NO119955B

NO119955B -

Info

Publication number: NO119955B
Application number: NO159155A
Authority: NO
Inventors: Call P Mc
Original assignee: Exxon Co
Priority date: 1964-07-31
Filing date: 1965-07-30
Publication date: 1970-08-03
Also published as: US3293173A; BE667789A; DE1545275A1; GB1094940A; NL6509507A

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av ferromagnetisk,

keramisk materiale.

Denne oppfinnelse vedrører ferromagnetiske, keramiske materialer som fremstilles ved pressing og sintring av en blanding av metalloksyder, og særlig slike materialer som har høy permeabilitet og liknende for høyfrekvens, og som fremstilles av blandinger som inneholder et manganoksyd, sinkoksyd og ferrioksyd.

Disse materialers permeabilitet varierer mere eller mindre med temperaturen. Variasjonsgraden kan med fordel uttrykkes som begynnelsespermeabilitetens temperaturkoeffisient over et gitt temperaturområde.

I fransk patent nr. 1 093 965 er beskrevet en fremgangsmåte ved fremstilling av ferromagnetiske, keramiske materialer av en blanding av ferrioksyd, et manganoksyd og sinkoksyd. De beste materialer som fås ved denne fremgangsmåte, fremstilles av en blanding som i det vesentlige består av bare disse oksyder. Materialene har meget høyere permeabilitet og mindre tap enn det hittil har kunnet oppnås. For visse prak-tiske anvendelser var imidlertid begynnelsespermeabilitetens temperaturkoeffisient ved disse materialer fremdeles for høy utenfor temperaturområdet 10° til 65° C selvom den ikke var særlig høy innenfor dette område.

Formålet med oppfinnelsen er å ned-sette begynnelsespermeabilitetens temperaturkoeffisient for et materiale fremstillet av en blanding i det vesentlige sammensatt .bare av ferrioksyd, et manganoksyd og sinkoksyd, og oppfinnelsen utmerker seg ved at en blanding av 42 til 52 mol-pst. ferrioksyd,

8 til 2,5 mol-pst. manganoksyd og forøvrig

sinkoksyd sammenpresses og varmebehand-

les slik at temperaturkoeffisienten for begynnelsespermeabiliteten reduseres til en verdi som ikke er mer enn det halve av verdien for mangansinkferritt med samme manganinnhold, idet koeffisienten får denne verdi mellom — 40 og + 80° C når manganoksydinnholdet er mellom 21 og 30 mol-pst., og mellom 0 og -f 80° C når manganoksydinnholdet er mellom 30 og 36 mol-pst., og mol-pst. kromoksyd forøvrig avhenger av mol-pst. manganoksyd og varmebehandling.

I den følgende beskrivelse er begynnelsespermeabilitetens temperaturkoeffisient over et temperaturområde definert som forskjellen mellom de maksimale og mini-male permeabiliteter man får innenfor dette område dividert med produktet av begynnelsespermeabiliteten ved 0° C og forskjellen mellom maksimal og minimal temperatur for området, og skal uttrykkes i pst. pr. °C.

Det er tidligere blitt konstatert at en

del av ferrioksydet i en kobbersinkferritt kan erstattes med kromoksyd uten at det sintrede, magnetiske produkts ferrittkry-stallstruktur forandres. Det er nu blitt funnet at en slik erstatning i mangansinkferritt kan føre til en nedsettelse av permeabilitets-temperaturkoeffisient, hvilket gjelder over et særlig stort temperaturområde. Ved hjelp av oppfinnelsen kan oppnåes meget små begynnelsespermeabilitets-tempe-raturkoeffisenter over et temperaturområde.

0 til + 80° C for materialer laget av man-gansinkferriter, og for de fleste av disse

materialer over temperaturområdet —40° til + 80° C.

Det bemerkes i denne forbindelse at de materialer man får ved å innføre kromoksyd i krystallstrukturen, ikke lengere strengt tatt er ferritter, men blandede ferritter og kromitter.

Ved å bringe oppfinnelsen til utførelse ved en fremgangsmåte som er beskrevet i det ovenfor nevnte patent, oppnås den øn-skede nedsettelse av begynnelsespermeabilitetens temperaturkoeffisient uten at begynnelsespermeabiliteten nedsettes under 800 og uten at der oppstår urimelige tap.

