NO119873B

NO119873B -

Info

Publication number: NO119873B
Application number: NO159345A
Authority: NO
Inventors: J Alleaume
Original assignee: Technigaz
Priority date: 1963-08-16
Filing date: 1965-08-14
Publication date: 1970-07-20
Also published as: US3321881A; FR1447913A; SE324749B; GB1061577A; NL149395B; GB1079440A; DE1475868B2; NL6510728A; FR88311E; NL6406670A; US3325953A; DE1475868A1; DE1247777B; NO115876B

Description

Vinkelformet forbindelseselement eller hjørnestykke til-dannet ved bretting av bølget metallblikk eller lignende materiale.

Foreliggende oppfinnelse angår forberinger og modifika-sjoner ved anordninger beregnet til vinkelsammenføyning, hvilke anordninger danner et vinkelstykke med bølgede eller plisserte flater som beskrevet i patent nr. 115.876. Spesielt, men ikke utelukkende, angår oppfinnelsen særlig utførelser av nevnte anord-ning eller hjørnestykke.

I ovennevnte patent er det beskrevet et vinkelstykke med likedannede bølgeprofiler som fortrinnsvis løper parallelt og står vinkelrett på vinkelstykkets kant, og hvor bølgeprofilene er oppstående eller i relieff (konveks) fra vinkelflåtenes plan.

Ved denne beskrevne konfigurasjon har hver bølge form av et dieder som er symmetrisk omkring et plan gjennom diederets brettekant

(bølgekammen) og loddrett på vinkelstykkets vinkelflater. Den geometriske konfigurasjon ved sammenføyningsområdet for to tilsvarende bølger som hver tilhører en vinkelflate i vinkelstykket, er slik at vinkelen mellom vinkelflåtene forblir konstant selv når nevnte bølger åpner seg eller lukker seg under utvidelse eller sammentrekning av vinkelstykket pamLlelt med bølgekammen, og videre slik at det ikke stikker noe materiale utenfor vinkelstykkets ytre plan.

Oppfinnelsen vedrører en vinkelformet forbindelseselement eller hjørnestykke for på langs å sammenbinde to bølger eller ribber som er brettet tydelig prismatisk eller i det minste som ensformet transversal rett del og tydelig polygonal konveks på siden hvor hver bølge er i relief, hvor for seg dannet i to plater eller flater som fortrinnsvis er plane, på veggen til den utvidbare omslutning av blikk eller metallfolie, som føyes sammen etter en inngående diedrisk vinkel hvis kant er tydelig perpendikulær på lengderetningen til i det minste ytterpunktene til bølgen som munner ut her, og forbindelseselementet erkarakterisert veden i og for seg kjent kongruent forbindelsesform med utbrettbar geometrisk foldet overflate og ved at hver bølge avsluttes i nærheten av kanten til den diedriske vinkel, med i det minste en del av en bølge som er tydelig prismatisk konveks eller fremspringende mot det innvendige av den diedriske vinkel og med samme flateantall som hver bølge, idet disse to konvekse prismatiske bølgene er forbundet ved en del av den prismatiske konkave eller hule overflate hvis fasetter hver for seg grenser til de tilsvarende plater av de nevnte konvekse og prismatiske bølgedeler og i fortsettelsen1 av disse for å begrense en klar avslutning i ytterkanten av en av de to konvekse og prismatiske bølgedelene. Derved kan vinkelstykket med fordel brukes i de følgende tre tilfelle ved kantsammenføyning av to bølgeblikk-plater e.1.: 1. Sammenføyning av plater som begge har bølgene i relieff (oppstående). 2. Sammenføyning av plater som begge har bølgene innoverrettet (konkavt). 3. Sammenføyning av plater hvor den ene plate har bølgene i relieff (oppstående), og den andre plate har bølgene innoverrettet (konkavt).

