrått skår 206 som kan komme i anlegg med en skrått utformet sko 208 (fig. 8) anordnet på en trykk-knappmekanisme 210. Den nedre ende 212 av trykk-knappmekanismen 210 er plasert innenfor åpningen 174 i den U-formede føring 176. Trykknappen 210 omfatter en stamme 214 som stikker opp gjennom åpningen 28 i toppveggen 19 på kappen 12 (fig. 1). Når knappen 210 trykkes ned av en bruker av telefonen 10, kommer skoen 208

i anlegg mot den skrå flate i skåret 206 og bevirker at svingeplaten 196 dreies i urviserretningen, slik det fremgår av fig. 2,

til den på fig. 3 viste stilling. Størrelsen av denne bevegelse i urviserretningen reguleres av et stoppeelement 216 som er montert på montasjeplaten 156. Dreieplaten 196 holdes i stillingen på fig. 3 ved hjelp av en arm 216 på en svingearm 220 som er dreibart forbundet med montasjeplaten 156 ved hjelp av en tapp 222 (fig. 7). Svingearmen 220 omfatter en armdel 224 som stikker gjennom en sliss 226 på platen 156, og en annen arm 228 som er utformet i ett stykke med den nedstikkende armdel 224 på en slik måte at den stikker ut i rett vinkel til denne i et punkt over og i berøring med en arm 229 som strekker seg over stangen 92. Den sistnevnte arm 229 er mellom sine ender forbundet med undersiden

230 av montasjeplaten 156 ved hjelp av en skrue 232. Den ende av armen 229 som er lengst fra armen 228, er forbundet med en stoppe- eller tilbakestillingsknapp 2 34 hvis ende 2 36 stikker gjennom en åpning 2 38 anordnet i den støtte eller det leie 24

som kan påvirkes av mikrotelefonen 18 når denne anbringes i stilling på leiene 24 og 26. Vekten av mikrotelefonen 18 er tilstrekkelig til å trykke inn knappen 234, hvilket bevirker at enden av armen 229 som ligger an mot armen 228, hever denne og bevirker at armen 220 dreies i retning med urviseren, slik arrangementet ses på fig. 6, tilstrekkelig meget til at armen 218 kommer ut av inngrep med dreieplaten 196. Dette tillater at platen 196 dreies mot urviserretningen under påvirkning av en fjær 240 som omslutter bøssingen 164 og som omfatter en første arm 242 og en annen arm 246. Armen 242 er i anlegg mot en opprettstående flik 248 på dreieplaten 196, og armen 246 er i anlegg mot bøssingen 172, hvorved dreieplaten 196 presses mot urviserretningen, slik det ses på fig. 3. Når platen 196 dreies i retning mot urviserne, beveges den opprettstående flik eller tunge 194 mot tonearmens tapp 146, og tillater at armen 186 på fjæren 188 griper tappen 146 og beveger den i slissen 178 inntil kamflaten 145 kommer i anlegg mot knasten 145a, hvilket bevirker at tonearmen 142 samti-dig returnerer til en opprettstående stilling i slissen 178 og dreies mot stoppeelementet 193. Dette hever tonearmen 142 og fø-rer den til en stilling hvor den kan påvirkes av en sikkerhets-krok eller -rigel 250, som vist på fig. 4. Sikkerhetskroken 250 omfatter en ende 252 som stikker opp gjennom en sliss 254 anordnet 1 flaten 256til en stilling på den øvre flate 256 av denne. Enden 252 omfatter tenner 258 som står i inngrep med tenner 260 på platen 256. Enden 252 bæres av en første arm 264 som er anordnet på en fjær 266 som strekker seg under en kapseldel 268 plasert over platen 156 ved hjelp av passende midler omfattende en pinne 192. Fjæren 266 omslutter pinnen 192 og omfatter en annen arm 272 som strekker seg til anlegg mot en stoppepinne 274 på platen 156. Den kraft som utøves av armene 264 og 272, presser enden 252 mot venstre på fig. 3. Når dreieplaten 196 er i den på fig.

