NO333739B1 - Borehullsverktoy med radialt utstrekkbare elementer - Google Patents

Abstract

Et borehullsverktøy (10) omfatter et legeme (14), radialt utsfrekkbare elementer (16) som er montert på legemet og kan beveges mellom irmtrukket og utsfrakt stilling, et kamelement (32) som funksjonsmessig er tilknyttet de utsfrekkbare elementer og kan beveges i forhold til legemet for å sfrekke ut de utsfrekkbare elementer, og et bærende element (30) som kan konfigureres slik at det blir mulig å trekke irm de utsfrekkbare elementer (16) fra en utsfrakt stilling. Verktøyet kan være en imderrønmier, og de utsfrekkbare elementer kan være skjæreblader (16).

Description

BOREHULLSUNDERRØMMERVERKTØY MED RADIALT UTSTREKKBARE ELEMENTER

Denne oppfinnelse vedrører et borehullsverktøy, og spesielt et borehullsunderrømmer-verktøy med utstrekkbare elementer.

I olje- og gassletings- og utvinningsindustrien er det mange borehullsverktøyer som kjennetegnes ved radialt utstrekkbare elementer. Når det gjelder underrømmere, foreligger disse elementer i form av blader eller kuttere som strekkes ut så snart under-rømmeren har gått forbi enden av det eksisterende fonngsrør som kler borehullet, for å gjøre det mulig å bore borehullet videre forbi fonngsrøret, til en større diameter enn fonngsrørets innvendige diameter. Så snart underrømmingsarbeidet er fullført, trekkes bladene inn for å gjøre det mulig å trekke underrømmeren og resten av borestrengen ut av borehullet. Et eksempel på en underrømmer beskrives i nærværende søkers in-ternasjonale (PCT-)søknad, publikasjon nr. WO 00/31371.

For å unngå skade på fonngsrøret må knivbladene på en underrømmer holdes i en mntrukket konfigurasjon til underrømmeren har passert fonngsrøret. Deretter kan bladene løses ut og strekkes ut. Innretningen som holder bladene i mntrukket konfigurasjon, bør være pålitelig og sikker, ettersom en for tidlig utstrekking av bladene sannsynligvis vil forårsake store skader som vil være vanskelige og kostbare å rette opp. Dette må imidlertid veies mot operatørens mulighet til å utløse bladene når dette er ønskelig.

Videre vil manglende evne til å trekke bladene mn på en underrømmer etter at under-rømmingsarbeidet er avsluttet, uansett av hvilken grunn, gjøre det vanskelig, om ikke umulig, å fjerne underrømmeren fra borehullet, ettersom underrømmeren ikke vil kunne gå inn i og gjennom det eksisterende fonngsrør. Det å rette opp et slikt problem vil, dersom det er mulig, innebære store kostnader og ta mye tid.

Fra publikasjonen US 5,014,780 A er det kjent en borehullsunderrømmer med radielt ustrekkbare kniver. Knivene strekkes ut ved hjelp av en relativ aksial bevegelse av en skulder i et kamelement.

Fra publikasjonen US 5,201,817 A er det kjent et nedihulls kutteverktøy som omfatter dreielig utstrekkbare, doble kutteblader som styres ved hjelp av fluidtrykk.

Fra publikasjonen US 5,046,557 A er det kjent et freseapparat som omfatter en stamme med spor hvori det er anbrakt kniver.

Det er blant formålene med utførelser av den foreliggende oppfinnelse å fremskaffe en underrømmer med en konfigurasjon som gjør det mulig å trekke inn underrømmerbla-dene i tilfelle av driftsvanskeligheter.

Det er blant formålene med ytterligere utførelser av den foreliggende oppfinnelse å fremskaffe en underrømmer med en konfigurasjon som sikrer at underrømmerbladene på en pålitelig og sikker måte holdes i en mntrukket konfigurasjon, og som gir sikker aktivering av bladene til en utstrakt konfigurasjon.

Andre utførelser av den foreliggende oppfinnelse vedrører andre former for borehulls-verktøyer med radialt utstrekkbare elementer.

Ifølge et første aspekt av den foreliggende oppfinnelse er det anordnet en borehulls-underrømmer omfattende: - et legeme; - minst ett radialt utstrekkbart element i form av en kniv som er festet på legemet og kan beveges mellom inntrukket og utstrakt stilling; - et kamelement som funksjonsmessig er knyttet til den utstrekkbare kniv og kan beveges i forhold til legemet for å strekke ut den utstrekkbare kniv; og - et bærende element som kan konfigureres slik at det gjør det mulig å trekke inn den utstrekkbare kniv fra en utstrakt stilling i det vesentlige uavhengig av kamelementets bevegelser i forhold til legemet.

Dette aspekt av den foreliggende oppfinnelse gir den fordel at det bærende element gjør det mulig å trekke det utstrekkbare element mn uavhengig eller i hvert fall hovedsakelig uavhengig av kamelementet. Dette kan være nyttig under forhold hvor kamelementet ikke kan beveges eller på annen måte betjenes for å muliggjøre inn-trekkmg av det utstrekkbare element, for eksempel i tilfeller hvor kamelementet sitter fast eller blokkeres. Under borehullsarbeider, for eksempel der hvor verktøyet foreligger i form av en underrømmer, vil det utstrekkbare element eller de utstrekkbare elementer, i form av kniver, sannsynligvis beskrive en større diameter enn borehullets minste innvendige diameter over verktøyet. Dermed kan ikke verktøyet tas ut av borehullet dersom ikke bladene kan trekkes mn, hvilket skaper store problemer for ope-ratøren og gjør det nødvendig å sette i gang tidkrevende og kostbart utbedringsarbeid

for å overvinne de problemer som dette forårsaker.