Vinkelstykkene i henhold til oppfinnelsen er fortrinnsvis utført slik at vinkelen mellom vinkelflåtene forblir konstant og slik at det ikke stikker noe materiale utenfor vinkelstykkets ytre plan. For å oppnå dette sammenføyes hver bølge på den ene vinkelflate med tilsvarende bølge på den andre vinkelflate gjennom de opprinnelige tilstøtende, oppstående (konvekse) bølgepartier, eller gjennom bølgepartier som ved bretting er gjort oppstående (konvekse), hvor bølgenes grunnlinjer møtes i hjørnestykkets kantlinje, og hvor de to tilstøtende, oppstående bølgepartier sammenføyes ved hjelp av en brettet sammenføyningsflate som i overensstemmelse med bølge-typen er diedrisk eller prismatisk og som løper innover (konkavt) fra den ene bølgekam til den annen, idet sammenføyningsflaten danner en innoverrettet brett i det ene bølgeparti og den brettede sammen-føyningsflaten har et geometrisk utseende som tilsvarer bølgenes, slik at det dannes en sammenhengende, brettet linje avbølgenes bunn eller kam, de oppstående bølgepartiers kammer samt sammenføynings-flatens kam. Det oppstår således en sammenhengende hjørne-konfigurasjon av brettede flater som løper ut fra hjørnestykkets bølger.

I praksis anvendes fortrinnsvis enten tresidete bølger,

dvs. bølger med tverrsnittsprofil som et triangel, eller prismatiske bølger med tre bølge-flater i polygonalt, rektangulært, kvadratisk eller trapezoidalt tverrsnitt.

Andre fordeler og karakteristiske trekk vil fremgå av følgende detaljerte beskrivelse:

Det skal henvises til tegningene hvor:

Fig. 1 viser det samme hjørnestykke som er illustrert i hovedpatentets fig. 3, men her sett i profil, hvor .bølgene er to-sidede og oppstående (i relieff) på begge de to vinkelflater som utgjør hjørnestykket, idet bølgens vinkelåpning på tegningen er lik 0 og plate-tykkelsen er satt ut av betraktning,

Fig. 2' viser det nedbrettede plate-emne fra fig. 1 på

samme måte som hovedpatentets fig. 2.

Fig. 3 viser i perspektiv en del av dette hjørnestykket dannet av to vinkelflater som begge er forsynt med en bølge som er nedsenket (innoverrettet) i begge vinkelflater.

Fig. h viser det nedbrettede, flate .emne tilsvarende

fig. 3.

Fig. 5 viser hjørnestykket på fig. 3 sett fra siden,

når åpningsvinkelen for bølgen er antatt = 0, dvs. når bølgens

sideflater faller sammen,

Fig. 6 er en perspektivtegning av et hjørnestykke hvor

den ene vinkelflate er utstyrt med en nedpreget (innoverrettet, konkav), bølge, mens den tilsvarende bølge i den andre vinkelflate er oppstående (konveks), Fig. 7 er et flatt nedbrettet emne tilsvarende fig. 6,

Fig. 8 er et sideriss av hjørnestykket vist på fig. 7

hvor vinkelåpningen er lik 0,

Fig. 9 er en perspektivtegning av et vinkelfetykke eller

et hjørnestykke utstyrt med en bølge som danner tre prisme-flater og hvor vinkelflåtenes bølger begge er oppstående i relieff,

Fig. 10 viser emnet for hjørnestykket vist på fig. 9,

Fig. 11 er en perspektivtegning av et hjørnestykke med bølgene som tre prismeflater og hvor bølgene er trykket innover i vinkelflåtene (konkavt), Fig. 12 viser det f]±e brette-emne for hjørnestykket på fig. 11, Fig. 13 viser perspektivisk et hjørnestykke omfattende tre-sidete prismatiske bølger som står opp i relieff på den ene vinkelflate og er presset inn i den andre vinkelflate,

Fig. lH viser endelig sistnevnte hjørnestykke 13 som

flatt nedbrettet emne.

