NO142228B - Boreinnretning og fremgangsmaate til aa trekke opp innretningens skjaereorganer - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en boreinnretning til boring av dype hull for utvinning av petroleum eller grunnvann eller til undersøkelse av grunnen ved innsamling av geologiske prøver.

Der er kjent slikt boreinnretninger hvor et kroneskjær som

der er festet diamantkrystaller på, eller et fortannet kroneskjær med superharde tenner er direkte forbundet med en hydraulisk motor, f.eks. en turbin, og tildannet som et hele ved enden av et borerør for derved å drives direkte med den hydrauliske motor for graving og skjæring i grunnen uten at borerøret roterer. Der er også kjent en boreinnretning hvor en borekjernebeholder som har form av et indre rør eller hylse, og som skal inneholde en geologisk prøve, føres inn gjennom et borerør fra grunnflatesiden av borerøret og kan fastlåses ved grunnflatesiden av borerøret, er forbundet med et uttrekningsverktøy som er ført gjennom borerøret fra overflatesiden, og kan trekkes opp til grunnflaten gjennom borerøret, idet det forlater borerøret i grunnflaten ved å løs-gjøres fra dette.

For skjæring av en søyleformet geologisk prøve ut av grunnen

må grunnmassen for å anta søyleform skjæres inn i et rør ved bruk av et sylinderformet kroneskjær. For å kunne ta en slik borekjerne (geologisk prøve) ut av jordsmonnet var det vanlig å trekke hele det be-nyttede borerør opp til grunnflaten. Ved økende dybder på bore-hullene vil der imidlertid kreves lengre tid til uttrekning og gjen-innsett ing av borerøret. Det er derfor utviklet en boreinnretning hvor en hylse til oppsamling av en borekjerne føres inn i spissen av et borerør og en borekjerne tildannes for å føres inn i hylsen.

Hylsen til oppsamling av borekjernen kan være forbundet med en vaier som kan være ført gjennom borerøret, og kan trekkes opp til overflaten idet den forlater borerøret som befinner seg i grunnflaten, eller hylsen til oppsamling av borekjernen mates frem ved bruk av vann som under trykk føres inn i borerøret som befinner seg i jorden, og kan låses i spissen av borerøret. En. slik innretning er beskrevet i JP-PS 642/1969.

Dersom kroneskjæret er festet direkte på enden av borerøret,

vil det ved utskiftning av boreskjæret, når dette begynner å bli slitt, være uhensiktmessig at hele borerøret må tas opp til overflaten. Det er derfor også utviklet en boreinnretning hvor et kroneskjær som er festet til en kroneskjærstang, er innrettet til å passe inn i borerøret og strekker seg ut fra borerørets ende for å bore grunnen.

For å låse de deler som er tilpasset borerørets ende, er der ført en pinne tvers gjennom den øvre ende av hylsen til oppsamling av borekjernen eller til boreskjær-festestangen, og to sperrehaker dreier seg ved sin ene ende i form av en saks rundt pinnen for å strekke seg oppover mot overflatesiden, idet de ved sine andre ender under påvirkning av en fjær rager ut gjennom en åpning som i aksial-paralleil retning er tildannet på en ytre sylinder som er anordnet bevegelig bare innen visse grenser i forhold til og i aksial retning av festestangen på den utvendige flate av denne, samtidig som de er tilpasset i et ver-tikalt spor som er tildannet i den innvendige flate av borerøret, slik at sperrehakene kan forhindres fra å rage ytterligere ut på grunn av de øvre sideflater av det vertikale spor. For å holde sperrehakene sikkert låst er der anordnet en rektangulær pinne på den ytre sylinders diametrale flate, slik at denne kan beveges opp og ned parallelt med pinnen som er tilordnet i en åpning uttatt i aksial retning og på den ytre sylinder, slik at ved innstilling av pinnen mellom de to sperrehaker, vil sperrehakene være innbyrdes låst og forhindret fra å komme ut av det vertikale spor.

For å løsgjøre borerøret og sperrehaken fra hverandre og å trekke dem opp til grunnflaten blir en kjoks eller krok festet til en vaier, senket ned gjennom borerøret og forbundet med et spydhode tildannet i topp-partiet av den ytre sylinder. Når vaieren trekkes opp, vil den ytre sylinder forskyves og pinnen som holdes av den ytre sylinder, vil bevege seg oppover mellom de to sperrehaker, og når den ytre sylinder forskyves ytterligere, vil sperrehakene trekkes innenfor den ytre sylinders vegger ved den nedre kant av åpningen og vil løsgjøres fra det vertikale spor.

I en konvensjonell låsemekanisme vil pinnen som hindrer sperrehakene fra lukking og pinnen som holder sperrehakene, befinner seg på den ytre sylinders diametrale flate, og der kan således bare anordnes en høyre og en venstre låsehake. I tilfellet av overføring av et dreiemoment og en skyvkraft fra borerøret gjennom sperrehakene til et kroneskjær tilpasset den nedre ende av festestangen, kan.derfor de kraftover-førende flater ikke lages større for å overføre større krefter.

Ved den ovennevnte innretning vil dessuten kroneskjæret ikke kunn* byfctésout uten at hele borerøret tas opp til overflaten.

Ved denne kjente innretning er der også ofte observert den feil at opprømmerskjærene er lukket under gravingen,og at antallet opprømmer skjær er begrenset til et lite tall utifrå styrken på bære-konstruksjonen for opprømmerskjærene.

I tilfelle man har å gjøre med et dypt borehull, vil betydelig tid medgå dersom hele borerøret trekkes ut av og på nytt føres inn i grunnen for å ta en geologisk prøve av grunnen. Det er derfor også praktisert et system hvor en innretning ( innvendig hylse til oppsamlin av en borekjerne) som kan gripe en geologisk prøve, blir ført inn i et borerør fra borerørets boreside. Innretningen føres inn i borerøret og fastlåses til dette ved boreenden slik at en geologisk prøve kan komme inn i innretningen- En kjoks eller krok (overshot) forbundet med en vaier føres inn i borerøret fra overflatesiden, og den indre hylseinnretning til oppsamling av borekjernen forbindes med vaieren gjennom kroken, slik at vaieren kan trekkes opp for å bringe den geologiske prøve til overflaten ut av borerøret. (Se ovennevnte JP-PS 642/1969.)

Også den foreliggende oppfinnelse vedrører en boreinnretning hvor kroneskjær og opprømmerskjær kan føres inn i et borerør, kan låses ved borerørets boreende og kan også trekkes ut av borerøret for derved å skiftes ut eller repareres.

Dersom det skal utføres en boreoperasjon ved bruk av en slik boreinnretning, blir der til de deler som utgjør kroneskjærene og opprømmer-skjærene, tilført trykkvann gjennom borerøret, og vannet føres tilbake til overflaten langs utsiden av borerøret. Vannet tjener til å kjøle friksjonsvarmen som frembringes når kroneskjærene og o<p>prømmerskjærene skjærer seg gjennom jordsmonnet, og til å føre ut til overflaten den jord eller sand som er skåret ut ved kroneskjærene og opprømmerskjærene.

Når vannet som mates inn i borehullet fra jordoverflaten, absorberes av jordsmonnet og tilføringen av vann inn i røret stoppes, vil borerøret i noen tilfeller være så å si tomt for vann. I et slikt tilfelle, når boringen er rettet nedover og dersom skjæreorganet som bærer krone-sk jærene og opprømmerskjærene, føres inn i et tomt borerør, vil organet falle ned gjennom borerøret under påvirkning av gravitasjon og kollidere med låsedelene som er anordnet på innsiden av borerørets boreende, så kraftig at disse vil slås i stykker. Organet er derfor forbundet med og henger etter en vaier.

På den annen side, i tilfelle av at der er vann i borerøret, vil dette vann utgjøre en så stor motststand mot skjæreorganet at dette ikke vil falle med en ønsket hastighet gjennom borerøret bare under påvirkning av gravitasjon og vil derfor .ikke sikkert bli fastlåst ved borerørets boreende. Skjæreorganet føres derfor til borerørets boreende ved at det gis en tilstrekkelig fart, eller ved bruk av trykkvann som motvirker gravitasjonskraften i tilfellet av oppoverboring. Når borerøret er fylt med vann innvendig og på utsiden, og i tilfellet skjæreorganet må trekkes opp til overflaten gjennom borerøret, vil vannet aom slutter seg rundt utsiden av borerøret, når boreorganet trekkes opp meget raskt, ikke være i stand til å følge den nedre ende av skjæreorganet, og der vil derved fremskaffes et vakuum under skjæreorganet. Borehullsveggene vil under innflytelse av dette vakuum suges innover og dette vil kunne føre til den ulykke at borehullsveggene raser sammen. Det således frembragte vakuum vil også utsette oppvindingen for en stor motkraft, og dessuten vil hele vekten av den vannsøyle som befinner seg over skjæreorganet, påføres oppvindingsinnretningen. Følgelig vil der kreves en stor kraft for å spole inn vaieren.

Farten som skjæreorganet kan trekkes opp til overflaten med, dvs. gjenvinningshastigheten, har derfor vært meget begrenset, og selv ved boreinnretninger som benytter et vaiersystem hvor der ikke foretas noen utskifting av borerøret, har man ikke vært i stand til å utføre opptrekningen av skjæreorganet med en ønsket stor hastighet.

Hovedhensikten med den foreliggende oppfinnelse er derfor å skaffe en boreinnretning hvor de ovenfor nevnte mangler er eliminert.

Mer spesielt går den foreliggende oppfinnelse ut på å skaffe en låseinnretning for en boreinnretning hvor et større antall sperrehaker som kan overføre store arbeidskrefter, kan skaffes, hvor vann kan tilordnes til å strømme mot senter, hvor styrken på låsen kan gjøres større, og hvor mislykkede innstillinger av sperrehaken kan unngås.

En ytterligere hensikt med oppfinnelsen er å skaffe en boreinnretning hvis kroneskjær kan fastholdes til borerøret uten slakk, og hvis boreretning kan reguleres nøyaktig.

