NO120176B - - Google Patents

Description

Tapet med permanent klisterskikt.

Oppfinnelsen angår tapeter hvor den

side som skal anbringes mot en vegg eller lignende, på forhånd er utstyrt med et permanent klisterskikt. Som permanent klisterskikt kan benyttes et slikt som forekommer på de klisterremser som selges under navnet «Scotch tape» av Minnesota Mining and Manufacturing Company.

Et slikt tapet oppviser ved oppklebnin-

gen en flerhet av fordeler i forhold til van-

lige tapeter, som at behovet for flytende klister bortfaller og oppklebningen faller lettvindt, etc, men fremstillingen av slike tapeter har hittil støtt på flere vanskelig-heter.

For det første er det nødvendig, hvis

man ønsker å lagre tapetene i ruller uten å anvende en mellomliggende bane uten tilklebningsevne, at klisteret som befinner seg på den side som skal anbringes mot en vegg (mur f late), hverken hefter til, eller skader den dekorerte overflate. Det er der-

for nødvendig at denne sistnevnte flate underkastes en passende klebnings-hindrende behandling innen tapetene opplegges i ruller.

Videre bør de produkter som påføres

den dekorerte flate for å oppheve tilkleb-ningsevnen, ikke forandre denne flate, og heller ikke papirets egenskaper, f. eks. smi-digheten, eller påvirke klisteregenskapene hos det permanente klister etter en lang kontakt med den flate som er gjort ikke heftende.

Således er det allerede kjent å gjøre et

slikt papir som kraftpapir avvisende over-

for et permanent klister, men det viser seg at klistret, ved kontakt med papir som er

behandlet med produkter til å fjerne papi-

rets tilklebningsevne, etter få dager har mistet en stor del av sin klebe-evne.

For bedre å kunne bedømme forholdene

har det vist seg hensiktsmessig å måle til-klebningsevnen for et klister under hen-visning til det som finnes på «Scotch tape».

I dette øyemed blir et bånd «Scotch tape» med en bredde av 2 cm anbragt på en polert metallplate, som heller omtrent 45°

mot horisontalplanet, i retning nedenfra og oppover over en lengde av 10 cm. Båndet forbindes med en plate som kan belastes med vektlodd for å bestemme den kraft som er nødvendig for at båndet skal løsne. Denne kraft finnes å være ca. 140 g.

Hvis båndet av «Scotch tape» på forhånd har vært i kontakt med et papir behandlet med en metyl-hydrogen-polysil-oxanvæske i tre døgn, så viser det seg at båndet lett kan løses fra dette papir. Når man imidlertid bestemmer båndets tilklebningsevne under de ovenfor nevnte be-tingelser, er den kraft som er nødvendig for å løsne båndet, ikke større enn 50 g.

Lar man båndet av «Scotch tape» være anbragt mot det nevnte papir i 8 døgn, blir der slitt løs fibrer fra papiret når man for-søker å fjerne det.

Tapetet ifølge oppfinnelsen er på baksiden belagt med et permanent klisterskikt som muliggjør direkte anbringelse på et underlag, og den dekorerte flate er belagt med et preparat til å hindre tilklebning uten at klistrets klebningsevne forandres,

noe som i og for seg er kjent i forskjellige forbindelser. Oppfinnelsen går ut på at det nevnte preparat inneholder 5—20 % metyl-

polysiloxanharpiks med et forhold CH3/Si av 1,3—1,7, 50—70 % flytende metylhydro-genpolysiioxan som inneholder bindinger Si-H og 15—30 % av et produkt dannet ved reaksjon mellom eddiksyre eller dennes anhydrid og en titanester. Et slikt tapet kan opplegges i ruller, lagres og opprulles uten at den dekorerte flate kleber til baksiden av tapetet, og uten at klistrets tilklebningsevne er minsket.

Mer spesielt kan de to hovedbestanddeler av det preparat som benyttes for det kleb-ningshindrende belegg være som følger : a) 5—20 % av et metylpolysiloxan-harpiks med et forhold CH3/Si mellom 1.3 og 1.7, opplyst i et organisk oppløsnings-middel, f. eks. et aromatisk kullvannstoff, mineralterpentin, et klorholdig oppløs-ningsmiddel etc.

b) 50—75 % av en metylhydrogen-polysiloxanvæske, som foruten bindinger

Si-O-Si og Si-CH3 inneholder bindinger Si-H, og hvor forholdet mellom summen av bindinger Si-CH3 pluss Si-H og det totale antall silisiurhatomer er minst 1.9. c) 15—30 % av et produkt skaffet ved oppvarmning av en blanding av en orto-titanester og eddiksyreanhydrid eller eddiksyre.

De ovennevnte preparater som anvendes for behandling av tapetenes dekorerte flate, kan skaffes ved enkel blanding, av de angitte bestanddeler og etterfølgende til-setning av et oppløsningsmiddel (f. eks. kullvannstoff, som eventuelt kan , være kloret) så der sluttelig fås en oppløsning som inneholder 10—20 % aktive produkter. Med hensyn til titanderivatets innvirkning på de organiske silisiumforbindelser med bindinger Si-H er det hensiktsmessig at disse to typer av bestanddeler først blir blandet ved anvendelsen.

Behandlingen av vanlige tapeter ifølge oppfinnelsen består i at begge sider av tapetet suksessivt eller samtidig, ved egnede midler, (farvevalser, sprøytepistol, pensel, etc), behandles henholdsvis med klistret og det ovenfor beskrevne preparat.