Utførelseseksemplene på fig. 1 og 2 vedrører anordningen beskrevet i hovedkravet, hvor vinkelstykkene omfatter to-sidete bølger med triangulært tverrsnitt, og hvor alle bølgene står opp i relieff fra de tilstøtende vinkelflater. Hver bølge støter sammen med tilhørende bølge i den andre vinkelflate ved hjørnestykkets brettekant AA". -I dette tilfelle utgjøres tidligere omtalte (oppstående) bølgeparti eller sammenføyningsflate av et dieder (to-sidig figur) BAA'A" med de to sider BAA' og BAA" og spissene A samt A", som befinner seg der hvor vinkelstykkets brettelinje eller kantlinje AA" støter sammen med bølgenes langsgående grunnlinje X-X'. Nevnte tosidige sammenføyningsflate BAA'A" løper derfor innover fra spissen B på den oppstående bølgekam YB, langsmed en sentrallinje BA' i omvendt bretteforhold sammenlignet med bølgen,

og diedret er symmetrisk om bølgekammen.

Fig. 1 er tegnet slik at det innbrettede materiale stikker utenfor øvre vinkelflates ytre plan ved punkt A'. Ved å kalle vinkelen mellom vinkelflåtene - for 0, fåes den geometriske sammenheng mellom de korresponderende vinkler på fig. 1 og 2, og man kan utlede uttrykk for den konstante vinkel 9 som følger:

Anta pr. definisjon:

Hvis vinkel

Av betingelsen at det ikke skal stikke noe materiale utenfor vinkeEtykkenes ytterplan, følger at punkt A' skal befinne seg på den rette linje xA på fig. 1, hvilket gir:

Fig. 3, *• og 5 illustrerer eksempler hvor vinkelstykkets bølger likeledes er diedre og er trykket innover på begge vinkelflater. I dette tilfelle føyes de sammenløpende bølger sammen ved hjelp av to skrått oppstående bølgepartier som hver består av diedre, henholdsvis BAD'A" og A'ADA" dannet av trekantede sideflater BAD' og BA"D', henholdsvis AA'D og A'A"D. Hver av disse oppstående diedre oppviser bølgekammer, BD' henholdsvis A'D, og disse bølgekammer løper opp fra bølgekambunnene y'D' og yD slik at diedrene oppviser en omvendt bretting i forhold til nevnte inn-trykkende bølger som de stiger opp fra. På denne måte tilbakeføres sammenføyningsproblemet til det samme som på figurene 1 og 2, hvor begge bølger var oppstående i r-elieff og ikke som her trykket innover i vinkelflåtene. På ekvivalent måte sammenføyes de skrått oppstående bølgepartier ved hjelp av et sammenføynings-dieder

BAA<*>A".

Den geometriske sammenheng mellom de forskjellige vinkler i rommet og i flaten som vist på fig. 4 og 5 forenkles hvis man betrakter tilfellet hvor bølgeåpningen = 0.

Under henvisning til betegnelsene på fig. 4 og 5 får man, når det antas at punktene D og D' befinner seg like langt fra hjørnestykkets kantlinje ZZ':

Når man ønsker at 6 = | får man:

Fig. 6, 7 og 8 illustrerer den situasjon at alle bølger på hjørnestykkets ene vinkelflate står opp i relieff mens bølgene på den andre vinkelflate er trykket innover (når hjørnestykket betraktes fra dets innside). Man har ifølge foregående eksempler sett at alle bølgene fortrinnsvis bør være oppstående i relieff for den<1>letteste sammenføyning med hverandre ved vinkelstykkets kantparti ZZ'. Ved foreliggende ekeempel må man derfor overføre den innerste del av bølgepartiet for den innoverrettede bølge til en oppstående relieff-bølge, som vist ved bølgepartiet DAA'A" sammen-satt av to trekantede diederflater DAA' og DA"A', med toppunktet A' for det skrått oppstigende bølgepartiet, og hvor det ene av hjørnene i de trekantede diederflater befinner seg der hvor vinkelstykkets kantlinje ZZ' skjærer bølgenes grunnlinje xx'. Problemet med sammenføyning av en oppstående bølge med en inntrykket bølge reduseres derved til sammenføyning av to oppstående (relieff)-bølger, som vist i eksemplene på fig. 1 og 2, hvor man har sett at sammenføyningen skjer ved hjelp av en tosidig, innoverløpende sammenføyningsflate A'ABA", idet denne flate da brettes omvendt og innover i forhold til relieffbølgen, slik at linjen BA<*>løper innover og bakover mot ovennevnte toppunkt A' for nevnte oppstående bølgeparti DAA'A".