Det bærende element kan fortrinnsvis konfigureres slik at det gjør det mulig å bevege det utstrekkbare element i forhold til minst ett av kamelementet og legemet for å gjø-re det mulig å trekke inn det utstrekkbare element.

Kamelementet kan være i en hvilken som helst hensiktsmessig form, men kan fortrinnsvis beveges aksialt i forhold til legemet for å strekke ut og trekke inn det utstrekkbare element. Altså kan det bærende element konfigureres slik at det gjør det mulig å bevege det utstrekkbare element aksialt i forhold til kamelementet.

I utførelser av den foreliggende oppfinnelse så vel som i flere eksisterende kambetjen-te borehullsverktøyer, kan kammen inngå i en del av strengen mens legemet inngår i en annen del av strengen, slik at kammen kan beveges i forhold til legemet og det utstrekkbare element strekkes ut eller trekkes mn gjennom bruk av strekk i eller vekt på strengen. Dette er betryggende for operatørene, ettersom sannsynligheten for at kamelementet blokkeres eller setter seg fast i forhold til legemet, er liten; store krefter kan anvendes mot kamelementet gjennom bruk av vekt fra overflaten og ved å basere seg på vekten av bunnhullsstrengen (bottom hole assembly - BHA). Med den foreliggende oppfinnelse kan imidlertid kamelementet tilpasses slik at det kan beveges uavhengig av strengen. Som nevnt ovenfor, kan det utstrekkbare element trekkes inn selv om et slikt kamelement skulle bli blokkert eller sette seg fast med det utstrekkbare element strukket helt ut. Således kan operatørene trygt bruke verktøyer som innbefatter slike kamelementet som kan beveges hver for seg, i visshet om at inntrekking av det utstrekkbare element ikke er avhengig av en vellykket inntrekking av kamelementet.

Kamelementet kan normalt presses mot en stilling hvor det utstrekkbare element er trukket mn, eller verktøyet kan tilpasses slik at det utstrekkbare element normalt er inntrukket. I en foretrukket utførelse presses kamelementet til å trekke mn det utstrekkbare element ved hjelp av en fjær.

Kamelementet kan aktiveres på en hvilken som helst hensiktsmessig måte, men aktiveres fortrinnsvis ved hjelp av fluidtrykk, og helst ved hjelp av trykkdifferanse, det vil si ved å bruke forskjellen mellom trykket inne i verktøyet og trykket utenfor verktøy-et. I en foretrukket utførelse er kamelementet stempelaktivert og kan innbefatte en ringformet differensialstempelanordmng, hvorved fluid i verktøyet, hvilket fluid kan strømme gjennom verktøyet og stempelet, skaper en trykkforskjell over stempelet. Andre utførelser kan være strømningsaktiverte, med kamelementer som funksjons-

messig er forbundet med dyser eller andre strømningsbegrensere.

Det bærende element kan være tilpasset slik at det holdes i en bærende stilling; i denne stilling vil det utstrekkbare element strekkes ut og trekkes inn kun eller hovedsakelig gjennom bevegelse av kamelementet i forhold til legemet. Det bærende element kan holdes i den bærende konfigurasjon ved hjelp av en hvilken som helst hensiktsmessig anordning, herunder utløsbare koplingsanordninger som for eksempel skjærbolter, eller ved hjelp av en fjær. I en foretrukket utførelse er det bærende element tilpasset slik at det holdes i den bærende konfigurasjon i det minste delvis ved hjelp av fluidtrykk. I én utførelse er det bærende element funksjonsmessig tilknyttet en stempelmekanisme som ved et hensiktsmessig fluidtrykk presser det bærende element mot den bærende konfigurasjon. Stempelmekanismen kan tilpasses slik at den aktiveres ved hjelp av en differanse mellom trykket inne i verktøyet og trykket utenfor verktøyet, eller ved hjelp av fluid som strømmer gjennom verktøyet. Således kan det bærende element, når aktivenngstrykket minsker, beveges fra den bærende konfigurasjon for å gjøre det mulig å bevege det utstrekkbare element i forhold til kamelementet og dermed muliggjøre inntrekking av det utstrekkbare element.

Det utstrekkbare element kan fortrinnsvis forskyves lineært i radialretnmgen i forhold til legemet, skjønt det i andre utførelser kan dreies i forhold til legemet, selv om dette har en tendens til å begrense åpningstrykket som kan anvendes mot elementet, noe som kan skape vanskeligheter der hvor verktøyet er en kutter og det utstrekkbare element må kunne skjære mens det strekkes ut.

Verktøyet ifølge den foreliggende oppfinnelse kan benyttes innenfor et bredt spekter av anvendelsesområder hvor det kreves utstrekkbare elementer eller kniver, herunder fonngsrørkuttere og rørekspandere. Den foretrukne bruk av verktøyet ifølge den foreliggende oppfinnelse er imidlertid som underrømmer, i hvilket tilfelle de utstrekkbare elementer foreligger i form av kniver eller kuttere. Opprømmingsbladene har helst evne til å skjære i begge aksialretninger, det vil si rømme opp i én hovedretning og tilbakerømme i motsatt retning.