Således angår oppfinnelsen en boreinnretning omfattende et borerør og et med en motorinnretning forsynt skjæreorgan som kan føres inn i et borehull gjennom borerøret, og som oppviser et sentralt boreverktøy og inn- og utsvingbare opprømmerskjær som kan føres uhindret gjennom borerøret, samt en med borerøret samvirkende låsemekanisme bestående av en indre sylinder som er omsluttet av en ytre sylinder som kan forskyves aksialt i forhold til den indre sylinder, sperrehaker som ved relativ forskyvning mellom sylindrene kan svinges ut og inn for låsing i, henholdsvis løsgjøring fra ut-tagninger i innerveggen av den ende av borerøret som vender mot bunnen av borehullet, og et ved den øvre sylinderende anordnet spydhode for tilkobling av en overskyter hos en trekkinnretning som ved trekking i spydhodet får sperrehakene til å svinge seg inn og bringer skjæreorganet til overflaten.

Den foreliggende oppfinnelse tar således utgangspunkt i den boreinnretning som er kjent fra AT-PS 242 644. Ved denne boreinnretning tjener sperrehakene samtidig som verktøybærer og støt-kilen sitter fast på arbeidsdelens yttersylinder. Innretningen iflg. AT-PS 242 644 egner seg bare for forholdsvis grunn boring, hvor borerøret dreies og driften av verktøyet overføres via borerøret. Fastsettingen av spydhodet innebærer få koblingsmuligheter ved inn- og utføring av arbeidsdelen, og den kjente innretning er forøvrig beheftet med de ovenfor for andre kjente konstruksjoner angitte ulemper.

Boreinnretningen iflg. oppfinnelsen er karakterisert ved at sperrehakene er opplagret ved sine nedre ender, ovenfor opprømmer-sk jærene, på den indre sylinder ved hjelp av pinner og kan svinges ut gjennom vinduer i den ytre sylinder, og at spydhodet er anordnet forskyvbart i forhold til skjæreorganets to sylindre for dannelse av ytterligere låseanordninger og/eller kanal- og ventilanordninger for borefluidum.

I og med at sperrehakene er anordnet adskilt fra verktøyet, blir der gjort mulig en lokal drift av verktøyet ved stillestående borerør og derved også boring av dype borehull. Dessuten muliggjør oppfinnelsen et sperrehakeantall som overstiger tallet på opprømmer-sk jær, og en med hensyn til dreiemoment fastere forrigling med borerøret. Til den koordinerte styring.av sperrehakene, uavhengig av de utsvingbare verktøyer tjener den ytterligere bevegelighet av s<p>ydhodet i forhold til de to sylindere, samtidig som der også kan oppnås ytterligere koblingsfunksjoner for inn- og utføring av arbeidsdelen ifølge oppfinnelsen.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet nærmere under henvisning til tegningen. Fig. 1-6 viser forskjellige avsnitt av et sideriss,, delvis i snitt, av en utførelsesform for den foreliggende oppfinnelse, hvor en skjæredel er fastlåst på borsiden av et borerør og vann under trykk mates inn i bærerøret under boringen, idet partiet B - B på fig. 2 føyer seg til partiet A - A på fig. 1, partiet D - D på fig.3 føyer seg til partiet C - C på fig. 2, partiet F - F på fig. 4 føyer seg til partiet E - E på fig. 3, "partiet H - H på fig. 5 søyer seg til partiet G - G på fig. 4 og partiet J - J på fig. 6 føyer seg til partiet I - I på fig. 5. Fig. 7 er et utsnitt av fig. 3 og viser en vekselventils virke-måte. Fig. 8 er det samme riss som på fig. 1 og viser den stilling en lukkemekanismedel for vanngjennomstrømning inntar når skjæredelen er trukket opp. Fig. 9 er det samme riss som på fig. l,og viser den stilling lukkemekanismedelen for vanngjennomstrømning inntar når skjæredelen mates til boresiden gjennom borerøret. Fig. 10 er det samme riss som på fig. 2, og viser en låsemekanisme når lukkemekanismedelen for vanngjennomstrømning befinner seg i den stilling som er vist på fig. 9. Fig. 11 er et vertikalriss delvis i snitt av en utførelsesform av låsemekanismen.

Fig. 12 er et snitt etter linjen XII - XII på fig. 11.

Fig. 13a og b er riss som viser forholdet mellom en sperrehake

og ytre sylinder.

Fig. 14 er et vertikalriss delvis i snitt, som viser en spydehode del av en boreinnretning ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Fig. 15 ér et perspektivriss av en overskyter (overshot).

Fig. 16 er et sideriss, delvis i snitt, av overskyteren vist

på fig. 15.

Fig. 17 er et snitt etter linjen XVII - XVII på fig. 16.

Fig. 18 er et riss som viser opptrekningsmetoden ved. en boreinnretning ifølge den foreliggende oppfinnelse. Fig. 19 og 20 er riss, delvis i snitt, som viser forbindelsen mellom overskyteren og s<p>ydhodet. Fig. 21 og 22 viser avsnitt av et vertikalsnitt av en boreinnretning ifølge en annen utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse, og partiet K - K på fig. 21 føyer seg til partiet L - L på fig. 22. Fig. 23 er et perspektivriss av opprømmer-akjæret og -pinnen som er vist på fig. 22.

Fig. 24 er et snitt etter linjen XXIV - XXIV på fig. 22.

Fig. 25 er et lignende snitt som vist på fig. 24.

Fig. 26 er et snitt som viser en utforming av en tilpasningsdel for et opprømmer-skjær i en boreinnretning ifølge oppfinnelsen. Fig. 27 er et utspilt perspektivriss som viser et opprømmer-skjær med en pinne, kile og skruer.

Fig. 28 er et snitt etter linjen XXVIII - XXVIII på fig. 26.

På fig. 1-10 betegner 1 et borerør, 2 kroneskjær, 3 opp-rømmer-skjær, 4 en hydraulisk motor, 5 en låsemekanismedel, 88. en meka nismedel til åpning og lukking av vanngjennomstrømning og 6

et skjæreorgan som er fastlåst til boreenden av borerøret 1,og som om-fatter delene 2 - 5 og 88.

Låsemekanismedelen 5 består stort sett av en ytre sylinder 7, en indre sylinder 8 og sperrehaker 9 som vist på fig. 2. Den ytre sylinde: 7 er innrettet til å forskyves aksialt i forhold til og på mantelflaten av den indre sylinder 8 og har en utvendig diameter som muliggjør inn-føring i borerøret 1. Den ytre sylinder 7 er utført meden åpning 10 som strekker seg aksialt, og et konvekst stykke 11 som er anordnet på den indre sylinder 8, rager ut fra den ytre sylinder 7 gjennom åpningen 10. Inne i åpningen 10 kan det konvekse stykke 11 utføre en aksial bevegelse som er nødvendig for å åpne og lukke sperrehakene 9 slik som det vil bli beskrevet i det følgende.

Et ringformet avtrappet parti 12 er tildannet på den innvendige flate på borerøret 1 nær dettes endeparti av boreenden, slik at når det konvekse stykke 11 ligger an mot det avtrappede parti 12, kan den indre sylinder 8 hindres fra ytterligere forskyvning mot boreenden inne i borerøret 1.

De plateformede sperrehaker 9 er passet inn i en uttagning 13

i den indre sylinder 8, idet uttagningen befinner seg nærmere boreenden enn det konvekse stykke 11 på sylinderen 8. Hver av sperrehakene 9 fastholdes ved sin nedre ende av en pinne 14 i den ende av uttagningen 13 som vender mot boreenden, og er innrettet til å svinge utover ved sin annen ende 15 om pinnen 14 ved hjelp av en fjær 16

som er innskutt mellom uttagningens bunn og sperrehaken 9.

I den ytre sylinder 7 finnes åpninger 17, og plaseringen av disse svarer til plaseringen av sperrehakene 9. Når den ytre sylinder 7 beveger seg aksialt mot overflatesiden i forhold til den indre sylinder 8, kan sperrehakene 9 ved hjelp av den nedre kant 18 av den tilhørende åpning 17 bli trykket ned i uttagningen 13, eller når den ytre sylinder 7 beveger seg mot boresiden i forhold til den indre sylinder 8, kan sperrehakene 9 presses ut gjennom respektive åpninger 17 ved hjelp av fjærene 16. Et ringformet spor 19 hvori sperrehakene 9 i den indre sylinder 8 kan passes inn når det konvekse stykke 11 på den indre sylinder 8 ligger an mot det avtrappede parti 12 på borerøret 1, er tilordnet i den innvendige flate av borerøret 1, slik at når sperrehakene 9 rager ut gjennom åpningene 17 og passer inn i sporet 19, kan den indre sylinder 8 låses ved hjelp av den andre ende 15 av sperrehakene 9, slik at den ikke kan bevege seg mot overflatesiden i forhold til borerøret.

Den indre sylinder 8 vil derfor være fastlås ved hjelp av det konvekse stykke 11, det avtrappede parti 12, sperrehakene 9 og sporet 19 for derved ikke å kunne forskyve seg hverken mot boresiden eller overflatesiden i forhold til borerøret 1.

Ribber 20 som strekker seg i aksial retning, er anordnet i sporet 19,. og når sperrehakene 9 med sine sideflater ligger an mot dem, vil den indre sylinder 8 og borerøret 1 ikke kunne dreie seg i forhold til hinannen. (Dette vil bli beskrevet senere.)

I enden 15 av hver sperrehake 9 er der uttatt et hakk 22 som den Øvre kant 21 av åpningen 17 passer inn i når sperrehaken 9 passer inn i sporet 19, idet hakket 22 ligger like overfor den øvre kant 21 av åpningen 17. Når kanten 21 er passet inn i hakket 22, vil sperrehaken 9 forhindres fra å bli skjøvet ut av sporet 19 og trykket ned i uttagningen 13 i den indre sylinder 8.