Fig. 9-l^ viser eksempler hvor de tosidige diederbølger

i foregående eksempler er erstattet av prismeformede bølger med eksempelvis tre prismeflater, slik at tverrsnittsprofilen for bølgene blir et pQlygon, som kan være trapezformet, rektangulært eller endog kvadratisk. En slik prismeformet bølgetype har den fordel at den oppviser større fleksibilitet enn de tosidige bølger. Slike prismeformede bølger er spesielt beskrevet i tidligere patentskrifter.

Bølger med tre prismeflater sammenføyes på prinsipielt samme måte som diederbølger og ifølge samme innbrettingsmetoder.

Således viser fig. 9 og 10 vinkelsammenføyning av to oppstående relieffbølger, og dette eksempel er helt analogt med eksemplene på fig. 1 og 2 med oppstående tosidige relieffbølger. Den prismeformede sammenføyningsflaten mellom de to møtende relieff-bølger har sitt høyeste parti ved den flate bølgekammen tilhørende den ene bølge, og løper derfra innover og bakover mot den andre bølgekamtopp, idet sammenføyningsflaten således får en omvendt

bretteretning.

Eig. 11 og 12 viser sammenføyning av to inntrykkede, prismeformede bølger, hvilket tilfelle er helt analogt med fig.

3-5. De tilstøtende bølgepartier blir her likeledes omdannet, ved hjelp av to omvendt brettede oppadrettede bølgepartier, til to oppstående relieffbølger som deretter sammenføyes av en prismatisk sammenføyningsflate analogt Ved eksemplene på fig. 9 og 10.

Endelig viser fig. 13 og l1* eksempler på sammenføyning

av en prismeformet oppstående relieffbølge med en. prismeformet inntrykket bølge, analogt med sammenføyningen av diederbølgene på fig. 6-8. I dette tilfelle blir hjørne-bølgepartiet tilhørende den inntrykkede bølge omdannet til en oppstående bølge ved hjelp av et

omvendt brettet bølgeparti, og dette oppbrettede bølgeparti sammen-

føyet med den oppstående, tilstøtende relieffbølge på den annen vinkelflate ved hjelp av en prismeformet innoverrettet sammen-

føyningsflate.

Den geometriske sammenheng mellom vinklene som ovenfor

ble påvist for de to første eksempler vedrørende diederbølger,

kan enkelt overføres på foreliggende tilfelle med prismeformede bølger, ved hjelp av antagelsen om bølgeåpning = 0, hvilket i dette tilfelle vil si at bølgenes sideflater er parallelle og bølgetverrsnittet rektangulært eller kvadratisk.

Ovennevnte eksempler er betraktet ut fra hjørnestykkets

indre, men gjelder likeledes om hjørnestykket betraktes fra utsiden.