Det utstrekkbare element kan være montert i legemet på en hvilken som helst hensiktsmessig måte, men befinner seg fortrinnsvis i et vindu eller en åpning i legemet,

hvor sider av vinduet gir side- eller aksialstøtte for elementet, avhengig av verktøyets anvendelsesområde. I en foretrukket utførelse hvor verktøyet er en underrømmer som primært brukes til opprømming fremover, gir vmdussider i legemet sidestøtte for elementet, og en bakre ende av vinduet gir aksialstøtte for elementet. Det bærende element kan strekke seg inn i vinduet og gi støtte for minst én side eller ende av det ut-

strekkbare element. I en foretrukket utførelse gir det bærende element støtte for en forside eller frontende av det utstrekkbare element. Således kan man, dersom det utstrekkbare element skal trekkes mn, trekke verktøyet ut av borehullet til det utstrekkbare element støter på en innsnevring i borehullet. Dette frembringer en aksialkraft mot det utstrakte element, hvilken kraft overføres til det bærende element. Avhengig av det bærende elements konfigurasjon vil det utstrekkbare element holdes i den utstrakte stilling eller kunne trekkes mn.

Kamelementet oppviser fortrinnsvis en kamflate som skrår i forhold til verktøyaksen, fortrinnsvis ved en liten vinkel, typisk i størrelsesorden ti grader. Dette gir et stort mekanisk fortrinn og dermed en stor åpnings- eller utstrekkmgskraft mot det utstrekkbare element, og er også virkningsfullt når det gjelder å stå imot radialt virken-de lukkekrefter. Anordning av det bærende element ifølge det første aspekt av oppfinnelsen blir viktigere med en slik kammekanisme.

Kamelementet går fortrinnsvis i positivt inngrep med det utstrekkbare element. I én utførelse oppviser kamelementet og det utstrekkbare element samsvarende svalehaleprofiler. Slike profiler sikrer at det utstrekkbare element kan trekkes positivt tilbake ved hjelp av kamelementet, og former som for eksempel svalehaler, kan anordnes slik at de gir en større bæreflate enn det som ville være mulig med plane flater. I andre utførelser behøver ikke kamelementet nødvendigvis gå i positivt inngrep med det utstrekkbare element, slik at inntrekking av det utstrekkbare element oppnås gjennom anvendelse av en ekstern kraft eller ved anordning av en returfjær eller lignende.

Verktøyet kan fortrinnsvis konfigureres slik at det i det minste til å begynne med holder igjen eller holder det utstrekkbare element i mntrukket stilling. Dette trekket er nyttig når det gjelder å forhindre for tidlig eller utilsiktet utstrekkmg av det utstrekkbare element; dersom verktøyet er en underrømmer og inngår i en streng over en borkrone, er det viktig at underrømmeren ikke aktiveres mens borkronen brukes til å bore ut en ledesko, ettersom det ville få skjæreredskapene/kutterne til å strekke seg inn i det eksisterende fonngsrør. Det kan være mulig å låse ett eller begge av kamelementet og det utstrekkbare element ved hjelp av en utløsbar koplingsanordning som for eksempel en skjærbolt eller -ring. I andre utførelser kan kamelementet være festet til legemet ved hjelp av et gjennomgående J-spor eller en sylinderkamanordning eller lignende, hvor dette selektivt begrenser kamelementets bevegelse og krever at kamelementet går gjennom et på forhånd bestemt antall sykluser før kamelementet er

fritt til å bevege seg til en stilling hvor det utstrekkbare element kan strekkes ut. Andre utførelser av oppfinnelsen kan innbefatte et skralleverk, herunder det hydrauliske

skralleverk som beskrives i nærværende søkeres søknad WO 02/075104. Alternativt kan det der hvor kamelementet aktiveres ved hjelp av fluid, anordnes en mekanisme for å isolere kamelementet fra fluidtrykk eller -strømning, eller for å oppheve fluidtet-ninger som er nødvendige for aktivering av kamelementet, hvilket vil bli beskrevet nedenfor under henvisning til det tredje aspekt av oppfinnelsen.

Med det utstrekkbare element i den utstrakte stilling er verktøyet konfigurert slik at man unngår at det oppstår isolerte hulrom, men hvor disse hulrom kan dannes etter hvert som det utstrekkbare element beveges mot den mntrukne stilling. Dette gjør at man unngår de vanskeligheter som kan oppstå i verktøyer som oppviser hulrom når elementer er strukket ut, hvor hulrommene kan fylles opp med faste bestanddeler, kjent som "oppfylling", og deretter forhindre inntrekking av det utstrekkbare element. Enkelte utførelser av oppfinnelsen kan ha hulrom, men slike hulrom er ikke isolerte og kan for eksempel avgrense strømmngsveier, slik at det går en strøm av fluid gjennom hulrommene, for på denne måten å forhindre at faste bestanddeler hoper seg opp i hulrommene. En utførelse av den foreliggende oppfinnelse omfatter minst ett utvendig hulrom; imidlertid er verktøyet tilpasset for å rette en strøm eller stråle av fluid inn i hulrommet og på denne måten sørge for at hulrommet holdes rent. I en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er verktøylegemet utformet slik at det avgrenses minst én aksialt løpende kanel som underletter strømning av fluid mellom utsiden av verktøyet og den omkransende borehullsvegg. Den minst ene aksialt løpende kanel avgrenses helst, i det minste delvis, av et utvendig hulrom som er anordnet for å gi rom for for-flytting av minst ett av det utstrekkbare element og det bærende element i forhold til verktøylegemet. Hulrommet kan utgjøre en del av en lomme i legemet. Kanalen kan løpe i spiral, skjønt det er mer sannsynlig at den del av kanalen som avgrenses av hulrommet, kun vil løpe aksialt. Det å utforme kanalen på denne måten gjør det mulig for stabiliserings- eller sentraliseringsflatene på legemet å følge en skruelinje på tilsvarende vis og altså gi flater som har en større omkretsmessig utstrekning og dermed gir en mer effektiv stabilisering og sentralisering enn flater som kun løper aksialt.