Den utvendige diameter av det parti av den utvendige sylinder 7 som er utført med åpningen 10, er mindre enn den utvendige diameter på det tilstøtende parti som ligger nærmere overflaten, og i overgangs-partiet er der tilordnet et utvendig avtrappet parti 23, slik at når de øvre kant 21 av vinduet 17 passer inn i hakket 22 i sperrehaken 9, vil det ringformede, avtrappede parti 23 ligge an mot det ringformede, avtrappede parti 12 som er tildannet på den innvendige flate av borerøret 1, og bevegelsen av den ytre sylinder 7 mot boresiden, vil derved forhindres.

Detaljer av den mekanisme som forhindrer relativ forskyvning mellom det beskrevne borerør 1 og den indre sylinder 8, er vist på fig. 11 og 12. Som det vil forstås fra disse figurer, er sperrehakene 9 anordnet på avstand fra den sentrale akse av den indre sylinder 8, og der gis således rom for en vannkanal 35 som strekker seg langs sen-teraksen for den indre sylinder 8. Da sperrehakene 9 er anordnet diame-tralt forskutt i den indre sylinder 8, kan de momentkrefter som fremskaffes i borerøret 1, fordeles, og dessuten vil der ikke opptre noen feilslått tilsetting når sperrehakene 9 kommer i inngrep med den innvendige flate på ribbene 20.

Ved den utførelsesform som er vist på fig. 2, er hver sperrehake 9 utført med et hakk, men sperrehaken kan også være utført med et spor som strekker seg fra endeflaten og langs sideflaten slik dette er vist på fig. 13a og 13b. I dette tilfelle er der i åpningene 17 laget et hakkformet spor 17' i den øvre kant 21, hvilket spor har en bredde mindre enn bredden av åpningen 17, slik at den øvre kant 21 av åpningen 17 i den ytre sylinder 7 kan passe inn i

ti

sporet 22. Som beskrevet ovenfor kan der dessuten anordnes et hvilket som helst antall sperrehaker på boreinnretningen, for derved å oppnå en tilstrekkelig kraft til å overføre dreiemoment og skyve-kraft. Ved å øke antallet av s<p>errehaker vil der dessuten oppnås en større sannsynlighet for en låst tilstand.

Som vist på fig. 3, er statoren (den ikke-roterende del) 24 for den hydrauliske motor 4 (vist som en hydraulisk turbin på tegningen) anordnet til å være forbundet med den indre sylinder ved boreenden,

og en rotor 25 (den roterende del) er anordnet konsentrisk inne i statoren. Midtpartiet av rotoren 25 er hult, og i dette er der tildannet et omløp 26 fra den indre sylinder til kroneskjærene 2. 27 be-

tegner et statorblad på statorsiden og 28 betegner et rotorblad. En sylindrisk veksleventil 29 er anordnet aksialt forskyvbar i rotoren 25 ved dennes overflateside. Et flensparti 30 er tildannet på enden av veksleventilen 29 der denne vender mot den indre sylinder 8. Den utvendige diameter på flenspartiet 3 0 er større enn den utvendige diameter på endepartiet av rotoren 25. En fjær 33 er innskutt mellom

en fikseringsdel 32 for rotorbladet 28 og flenspartiet 30, for derved

å skyve veksleventilen 29 mot et ringformet ventilsete 34 tildannet i den innvendige flate av den indre sylinder 8. En ventilåpning 36 som fører til omløpet 26 fra det hule parti 35 i den indre sylinder 8, er anordnet innenfor endepartiet 31 av rotoren 25. Når kroneskjærene 2

og opprømmer-skjærene dreies ved den hydrauliske motor 4 for å skjære i jordsmonnet, vil veksleventilen 29 mate vann under trykk fra den ende av borerøret 1 som vender mot overflaten, til kroneskjærene 2 gjennom den indre sylinder 8. Trykket som dette vann er utsatt for,

er betydelig større enn det trykk som vannet som strømmer ut ved kroneskjærene 2 gjennom den indre sylinder 8, har når skjæreorganet 6 skal trekkes opp mot overflatesiden. Veksleventilen 29 virker derfor på samme måte som en alminnelig sikkerhetsventil, idet fjæren 33 trykkes sammen av det vann på høytrykkssiden som tilføres for boring for derved å skille veksleventilen 29 fra ventilsetet 34,og det hule parti 35 i den indre sylinder 8 vil bli satt i forbindelse med en vannkanal 37 for å frembringe et dreiemoment mellom statorbladet 27 og rotorbladet 28, og veksleventilen 29 vil bli trykket mot ventilåpningen 36 for å lukke denne, slik at vann blir forhindret fra å strømme til omløpet 26 fra det hule parti 35 i den indre sylinder 8.

Trykket på det vann som strømmer ut ved kroneskjærene 2 gjennom den indre sylinder 8 når skjæreorganet 6 skal trekkes opp mot overflatesiden, kan være betydelig mindre enn trykket på det vann som tilføres under boreoperasjonen. Når skjæreorganet 6 skal trekkes opp, vil derfor flenspartiet 30 på veksleventilen 29 bli presset mot ventilsetet 34 for å hindre vann fra å strømme til vannkanalen 37 fra det hule parti 35, slik at rotoren 25 ikke kan dreie seg. Veksleventilen 29 vil åpne ventilåpningen 36 for derved å la vann strømme til kroneskjærene 2 gjennom omløpet 26 fra det hule parti 35.

Som vist på fig. 4 og 5 strekker en forlengelse 38 av statoren 24

i den hydrauliske motor 4 seg mot boresideenden av borerøret 1. En forlengelse 39 på rotoren 25 strekker seg inn i forlengelsen 38 ay statoren 24. Rotoren 25 er lagret konsentrisk i forhold til statoren 24 ved hjelp av lagre 40 og 41 som er anordnet mellom endene av forlengelsen

39 på rotoren 25 og forlengelsen 38 på statoren 24. I lageret 40 som bærer forlengelsen 39 er der på rotorsiden uttatt en gjennomgående åpning som fØrer vann fra vannkanalen 37 inn i forlengelsen 39 for å

frembringe et dreiemoment.

Spor 43 som strekker seg aksialt, er anordnet på avstand i den ytre mantelflate av forlengelsen 38 der denne vender mot boresiden. Et rektangulært presstykke 44 er innsatt i sporet 43, idet presstykket 44

er utført med en halvsirkelformet ribbe 45 som strekker seg i retning vinkelrett på senterlinjen for skjæreorganet og er tilpasset i en grunn, bueformet,\konkav uttagning 46 tildannet i bunnen av sporet 43 for således å kunne dreies med glideflatene på begge som underlag, samtidig som ribben 45 er forhindret fra å komme ut av sporet 43 ved ringformede fjærer 48 som er passet inn i en konkav uttagning 47 som er anordnet i ribben 45 i den flaten som er motsatt ribbens glideflate, idet fjærene omgir forlengelsen 38. Dessuten er der på et sted nærmere overf latesiden enn hva tilfellet er for den ringformede fjær 48, anordnet en annen ringformet fjær 49 av samme type som fjæren 48 for å presse den side av ribben 45 av presstykket 44 som ligger nærmere overflatesiden, mot bunnen av sporet 43. På overflatesiden mellom bunnen av sporet 43 og press-stykket 44 er der i aksialretningen presset inn en kile 50 i sporet 43. Et glidestykke 52 er bevegelig innskutt i et spor 51 som strekker seg i lengderetningen og er uttatt i den utvendige flate av forlengelsen 39. En fjær 53 er innskutt mellom boresiden av glidestykket 52 og endevegge av sporet 51 for derved å skyve glidestykket 52 mot overflatesiden. På overflatesiden av glidestykket 52 er der anordnet et stempel 54 som står i kontakt med bunnen av sporet 51 og den innvendige flate av forlengelsen 38. En åpning 55 som forbinder det indre og ytre, er uttatt i bunnen av sporet 43 der dette vender mot overflatesiden. Kilen 50 og glidestykket 52 er forbundet med hinannen ved en skrue 56 som

strekker seg gjennom åpningen 55. Et lite hull 57 som fører til inner-siden av forlengelsen 39, er utformet diagonalt mot overflatesiden fra overflatesideenden av sporet 51.

Høytrykksvannet (med et trykk på f.eks. ca. 20 kg/cm 2) som driver rundt den hydrauliske motor når boring foregår, vil fra hullet 42 strøi inn i forlengelsen 39 på boresiden, og en del av dette vann vil gjennon, det lille hull 57 strømme inn i et kammer som er dannet av sporet 51, og den innvendige flate av forlengelsen 38, vil skyve stemplet 54 mot boresiden og skyve glidestykket 52 mot boresiden og mot fjæren 53. Da vil kilen 50 som er forbundet med glidestykket 52, bli skjøvet inn mellom presstykket 44 og sporet 51, vil forskyve presstykket 44 på overflatesiden utover mot den ringformede fjær 49, og vil presse dette mot den innvendige flate av borerøret 1.

Når presstykket 44 således presses mot den innvendige flate av borerøret 1, vil forlengelsen 38 bli fastholdt konsentrisk i forhold til borerøret 1 inne i dette for derved å holde boreretningen av kroneskjærene 2 langs senterlinjen.

Det trykk som vannet mates gjennom omløpet 26 med, når skjæreorganet 6 trekkes opp mot overflatesiden gjennom borerøret 1, er såpass betydelig mindre enn det som forekommer under boringen, at fjæren 53 vil skyve stemplet 54 bakover mot overflatesiden og mot dette vanntrykk, kilen 50 vil bevege seg mot overflatesiden, og den ringformede fjær 49 vil skille presstykket 44 fra den innvendige flate av borerøret 1 og vil trekke inn den utvendige flate av presstykket 44, slik at dette ligger i flukt med den åpne flate på sporet 43. 58 betegner en spalte som forbinder den innvendige flate av forlengelsen 39 med sporet 51. Spalten 58 er anordnet nærmere boresiden enn det lille hull 57 og nærmere overflatesiden enn stempelet 54 når dette står i den stilling som er nærmest borsiden.