Claims

1. Vinkelformet forbindelseselement eller hjørnestykke for på langs å sammenbinde to bølger eller ribber som er brettet tydelig prismatisk eller i det minste som ensformet transversal rett del og tydelig polygonal konveks på siden hvor hver bølge er i relieff, hvor for seg dannet i to plater eller flater som fortrinnsvis er plane, på veggen til den utvidbare omslutning av blikk eller metallfolie, som føyes sammen etter en inngående diedrisk vinkel hvis kant er tydelig perpendikuær på lengderetningen til i det minste ytterpunktene til bølgen som munner ut her, karak terisert ved en i og for seg kjent kongruent forbindelsesform med utbrettbar geometrisk foldet overflate, og ved at hver bølge (XYX1 A <M> DA og X'Y1 X ' ^"D • A eller XYX^BA og X'Y'X'1 A"DA eller XYjYgX A^B-^ og X' Y '' 2X ■ -^"C^ eller XY^X^B^ A og X'Y,1 Y'2 X,1 A"E2 E1 A eller XY-^X-j A^B-jA og X' Y' ±Y • 2X ' ^"E^A) avsluttes i nærheten av kanten (ZZ <1> ) til den diedriske vinkel (9), med i det minste en del av en bølge som er tydelig prismatisk (DAA'A" og D'ABA" eller DAA 'A" og XABA"X1Y eller XAB-jB^X og X, AC1 C2 A' <*> X'1 eller AB^A^C^ og AE-j E^D^ eller XAB-^A" og AE-LE2A"C2C-L) konveks eller fremspringende mot det innvendige av den diedriske vinkel (9) og med samme flateantall som hver bølge, idet disse to konvekse prismatiske bølgene er forbundet ved en del av den prismatiske konkave eller hule overftte (ABA"A <1> eller AB-LB2A"C2C1 eller AC-^A'^^.^ hvis fasetter hver for seg grenser til de tilsvarende plater av de nevnte konvekse og prismatiske bølgedeler og i fortsettelsen av disse for å begrense en klar avslutning i ytterkanten av en av de to konvekse og prismatiske bølgedelene.

2. Forbindelseselement ifølge krav 1, av bølger som fortrinnsvis er symmetriske i forhold til et felles langsgående plan, karakterisert ved at åen konkave prismatiske overflate-delen omfatter to ekstreme triangulære laterale fasetter (ABA' og A"BA' eller AB^ og A"B2 C2 eller AC^ og A"C2 D2 ) som hver har en topp (A eller A") som er plasert på kanten (ZZ') av den diedriske vinkel (0), på det felles møtepunkt av kantene til basisbretten (Z'A og XA eller X-j A" og X^A") av de to bølger som er plasert på samme side av disse og de to andre toppene (B, A' eller B-^ , C1 eller B2 , C2 ) plasert henholdsvis på ytterpunktene av de tilsvarende kantene (D'B, DA' eller YB, DA' eller Y.^, E1 C1 eller Y2B2, E2C2 eller B^, E-j E^ eller B2 C2 , E2 D2 eller Y-^, Y'1 C1 eller ^^ 2' Y <*>2 C2 ^ av de tilsvarende konvekse og prismatiske bølgedelene.

3..Forbindelseselement ifølge krav 1 eller 2, av i det minste én bølge som er fremspringende eller i relieff mot det innvendige av den diedriske vinkelen, karakterisert ved at den tilsvarende konvekse prismatiske bølgedel er dannet av selve ytterpunktet (AB-^A" eller AC^A") av den forbundede relieffbølgen (XABA"X1 Y eller XAB^A^Y^ eller XAB^A^Y^ eller X'AC1 C2 A"X'1 Y'2 Y'1 ).

4. Forbindelseselement ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at i det minste en innbøyet eller hul bølge (XADA"X1Y eller X <*> AD'Z"X <*>1 Y' eller X'ADA"X'1 Y' eller X'AE1E2A"X1Y'2Y'1 eller XAB^A^Y^) avsluttes i ytterpunktet av en konveks prismatisk bølgedel (DAA'A" eller D'ABA" eller AB1B2A"C2C1 eller AE1 E2 A"C2 C-L ) som omfatter to triangulære ekstreme laterale fasetter (ADA' og A "DA' eller AD 'B og A"D'B eller AC^ og A"C2E2 eller AD^ E^ og A"D2 E2 eller AB.^ og A"B2«C2) som har en side (DA' eller D'B eller B-^ eller B2C2 eller E1 D1 eller E2 D2 eller E1C1 eller E2 C2 ) i fortsettelse av en hul kant (YD eller Y <*> D eller Y^ eller Y2 B2 eller Y'.^ eller Y'2 E2 ) av den til-støtende forbundede innbøyede bølge.