Verktøyet omfatter fortrinnsvis en anordning som angir at det utstrekkbare element er blitt strukket ut, hvilken anordning kan anta en hvilken som helst hensiktsmessig form. I én utførelse kan det anordnes en fluidåpnmg som åpnes når elementet strekkes ut, idet dette kan påvises ved overflaten i form av et fall i mottrykk.

Det beskrives også et borehullsverktøy som skal inngå i en streng, hvor verktøyet omfatter: - et legeme som er tilpasset for å utgjøre en del av en streng; - minst ett radialt og lineært utstrekkbart element som er festet til legemet og kan beveges mellom mntrukket og utstrakt stilling; - et kamelement som funksjonsmessig er tilknyttet det utstrekkbare element og kan beveges i forhold til legemet, og uavhengig av strengen, for å strekke ut det utstrekkbare element; og - et bærende element som kan konfigureres for å muliggjøre bevegelse av det utstrekkbare element i forhold til minst ett av kamelementet og legemet for å gjøre det mulig å trekke mn det utstrekkbare element.

Det beskrives også et borehullsverktøy omfattende:

- et legeme; - minst ett radialt utstrekkbart element som er festet til legemet og kan beveges mellom mntrukket og utstrakt stilling; - et aktivenngselement som funksjonsmessig er tilknyttet det utstrekkbare element og er tilpasset for å bevege det utstrekkbare element mot den utstrakte stilling som en reaksjon på en fluidtrykkforskjell; og - et tetningselement som har en første konfigurasjon hvor aktivenngselementet er isolert fra trykkforskjell, og en andre konfigurasjon hvor aktivenngselementet utsettes for trykkforskjell.

Dette gir et differensialtrykkaktivert verktøy hvor variasjoner i trykkforskjell vil ha liten eller ingen innvirkning på verktøyaktivenngen før tetnmgselementet er konfigurert på hensiktsmessig måte. Dette innebærer fordeler fremfor tradisjonelle teknikker for å holde på plass differensialtrykkaktiverte innretninger som for eksempel skjærbolter. Trykkforskjell varierer avhengig av mange faktorer, herunder verktøydybde og tilstedeværelse eller fravær av strømnmgsbegrensninger nedstrøms verktøyet. Dermed kan det være meget vanskelig å forutsi trykkforskjellen som verktøyet vil utsettes for under normal drift, og følgelig blir det vanskelig å velge en egnet skjærbolt.

Aktiveringselementet kan anordnes i kombinasjon med et kamelement som funksjonsmessig er tilknyttet det utstrekkbare element og kan beveges i forhold til legemet for å strekke ut det utstrekkbare element.

Tetnmgselementet er fortrinnsvis tilpasset for å kunne bevege seg under påvirkning av en strømningsrelatert fluidtrykkkraft. Tetningselementet kan funksjonsmessig være tilknyttet en strømningsbegrensnmg, slik at det skapes en trykkforskjell over begrens-ningen. Strømningsbegrensningen kan være i form av en dyse. Tetningselementet kan være utformet slik at trykkforskjellen virker over et forholdsvis stort område, helst over arealet av verktøyets gjennomgående boring.

Det vil være innlysende for fagfolk at de ulike trekk som beskrives ovenfor, kan anordnes i kombinasjon med ett eller flere av de ulike aspekter av oppfinnelsen, og at trekkene faktisk selv kan utgjøre egne aspekter av den foreliggende oppfinnelse.

Disse og andre aspekter av oppfinnelsen vil nå bh beskrevet gjennom eksempel, under henvisning til de ledsagende tegninger, hvor: Fig. 1 er en perspektivtegning av et borehullsverktøy i henhold til en utførelse av den foreliggende oppfinnelse, i form av en underrømmer med inntruk-ne kniver; Fig. 2 er en perspektivtegning av underrømmeren på figur 1, hvor knivene er vist strukket ut; Fig. 3 er en perspektivtegning av underrømmeren på figur 1, hvor knivene er vist i en alternativ mntrukket stilling; Fig. 4, 5 og 6 er snittegninger av underrømmeren på figurer 1, 2 og 3; Fig. 7 er en forstørret perspektivtegning av et kniv og en aktiveringskam på un-derrømmeren ifølge figur 2; Fig. 8a, 9a, 10a, lia og 12a er snittegninger av et borehullsverktøy i henhold til ytterligere en utførelse av den foreliggende oppfinnelse, hvor verktøyet er vist i ulike konfigurasjoner; Fig. 8b, 9b og 10b er forstørrede snittegninger av et tetningselement i verktøyet, korresponderende til henholdsvis figurer 8a, 9a og 10a; Fig. 13 er en perspektivtegning av verktøyet på figur 12a; Fig. 14a og 15a er snittegninger av et borehullsverktøy i henhold til enda en utførelse av den foreliggende oppfinnelse, hvor verktøyet er vist i ulike konfigurasjoner; og Fig. 14b er en forstørret snittegnmg av et tetningselement i verktøyet på figur 14a.