I den ovenfor beskrevne utførelsesform kan der være tildannet langsgående spor i den utvendige mantelflate av forlengelsen 39, og en stang kan benyttes istedenfor glidestykket 52. Dessuten kan press-stykket 44 være tildannet i form av et hengsel på forlengelsen 38,

idet den er leddet ved hjelp av en pinne anordnet på sideflaten i sporet 43. Istedenfor å bruke kilen 50 kan der også anordnes et kam-spor i begge sideflater av presstykket 44, og en pinne som er anordnet på den ovenfor nevnte stang, kan skytes inn i kamsporet for derved å åpne og lukke presstykket 44. Dessuten er det mulig å betjene press-stykket 44 ved å forbinde den ovenfor nevnte stang med den ytre sylinder 7 på fig. 2 istedenfor å bruke stempelet 54 og fjæren 53.

Ifølge den oppbygning som er beskrevet ovenfor, kan kroneskjærene og opprømmerskjærene festes til borerøret 1 uten å frembringe noe svingning i den låste stilling, og boreretningen kan styres i en hvilken som helst ønsket retning.

Ved boresideenden av forlengelsen 39 er der forbundet en holder

59 for kroneskjæret, idet dette strekker seg mot boresiden fra enden av borerøret 1. Holderen 59 har form av en sylinder som er åpen i begge ender og er anordnet med kroneskjær 2 av rulletypen på boresiden. En skjærdel 60 av kroneskjæret 2 er i form av en plugg skrudd inn i endepartiet av holderen 59 og er utført med sentrale dyser 61 slik at vann kan sprøytes ut fra holderen 59 mot kroneskjærene 2.

Kroneskjærholderen 59 er på den side som vender mot overflatesiden og bort fra kroneskjærene 2, utstyrt med tre eller fire åpninger 62 som står på avstand fra hverandre.

Åpningene 62 er slik utformet at opprømmerskjær 3 av rulletypen og skjæredeler 63 som bærer disse, passer nøyaktig inn i dem. Skjær-delene 63 som bærer opprømmerskjæret 3, er anbragt ved endepartiet på boresiden av holderen 59 og er montert på endepartiet ved den ene ende i åpningen 62 ved hjelp av en pinne 64 for derved å kunne svinges ut av og inn i åpningen 62 med de ender som bærer opprømmerskjærene 3. 65 er et spor i sideflaten på skjærdelen 63. En stopper 66 anordnet på sideflaten av åpningen 62 passer inn i sporet 65 for derved å regulere graden av utspilning for opprømmerskjærene 3. 67 betegner en fjær som er innpasset i et ringformet spor i den innvendige flate på boresiden av åpningen 62 nær pinnen 64 og tjener til å skyve på endeflaten på skjærdelen 63 for å svinge opprømmerskjærene 3 inn i åpningen 62.

Et driftsrør 68 som forårsaker utspiling og sammenklapping av opprømmerskjærene 3, er aksialt forskyvbar anordnet i kontakt med den innvendige flate på skjærholderen 59. Driftsrøret 68 åpner seg ved boreenden mot den innvendige flate av skjærdelen 60 og åpner seg ved overflatesiden mot det hule parti av forlengelsen 39. Et ringformet stempel 69 er fastholdt til overflateenden av driftsrøret 68, slik at det er i kontakt med den innvendige flate av skjærholderen 59. Et konvekst parti 72 med en skråflate 71 som heller nedover mot boresiden, er tildannet på den ende av driftsrøret 68 som vender mot åpningen 62, slik at når stempelet 69 drives mot boresiden ved hjelp av trykkvann under gravingen og driftsrøret 68 føres mot boresiden som vist på fig. 6, vil de innvendige flater av skjæredelene 63 bli skjøvet mot det konvekse parti 72, og opprømmerskjærene 3 vil spile ut fra den utvendige mantelflate for borerøret 1 gjennom åpningene 62. Når opprømmerskjæren-3 føres mot boresiden, vil ved denne utførelsesform reaksjonstrykket virke på opprømmerskjærene 3 for å spile dem ytterligere ut. Det er derfor ønskelig å benytte en slik utførelsesform som meget vel kan mot-stå reaksjonstrykket og ikke vil spile ut opprømmerskjærene mer enn nødvendig. En fjær 70 som tjener til å skyve stempélet 69 mot overflatesiden, er innskutt mellom stempelet 69 og et avtrappet parti 73 som er utformet i den innvendige flate av skjærholderen 59 og er anordnet på den utvendige mantelflate av den ende av driftsrøret 68 som vender mot overflaten. Fjæren 70 tillater stempelet 69 å bevege seg mot boresiden p.g.a. det vanntrykk som påvirker skjærholderen 59 under boreoperasjonen, men skyver stempelet 69 tilbake mot overflatesiden på tross av det ovennevnte, reduserte vanntrykk som skyldes det vann som tilføres kroneskjæret 2 gjennom skjærholderen 59 når skjæreorganet 6 trekkes opp mot overflatesiden. Ved redusert vanntrykk beveger fjæren 70 driftsrøret 68 mot boresiden, tillater det konvekse parti 72 å bevege seg til et spor 74 i den innvendige flate på skjærdelen 63 og tillater opprømmerskjærene 3

å klappe inn i åpningene62. Spalter 75 er tildannet i den del av drifts-røret 68 som vender mot opprømmerskjærene 3, slik at vann kan føres til opprømmerskjærene 3 gjennom åpningene 62 fra det indre av driftsrøret 68.

Vannkanalen er som beskrevet ovenfor/tildannet inne i skjæreorganet 6. En lukkemekanismedel 88 for vann gjennomstrømningen som tjener til å avbryte innføringen av vann i denne vannkanal, er tildannet som følger.

Den del av den ytre sylinder 7 som vender mot overflatesiden, strekker seg mot overflatesiden lenger enn den øvre ende 76 av den indre sylinder 8, og et innover vendende skulderparti 77 er tildannet ved enden av den ytre sylinder 7. Et sylindrisk spydhode 78 (vist i detalj på fig. 14 og beskrevet senere) holdes aksialt bevegelig inne i forlengelsen av den ytre sylinder 7 og rager delvis ut av den ytre sylinder 7 mot overflatesiden. Den nedre ende 79 av spydhodet 78 som befinner seg inne i sylinderen 7, står i forbindelse med den øvre ende 76 av den indre sylinder 8.

Graden av utragning av spydhodet 78 fra den ytre sylinder 7 reguleres ved hjelp av et ringformet, konvekst parti 81 som befinner seg innenfor skulderpartiet 77 på den ytre sylinder 7. Et hulrom 82

er dannet mellom den ytre sylinder 7 og spydhodet 78 og mellom en ring 80 festet til den utvendige flate av den nedre ende 79 og det ringformede, konvekse parti 81. En ringformet ventil 83 som står i glide-kontakt med den utvendige flate på spydhodet 78, er tildannet i ett med den ytre sylinder 7 inne i hulrommet 82 på den innvendige flate på den ytre sylinder 7. Spydhodet 78 er laget hult fra den øvre ende 84

som rager ut av den ytre sylinder 7, og dette hulrom strekker seg til det ringformede, konvekse parti 81. En kanal 85 fører til hulrommet 82 fra det indre av det ringformede, konvekse parti 81. Dessuten er spydhodet 78 gjort hult ved den nedre ende 79 for derved å stå i forbindelse med det hule parti 35 i den indre sylinder 8. En ventilåpning 86 som står i forbindelse med hulrommet 82, er tildannet noe på avstand fra kanalen 85. Partiet mellom kanalen 85 og ventilåpningen 86 i spydhodet 78 er gjort kompakt. Som vist på fig.1, er den ringformede ventil 83 på den ytre sylinder 7 slik anordnet at den befinner seg nærmere boresiden enn ventilåpningen 86 i spydhodet 78 når den nedre ende 79

av spydhodet 78 står i kontakt med den øvre ende 76 av den indre sylinder 8 som vist på fig. 1, og den øvre kant 21 av åpningen 17 i den ytre sylinder 7 passer inn i hakket 22 på sperrehaken 9 som vist på fig. 2.

Derfor, når skjæreorganet 6 er låst ved borerøret 1, vil trykkvannet som presses inn i borerøret 1 fra overflatesideenden av borerøret 1, strømme inn i spydhodet 78 fra den øvre ende 84 av spydhodet 78, vil påny strømme inn i spydhodet 78 gjennom hulrommet 82 og ventilåpningen 86 via kanalen 85, og vil strømme inn i den indre sylinder 8. Trykkvannet vil føres fra den indre sylinder 8 til den hydrauliske, motor 4 gjennom låsemekanismedelen 5, vil presse veksleventilen 29 ned for å lukke ventilåpningen 36, vil føres gjennom vannkanalen 37 for å frembringe et dreiemoment på den hydrauliske motor 4, og vil således dreie rotoren 25 i den hydrauliske motor 4 for å dreie opprømmerskjærene 3 og kroneskjærene 2. En del av det trykkvann som kommer fra den hydrauliske motor 4, vil trykke ned stempelet 54 for å spile ut opprømmerskjærene 3, og den andre større del av trykkvannet vil strømme gjennom skjærholderen 59 for å sprøytes på opprømmerskjærene 3 gjennom spaltene eller dysene 75 og på kroneskjærene 2 gjennom dysene 61. Vannet som føres til kroneskjærene 2 og opprømmerskjærene 3, og som bærer boremassen som er skårr ut av skjærene, vil strømme ut på overflaten langs utsiden av borerøret 1. Jordsmonnet kan bores ved bare å føre borerøret 1 nedover i marken uten å dreie det.

Når skjæreorganet 6 skal trekkes opp til overflaten gjennom borerøret 1 ved å frigjøre skjæreorganet 6 fra borerøret log idet borerøret 1 forblir i jorden, vil fremgangsmåten være som følger.

Før opptrekningsprosedyren forklares, skal først spydhodet 78 på fig. 14 beskrives i detalj.