2 viste stilling er pinnen 204 på armen 202 i anlegg mot fjærarmen 264. Når platen 196 beveges til den på fig. 3 viste stilling, føres pinnen 204 bort fra armen 264, slik at enden 252 føres mot venstre under påvirkning av armen 264. Dette medfører at sikkerhetskroken 250 svinges mot urviseren (som vist på fig. 5) ut av inngrep med tonearmen 142. Enden 252 føres mot høyre (se fig. 3), for å dreie sikkerhetskroken 250 tilbake til anlegg mot tonearmen 142 når armen 264 på fjæren 266 igjen kommer i anlegg mot pinnen 204 ved enden av bevegelsen av dreieplaten 196 i retning mot ur-

v viseren. Denne nye anleggsstilling opptrer selvsagt etter at armen 186 på fjæren 188 har ført tappen 146 til sin vertikale stilling for derved å heve tonearmen 142 tilstrekkelig til at sikker-netskroken vil gripe den når den svinges i retning mot urviseren av fjærarmen. Et stoppeelement 276 er dreibart montert på pinnen eller tappen 222 og stikker ned fra montasjeplaten 156 gjennom en sliss 266 i denne. Stoppeelementet 276 omfatter en skråflate 278 som kommer i anlegg mot tonearmen 142 når den svinger mot sikkerhetskroken 250 for derved å bevirke at elementet 276 blir tilstrekkelig hevet til å tillate at tonearmen 142 passerer på undersiden. Når tonearmen 142 passerer enden 270 av elementet 276, faller dette ned slik at enden 279 holder tonearmen 142 fast i kroken 250.

Det henvises nå til fig. 12 og 13 hvor det er vist hvor-dan klokkeenheten 48 omfatter en metallklokke 280 som er utformet med et hull 282 og i hvilket det er montert en påvirkningsdel 284. Påvirkningsdelen 284 omfatter en lavdel 286 med en ikke sir-kul„r ende 288 som stikker inn i et tilsvarende ikke sirkulært navparti 290 på nummerskiven 44.Bolten 46 er ført gjennom hullet 282, og navene 286 og 290 er fastholdt ved hjelp av en anordning med mutter og skiver 292, hvorved klokkeenheten 48 er festet til nummerskiven 44 for rotasjon sammen med denne. Påvirkningsdelen 284 er utformet med et ringformet trinnelement 294 som samvirker med navet 290 for å danne anleggsflater på den øvre vegg 19. Påvirkningsdelen 284 omfatter også et tannhjul 296 og et-ringformet svinghjul 298. Når klokkeenheten 48 dreies av nummerskiven 44, påvirker tannhjulet 296 en slagarm 300 med en ende 302 som er i inngrep med tannhjulet 296 og en annen ende 304 som er forsynt med et slagelement 304 som er løst montert. Slagarmen 300 har også et nav 310 som dreibart forbinder armen 300 med en nedstikkende tapp 312 på toppveggen 19. Et fremspring eller en knast 314 er anordnet på armen 300 og<1>kan komme i inngrep med tannhjulet 296 for å svinge eller vippe armen 300 om tappen 312 når påvirkningsdelen 284 dreies sammen med nummerskiven 44 og klokken 280. Vippingen av armen 300 bevirker at slagelementet 308 blir kastet periodisk til berøring med klokken 280, slik at denne bringes til å ringe som en simulering av en telefons ringing.

I bruk kan et barn fjerne mikrotelefonen 18 fra leiene

24 og 26 og slå hvilket som helst nummer med nummerskiven. Barnet kan så trykke ned knappen 210, hvilket bevirker at skoen 208 fører dreieplaten 196 fra den på fig. 2 viste stilling til den på fig. 3 viste stilling. Dette bringer pinnen 204 ut av anlegg mot armen 264 på fjæren 266, hvilket bevirker at sikkerhetskroken 250 fjernes fra sin stilling som vist på fig. 4, til den på fig. 5 viste stilling. Bevegelsen av dreieplaten 196 ved hjelp av skoen 208 bevirker også at den opprettstående knast 194 fører armen 186 på fjæren 188 bort fra tappen 146 som tillates å skråstilles mot enden 184

av slissen 178 slik at stiften 136 blir senket til anlegg mot grammofonplaten 90. Bevegelsen av svingeplaten 196 fører også kontakten 87 i berøring med kontakten 86 for å energisere tallerkenen 60. En passende tilfeldig melding anordnet på platen 90 blir overført gjennom stiften 136, konusen 132 og røret 116 til høretelefonen 118.