Som et mål for tapene skal brukes produktet av materialets begynnelsespermeabilitet ved 20° C med materialets kvalitets-faktor Q, hvilket produkt i det følgende skal betegnes som materialets «kvalitetskoeffisient». Kvalitetsfaktoren Q er forholdet mellom reaktansen for en vinding på et to-, riodeformet legeme (uten luftgap) av materialet og den motstand i vindingen som skyldes tapene i materialet. Denne kvali-tetsfaktor bestemmes med et felt av stør-relsesordenen 10 m Ørsted ved 20° C og ved en frekvens på 100 kp/s. Med urimelige tap menes at materialet nar en kvalitetskoeffisient mindre enn 80 000. Oppfinnelsen kan således utføres uten at materialets kvalitetskoeffisient reduseres til under 80 000.

Da et ferromagnetisk, keramisk materiales egenskaper avhenger av sluttsammensetningen, er det å foretrekke å ut-trykke fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen og de materialer man får ved hjelp av fremgangsmåten, i forhold til for-andringen av den endelige sammensetning som fåes.

I overensstemmelse med en utførelse av oppfinnelsen består derfor en fremgangsmåte til nedsettelse av det ferromagnetiske, keramiske materiales koeffisient, hvor materialet er sammensatt av i det vesentlige 50 mol-pst. ferrioksyd og resten i det vesentlige bare manganoksyd, sinkoksyd og\ferrooksyd, i at 2,5 til 8 mol-pst. av det nevnte ferrioksyd erstattes med krom oksyd, idet den mengde av kromoksyd som innføres, avhenger av innholdet av mangan og er slik at det bringer begynnelsespermeabilitetens temperaturkoeffisient ned med minst en halvdel av materialets koeffisient uten kromoksyd over temperaturområdet — 40° til + 80° C for materialer som inneholder inntil 30 mol-pst. manganoksyd, og over temperaturområdet 0° til +80° C for materialer som inneholder 30 mol-pst. manganoksyd og mere.

Når det angis at et materiale i det vesentlige er sammensatt bare av de ovenfor

nevnte oksyder, menes at det ikke inneholder mere enn 1,5 vekt-pst. av andre be-standdeler.

Virkningene av å erstatte ferrioksyd med kromoksyd er (a) en ndesettelse av permeabiliteten, idet denne nedsettelse.. er større desto større mengden av tilstedevæ-rende kromoksyd er, (b) en økning av tapene, hvilken økning kan holdes liten ved at der i materialet innarbeides en liten mengde kalsiumoksyd som tilsettes til be-gynnelsesblandingen fortrinnsvis i form av kalsiumkarbonat i en mengde på 0,01 til 1 vekt-pst., fortrinnsvis 0,2 vekt-pst. i overensstemmelse med franskpatentnr. 1110331, c en senknnig av Curie-punktet tilnærmet i lineært forhold til mengden kromoksyd (5 mol-pst. kromoksyd senker Curie-punktet med omkring 20° C), d en senkning av permeabilitetens temperaturkoeffisient over .et stort temperaturområde.

Virkningen av å erstatte en gitt mengde ferrioksyd i mol-pst. med en like stor mengde kromoksyd i mol-pst., på begynnelsespermeabilitetens temperaturkoeffisient avhenger av manganinnholdet, slik at det vil fremgå av de nedenfor gitte eksempler.

Hvis ikke annet er sagt, er alle de nedenfor som eksempler angitte sammensetninger fremstillet ved at oksydene blandes i de gitte molekylar forhold (med tillegg av 0,2 vekt-pst. kalsiumkarbonat), idet de ma-les sammen i en mølle med stålkuler med destillert vann i 24 til 48 timer, hvorpå materialet tørkes og presses til toroidekjerner ved et trykk på 5 tonn/cm<2>. Jernet, manga-net eller sinken er imidlertid i begynnelses-blandingen tilstede i en annen form, f. eks. som et annet oksyd eller et salt eller i me-tallisk form og omformes under behandlingen til de forlangte oksyder.