Det henvises først til figur 1 av tegningene, hvor denne er en perspektivtegning av et borehullsverktøy i henhold til en utførelse av den foreliggende oppfinnelse, i form av en underrømmer 10. Som det vil bli beskrevet, er underrømmeren 10 tilpasset for å inngå i en borestreng 12 og vil typisk være plassert i strengen 12 over en borkrone (ikke vist). Underrømmeren 10 kan som sådan brukes for å øke diameteren av et "le-

dehull" som lages av borkronen.

Underrømmeren 10 omfatter et i alt vesentlig sylindrisk formet legeme 14 som utgjø-res av et hensiktsmessig antall seksjoner, alt etter hva som er nødvendig for å underlette produksjon og sammenstilling. Ettersom legemet 14 er tenkt Innlemmet i en borestreng, vil endene av legemet være utstyrt med tradisjonelle tapp- og bokskoplmger. I legemet 14 er det montert tre radialt utstrekkbare elementer i form av kniver eller kuttere 16. Når underrømmeren 10 kjøres inn i eller ut av et hull, befinner kutterne 16 seg i en mntrukket stilling, som vist på figur 1. For skjærearbeider kan kutterne beveges til en utstrakt stilling, som vist på figur 2 av tegningene, hvor kutterne 16 strekker seg utover legemets utvendige diameter for å skjære inn i borehullsveggen. I denne utførelse har hver kutter 16 to i periferisk avstand til hverandre anbrakte rader av kutteinnsatser 18, hvor kuttemnsatsene 18 beskriver en mindre diameter mot frontenden av underrømmeren 10. En rille eller kanal 20 løper mellom hver rad av kutteinnsatsene 18 for at fluid skal kunne strømme forbi den bakerste rad av innsatser og holde kutterne 16 fri for borekaks. Strømning av borefluid og borekaks forbi underrømmeren 10 underlettes også ved at det anordnes tre kanaler eller riller 22 mellom de fortykkede partier 24 av legemet som rommer kutterne 16.

Som man kan se på figurer 1 til 3, befinner hver kutter 16 seg i et respektivt vindu 26 i legemet 14. Under normale forhold befinner hver kutter 16 seg mot den øvre eller bakre ende av det respektive vindu 26 og bæres av og er i nært inngrep med vinduets 26 øvre ende og sider. Det kan faktisk anordnes en periferisk avstrykertetnmg rundt hver kutter 16, plassert i spor 28 (figur 7), for å forhindre eller redusere materiahnn-trengning og strømning rundt kutteren 16 til et minimum.

Den nedre ende eller frontenden av hver kutter 16 går i inngrep med et respektivt bærende element 30, hvor dette, som vist på figur 3, kan beveges aksialt i forhold til legemet 14 for å gjøre det mulig å trekke mn kutteren 16, hvilket vil bli beskrevet.

Det henvises nå også til figurere 4, 5 og 6 av tegningene, hvor disse er snittegninger av underrømmeren 10 korresponderende til henholdsvis figurer 1, 2 og 3. Det henvises også til figur 7 av tegningene, hvor denne viser en kutter 16 montert på en aktive-nngskam 32, idet figur 7 viser kutterens 16 og kammens 32 stilling i forhold til hverandre, korresponderende til figurer 2 og 5.

Kammen 32 oppviser tre kamflater 34, hvor hver av disse samvirker med en respektiv kutter 16. Hver kamflate 34 oppviser en svalehaleprofil 36 som samvirker med et motsvarende svalhalespor 38 i kutterens 16 sokkel. Dermed går kammen 32 i positivt inngrep med hver kutter 16 og kan som sådan brukes til både å strekke ut og positivt trekke inn kutterne 16. Videre tjener bruken av en svalehaleprofil også til å opprett-holde riktig innretting av kutterne 16 i forhold til kammen 32.

Kammen 32 er rørformet og anbrakt i tett glidepasning i legemet 14. Videre er kammen 32 montert på en lang, rørformet hylse 40 som strekker seg gjennom legemet til et endestykke 42 som går i inngrep med den øvre ende av en trykkfjær 44. Anord-ningen er slik at fjæren 44 driver hylsen 40 og kammen 32 oppover mot den stilling hvor kutterne 16 er trukket helt inn (figur 4).

Ved bruk pumpes borefluid gjennom legemet 14 og dermed gjennom kammen 32 og hylsen 40. Dette fluid brukes til å frembringe en aksial aktivenngskraft mot kammen 32 gjennom diameterforskjellen i tetningene 46, 47, idet den øvre tetning 46 med den største diameter går i inngrep med legemets 14 innside, mens den nedre tetning 47 med den minste diameter er anordnet mellom en del av en bæreelementsammenstil-hng 48 og utsiden av hylsen 40.

Som nevnt ovenfor, befinner kutteren 16 seg under normale driftsforhold i og bæres av en åpning som avgrenses av vinduet 26 i legemet og øvre ende av det bærende element 30. Med det bærende element 30 i bærekonfigurasjonen vil aksialbevegelse av kammen 32 i legemet 14 frembringe en lineær radialbevegelse av kutterne 16. Mens den øvre ende og sidene av legemets vinduer 26 er stasjonære, kan hvert av de bærende elementer 30 derimot løses ut fra den støttende utgangskonfigurasjon og kan gli nedover i forhold til legemet 14 og kammen 32 for å la kutterne 16 bevege seg aksialt i forhold til legemet 14 og kammen 32 og dermed trekke seg inn (figur 6).