Som vist på fig. 14 er der tilordnet en rekke koniske hull 91 som skaffer forbindelse mellom det indre og ytre av spydhodet. Hullene 91 strekker seg radialt og står på innbyrdes avstand på periferien på end partiet 90 utenfor det ytre rør av spydhodet 78. Den side av det konis hull 91 som har den minste diameter, befinner seg på den hule side og en stålkule 92 som har slik diameter at den kan rage noe ut av det hull som har minst diameter, er innpasset i hullet. Tykkelsen av ytterveggene av dette endeparti 90 er gjort mindre enn diameteren for stålkulen 92,

slik at i tilfelle stålkulen 92 rager ut av det kone hull 91 på den hule side, vil stålkulen 92 ikke rage ut fra den utvendige overflate av endepartiet 90. En hylse 93 som har en kon, ytre overflate er festet i form av en flens på den utvendige flate av endepartiet 90 for å kunne

være aksialt bevegelig. En fjær 96 er innpasset mellom et avtrappet parti 94 tilordnet i den utvendige flate på spydhodet 78 og et avtrappet parti 95 tilordnet i den innvendige flate på hylsen 93,for at hylsen 93 kan skyves utover mot endepartiet 90. Den innvendige flate 97 av hylsen 93 som befinner seg på overflatesideenden av endepartiet 90, er utformet med en så stor diameter at stålkulene 92 kan trekke seg tilbake mot den utvendige overflateside for i det minste å flukte med den innvendige flate av endepartiet 90 og kan rage ut fra den utvendige overflate av endepartiet 90. Dessuten er den innvendige flate av hylsen 93 mellom den innvendige flate 97 og det avtrappede parti 95 formet

med en slik innvendig diameter at den kan presse stålkulene 92 slik at disse rager inn i det hule parti av endepartiet 90 som vist på tegningen.

98 er en stoppring festet på den utvendige flate av endepartiet 90 og

tjener til å forhindre at partiet mellom den innvendige flate 97 av hylsen 93 og det avtrappede parti 95 fra å rage ut på grunn av fjæren 96 ut over den stilling som svarer til de koniske hull 91.

En opptrekksvaier100 til å trekke skjæreorganet 6 som er fastlåst til borerøret 1, opp til overflaten, består av et bøyelig rør som er tilgjort ved å anordne en gummislange 102 innenfor et lag 101

av sylindrisk, snodde vaiere, eller ved å utforme et metallstykke spiralt sylinderformet. Et forbindelsesrør 104 er forbundet ved en ende med vaieren 100 ved hjelp av en kapselmutter.

Som vist på fig. 16 er der ved den annen ende 105 av for-bindelsesrøret 104 tildannet en enhet som har slik diameter og lengde at den kan føres inn til det avtrappede parti 99 som er tildannet inne i endepartiet 90 av spydhodet 78 på fig. 14. Et ringformet spor 106 som stålkulene 92 kan passe inn i, er tildannet i en ytre flate av forbindelsesrøret 104, idet dette spor svarer til de koniske hull 91 på endepartiet 90, når den andre ende 105 er ført inn til det avtrappede parti 91 inne i endepartiet 90 av spydhodet 78.

Den utvendige diameter på det midtre parti 107 av forbindelses-røret 104 er større enn det resterende parti. Føringsorganer 108 i form av rør er delt aksialt i to deler og står like overfor hverandre på den utvendige flate av det midtre parti 107. Den utvendige diameter på organene 108 er litt mindre enn den innvendige diameter på borerøret 1. Forbindelsesrøret 104 holdes konsentrisk i forhold til borerøret 1 og kan beveges inne i borerøret 1. En flerhet av spor 109 er anordnet aksialt og på avstand i den utvendige flate av organene'108, slik at når organene 108 føres inn i borerøret, kan vann strømme gjennom disse spor 109.

Stangformede kxpker 111 som hver har form av en L-formet krok

ved den ene ende 110,\r innskutt mellom organene 108 med de L-

formede partier stående m\t hverandre. Et halvsirkelformet, konvekst parti 112 er tildannet på d\p annen side av hver krok 111 og er tilpasset i et grunt, bueformetY konkavt parti 113 som er tildannet i den utvendige overflate av dets^parti 107 som har størst diameter og vender mot kapselmutteren 103. \to føringsorganer 108 som er anordnet overfor hverandre, er forbundet ijied hverandre ved pinner 114 som er ført inn fra sideflaten på sporen^ 109 i organene 10R i sentrene av halvsirklene i de konvekse partier\l12, og krokene 111 er slik utformet at de kan beveges ved en ende"--t.10 med pinnen 114 som svinge— punkt for å skille seg fra forbindelsesrøret 104. Kroken 111 strekker seg ved. den ene ende 110 ut over den annen ende 105 fra forbindelses^ røret 104, slik at når forbindelsesrøret 104 føres inn ved den annen ende 105 til det avtrap<p>ede parti 99 i spydhodet 78, kan kroken 111

ved enden 110 hektes på hylsen 93 ved dennes mot kroneskjæret 2 vendende ende. En fjær 116 er innskutt mellom den annen ende 115 av kroken 111 og forbindelsesrøret 104 for å skyve krokene 111 mot hver^-andre ved endene 110. Kroken 111 og organene 108 er forbundet med hverandre ved pinnen 114. Det konvekse parti 112 av kroken 111

passer inn i det konkave parti T13 av forbindelsesrøret 104, og kroken 111 vil derfor ikke bevege seg aksialt i forhold til for-bindelsesrøret .

Som vist på fig. 18 er vaieren 100 spolet opp på en spole 117

og er forbundet med en pumpe 118 ved den sentrale akse av spolen 117. Vaieren 1Q0 er utstyrt med en overskyter 119 som består av det ovenfor nevnte forbindelsesrør 104 og kroker 111, og som føres inn i borerøret 1 fra overflatesiden. Trykkvann føres inn i borerøret 1 for å føre overskyteren 119 mot skjæreorganet 6.

Som vist på fig. 19 vil overskyteren 119, når den har nådd skjæreorganet 6, skyve hylsen 93 på. spydhodet 78 med en ende 110 av hver kroJ-111 mot fjæren 96, slik at stålkulene 92 vil rage ut av de koniske hu.

91 mot den innvendige flate 97 på hylsen 93. Når kroken 111 føres videre frem mot kroneskjæret 2, idet enden 110 glir på

flaten av hylsen 93 under skyvning av hylsen 93, vil forbindelsesrøret 104 ved den annen ende 105 entre endepartiet 90 av spydhodet 78, og n£r enden 105kommer til det avtrappede parti 99, vil enden 110 av kroken 111 rage noe ut fra den ende av overflaten på hylsen 93 som vender mot kroneskjæret 2, og fjæren 96 vil derfor skyve hylsen 93 tilbake mot den friksjonskraft som finnes mellom endeflaten på enden 110 og hylsen 93, hylsen 93 vil passe stålkulene 92 inn i sporet 106 i forbindelsesrøret

104 og en ende av kroken 111 vil omslutte den flate av hylsen 93 som vender mot kroneskjæret, slik at forbindelsesrøret 104 kan forbindes uskillbart med spydhodet 78.

Deretter spoles vaieren 100 opp ved hjelp av spoleapparater.120

og 121 hvor to sett transportørbelter er anordnet ved siden av hverandre slik som vist på fig. 18, og spoles på en spoler 117.

Når skjæreorganet 6 trekkes oppover ved hjelp av vaieren 100,

den samme vaier som ble benyttet når skjæreorganet 6 ble ført ned i borerøret 1, vil spydhodet 78 bli trukket mot overflatesiden og vil derfor trekke den ytre sylinder 7 mot overflatesiden slik som for-holdene er. Den ytre sylinder 7 vil da bevege seg mot overflatesiden i forhold til den indre sylinder 8, og den øvre kant 21 av åpningen 17

i den ytre sylinder 7 derfor vil skille seg fra hakket 22 i sperrehaken 9 og vil stige videre opp, og dessuten ved bevegelse av den ytre sylinder 7 mot overflatesiden, vil den nedre kant 18 av åpningen 17 skyve sperrehaken 9 langs dennes kantflate for å skille den fra sporet 19 i borerøret 1 og skyve den inn i uttagningen 13 i den indre sylinder

8 og således frigjøre skjæreorganet 6 fra borerøret 1. Skjæreorganet

6 kan derfor trekkes opp mot overflatesiden fra den nedre ende av borerøret 1. På dette tidspunkt vil den relative stilling mellom den ytre sylinder og spydhodet 78 være den samme som vist på fig. 1, og den ytre sylinder 7 vil ha beveget seg mot overflatesiden i forhold til den indre sylinder 8 som vist på fig. 8.

I visse tilfeller er det under boreoperasjonen nødvendig å tilføre 1500 liter vann pr. min. til borerøret. Dette kvantum er imidlertid avhengig av størrelsen på innretningen. Dersom ca. 200 liter vann pr. min. tilføres den indre sylinder 8 gjennom den hule vaier når skjæreorganet 6 trekkes opp, vil det vanntrykk som påføres vekselventilen 29 og stemplene 54 og 69, være så betraktelig lavere enn h<y>a som er tilfelle under boring at vekselventilen 29 vil bli presset mot ventilsetet 34

ved fjæren 33 for derved å tillate vann fra det hule parti 35 i den indre sylinder 8 å strømme til skjærholderen 59 gjennom omløpet 26,

og derved vil rotoren 25 i den hydrauliske motor kunne holdes stoppet. Dessuten, vil stempelet 54 bli skjøvet mot overflatesiden ved fjæren

53 for å skille presstykket 44 fra den innvendige flate på borerøret 1, stempelet 69 vil bli skjøvet mot overflatesiden ved fjæren 70 og opprømmerskjærene 3 vil bli lukket inne i åpningene 62 ved fjæren 67

for å kunne passere borerøret 1. Da skjæreorganet således kan trekkes opp mens vann tømmes ut gjennom dysene 61 i skjærdelen 60, vil der

ikke fremskaffes vakuum rundt kroneskjærene 2 inne i borerøret 1 og i det borede hull i marken . Derfor vil heller ikke veggene i borehullet klappe sammenrog det vil være mulig å redusere den nødvendige opp-trekningskraft.

Som det vil forstås av den ovennevnte forklaring kan den hastighet som benyttes til å trekke skjæreorganet 6 fra boresideenden av borerøret 1, ved den foreliggende oppfinnelse økes i betydelig grad i forhold til før, og den kraft som trenges for å spole opp vaieren,

kan reduseres.

