NO119731B - - Google Patents

Description

Borspiss med et eksentrisk skjærkantparti.

For boring i lose jordmaterialer og sprukket fjell brukes

ofte et bor, fortrinsvis et slagbor, som består av en borstang og et foringsrb'r som omgir samme. Bor stangen og foringsroret drives ned samtidig ved dreining av borstangen, idet borstangen er ut-

styrt med en borspiss på hvilken et eksentrisk skjærkantparti rager sideveis ut så meget at borskjærets virkeområde er likt eller noe stbrre enn foringsrorets ytre diameter. Under boringen må bor-

spissen være fast i forhold til borstangen, og under borets rotasjon må borspissen hvile mot og gli langs rorets indre vegg ved et overflateparti som er anbragt inne i roret motsatt det eksentrisk frem-stlkkende parti. Da borskjæret i denne stilling dekker en diameter som er stbrre enn rbrets indre diameter må der finnes spesielle

arrangementer" f or å "gjore "det mulig"!trekke borakset"'opp avj" roret når boringen er ferdig* For dette byemed fremstilles borf. spisser avdenne type glidbare eller tilbaketrekkbare i tverrat-ningén på forskjellige måter således at de under opptreknlngen kan Innta en diameter som er mindre « nn den Indre diameter av foringsroret. i

Ved tidligere foreslåtte konstruksjoner av lignende art, f.eks. som kjent fra svensk patent 186.571, er en borspiss eller borkrone utstyrt med jet eksentrisk akjærparti og anordnet til i anbringes ved den forreste ende av en i forihgsrSrat beliggende borstang idet denne griper inn i en oppad åpen boring i borkronen. Ved en sådan anordning kan boremel lett trenge inn og samles ved bunnen av den nevnte boring og anleggsflaten mellom borkronen eg foringsrbret er relativt liten hvorfor., sidekref tene mot boret kan gi opphav til storebbyningsmomenter i borstangen. j

Anordningen ifblge oppfinnelsen védrbrer en borspiss med et eksentrisk skjærkantparti for å drive et foringsrbr ned 1 grunnen hvilken-spiss omfatter et skjærparti med en eller flere skjær-] kanter og en stangformet stamme og en foringshylse som i en ende er avpasset til å forbindes méd en borstang og 1 den motstående ende har en aksial boring hvori borspissens stamme er fbrt. inn.og er aksialt glidbar mellom to endestillinger avgrenset ved sam-; virkende mot hverandre stbtende kontaktflater på borspissen og hylsen samtidig som skjærpartiet er udreibart i forhold til hylsen, og oppfinnelsen utmerker seg ved at boringen ved et forreste og et bakre parti har en sådan tverrsnittsform at når stammen er plassert i den indre av de nevnte endestillinger, borestlllingen, omsluttes atammen tett av hylsen ved de nevnte partier og skjærpartiet holdes i linje med boreaksen, og at boringen ved et mellomparti er videre enn stammetverrsnittet for at skjærpartiet når stammen er i den ytre endestilling, uttreknlngsstilllngen, kan vippes i forhold til boreaksen og det eksentriske skjærkantparti bringes nærmere boreaksen for å muliggjore borspissens uttrekning langs foringsrbret.

Når som ved foreliggende oppfinnelse borspissens stamme rager opp i en nedad åpen boring i den med borstangen forbundne foringshylse motvirkes opphopning av boremel samtidig som foringen har stor lengde hvorved bbyningsmomenter opptas av borkronens an-legg mot roret. Ved videre å anordne hylsen således at dennes nedre del tett omslutter borstammen i dennes begge endestillinger bidrar dette til å hindre inntrengning av boremel i hylsens boring.

Oppfinnelsen vil fremgå nærmere av den fblgende be-skrivelse under henvisning til tegningene hvor fig. 1 er et lengdesnitt etter linjen 1 - 1 i fig. 3 av den forreste del av et bor ifblge oppfinnelsen vist i borestilling, fig. 2 et lignende snitt men med boret i stilling for tilbaketrekning, fig. 3 viser et tverrsnitt etter linjen 3-31 fig. 1, flg. h er et lengdesnitt etter linjen \ -M-i fig. 3, dreiet 90° i forhold til snittet i flg. 1, fig. 5 viser en endret form av boret i samme tverrsnitt som fig. 3, flg»6 ei* en endret form av boret i samme lengdesnitt som i fig. 1, med boret i borestilling, og fig. 7 viser samme lengdesnitt som i flg. 6 med boret i stilling for tilbaketrekning.

Fig. 1 viser den forreste dei av et bor omfattende en borstang 10 og et forlngsrbr 11 som omgir stangen, og begge er ved deres bakre ende på kjent, ikke vist måte, forbundet med en boremaskin for samtidig drivnlng ned i underlaget. Under boringen dreies borstangen, idet roret drives inn uten rotasjon. Borspissen er formet av en fb'ringshylse 12 og et i denne anbragt borskjær 13.