5. Forbindelseselement ifølge krav 3 eller *J, av prismatiske bølger med tre flater hvorav medianflaten er tydelig parallell med begynnelsesoverflaten, eventuelt plant til blikkets basis, slik at hver bølge har en profil med tydelig likebenet trapesformet transversal rett del, karakterisert ved at sammen-bindingens konkave prismatiske overflatedel (AB-j ^A"^^ eller AC1 C2 A"D2 D1 ^ omfatter en tydelig rektangulær eller kvadratisk sentral fasett (B^C^ eller C1^ 2C2I>1^ som forbinder d« resp. medianflater (Y^B^ og Y'] _C1 C2 Y'2 eller Y^E-^Y^ eller <C> 1 <C> 2 <B> 2 <B>1 °s Di D2 E2 El ^t i:L de t0 konvekse prismatiske bølgedelene (XAB1 B2 A"X1 Y2 Y1 og X»AC-^A-X' ^' 2Y' 1 eller X' AE1E2A"X' ±Y' 2Y * eller AB1 B2 A"C2 C1 og AE1 E2 A"D2 D1 ) og støtende til to triangulære fasetter (AB1 C1 , A"B2 C2 eller AC.^ og A"C2 D2 ) som er symmetrisk plasert på hver side og forbinder de respektive sideflater (XAB.^, A'AC Y^ eller AE^ og X1A"B2Y2 eller AB1 C1 og A"B2 C2 og A"E2 D2 eller X'1 A"C2 Y'2 eller A"E2 C2 ) til de nevnte prismatiske bølgedeler.'

6. Forbindelseselement ifølge krav 5, karakterisert ved at de to bølgene (XAB^A^, X'AC^C2A"X' ) er fremspringende eller i relieff mot det innvendige av den diedriske vinkel (9) og fortrinnsvis tydelig identiske.

7. Forbindelseselement ifølge krav 6, karakterisert ved at den plante vinkelen (XAB1 = X1 A"B2 ), til hver sideflate (XAB1 Y1 eller X^B^) hvis topp (A eller A") er på kanten (ZZ <*> ) til den diedriske vinkelen (9), er komplementær til den diedriske halvvinkel, dvs. vinkelen XAB^ =90 o - og den diedriske vinkel (9) er innbefattet mellom 60° og 180°.

8. Forbindelseslement ifølge krav 5.karakterisert I! ved at en bølge (X^E^E^A X^Y^Y^) er innbøyet eller hul mens den andre bølgen (XAB-LB2A"X1Y2Y1) enten likeledes er innbøyet eller hul og fortrinnsvis identisk med den første, eller er fremspringende eller i relieff mot det innvendige av den diedriske vinkel (9), idet hver innbøyet bølge avsluttes av en del av en konveks prismatisk overflate (AD D^E^ eller AC (^"E^ eller AB B2AnC2C ) .

9. Forbindelseselement ifølge krav 3 eller 4 av diedriske bølger eller av transversale rette delprofiler i plan vinkel, med en konkav prismatisk overflate til sammenbinding i form av inn-bøyet dieder med to triangulære fasetter, karakterisert ved at en bølge (XADA"X^ Y eller X"ADA <M> C'1 Y') er innbøyet eller hul mens den andre bølgen (X'AD'A"X'1 Y eller XABA"X Y) enten likeledes er innbøyet eller hul, og fortrinnsvis tydelig identisk med den første eller er fremspringende eller i relieff mot det innvendige til den diedriske vinkelen (9); idet hver innbøyet bølge avsluttes av en 6verflatedel av fremsprigende dieder (DAA'A" eller D'ABA") med triangulære fasetter (DAA <*> , DA"A' eller DAB, DA"B) som henholdsvis støter til (ABA', A"BA') den konkave diedriske overflate til sammenbinding (ABA"A'), idet kantene til disse diedriske over-flatene, henholdsvis fremspringende og innbøyede, er i det langsgående felles plan i symmetri med de to bølgene.