Den hule vaier 100 kan forbindes ved en ende direkte med skjæreorganet 6, slik at det vann som trenges under boringen, kan tilføres gjennom vaieren 100. Som nevnt ovenfor må imidlertid et stort kvantum vann tilføres til kroneskjærene under boringen, og tverrsnitts-arealet av vaieren er meget mindre enn borerøret. For å tilføre den samme mengde vann pr. tidsenhet gjennom vaieren, og for å overvinne den høyere strømningsmotstand sammenlignet med tilførsel av vann gjennom borerøret, er det nødvendig med en pumpe med høyere trykk, noe som følgelig gir høyere driftsomkostninger. Når vaieren henges på borerøret under selve boringen, vil dessuten ikke bare vaieren ut-mattes ved den vekt den utsettes for og derved få redusert levetid,

men det vil også være nødvendig å spole ut vaier i samsvar med den hastighet som benyttes ved innføring av borerøret i jorden, og i tilfelle boring utføres ved dreining av borerøret vil der oppstå

friksjon mellom den innvendige flate av borerøret og vaieren, og det er derfor nødvendig med midler til å unngå dette, hvilket medfører at driften vil bli komplisert. Når vaieren er fjernbar fra skjæreorganet for å brukes bare til å trekke opp skjæreorganet, vil der imidlertid være fordeler med at driften kan være enkel og at driftsomkostninger og utgifter til utstyr kan reduseres.

Skjæreorganet 6 føres mot boresiden fra overflatesiden av borerøret 1 og låses ved boresideenden som følger.

Som vist på fig. 8 blir den ytre sylinder 7 trukket mot overf latesiden i forhold til den indre sylinder 8 og føres inn i borerøret 1 mens sperrehakene 9 lukkes. Deretter føres f.eks. 750 liter vann pr. min. inn i borerøret 1 fra overflatesideenden, og skjærorganet 6 føres mot boresiden gjennom borerøret 1 ved hjelp av dette vann. Da der rundt den utvendige overflate av den ytre sylinder 7 er anordnet en gummiring 89 som har slik diameter at den berører den innvendige flate av borerøret 1, slik som vist på fig. 2, vil trykket i det vann som føres inn i borerøret først påvirke gummiringen 89 og skulderpartiet 77 av den ytre sylinder 7 for å forskyve den ytre sylinder 7 mot bore-siden i forhold til den indre sylinder 8. Derved vil den nedre kant 18 av åpningen 17 som presset sperrehaken 9 innover, bevege seg mot boresiden og sperrehaken 9 vil rage ut gjennom åpningen 17 til halvåpen stilling som vist på fig. 10, idet den vil berøre den innvendige flate av borerøret 1 og vil beveges idet den slepes langs den innvendige flate av borerøret 1. Dessuten vil den ytre sylinder 7 bevege seg mot bore-siden, men da sperrehaken 9 er halvveis utsvinget, vil den øvre kant 21 av åpningen 17 ikke være istand til å passe inn i hakket 22 i sperrehaken 9, og den ytre sylinder 7 vil bli forhindret fra å bevege seg mot boresiden i forhold til den indre sylinder 8. På den annen side,

da partiet mellom kanalen 85 og ventilåpningen 86 er kompakt, vil vanntrykket også påvirke dette parti for å føre spydhodet 78 til be-røring med den. indre sylinder 8 som vist på fig. 9. Men da den ytre sylinder 7 er plassert på overflatesiden i forhold til den indre sylinder 8 på grunn av dybden av hakket 22 i sperrehaken 9, vil den ringformede ventil 83 som befinner seg på innsiden av den ytre sylinder 7, lukke ventilåpningen 86 i spydhodet 78, som vist på fig. 9.

Når skjæreorganet 6 skal føres mot boresiden ved hjelp av det

vann som føres inn i borerøret 1, vil derfor vanngjennomstrømnings-lukkemekanismedelen 83 virke for å forhindre vannet fra å passere gjennom skjæreorganet 6. Skjæreorganet 6 vil derfor kunne mates effektivt inn i borerøret 1, samtidig som et dreiemoment ikke vil bli fremskaffet ved den hydrauliske motor 4 for å spile ut opprømmer-sk jærene 3 på grunn av sentrifugalkraften, og den innvendige flate av borerøret 1 vil bli forhindret fra å ødelegges.

I den ovenfor beskrevne utførelsesform er vanngjennomstrømnings-lukkemekanismedelen 88 tildannet stort sett av spydhodet 78 og den ytre sylinder 7. Imidlertid kan den være tildannet av den ytre sylinder 7 og den indre sylinder 8 og kan funksjonere ved sammenfall eller ikke-sammenfall av hull som er utformet i begge deler. Dessuten kan veksleventilen 29 også være utformet slik at den kan funksjonere sammen med den ytre sylinder uten bruk av fjæren 33. Åpne- og lukkemekanismen for opprømmerskjærene 3 kan også modifiseres. Hvilke som helst kjente opprømmerskjær kan også brukes. Den hydrauliske motor 4 kan være av turbintypen, skruepumpetypen eller en hvilken som helst annen type. Rotoren kan være anordnet utvendig og statoren kan befinne seg innvendig. Kroneskjærene 2 som benyttes, kan være skjær til utboring av borekjerner.

(

Ifølge den utførelsesform av oppfinnelsesinnretningen som er beskrevet ovenfor, er den hydrauliske motor direkte forbundet med opp-rømmersk jærene, og skjærene kan føres til den nedre ende av borerøret og kan trekkes opp gjennom borerøret mens den hydrauliske motor er i stillstand. Strømmen av vann inn i skjæreorganet kan avpasses til riktig verdi, og borearbeidet kan utfø 9res effektivt.

I det følgende vil utførelsesformen på fig. 21 og 22 bli beskrevet i detalj.

Til forskjell fra utførelsesformen på fig. 1 - 10 er borekraften ved denne utførelsesform overført til borerøret fra overflaten,som ved det konvensjonelle eksempel,og der finnes også andre forskjeller fra oppbygningen av den ovenfor nevnte utførelsesform, men grunnideen er den samme som for den beskrevne utførelsesform,og det skulle være over-flødig å si at trekkene ved denne utførelsesform kan overføres til utførelsesformen på fig. 1 - 10.

På fig. 21 og 22 er de samme deler som opptrer på utførelses-formen på fig. 1 - 10,betegnet med de samme henvisningstall. 1 betegner et borerør, det samme som benyttes i en konvensjonell boreinnretning, og i avhengighet av dybden på det borehull som skal bores, brukes der en rekke borerør 1 som forbindes etter tur. Som det vil bli nærmere forklart i det følgende, vil borerøret 1 for det meste utføre et dreiemoment og en skyvkraft nedover i bakken til kroneskjærene 5 som er fastlåst til borerørets boreende.

Kroneskjæret 5 er slik utformet at det kan fastholdes til den nedre ende 122 av den indre sylinder 8. Den ytre sylinder 7 er tilordnet på den ytre mantelflate på den indre sylinder 8 for å kunne forskyves aksialt i forhold til den indre sylinder 8. Den ytre sylinde 7 og kroneskjæret 5 har slike diametre at de kan føres inn i borerøret 1.

Konkave spor 123 som strekker seg i aksialretningen, er tildanne i- den utvendige flate nær den nedre ende 122 av den indre sylinder 8. Et opprømmerskjær 3' med slik bredde og lengde at det kan passes inn i de konkave spor 123,er svingbart lagret om en pinne 64' som befinner seg i sporet 123 nær den nedre ende 122 av sylinderen 8, for å kunne svinges inn i og ut av sporet 123 rundt pinnen 64'. Dette opprømmer-skjær 3' er anordnet med diamantkrystaller som rager ut på samme måte som skjærene 5 på den utvendige flate for derved å kunne skjære jord og sand når de er ute av sporet 123.

Sperrehaken 9 kan ved sin ene ende svinge seg om pinnen 14. Sperrehaken strekker seg i aksialretningen mot den øvre ende 76 av

den indre sylinder 8 og kan ved sin annen ende rage ut gjennom åpningen 17 som er uttatt i den ytre sylinder 7, idet utragningen bevirkes ved hjelp av fjæren 16 som er anordnet mellom den annen ende og den indre sylinder 8.

En konveks del 11 er fastholdt til den indre sylinder 8 og rager

ut gjennom åpningen 10 som er tildannet i den ytre sylinder 7. Åpningen 10 har en slik aksial lengde at den konvekse del 11 kan forskyve seg i aksial retning inne i åpningen, slik at nødvendig, relativ, aksial bevegelse mellom den indre sylinder 8 og den ytre sylinder 7 kan utføres.

Den ytre sylinder 7 strekker seg ved sin nedre ende 124 til det konkave spor 123 i den indre sylinder 8. En uttagning 125 er tildannet i aksial retning, og opprømmerskjæret 3' kan passes inn i den.

En pinne 126 som strekker seg mot den innvendige flate, er anordnet

nær endepartiet av den innvendige flate, like overfor uttagningen 125

og er tilpasset i et spor 127 som er tildannet i hver sideflate av opprømmerskjæret 3'. Sporet 127 strekker seg i form av en S i lengderetningen i sideflatene av opprømmerskjæret 3', slik at når den ytre sylinder 7 beveges aksialt i forhold til den indre sylinder 8, kan opprømmerskjæret 3' dreies med pinnen 64' som dreieakse, idet den enten kan rommes i det konkave spor 123 eller kan rage ut fra borerøret 1 fra sporet 123.

En ringformet del 128 er anordnet på den innvendige flate av borerøret 1, slik at den konvekse del 11 på den indre sylinder 8 kan komme i berøring med den. Når delen 11 støter sammen med den ringformede del 128, kan opprømmerskjærene 3' og kroneskjærene 5 rage ut fra den nedre ende 129 av borerøret 1, mens de andre deler kan holdes tilbake inne i borerøret 1.