I den bakre del, regnet etter boreretningen, er hylsen 12 ved en gjenget forbindelse Lh forbundet med borstangen 10, hvis endeflate 10a hviler mot en anleggsflate 15 på en skillevegg 16 i hylsen. Den forreste del av hylsen er utstyrt med en aksial boring 17, hvori borskjæret 13 er fort inn med et bakre stangformet parti eller stamme 18, som med sin bakre endeflate l3astoter mot<;>en stoppe-side 19 på den mellomliggende skillevegg 16, Som et alternativ til de viste bunnanlegg ved bunnene 15 og 19 i hylsen 12 er det mulig å ha skulderanlegg formet som fremspring på stangen 10 henholdsvis Dorskjæret 13 som hviler mot kravens endeflater.

Ved sin forreste ende er borskjæret utstyrt med et sentralt skjærkantparti 20 og et eksentrisk skjærkantparti 21, idet det

førstnevnte er avpasset på en fremstikkende styredel 22 ved hvilken boringens begynnelse lettes. Som et alternativ kan skjærkantpartiene være anbragt på samme nivå og danne et enkelt eksentrisk skjærkantparti. Skjærkantene kan være av en vilkårlig i og for seg kjent type og er ikke videre illustrert.

Boringen 17 er ved en bakre del 17a og en forreste del 17b formet til tett å omslutte de tilsvarende partier Ida og 18b av borskjærets stamme når borskjæret er anbragt i den i fig. 1 viste borende stilling. Et mellomparti av boringen er utstyrt med en fordypning 2M- som i det viste tilfelle har en bunn 25 som nærmer seg boraksen fremad i boringens retning. Denne fordypning mulig-gjbr at borskjæret i den i fig. 2 viste uttrukne stilling kan ; stilles skrått i forhold til boraksen. Fordypningen 2h er plassert på samme side av aksen som det fremstikkende parti 21 av skjær-kantstykket.

For å tillate en aksial bevegelse av borskjæret i forhold til fbringshylsen 12 samtidig som borskjæret fastholdes i hylsen er anordningen utstyrt med en låsing som begrenser den aksialej bevegelse i lengderetningen. Låsingen består av en låsekile 26 som er trukket tilbake inn i hylsen og rager inn i et lengdespor 27

i borskjærets stamme. Ved den bvre ende av sporet er formet en skulder 28 som danner en stopper for kilen 26 i den i fig. 2

viste stilling.

Kilen 26 tjener også til å bringe borskjæret i rotasjon

av borstangen ved kontakt med den plane langsgående bunnflate 29

av lengdesporet 27»I det illustrerte tilfelle er de gjenværende deler av boringen og borskjærets stammeparti sirkulære men som et alternativ kan de være fabrikert med et polygonalt tverrsnitt som vist i fig. 5»hvorved dreiemomentet mellom hylsen og skjæret vil bli overfort mere effektivt enn med bare platen 26. Låseanordningen kan selvfølgelig være gjort på en annen måte som er innlysende for en fagmann på området, f.eks. i form av en tapp anbragt i radiell retning gjennom veggen av kraven inn i en boring 1 borskjæret.

Hylsen 12 er utvendig utstyrt med lengdespor 30, 31»32 (fig. 3) som danner en passasje for borespon og spylemedium.

Resten av kravens periferioverflate stbter til den indre overflate av roret idet diameteren av hylsen selvfølgelig er litt mindre enn av roret for å tillate rotasjonen av hylsen og også aksial bevegelse av samme under uttrekningen. Det er av spesiell viktighet at hylsen 12 ved et parti 12a diametralt motstående det fremstikkende skjærkantparti er nbye tilpasset den Indre overflate av roret, da det eksentriske skjærkantparti under boring drives radielt innad og borskjæret derfor må være understottet mot roret ved det parti 12a som glir rundt i roret mens det samtidig er i kontakt med den indre overflate av samme.

Borstangen er pa vanlig måte utstyrt med en spylekanal 33 med grenledninger 3<*>+, 35 til skjærkantpartlene. Dessuten har spylekanalen en ekstra gren 36 ved fordypningen 2h for å holde sistnevnte ren for borspon.

I den i fig. 1 viste stilling av borskjæret 13 er dette i borestilling. Skjærets endeflate ligger an mot boringene bunn 19 og skjærkantpartiet kan ikke beveges sideveis da de bakre og forreste partier 18a og 18b av stammen 18 er tett omsluttet av de tilsvarende partier 17a og 17b av hylsen. Hylsen hviler med sitt overflateparti 12a på den indre,overflate av roret, og borskjæret styres derved under rotasjonen således at skjærkantpartiet 21 rager radielt til eller utenfor forlengelsen av rorets ytre overflate. På denne måte borer skjærkantene et hull som er like stolt som eller stbrre enn den ytre diameter av roret. Roret folger den aksiale bevegelse av boret og danner suksessivt en foring for det borede hull, hvorved hullet hindres fra å bli fyllt av lbst materiale fra veggen hvilket gjor boring gjennom jordmater-iale eller sprukket fjell mulig.