Bæreelementsammenstilhngen 48 innbefatter de tre bærende elementer 30, som strekker seg radialt utover og mn i legemets vinduer 26. De bærende elementene 30 er utformet på øvre ende av en hylsesammenstilling 50 som er montert rundt kamhylsen 40, og som innbefatter et nedre nngstempel 52 som løper mellom legemets innvendige diameter og kamhylsen 40. Bæreelementsammenstillingsstempelet 52 holdes i utgangspunktet fast i forhold til legemet 14 ved hjelp av en skjærbolt 54. Videre ek-sisterer det når underrømmeren 10 er i bruk og trykkfluid strømmer gjennom under-rømmeren, en trykkforskjell mellom fluidet inne i underrømmeren 10 og fluidet i ringrommet som omgir underrømmeren, slik at en fluiddifferensialtrykkraft virker mot stempelet 52, hvilket tjener til å bære sammenstillingen 48 i den stilling hvor den bærer kutteren.

Man vil på figurer 4, 5 og 6 legge merke til at stempelet 52 innbefatter dyser 56 som er innrettet slik at de leder stråler av borefluid inn i vinduene 26 under de bærende elementene 30 og dermed holder hulrommene 53 fri for faste stoffer, og i tillegg gjør det mulig å rengjøre kutterne 16.

Som nevnt ovenfor, inngår underrømmeren 10 ved bruk i en borestreng, over en borkrone, og typisk også over andre boreverktøyer som for eksempel roterende, styrbare verktøyer og MUB-(måling under bonng)-verktøyer. Borestrengen kan kjøres mn i et på forhånd foret borehull for å forlenge borehullet, og i dette tilfelle vil borkronen først bli brukt til å bore gjennom skoen i nedre ende av det eksisterende fonngsrør, og også gjennom eventuell sement som har samlet seg i nedre ende av borehullet. På dette tidspunkt vil underrømmeren 10 fremdeles befinne seg i det eksisterende foringsrør, og det er selvsagt ikke ønskelig å strekke ut kutterne 16 på dette tidspunkt. Følgelig vil det være anordnet en innretning som holder én eller begge av kammen 32 og kutterne 16 på plass, for eksempel en hensiktsmessig plassert skjærbolt.

Så snart borkronen har beveget seg fremover og underrømmeren 10 er klar av den nedre ende av det eksisterende foringsrør, kan gjennomstrømmngsmengden av borefluid og trykket i dette økes for å bevirke en aksialbevegelse av kammen 32 ned gjennom legemet 14 og på denne måten skyve kutterne 16 utover i radialretnmgen for å bringe disse i inngrep med og skjære mn i borehullsveggen mens strengen roterer (figur 5). Den viste kam 32 har kamflater 34 med en forholdsvis liten vinkel, på rundt ti grader. Dette nødvendiggjør en større grad av kambevegelse for å strekke ut kutterne 16, men den forholdsvis lille kamvinkel gir en forholdsvis stor radialkraft mot kutterne 16, og gjør det derfor mulig å skjære mn i borehullsveggen samtidig som kutterne 16 beveger seg utover i radialretnmgen. Videre vil kutterne 16 når de er strukket helt ut og underrømmeren beveges fremover gjennom borehullet, ha en tendens til å bli utsatt for aksialkrefter som vil ha en tendens til å frembringe store innoverrettede krefter mot kutterne 16, idet motstanden mot disse krefter delvis kommer fra den lille kamvinkel og den forholdsvis store bæreflate på kammen.

Skjærbolten 54 og fluidtrykket som virker mot bærestempelet 52, har en tendens til å holde de bærende elementer 30 i deres bærende utgangsstillinger. Videre vil kutterne 16 under vanlige opprømmingsarbeider utsettes for krefter som i hovedsak virker aksialt oppover og radialt innover, slik at de krefter som bæres av de bærende elementer 30, vil være forholdsvis små.

Etter fullføring av et opprømmingsarbeid vil fjæren 44 strekke seg ut og bevege kammen 32 oppover i legemet 14 dersom gjennomstrømmngsmengden av borefluid og trykket i dette reduseres, for således å trekke kutterne 16 mn og gjøre det mulig å

trekke underrømmeren 10 ut av borehullet.

Sikker inntrekking av kutterne 16 gjøres mulig ved at det ikke er noen hulrom i under-rømmeren 10 når kutterne 16 er strukket ut. Dermed unngår kutterkonfigurasjonen den situasjon som kan oppstå når indre hulrom fylles opp eller pakkes med fast stoff som så hindrer inntrekking av kutterne. Som kan ses på figurer 4 og 6, finnes eller dannes det hulrom 60, 61 når kutterne 16 trekkes inn, med det finnes ingen hulrom av betydning når kutterne 16 er strukket ut.

I det tilfelle at man støter på et problem med kammen 32, for eksempel at kammen 32 blir sittende fast i den utstrakte stilling, som vist på figur 5, kan man klare å trekke inn kutterne 16 gjennom å redusere gjennomstrømningsmengden av det fluid som

strømmer gjennom verktøyet, og trykket i dette, og deretter plukke opp verktøyet og løfte dette til de utstrakte kuttere 16 treffer en innsnevring. Dette vil frembringe nedover- og innoverrettede krefter som i all hovedsak vil motstås av de bærende elementer 30. Ved fravær av en trykkforskjell over stempelet 52 vil kreftene ha en tendens til å skjære av bolten 54, slik at bæreelementsammenstilhngen 48 er fri til å bevege seg aksialt nedover i forhold til legemet 14 og kammen 32, slik at kutterne 16 kan bevege seg nedover de respektive kamflater 34 og trekke seg inn til den stilling som er vist på figur 6. Underrømmeren 10 kan så fjernes fra borehullet.