Sporet 19 er tildannet i den innvendige flate av borerøret 1,

slik at det ligger like overfor sperrehaken 9. Når den ytre sylinder 7 forskyves i forhold til den indre sylinder 8 slik at opprømmer-sk jærene 3' kan rage ut fra borerøret 1, vil sperrehaken 9 rage ut gjennom åpningen 17 og passe inn i sporet 19 i borerøret 1.

Den indre sylinder 8 kan derfor låses slik at den ikke kan bevege seg mot bore-siden eller overflatesiden ved hjelp av sporet 19, den ringformede del 128 på borerøret 1 og opprømmerskjærene 3' og delen 11 på den indre sylinder 8, mens opprømmerskjærene 3' og kroneskjærene

5 rager ut fra den nedre ende 129 av borerøret 1. Den reaksjonskraft som virker på borerøret 1 fra overflaten mot boresiden ved denne mekanisme, vil overføres til kroneskjæret 5 og opprømmerskjæret 3'.

Ribben 20 som strekker seg i aksialretningen, er anordet i sporet 19 i borerøret 1 slik at når sideflatene av sperrehaken 9 berører veggen 22, vil det dreiemoment som påføres borerøret 1, overføres til den indre sylinder 8 og kroneskjærene 5 og opprømmerskjærene 3' kan dreies sammen med borerøret 1 (som beskrevet ovenfor).

På samme måte som beskrevet i forbindelse med den ovennevnte ut-førelsesform, er sperrehaken 9 utført med et hakk 22.

For å overføre dreiningen av borerøret 1 til den indre sylinder

8, kan en hvilken som helst annen del, f.eks. den konvekse del 11, benyttes. Ut- og innsvingning av opprømmerskjærene 3' ved den nedre ende 124 av den ytre sylinder 7, kan også utføres ved at de flater av opprømmerskjærene 3' som vender mot den indre sylinder 8, kommer til inngrep med den nedre ende 124 av den ytre sylinder 7.

Uår den ytre sylinder 7 beveges mot den øvre ende 76 i forhold til den indre sylinder 8, vil opprømmerskjærene 3' klappes inn og befinne seg innenfor den innvendige flate på borerøret 1 og vil være i stand til å føres gjennom borerøret 1, men hår den ytre sylinder 7 føres oppover i forhold til den indre sylinder 8 for å svinge inn opprømmer-skjærene 3', vil den øvre kant 21 av åpningen 17 samtidig skille seg fra hakket 22 i sperrehaken 9 og den ytre sylinder 7 vil kunne hales opp. Når opprømmerskjærene 3' er klappet sammen og befinner seg innenfor den innvendige flate på borerøret 1 og når den ytre sylinder stiger ytterligere opp, vil den nedre kant 18 av åpningen 17 skyve sperrehaken 9 på dennes utvendige kantflate for å dreie den innover, og sperrehaken 9 vil skille seg fra sporet 19 i borerøret 1, slik at den indre sylinder

8 kan forskyves mot overflatesiden i forhold til borerøret 1.

Dersom en stor skjæremotstand virker på skjæreflåtene på opp-rømmersk jærene 3f under boringen, og denne motstand virker i retning innover for opprømmerskjærene, vil motstanden forårsake en kraft som skyver den ytre sylinder 7 opp mot overflatesiden, og kraften vil skyve den ytre sylinder 7 mot overflatesiden i forhold til den indre sylinder 8. Når den ytre sylinder 7 stiger opp på denne måte, vil sperrehaken 9 skille seg fra sporet 19 i borerøret 1 som beskrevet ovenfor, og den indre sylinder 8 vil i sin helhet komme inn i borerøret 1, slik at der ikke utføres noe mer boring. Mekanismen til forhindring av dette skal forklares i det følgende.

En uttagning 130 er tildannet i den øvre ende 76 av den indre sylinder 8. En indre sperrehake 131 kan ved sin ene ende svinge om en pinne 132 inn i uttagningen 130 og kan ved sin andre ende 13 3 rage ut av uttagningen 130 ved hjelp av en fjær 134. Et gliderør 135 er anordnet mellom den indre sylinder 8 og den ytre sylinder 7 og kan forskyves aksialt på flaten. Sperrehaken 131 kan ved sin annen ende 133 rage ut gjennom en åpning 136 som er uttatt i gliderøret 135. Den ytre sylinder 7 har et spor 137 som passer til enden 133 av sperrehaken 131 som vist på tegningen, når den ytre sylinder 7 spiler opp-rømmersk jærene 3' ut fra borerøret 1, slik at sperrehaken 9 kan passe inn i sporet 19 i borerøret 1. Når sperrehakeenden 133 rager ut gjennom åpningen 136 og passer inn i sporet 137, vil den ytre sylinder 7 være forhindret fra å kunne heve seg i forhold til den indre sylinder-fra den stilling hvor opprømmerskjærene 3' og sperrehaken 9 spiler ut.

I denne utførelsesform strekker den ytre sylinder 7 seg lenger inn i skulderpartiet 77' enn den øvre ende 76 av den indre sylinder 8, samtidig som den er lukket. Et opptrekks-spydhode 78' er aksialt bevegelig innpasset inne i og utenfor den ytre sylinder 7, og et glide-rør 135 er forbundet med en del 138 som er fastholdt i ett med opptrek-nings-spydhodet 78' inne i den ytre sylinder 7. Den lengde som spydhodet 78' strekker seg ut av eller inn i den ytre sylinder 7, reguleres ved et flensparti 139 anordnet innenfor skulderpartiet 77" på den ytre sylinder 7 og delen 138 som er anordnet inne i sylinderen 7. En fjær

140 som trekker spydhodet 78' mot den mot den indre sylinder 8 vendende side, er anordnet mellom innsiden av skulderpartiet 77' og flenspartiet 139 inne i den ytre sylinder 7 på spydhodet 78'.

Når fjæren 140 presses sammen for å trekke spydhodet 78' ut av den ytre sylinder 7, vil gliderøret 135 bli skjøvet mot skulderpartiet 77' på den ytre sylinder 7 mellom den indre sylinder 8 og den ytre sylinder 7, slik at sperrehaken 131 ved sin ende 133 blir frigjort fra sporet 137 i den ytre sylinder 7 ved hjelp av den nedre sidekant 141 av åpningen 136 i gliderøret 135 og kan skyves inn i uttagningen 130

i den indre sylinder 8.

Som det vil forstås fra den foregående beskrivelse, viser tegningen den indre sylinder 8 fastholdt til boresideenden av borerøret 1, når dette er klart for boring. Når borerøret 1 dreies på overflaten og der tilføres trykkvann mot boresiden, vil der bores et hull ved hjelp av kroneskjærene 5 og opprømmerskjærene 3' vil utvide det hull som er boret med kroneskjærene, slik at borerøret 1 kan føres nedover. Under boreoperasjonen vil vann under trykk tilføres fra overflatesiden inn i borerøret 1 og inn i det hule parti 35 av den indre sylinder 8, gjennom hull 14 2 som er tildannet i skulderpartiet 77' av den ytre sylinder 7, og dette vann blir sprøytet ut gjennom dyser 143 i kroneskjærene 5 for å kjøle disse og deretter kjøle opprømmerskjærene 3', og den utgravde masse som fremkommer ved denne boreoperasjon, tømmes ut på overflaten via utsiden av borerøret 1. Kroneskjæret 5 kan være et skjær for utboring av sylinderformede borekjerner til bruk som geologiske prøver, og en hylse til å romme borekjernen kan være anordnet inne i den indre sylinder 8.

Kroneskjærene 5 vil slites under boreprosessen. Når borehastig-heteri for borerøret 1 er redusert så mye at det er nødvendig å skifte ut kroneskjærene 5, eller når den boredybde som svarer til lengden på den borekjerne som kan rommes i hylsen,er skåret ut, kan derfor et opptreknings-verktøy festet til en vaier fires ned i borerøret 1 fra overflatesiden og forbindes med spydhodet 78'.

Når vaieren strammes på overflaten for å trekke opp spydhodet 78' mot overflaten, vil gliderøret 135 forbundet med spydhodet 78' bevege seg mot den side av den ytre sylinder 7 som vender mot skulderpartiet 77Vog den nedre sidekant 141 av åpningen 135 vil løsgjøre sperrehaken 131 ved dennes ende 133 fra sporet 137 i den ytre sylinder 7. Når den ytre sylinder 7 deretter trekkes mot overflaten for å stig opp i forhold til den indre sylinder 8, vil opprømmerskjærene 3' klappe sammen for å ligge innenfor den innvendige flate av borerøret l,og sperrehaken 9 vil frigjøres fra sporet 19 i borerøret 1 ved den nedre kant 18. Derfor, når vaieren trekkes ytterligere opp mot overflaten, vil den indre sylinder 8 som bærer kroneskjærene 5 og opprømmerskjærene 3', kunne trekkes opp til overflaten, idet borerøret 1 etterlates i jordsmonnet.

Når kroneskjærene 5 er byttet ut og den geologiske prøve(borekjernen) som er skåret ut av jordsmonnet er tatt ut.av hylsen som rommer borekjernen, vil skjæreorganet bestående av den indre sylinder 8, den ytre sylinder 7 m.m. føres ned mot boresiden som følger.

I upåvirket tilstand er spydhodet 78' plasert i nærheten av den side av den indre sylinder som vender mot den øvre ende 76, og sperrehaken 131 kan ved sin annen ende 133 rage ut gjennom åpningen 136 i gliderøret 135. Dersom opprømmerskjærene 3<*> og sperrehaken 9 på overflaten rager ut fra den ytre sylinder 7 som vist på tegningen, vil også sperrehaken 131 passe inn i sporet 137 i den ytre sylinder 7. Når spydhodet 78' 'trekkes mot den side hvor det kommer ut fra den ytre sylinder, vil derfor sperrehaken 131 frigjøres fra sporet 137, kroneskjærene 5 fastholdes og den indre sylinder 8 trekkes mot kroneskjærene 5 ut fra den ytre sylinder 7. Opprømmerskjærene 3' og sperrehakene 9 vil svinge inn slik at skjæreorganet kan skyves gjennom borerøret 1. Dersom spydhodet 78' er frigjort, vil det delvis vende tilbake inn i den ytre sylinder 7 på grunn av fjæren 140, og idet den indre sylinder 8 er forflyttet til den side av den ytre sylinder 7

som vender mot den nedre ende 124 i forhold til den ytre sylinder 7, vil sperrehaken 131 rage ut gjennom åpningen 136 i gliderøret 135 for å danne kontakt med deninnvendige flate i sporet 137 i den ytre sylinder 7 ved den side som vender mot den nedre ende 124.