Etter avsluttet boring skal borstangen trekkes ut av rorforingen og for dette byemed inntar borskjæret 13 den i fig. 2 viste stilling hvori det bakre parti 18a faller sideveis inn i fordypningen 2h således at dets akse 23a danner en vinkel med boreaksen. I denne stilling henger borskjæret med skulderen 28 i kontakt med den ovre del av kilen 26. Ved denne helling er skjærkantpartiet 21 trukket tilbake til en stilling innenfor den indre overflate av roret hvorved uttrekning av boret kan utfores.

Fig. 6 viser en endret utfbrelse av borskjæret. Boringen 117 har en bakre del 117a som har mindre diameter enn den forreste del 117b. Begge deler 117a og 117b er koaksiale og som i det fore-gående eksempel kan de være sylindriske eller polygonaler. Stammen 118 eller skjærpartiet har et bakre parti 118a som passer i boringspartiet 117a og et forreste tykkere parti 118b som passer i boringspartiet 117b således at skjærpartiet i den i fig. 6 viste borestilling er festet i kraven eller hylsen 112. I den i fig. 7 viste uttrekningsstllling er partiet 118b fremdeles omsluttet av boringspartiet 117b mens stammepartiet 118a ligger under boringspartiet 117a således at skjærpartiet kan bli vippet. Den aksiale bevegelse av skjærpartiet begrenses på samme måte som i det tidligere vist bor med en låsekile 126 som griper inn i eri fordypning 127 1 borskjærets stamme.

Partiet 118b kan gjores enten i ett stykke red skjærpartiet eller montert ved pressing på en, separat krave på det bakre parti av skjærpartiet. Det vil bemerkes at begge utfbrelser i fig. 1 og 6 tilsikter å ha den best mulige pasning mellom skjær-

partietoog hylsen ved åpningen av sistnemte, dvs. mellom henholds-

vis partiene 17b og 18b eller 117b og 118b for å oppnå den best mulige tetning for å hindre spon fra å komme inn i hylsen.

Fordelen med det beskrevne borskjær sammenlignet med tid-

ligere kjente borskjær er den konstruktive enkelhet kombinert med den pålitelige funksjonering. Borskjæret har bare et bevegelig parti dvs. skjærdelen 13 og når sistnevnte er anbragt,i en boring

rettet fremad i fbringshylsen 12 hindres borespon fra å samle seg i boringen og forstyrre samvirkningen mellom skjæret og hylsen,'

Vanligvis brukes det beskrevne bor for boring nedad hvorved bore-

hullet er rettet nedad hvilket medvirker til å hindre ansamling

i

av borspon i samme.

Claims (2)

1. Borspiss med et eksentrisk skjærkantparti for å drive et foringsrbr ned i grunnen hvilken spiss omfatter et skjærparti (13) med en eller flere skjærkanter og en stangformet atamme (18) og en foringshylse som i en ende (12) er avpasset til å forbindes med en borstang (10) og i den motstående ende har en aksial boring hvori borspissens stamme er fort inn og er aksialt glidbar mellom to endestillinger avgrenset ved samvirkende mot hverandre stbtende kontaktflater på bbrspissen og hylsen samtidig som skjærkantpartiet er udreibart i forhold til hylsen, karakterisert ved at boringen (17) ved et forreste og et bakre parti har en sådan tverrsnittsform at når stammen (18) er plassert i den indre av de nevnte endestillinger, borestillingen, omsluttes stammen tett av hylsen ved de nevnte partier og skjærpartiet (13) holdes i linje med boreaksen, og at boringen ved et mellomparti er videre enn stammetverrsnittet (18a) for at skjærpartiet når stammen er i den ytre endestilling,;uttrekningsstillingen, kan vippes i forhold til boreaksen .og det eksentriske skjærkantparti (21) bringes nærmere boreaksen for å muliggjore borspissens uttrekning langs foringsrbret.

2. Borspiss ifblge krav 1, karakterisert ved at boringen (17) har samme tverrsnitt ved sitt forreste og bakre parti (17a, 17b) og at mellompartiet ( 2h) av boringen har.form av en fordypning i boringens vegg. ;, ~3S£apl^s^^ r t -ved -;at .-borlhg^^ atla» to forreste , parti (117b), med X-t atetre dii^t^ og atmellompartiet av boringen har samme diameter .som det nevnte forreste parti. i h. Borspiss ifolge krav 1 og 3, k a r a k t e r i s e r jt ved at boringens (17, 117) forreste parti (17b, 117b) tett omslutter borstammenO.8, 118b) i dennes begge endestillinger* . r