Begynnelsesmaterialene er fortrinnsvis så rene som mulig, og forurensninger som inneholder positive joner med en radius som overskrider 1,15 Å må unngåes, f. eks. kalium, strontium, barium etc. (Da verdier av joneradiene som man må ta hensyn til, er de som er angitt i Goldschmidt: «Geo-chemisches Verteilungsgesetz der Elemen-te», Det norske Vitenselskaps Skrifter, Oslo I Mat. Naturvid. Klasse, 1926). Det maksimale innhold av disse forurensninger som har joneradius større enn 1,15 Å, må for-trinnnsvis ikke overstige 0,2 vekt-pst. De pressede kjerner opphetes til slutt ved pressede kjerner opphetes til slutt ved 1,250°C i 2 til 4 timer under en sirkulerende atmosfære av rent nitrogen som inneholder 1 pst. oxygen og avkjøles så til romtempe-ratur i løpet av 8 timer.

Oppfinnelsen vil fremgå av følgende beskrivelse under henvisning til tegningene, hvor fig. 1 til 8 angir et sett kurver som viser begynnelsespermeabilitetens variasjon med temperaturen ved sammensetninger med varierende innhold av kromoksyd CthO::. De sammensetninger som er angitt, gjelder før behandlingen. Begynnelsespermeabiliteten er i hvert tilfelle satt ned til 1000 ved 0° C og er ved andre temperaturer multiplisert med den samme faktor for å lette sammenlikningen.

Fig. 1 viser hvorledes begynnelsespermeabiliteten varierer med kromoksydinnholdet innenfor temperaturområdet —40° C til + 80° C for det ferromagnetiske, keramiske materiale som er fremstillet ved blandinger som inneholder 22 mol-pst.

MnO, tilsammen 53 mol-pst. ferrioksyd og kromoksyd og resten sinkoksyd. Etter varmebehandling ved 1.250° C i nitrogen som inneholder 1 pst. oxygen, forandres sammensetningen ved at noe av ferrioksydet omdannes til ferrooksyd, som beskrevet i det ovenfor nevnte franske patent nr. 1 093 965. Den mengde ferrooksyd som dannes ved den ovenfor nevnte varme på grunnlag av et gitt begynnelsesinnhold av ferrioksyd, er funnet å være tilnærmet uforandret ved nærvær av kromoksyd.

Det materiale som ikke inneholder noe

kromoksyd, har følgende magnetiske egenskaper: Begynnelsespermeabilitet ved 0° C 3.100, begynnelsespermeabilitetens temperaturkoeffisient 0,32 pst. pr. °C for temperaturområdet — 40° til + 80 C.

Det vil sees av kurvene at en erstatning av enndog en så liten del som 1 mol-pst. ferrioksyd med en like stor mengde kromoksyd har bragt permeabilitetens temperaturkoeffisient over det ovenfor nevnte område ned. Med 3 mol-pst. kromoksyd og enda bedre med 3,5 mol-pst. er forbedrin-gen av permeabilitetens temperaturkoeffisient påfallende. For å redusere temperaturkoeffisienten til halvparten av verdien uten kromoksyd, må innholdet av kromoksyd være minst 2,8 mol-pst.

For materiale som inneholder 3,5 mol-pst. kromoksyd, fåes følgende verdier: Begynnelsespermeabilitet 2,050, Curiepunkl

103° C, kvalitetskoeffisient 170.000 og begynnelsespermeabilitetens temperaturkoef - fisient over temperaturområdet — 40° til + 80° C 0,04 pst. pr. °C eller en tiendede] av koeffisienten for sammensetningen uter kromoksyd.

Sluttsammensetningen etter varmebehandlingen av dette siste materiale er føl-gende: tilsammen 50,3 mol-pst. ferrioksyd og kromoksyd, 3,5 mol-pst. ferrooksyd, (2,1 rekt-pst.), 21,6 mol-pst. MnO og resten sinkoksyd med en liten mengde kalsium-)ksyd. De materialer som gjelder de andre curver på fig. 1, inneholder praktisk talt tilsvarende mengde ferrooksyd.