Etter påføringen av produktene på tapetet, er det hensiktsmessig å oppvarme dette til ca. 150° C for å påskynde tørkingen av belegget på den dekorerte flate.

Tapetbanen blir deretter rullet opp, hvorved den klisterbelagte side kommer i kontakt med den dekorerte flate.

Ved anvendelse av den angitte prøve-metode på et bånd av «Scoth tape», som' har vært i berøring med et tapet behandlet som ovenfor i 8 døgn, ble det konstatert at den kraft som skulle til for å få båndet til

å løsne, var 140 g, og etter 45 døgns kontakt stadig var 130 g.

Etter lagring i flere måneder viser det seg ved oppvikling av rullen at der ikke forekommer noen tilklebning mellom de to behandlede flater, og at klistret helt har bibeholdt sin klebningsevne.

Dette resultat er meget bemerkelses-verdig og uventet, for hvis man istedet for det nevnte preparat anvender andre organiske silisiumforbindelser, oljer, pastaer, vulkahiserbare gummiblandinger, etc, så forsvinner klistrets klebningsevne meget hurtig.

Hva angår de mengder av produktene som skal påføres tapetene ved utførelsen av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, så har erfaringer vist at det, for at man skal få den tilstrebede virkning, ved de fleste vanlige produkter er hensiktsmessig å pr. m<2> påføre 5—10 g preparat til å for-hindre tilklebning på den dekorerte flate, og ca. 40 g klister på baksiden av tapetet.

Videre har det vist seg at man ved "for-behandling av tapeter med en oppløsning av polyvinylalkohol, eventuelt med en til-setning av glycerol som mykningsmiddel, kan minske mengden av preparat til å for-hindre tilklebning, uten at tapetets utseende eller bøyelighet forandres nevneverdig. Polyvinylalkoholmengder av størrelses-ordenen 2.5—3 g pr. m<2> muliggjør f. eks. at man kan nøye seg med å påføre blandingen av organisk silisiumforbindelse og titanester i en mengde av 1—2 g pr. m<2>.

Det følgende eksempel skal tjene til å belyse oppfinnelsen ytterligere.

Eksempel:

Ved normal temperatur dypper man en tapetrull av vanlig kvalitet i en vannoppløs-ning inneholdende 10 % polyvinylalkohol og 2 % glycerol. Tapetbanen krystes mellom to gummisylindre, får tørke 5 minutter ved vanlig temperatur og deretter noen minutter ved 60°C. Vekten av produktet som blir tilbake på papiret, er 2.5 g pr. m<2>.

Deretter tilbereder man følgende preparat for behandling av den dekorative flate: 500 g av en oppløsning av 50 % metyl-polysiloxanharpiks i en bensin med koke-punkt 93—114°C blandes med 500 g av et produkt skaffet ved oppvarmning av 100 g eddiksyreanhydrid med 400 g butyltitanat i 2 timer til 90° C. Til den således skaffede oppløsning setter man 1500 g av en flytende metylhydrogenpolysiloxan med en viskositet av 50 centistok ved 25°C. Den erholdte blanding fortynnes til en konsentrasjon av 10 % med samme bensin som angitt ovenfor.

Tapetets dekorerte flate impregneres deretter med den således tilberedte oppløs-ning ved hjelp av trykkvalser, får tørke i 10 minutter ved værelsetemperatur og opp-varmes sluttelig til 150°C i 5 minutter. Mengden av påført produkt andrar til 1.2 g pr. m2.

Ved hjelp av en sjaber belegges deretter baksiden av det således behandlede tapet med et permanent klister fremstilt av «Vistanex» (markedsføres av Esso Standard S.A.F.) og «Piccolytes» (markedsføres av Harwick Standard Chemical Co.) i en slik mengde at den behandlede flate blir belagt med 25 g pr. m<2>. Tapetet rulles så på vanlig måte sammen til ruller av 5 m lengde og 0.60 m bredde.

Etter tre måneders lagring konstaterer man at: 1) rullen lett kan vikles opp uten at der er inntrådt den ringeste forandring i den dekorerte flate ved berøringen med det permanente klister. 2) klistret har beholdt sin klebe-evne, og 3) tapetets dekorerte flate bedre mot-står vask (f. eks. med vann) og smuss (blekk, kaffe, vin, etc.) enn et ubehandlet tapet.

Uten å avvike fra oppfinnelsestanken kan man til de bestanddeler som anvendes for behandling av den dekorative flate, sette andre organiske silisiumforbindelser (olje eller spesielt harpikser) eller titan-forbindelser, alt etter den kvalitet av det anvendte tapet eller den tørkningshastighet man ønsker å oppnå.

Claims (1)

1. Tapet for opplegning i ruller hvor baksiden er belagt med et permanent klisterskikt som muliggjør dets anbringelse direkte på et underlag, og den dekorerte flate er belagt med et preparat til å hindre tilklebning uten at klisterets klebningsevne forandres, karakterisert ved at det nevnte preparat inneholder 5—20 % metylpolysil-oxanharpisk med et forhold CH3/Si av 1,3—1,7, 50—70 % flytende metylhydrogenpolysiloxan som inneholder bindinger Si-H og 15—30 % av et produkt dannet ved reaksjon mellom eddiksyre eller dennes anhydrid og en titanester.