Fagfolk på området vil se at ovennevnte verktøykonfigurasjon utgjør en effektiv og driftssikker anordning for å muliggjøre inntrekking av utstrekkbare kuttere, selv når det benyttes en kutteraktiverende kam 32, som er uavhengig av strengen.

Det henvises nå til figurer 8a, 9a, 10a, lia og 12a av tegningene, hvor disse er snittegninger av et borehullsverktøy i form av en underrømmer 110, i henhold til ytterligere en utførelse av den foreliggende oppfinnelse, og hvor disse viser verktøyet i ulike konfigurasjoner, og også til figurer 8b, 9b og 10b av tegningene, hvor disse er forstørrede snittegninger av et tetningselement 160 i verktøyet 110, korresponderende til henholdsvis figurer 8a, 9a og 10a. Verktøyet 110 har mange trekk til felles med det ovenfor beskrevne verktøy 10, og disse trekkene vil ikke bli beskrevet i noen detalj på nytt.

I denne utførelse er kammen 132 som skal strekke ut og trekke inn kutterne 116, montert på en lang hylse 140 som strekker seg gjennom verktøylegemet 114. Den øvre ende av hylsen 140 går gjennom og er koplet til den øvre ende av en trykkfjær 144 som normalt driver hylsen 140 og kammen 132 mot den stilling hvor kutterne 116 er trukket helt inn (figur 8a). Den nedre ende av hylsen 140 befinner seg i ut gangspunktet i tettende inngrep med et tetningselement 160, som i en første konfigurasjon tjener til å isolere og oppheve virkningen av stempelet som dannes av tetningene 146, 147 med ulik diameter. Trykket som virker over området som avgrenses av tetningen 146 med størst diameter, utbalanseres i hovedsak av trykket som virker over det tilsvarende område som avgrenses av tetningen 162 i tetningselement 160.

Tetningselementet 160, vist i mer detalj på figur 8b, er i to i alt vesentlig sylindriske deler 164, 166, hvor den øvre del 164 bærer tetningen 162 og har en innvendig rør-formet del 168 som på tettende vis tar imot enden av hylsen 140. Tetningselementets deler 164, 166 er koplet sammen for å muliggjøre en viss grad av relativ aksialbevegelse, begrenset av inngrep mellom en ansats 170 på en hylse 172 som strekker seg fra den øvre ende av del 166, og en ring 174 på den øvre del 164 (se figur 8c). Tetningselementets deler 164, 166 holdes i utgangspunktet sammen ved hjelp av en trykkforskjell som virker over flatene på mindre, med periferisk mellomrom anbrakte stempler 176 som er koplet til den nedre del 166, og som strekker seg mn i motsvarende respektive sylindere 178 som er utformet i den øvre del 164.

Den nedre del 166 avgrenser en gjennomgående boring som har en strømmngsbe-grensning/mnsnevring 180, slik at strømning av fluid gjennom innsnevringen 180 frembringer en differensialtrykkraft over det areal av del 166 som avgrenses av tetning 182.

Tetningselementet 160 holdes i sin utgangsstillmg ved hjelp av en skjærbolt 184 som strekker seg mellom legemet 114 og den nedre del 166. Aktivering av verktøyet 110 iverksettes ved hjelp av skjærbolten 184, som beskrevet ovenfor.

I verktøyets 110 utgangskonfigurasjon, som vist på figurer 8a og 8b, vil variasjoner i forskjellen mellom trykket inne i legemet 114 og trykket utenfor legemet ikke ha noen innvirkning på verktøyet 110; tetningselementet 160 oppveier virkningen av differen-sialtrykkstempelet som dannes av tetningene 146, 147. Dersom man øker gjennom-strømningsmengden av borefluid, og tar hensyn til tettheten av borefluidet som pumpes gjennom verktøyet 110, slik at det bevirkes en trykkraft over innsnevringen som er stor nok til å skjære av bolten 184, kan imidlertid tetningselementet 160 rekonfigu-reres slik at det muliggjør aktivering av verktøyet 110 og utstrekking av kutterne 116. Dette gir en sikrere iverksetting av aktiveringen av verktøyet 110, ettersom de eneste to variabler for en gitt innsnevring 180 er borefluidets vekt eller tetthet og gjennom-strømnmgsmengde.

Så snart skjærbolten 184 er skåret av, vil den strømningsrelaterte differensialtrykkraft mot den nedre del 166 av tetningselementet 160 ha en tendens til å trekke delen 166 nedover og vekk fra den øvre del 164, som vist på figurer 9a og 9b. Som bemerket ovenfor, holdes den øvre del 164 til å begynne med i en øvre stilling ved hjelp av forskjellen mellom trykket inne i verktøyet og trykket utenfor verktøyet; oversiden av den øvre del 164 utsettes for utvendig trykk via dyser 156. Den innledende bevegelse av delen 166 dempes av stemplene 176 som trekkes fra delen 164 til de hindres ved at stempelansatser 186 går i inngrep med ringer 188, idet videre bevegelse dempes ved at stemplene 176 trekkes ut av sylinderne 178, som vist på figurer 10a og 10b.