Overstiger mengden av kromoksyd 3,5 nol-pst., forandrer permeabilitetens tem-aer atur koeffisient fortegn. Inntil 5 mol-Dst. forblir den absolutte verdi av denne coeffisient det halve eller mindre av ver-iien uten tilstedeværelse av kromoksyd. Ved et innhold på 7 mol-pst. kromoksyd ;ynker koeffisienten utpreget for høyere temperaturer fordi man nærmer seg Curi-Dunktet (85° C), men mellom —40? og -I- 60° C er temperaturkoeffisienten frem-leies lav. For materialer som er fremstillet iv utgangssammensetninger som inneholder 22 mol-pst. MnO og mere enn 7 mol-pst. kromoksyd, blir Curie-punktet for materialene for lavt til at det er særlig anven-delig.

Fig. 2 viser kurver på liknende grunnlag som fig. 1 for blandinger som før pressing inneholder 23 mol-pst. MnO, tilsammen 53 mol-pst. ferrioksyd og kromoksyd Dg resten sinkoksyd. Materialene har i det vesentlige de samme molekylarforhold ferrioksyd, kromoksyd og ferrooksyd som de på Eig. 1. Det materiale som ikke inneholder kromoksyd, har en begynnelsespermeabilitet på 3.200 og en begynnelsespermeabilitets-temperaturkoeffisient på 0,26 pst. pr. °C i området —40° til + 80° C.

Det vil sees at som tidligere fører en tilsetning av så lite som 1 mol-pst. kromoksyd til en synkning av temperaturkoeffisienten. En større synkning oppnåes ved å tilsette 3 mol-pst. og enda større ved 4 mol-pst. kromoksyd. For sistnevnte sammensetning er temperaturkoeffisienten 0,03 pst. pr. °C for området —40° til + 80°C, permeabiliteten 1,950 og materialets kvalitetskoeffisient 165 000.

Et kromoksydinnhold på 3 mol-pst. er tilstrekkelig til å senke permeabilitetens temperaturkoeffisient til halvparten av verdien uten kromoksyd.

Overstiger mengden av kromoksyd 4 mol-pst., forandrer permeabilitetens temperaturkoeffisient fortegn, men verdien forblir mindre eller lik halvparten av verdien uten kromoksyd opp til et innhold på 4,8 mol-pst. kromoksyd.

Fig. 3 gir liknende kurver for blandinger som til å begynne med inneholder 24 mol-pst. MnO, tilsammen 54 mol-pst. ferrioksyd og kromoksyd og resten sinkoksyd. Det materiale som ikke inneholder noe kromoksyd, har en temperaturkoeffisient over det viste område på 0,18 pst. pr. °C

Kurvene viser virkningen av å erstatte 1, 3, 5 og 7 pst. ferrioksyd med den tilsvarende mengde kromoksyd. Med det angitte MnO-innhold kreves et kromoksyd-innhold på 2,1 mol-pst. for å bringe temperaturkoeffisienten ned til halvparten av verdien uten innhold av kromoksyd.

Ved et kromoksyd-innhold på 3 mol-pst. er temperaturkoeffisienten over det viste område 0,06 pst. pr. °C, permeabiliteten 1,500 og materialets kvalitetskoeffisient 210,000.

Kurvene for 5 og 7 pst. kromoksyd-innhold viser et noe unormalt forløp. Mellom 3 og 5 pst. kromoksyd-innhold øker temperaturkoeffisienten og for området 0 til + 80° C forandrer den fortegn. For 7 pst. kromoksyd-innhold viser temperaturkoeffisienten en reduksjon overfor verdien ved 5 pst. for dette område. Permeabilitetens temperaturkoeffisient går ned til halvparten av verdien eller mindre for et materiale uten kromoksyd når kromoksyd-innholdet er mellom 2,8 og 4,2 mol-pst. uten at permeabiliteten synker lavere enn 800 eller kvalitetskoeffisienten under 80.000.

Fig. 4 viser kurver for den samme ut-gangsammensetning, men varmebehandlingen har foregått ved 1.275° C i stedet for ved 1.250° C for at virkningen av forskjellige varmebehandlinger skal komme frem. De magnetiske verdier for et materiale uten kromoksyd er begynnelsespermeabilitet 2.300, permeabilitetens temperaturkoeffisient 0,2 pst. pr. °C over området — 60° til + 80° C.