Når stiften 136 når enden av den melding som er innspilt på grammofonplaten 90 ved å fortsette innad mot dennes midtpunkt, faller stiften 136 ned i en eksentrisk kam- eller et spor 316 som holder stiften fast, og tvinger derved tonearmen 114 til anlegg mot den nedstikkende armdel 224 for å frigjøre armen 220 fra anlegg med dreieplaten 196, slik som vist med strekede linjer på fig. 7. Dette frigjør platen 196 slik at den fritt kan bevege seg tilbake til stillingen på fig. 2 under påvirkning av fjæren 240. Når dreieplaten 196 beveges til sin stilling, som vist på fig. 2, ligger armen 186 på fjæren 188 an mot tappen 146 som føres fra enden 184 til enden 182 av slissen 178, hvoretter kammen 145 kommer i anlegg mot knasten 145a. Dette hever tonearmen og svinger den mot stoppeelementet 193 til den stilling som er vist på fig. 4. Når dreieplaten 1.96 fortsetter å bevege seg mot stillingen på fig. 2, vil pinnen 204 gripe armen 264 og bevirke at sikkerhetskroken 250 svinges opp fra sin stilling på fig. 5 til den på fig. 4 viste stilling under tonearmen 142.

Skulle barnet ønske å fjerne grammofonplaten 90 fra telefonen på et tidspunkt da stiften 136 er i anlegg mot platen 90, vil hevning av stangen 92 bevirke at armen 229 kommer i anlegg mot armen 228 på armen 220 for å heve armen 218 tilstrekkelig til å fri-gjøre platen 196, slik at tonearmen 142 blir hevet og svinget tilbake mot stoppeelementet 193. Grammofonplaten 90 kan så fjernes uten å bli ødelagt av stiften 136.

Skulle barnet på ny anbringe mikrotelefonen 18 på leiene 24 og 26 før tonearmen 142 er fastholdt av kroken 250, vil mikro telefonen 18 trykke ned knappen 234, hvilket bevirker at armen 229 hever armen 228 på armen 220, slik at svingeplaten eller dreieplaten 196 frigjøres. Tonearmen 142 vil så bli hevet automatisk og ført mot stoppeelementet 193, hvor den fastholdes av sikkerhetskroken 250 slik som tidligere beskrevet.

Claims (2)

1. Leketøytelefon med en utskiftbar, sentrert grammofonplate og en anordning for hevning av tonearmen fra grammofonplaten og tilbakeføring av denne til sin utgangsstilling under styring av den pålagte mikrotelefon, karakterisert ved at sentre-ringskonusen (108) for grammofonplaten (90 ) sitter på en stang (92) som strekker seg over grammofonplaten, hvilken stang er bevegbar i et vertikalt plan, bærer en betjeningsknapp (94) utenfor huset og står i drivforbindelse med anordningen for hevning og tilba-keføring av tonearmen (142) til sin utgangsstilling, hvilket hus har en på siden anordnet sliss (40) for utskiftning av grammofonplaten etter hevning av stangen (92).

2. Leketøytelefon ifølge krav 1, karakterisert ved en dobbeltarm (229) som er dreibart festet mellom sine ender for påvirkning av en styremekanisme (152) for løfting og tilbakeføring av tonearmen (142), hvilken dobbeltarm (229) ved sin ene ende kan påvirkes ved hevning av stangen (92) mens dob-bel tarmens annen ende bærer en trykk-knapp (234) som er innrettet til å trykkes ned av mikrotelefonen (18) i dennes hvilestilling.