I denne tilstand blir skjæreorganet ført inn mot den nedre ende av borerøret 1 ved hjelp av trykkvann, eller lignende. Når det når boresiden eller boreenden av borerøret 1, vil den konvekse del 11 på den indre sylinder 8 berøre den ringformede konvekse del 128 på den innvendige flate av borerøret 1, og kroneskjærene 5 og opprømmer-skjærene 3' vil rage ut og forbi endepartiet 129 av borerøret 1. Det vann som under trykk mates inn i borerøret 1 fra overflaten, vil skyve den ytre sylinder 7 nedover som et stempel, det vil først spile ut opprømmerskjærene 3', vil deretter passe sperrehaken 9 inn i sporet 19 i borerøret 1, vil passe sperrehaken 131 inn i sporet 137 i den ytre sylinder 7 og vil låse skjæreorganet til det nedre endeparti av borerøret 1 for derved å muliggjøre boring i jordsmonnet.

En gummiring 144 som er anordnet i form av en stempelring på den ytre mantelflate på den ytre sylinder 7, tjener til å føre skjæreorganet mot boresideenden av borerøret 1 under påvirkning av trykkvann og til å forhindre trykkvann fra å strømme ut av borerøret 1 mellom den ytre sylinder 7 og borerøret<:>1.

I den ovennevnte utførelsesform kan sperrehaken 131 være utformet som en blokk og kan rommes i sporet 130 i den indre sylinder 8 for derved å kunne komme inn i og ut av sporet 130 på samme måte som opprømmerskjærene 3' ved hjelp av den aksiale kant av åpningen 136

i gliderøret 135.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse kan der oppnås en boreinnretning hvor kroneskjærene og opprømmerskjærene kan fastholdes sikkert ved boreenden av borerøret 1 ved å føres gjennom borerøret 1 og kan trekkes opp til overflaten mens borerøret 1 levnes i jorden.

I den ovenfor beskrevne utførelsesform er opprømmerskjærene 3'

de samme som på fig. 22.

Fig. 23 og 24 viser tilfellet hvor fire opprømmersk jaer 3' er anordnet i hver sin uttagning 123 i den ytre mantelflate på den indre sylinder 8. Selv opprømmerskjær 3' av en slik form er ikke noen spesiell ulempe ved boreinnretningen ifølge den foreliggende oppfinnelse. Imidlertid, da opprømmerskjærene 3" er av samme type som opprømmere i skjæreverktøy for verktøymaskiner, er det ønsket å øke antallet ay opprømmerskjær som fastholdes på den utvendige flate av den indre sylinder 8, for å øke skjærekapasiteten.

Dersom seks opprømmerskjær 3' er fastholdt til den indre sylinder 8, som vist på fig. 25, ved hjelp av slike pinner 64<*> som er vist på fig, 23 og 24, noe som åpenlyst fremgår ved å sammenligne fig. 24 og 25, vil godset 145 i det ytre overflateparti av de partier som bærer pinnene 46', bli så tynt at det vil forårsake styrkeproblemer. Ved denne oppbygning vil derfor antallet av opprømmerskjær ikke kunne økes så meget som på fig. 25.

Som vist på fig. 26 - 28 er der derfor anordnet et halvsirkelformet spor 146 som vender mot utsiden av sporet 123 og strekker seg i retning vinkelrett på senterlinjen for den indre sylinder 8

ved en ende av opprømmerskjæret 3<1>, og en pinne 64'' med en søyle-formet overflate 147 er fastholdt til den indre sylinder 8 med skruer 148 utenfor begge ender av sporet 146, slik at den søyleformede flate 147 kan passe inn i det halvsirkelformede spor 146. Selvfølgelig vil den flate av opprømmerskjæret 3' som berører bunnen 149 i sporet 123 ha en kurvet flate 150, slik at opprømmerskjæret 3' kan dreie seg fritt ved den annen ende med pinnen 64<11> som svingeakse.

Der kan således ved denne utførelsesform monteres flere opp-rømmersk jær 3' til overflaten på den indre sylinder 8 enn hva tilfellet var med opprømmerskjærene 3" med pinnene 64' på fig. 23 <p>g 24. Utførelsesformen på fig. 27 vil også gi tilstrekkelig mekanisk styrke.

Imidlertid vil opprømmerskjærene 3' bare bli holdt i den indre sylinder 8 på en flate ved pinnene 64''. I tilfellet av utvidelse av borehullet under skjæring i borehullveggene med opprømmerskjærene 3', vil derfor kraften som motstår vridning av opprømmerskjærene 3', bli redusert. For å styrke den er der laget et aksialt kilespor 151 i den flaten av opprømmerskjæret 3' som ligger på motsatt side av sporet 146 og i bunnen 149 av uttagningen 12 3 like overfor nevnte flate, og en felles kile 152 er ført inn i kilesporet 151, slik at en større motstand mot vridning av opprømmerskjærene 3' kan ydes. En ribbe og et spor som strekker seg i aksial retning i den indre sylinder 8, kan utformes mellom opprømmerskjæret 3' og sporet 123 og kan ved tilpasning

til hinannen benyttes istedenfor kilen.

Ved den ovenfor beskrevne utførelsesform er den foreliggende oppfinnelse anvendt ved et skjær-bæreorgan som under bruk er fastholdt til boresideenden av borerøret ved hjelp av et låseorgan. slik at opp-rømmerskjærene kan spiles ut og klappes sammen under samvirke med en mekanisme i låseorganet som bevirker ut- og innsvingning av sperrehakene. Den foreliggende oppfinnelse kan anvendes også ved slike oppbygninger hvor utspiling og sammenklapping av opprømmerskjær ut-føres ved hjelp av hydraulisk trykk som på fig. 1 - 10. Oppfinnelsen kan også anvendes i tilfeller hvor borehullet skal utvides uten kroneskjær eller i tilfellet hvor kroneskjærerene benyttes til oppsamling av borekjerner (geologiske prøver).

Claims (5)

1. Boreinnretning omfattende et borerør og et med en motorinnretning forsynt skjæreorgan (6) som kan føres inn i et borehull gjennom borerøret, og som oppviser et sentralt boreverktøy og inn-og utsvingbare opprømmerskjær (3) som kan føres uhindret gjennom borerøret, samt en med borerøret samvirkende låsemekanisme bestående av en indre sylinder (8) som er omsluttet av en ytre sylinder (7) som kan forskyves aksialt i forhold til den indre sylinder (8), sperrehaker (9) som ved relativ forskyvning mellom sylindrene (7, 8) kan svinges ut og inn for låsing i, henholdsvis løsgjøring fra ut-tagninger i innerveggen av den ende av borerøret som vender mot bunnen av borehullet, og et ved den øvre sylinderende anordnet spydhode (78) for tilkobling av en overskyter (119) hos en trekkinnretning som ved trekking i spydhodet får sperrehakene (9) til å svinge seg inn og bringer skjæreorganet (6) til overflaten, karakterisert ved at sperrehakene (9) er opplagret ved sine nedre ender, ovenfor opprømmerskjærene (3), på den indre sylinder (8) ved hjelp av pinner (14) og kan svinges ut gjennom vinduer (17) i den ytre sylinder (7), og at spydhodet (78) er anordnet forskyvbart i forhold til skjæreorganets (6) to sylindre (7, 8) for dannelse av ytterligere låseanordninger (131, 137) og/ eller kanal- og ventilanordninger (83, 86) for borefluidum.

2. Boreinnretning som angitt i krav 1, hvor skjæreorganet (6) om-fatter en hydraulisk motorinnretning (24 - 28) bestående av en turbin eller lignende tildannet av en rotor (25) som kroneskjærene (2) og opprømmerskjærene (3) i skjæreorganet (6) er forbundet med, og en stator som er festet til den indre sylinder (8) og omfattende en vannkanal mellom den med den indre sylinder og skjærene forbundne rotor og statoren, karakterisert ved at spydhodet (78) sammen med den ytre sylinder (7) danner en ringformet ventil (83, 86) hvis åpning (86) i en forlengelse (79) av spydhodet (78) munner ut i et hult parti (35) i den indre sylinder (8) for matning av vann til vannkanalen i den hydrauliske motorinnretning (24 - 28), og som kan lukkes ved en ringformet ventil (83) på den ytre sylinder (7) ved inntrukket spydhode (78') i innføringsstillingen (fig.1, 8, 9).

3. Boreinnretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at indre sperrehaker (131) som er adskilt fra nevnte sperrehaker (9) er anordnet ved den øvre ende (76) av den indre sylinder (8) , at et gliderør (135) som har åpninger (136), og som samvirker med spydhodet (78'), er innskutt aksialt bevegelig mellom den indre sylinder og den ytre sylinder, slik at de indre sperrehaker (131) kan føres ut gjennom åpningen (136) i gliderøret (135) ved hjelp av fjærer (134) og passe inn i et spor (137) som er tildannet i den innvendige flate på den ytre sylinder (7), når den andre ende av sperrehaken og den øvre kant av åpningen i den ytre sylinder står i inngrep med hverandre, og trekkes inn i åpningen (136) i gliderøret (135) når spydhodet (78') trekkes opp (fig. 21).

4. Boreinnretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at hver sperrehake (9) som ved den ene ende er svingbart opplagret på den indre sylinder ved hjelp av en pinne (14), i sin andre ende (15) er utformet med et hakk (22) og er anordnet i en retning som avviker fra radialretningen for den indre sylinder (8) (fig. 11, 12)

5. Boreinnretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at den annen ende (15) av sperrehaken (9) er utformet med et smalere parti som passer inn i et hakk (17') i den øvre kant (21) av åpningen (17) i den ytre sylinder (7) (fig. 13a, 13b).