I dette tilfelle er et kromoksyd-innhold på 4 mol-pst. tilstrekkelig til at temperaturkoeffisienten bringes ned til halvparten av verdien uten kromoksyd. Den merkbare av-vikelse som skyldes at varmebehandlingen har funnet sted ved en høyere temperatur, er bemerkelsesverdig. Det er således nød-vendig å øke kromoksydinnholdet til 6 mol-pst. for at den lave temperaturkoeffisient skal kunne oppnås.

Ved dette kromoksydinnhold er sluttsammensetningen 44,6 mol-pst. ferrioksyd, 5,9 mol-pst. kromoksyd, 4,6 mol-pst. ferrooksyd, 23,4 mol-pst. MnO og resten sinkoksyd (FeO-innholdet er 2,8 pst.). Dette materiale har en begynnelsespermeabilitet på 1 100, et Curie-punkt på 128°, en kvalitetskoeffisient på 135.000 og en temperaturkoeffisient på 0,02 pst. pr. °C over området

— 40° til + 80° C.

Som det vil sees kan større mengder kromoksyd med fordel tilsettes hvis varmebehandlingen foregår ved 1.275° C i stedet for vel 1.250° C.

Temperaturkoeffisienten forblir mindre enn en halvpart av sin begynnelses-verdi, mens permeabiliteten holder seg på minst 800 og kvalitetskoeffisienten på minst 80.000 ved kromoksyd-innholdet på opptil 8 mol.pst.

Kurvene på fig. 5 viser virkningen av kromoksyd-innholdet på permeabilitets-temperaturkoeffisient ved sammensetninger som til å begynne med inneholder 26 mol.pst. MnO, tilsammen 53 mol.pst. ferrioksyd og kromoksyd og resten sinkoksyd. Sluttsammensetningen etter varmebehandlingen består av tilsammen 50,2 mol.-pst. ferrioksyd og kromoksyd og 3,6 mol.pst. ferrooksyd (2,2 vektpst.), 25,5 mol.pst. MnO og resten sinkoksyd.

Sammensetningen uten kromoksyd har en begynnelsespermeabilitet på 3,150 og en permeabilitets-temperaturkoeffisient på 0,4 pst. pr. °C over området — 40° til + 80° C. Det sees.at denne temperaturkoeffisient er eksepsjonelt høy i området — 40° til 0° C. Tilsetning av en liten mengde kromoksyd (opp til 3 mol-pst.) har den virkning at denne temperaturkoeffisient blir ganske lite høyere for området 0 til -\- 80° C, men gir en forbedring over hele temperaturområdet fra — 40° til -f 80° C. En sammensetning som opprinnelig inneholder 6 pst. kromoksyd, har en begynnelsespermeabilitet på 1.350, et Curie-punkt på 129° C, en kvalitetskoeffisient for materialet på 203 000 og en begynnelsespermeabilitets-temperaturkoeffisient på 0,07 pst. pr. °C for området — 40° til + 80° C.

Et kromoksyd-innhold på 5 mol.pst. reduserer temperaturkoeffisienten til halvparten av verdien uten kromoksyd.

Kromoksyd-innholdet kan økes til 8 mol.pst., og allikevel holdes begynnelsespermeabiliteten på ikke mindre enn 800, kvalitetskoeffisienten for kjernematerialet på ikke mindre enn 80.000 og temperaturkoeffisienten på ikke over halvparten av verdien uten kromoksyd. Fig. 6 viser liknende kurver for en sammensetning som til å begynne med inneholder tilsammen 54 mol.pst. ferrioksyd og kromoksyd, 27 mol.pst. MnO og resten ZnO. Sammensetningen uten kromoksyd har en begynnelsespermeabilitets temperaturkoeffisient på 0,15 pst. pr. °C. Temperaturkoeffisienten forblir under halvparten av verdien uten kromoksyd for innhold av sistnevnte mellom 3 og 6,5 mol.pst. uten at permeabiliteten synker under 800 eller kvalitetskoeffisienten for kjernematerialet faller under 80.000. Fig. 7 viser liknende kurver for en utgangssammensetning som inenholder 28,3 mol.pst. MnO og tilsammen 54,5 mol.pst. ferrioksyd og kromoksyd. Sammensetningen etter varmebehandlingen er tilnærmet tilsammen 50,3 mol.pst. ferrioksyd og kromoksyd, 27,5 mol.pst. MnO, 5,4 mol.pst. ferrooksyd (3,3 vektpst.) og resten ZnO. Materialet uten kromoksyd har en begynnelsespermeabilitets temperaturkoeffisient på 0,18 pst. pr. °C og en begynnelsespermeabilitet på 1.600. For en utgangssammensetning som inneholder 6 mol.pst. kromoksyd, er begynnelsespermeabiliteten 920, kvalitetskoeffisienten for materialet 204.000 og permeabilitetens temperaturkoeffisient 0,02 pst. pr. °C over området —400 til +80° C.

Et kromoksydinnhold på 2,5 mol.pst. bringer temperaturkoeffisienten ned til halvparten av den opprinnelige verdi, og kromoksydinnholdet kan økes til 7,5 mol.-pst. og enda holde denne temperaturkoeffisient så den ikke overstiger halvparten av den opprinnelige verdi og ikke bringes permeabiliteten under 800 eller kvalitetskoeffisienten for kjernematerialet under 80.000.

For sammensetninger som inneholder mere enn 30 mol.pst. MnO, er temperaturkoeffisienten i alminnelighet høy over hele området fra —40° til + 80° C og kan ikke reduseres under 0,15 pst. pr. °C over dette område ved at kromoksydinnholdet økes. Dette fremgår av fig. 8 som viser liknende kurver som de andre figurer for en utgangssammensetning som inneholder 36 mol.pst. MnO, tilsammen 54 mol.pst. ferrioksyd og kromoksyd. Det vil sees at erstat-ningen av ferrioksyd med kromoksyd har meget liten virkning over området — 40° til 0° C. For området 0 til + 80° C sees imidlertid en betraktelig virkning på begynnelsespermeabilitetens temperaturkoeffisient, skjønt resultatene er noe unorma-le sammenliknet med det som oppnås med sammensetninger som inneholder mindre enn 30 mol.pst. MnO. Tilstedeværelsen av 3 mol.pst. kromoksyd forverrer temperaturkoeffisienten, men 5,5 mol.pst. kromoksyd forbedrer den betraktelig. For den sammensetning som ikke inneholder kromoksyd, er begynnelsespermeabilitetens temperaturkoeffisient 0,40 pst. pr. °C mellom 0 og + 80° C. En utgangssammensetning som inneholder 5,5 mol.pst. kromoksyd, har en endelig sammensetning på 45,1 mol.pst. ferrioksyd, 5,4 mol.pst. kromoksyd, 4,6 mol. pst. ferrooksyd (2,8 vekt.pst.), 35,2 mol.pst. MnO og resten sinkoksyd. Begynnelsespermeabiliteten er 1.500, materialets kvalitetskoeffisient 270.000 og begynnelsespermeabilitetens temperaturkoeffisient 0,15 pst. pr. °C for området 0 til + 80° C. For kromoksydinnhold mellom 4,8 og 6,3 mol.pst. er permeabilitetens temperaturkoeffisient bedre enn halvparten av verdien uten kromoksyd, permeabiliteten er større enn 800 og kvalitetskoeffisienten bedre ennn 80.000.

Som det fremgår av det ovenfor nevnte franske patent nr. 1 093 965, kan de magnetiske egenskaper av ferromagnetisk, keramiske materialer fremstillet av blandinger som inneholder et manganoksyd, ferrioksyd og sinkoksyd, vise store varia-sjoner selv med et konstant innhold av manganoksyd i utgangsblandingen i overensstemmelse med det opprinnelige innhold av ferrioksyd. Det følgende eksempel er derfor gitt for å sammenlikne med resultatene ovenfor i forbindelse med fig. 7. En utgangssammensetning på 47,5 mol.pst. ferrioksyd, 5 mol.pst. kromoksyd, 28,3 mol.pst. MnO og resten sinkoksyd gir etter varmebehandling en sammensetning på 45,5 mol.-pst. ferrioksyd, 4,9 mol.pst. kromoksyd, 2,6 mol.pst. ferrooksyd, 27,9 mol.pst. MnO og resten sinkoksyd. Dette materiale har en begynnelsespermeabilitet på 2.000, en kvalitetskoeffisient på 280.000 og en begynnelsespermeabilitets-temperaturkoeffisient på 0,2 pst. pr. °C for temperaturområdet — 40° til + 80° C, sammenliknet med et materiale som ikke inneholder kromoksyd, hvor den er 0,4 pst. pr. °C.

Oppfinnelsen er beskrevet ovenfor sammenholdt med ferromagnetiske, keramiske materialer (vanligvis kalt mangan-sink-ferriter) fremstillet ved oppvarming i en atmosfære av nitrogen som inneholder en liten mengde oxygen. Ved denne opp-varmingsbehandling og ved riktig forhold av ferrioksydinnhold i den opprinelige blanding oppnåes de høyeste magnetiske egenskaper.

Når en betydelig mengde kromoksyd innføres i utgangsblandingene kan materialet strengt tatt ikke lengere kalles en ferrit.

Det er kjent at mangan-sink-ferritt kan fremstilles ved varmebehandling av en sammenpresset blanding av oksyder i luft. Selv om det derav resulterende materiale i alminnelighet har lavere begynnelsespermeabilitet og høyere tap enn de som er nevnt ovenfor, har de i visse tilfelle vært anvendt, og ved disse anvendelser kan det være en betydning å redusere permeabilitetens temperaturkoeffisient. Ved å erstatte ferrioksydet med kromoksyd i overensstemmelse med oppfinnelsen er det mulig å oppnå materialer som har en begynnelsespermeabilitets-temperaturkoeffisient som er mindre enn 0,1 pst. pr. °C for temperaturområdet — 40° til + 80° C. Disse materialer har i alminnelighet en permeabilitet mindre enn 800, en kvalitetskoeffisient mindre enn 80.000 og særlig forholds-vis høye hysteresistap. Tiltross for disse uheldige egenskaper, kan disse materialer fremdeles i mange tilfelle anvendes fordi de har en meget lav begynnelsespermeabilitets-temperaturkoeffisient.

Som følge av fremstillingen i luft kan sluttmaterialet inneholde en betydelig mengde treverdige manganjoner, og denne mengde kan være meget variabel, og den ovenfor angitte fremgangsmåte til bestem-melse av ferroinnholdet, er da ikke lengere gyldig, idet bare det samlede innhold av de forskjellige metaller som er tilstede, med sikkerhet kan bestemmes.

Som eksempel på anvendelsen av oppfinnelsen på materialer som er fremstillet ved varmebehandling i luft skal tilslutt gis følgende. Til en utgangsblanding som inneholder 26 mol.pst. manganoksyd, 54 mol.pst. ferrioksyd og resten sinkoksyd, ble 5,5 mol.-pst. ferrioksyd erstattet med kromoksyd, hvilket resulterte i at man etter pressing og varmebehandling i luft ved 1.350° C i to timer fikk et materiale med en begynnelsespermeabilitet på 620, en kvalitetskoeffisient på 17.000 og en temperaturkoeffisient på 0,08 pst. pr. °C for temperaturområdet — 40° til + 80° C.

Claims

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et ferromagnetisk, keramisk materiale, karakterisert ved at en blanding av 42 til 52 mol.pst. ferrioksyd, 8 til 2,5 mol.pst. kromoksyd i avhengighet av mol.pst. ferrioksyd, 21 til 36 mol.pst. manganoksyd og forøvrig sinkoksyd sammenpresses og varmebehand-les slik at temperaturkoeffisienten for begynnelsespermeabiliteten reduseres til en verdi som ikke er mer enn det halve av verdien for mangansinkferritt med samme manganinnhold, idet koeffisienten får denne verdi mellom — 40 og + 80° C når manganoksydinnholdet er mellom 21 og 30 mol.-pst., og mellom 0 og + 80° C når manganoksydinnholdet er mellom 30 og 36 mol.pst., og mol-pst. kromoksyd forøvrig avhenger av mol.pst. manganoksyd og varmebehandling.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at kalsiumoksyd tilføres den opprinnelige blanding, fortrinnsvis i form av kalsiumkarbonat, i en mengde 0,01 til 1 prosent av vekten.