Etter at stemplene 176 er blitt trukket ut av sylinderne 178, vil tetningselementet 160 ganske enkelt bli skjøvet nedover og stoppe mot anslaget i nedre ende av verktøyet 110, som vist på figur lia. Videre vil det forholdsvis store stempel som dannes av tetningene 146, 147 med ulik diameter, komme i funksjon så snart stemplene 176 er trukket ut av sylinderne 178, hvilket fører til at det utøves en stor aksialkraft mot kammen 132, som så beveger seg nedover gjennom legemet 114 og strekker ut kutterne 116, som vist på figur 12a.

Under drift av verktøyet 110 blir borefluid pumpet fra overflaten og ned gjennom verktøyet, strømmer ut av dysene 156 i verktøyet 110 og stråledysene i borkronen under verktøyet 110, og strømmer tilbake til overflaten via nngrommet mellom strengen og veggen i borehullet. For å underlette fluidstrømningen forbi verktøyet 110 er det utformet kanaler 122 som løper i spiralform i legemet, som vist på figur 13 av tegningene. Kanalene 122 omfatter fremre og bakre vinklede overflatespalter 122a, 122b og mellomliggende aksiale knivspalter 122c, dannet av lommene eller vinduene 126 som er skåret ut i legemet 114 for å gi rom for aksialbevegelse av kutterne 116 og kutterstøtter 130. Legemets 110 overflate mellom kanalene 122 er også i hovedsak spiralformet, hvilket gir en mer effektiv stabilisering og sentralisering enn aksiale flater. Det bør også bemerkes at de bakre spalter 122b er utformet foran kutterne 116, og at legemets tykkelse derfor er større bak kutterne 116, hvilket gjør det enklere å bære kutterne 116.

I andre aspekter av sin funksjon er verktøyet i alt vesentlig lik verktøyet 10 som beskrives ovenfor.

Det henvises nå til figurer 14a og 15a av tegningene, idet disse er snittegninger av en underrømmer 210, og også til figur 14b av tegningene, idet denne er en forstørret snittegnmg av tetningselementet 260 i verktøyet 210. Underrømmeren 210 fungerer i all hovedsak på samme måte som verktøyet 110 som beskrives ovenfor, men verk-tøyet 210 har et tetningselement 260 med en noe enklere konstruksjon og krever at en kule 290 slippes ned i tetningselementet 260 for å aktivere verktøyet 210. Tetnmgselementet 260 omfatter to hoveddeler 264, 266 som er festet til hverandre, hvor den ytre del 264 har en tetning 262 for inngrep med verktøysbonngen, og et nedre parti av delen 264, hvilket parti har en større diameter, og er koplet til legemet 214 ved hjelp av skjærbolt 284, mens den indre del 266 gir tetning mot den nedre ende av hylsen 240 og i tillegg avgrenser en kuleoppfangende innsnevring 280.

Ved bruk slippes en kule 290 ned i verktøyet 210 fra overflaten, og anvendelse av fluidtrykk fra overflaten vil frembringe en fluiddifferenskraft over kulen og innsnevringen 290, 280 som er stor nok til å skjære av bolten 284. Kraften vil så bevege tetnmgselementet 260 nedover mot trykkforskjellen mellom innsiden og utsiden av verk-tøyet, til tetningen 262 beveger seg inn i den del av legemsbonngen som har en større diameter, og tetningselementet vil så flytte seg og passere forbi enden av hylsen 240, som vist på figur 15a. Differensialstempelet som dannes av tetningene 246, 247, er dermed i funksjon, og kutterne 216 strekkes ut.

Så snart tetnmgselementet 260 har passert forbi enden av hylsen 240, kan fluid omgå kulen 290 ved å strømme gjennom åpninger 292 i delen 266 over innsnevringen 280 og inn i en ringromspassasje 294 mellom delene 264, 266.

Claims (43)

1. Borehullsunderrømmerverktøy (10) omfattende: et legeme (14); minst én radialt utstrekkbar kniv (16) som er montert på legemet (14) og kan beveges mellom inntrukket og utstrakt stilling; et kamelement (32) som funksjonsmessig er tilknyttet den utstrekkbare kniv (16) og kan beveges i forhold til legemet (14) for å strekke ut den utstrekkbare kniv (16); og et bærende element (30) som kan konfigureres for å gjøre det mulig å trekke den utstrekkbare kniv (16) mn fra en utstrakt stilling i det vesentlige uavhengig av kamelementets (32) bevegelse i forhold til legemet (14).

2. Verktøy (10) i henhold til krav 1, hvor det bærende element (30) kan konfigureres slik at det blir mulig å bevege den utstrekkbare kniv (16) i forhold til minst ett av kamelementet (32) og legemet (14) for å kunne trekke mn den utstrekkbare kniv (16).

3. Verktøy (10) i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, hvor kamelementet (32) kan beveges aksialt i forhold til legemet (14) for å strekke ut og trekke mn den utstrekkbare kniv (16).

4. Verktøy (10) i henhold til krav 3, hvor det bærende element (30) kan konfigureres slik at det blir mulig å bevege den utstrekkbare kniv (16) aksialt i forhold til kamelementet (32).

5. Verktøy (10) i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, hvor legemet (14) er tilpasset for å tildanne en del av en rørstreng (12) og kamelementet (32) er tilpasset for å kunne beveges uavhengig av strengen (12).

6. Verktøy (10) i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, hvor kamelementet (32) normalt drives mot en stilling hvor den utstrekkbare kniv (16) er trukket inn.

7. Verktøy (10) i henhold til krav 6, hvor kamelementet (32) drives for å trekke inn den utstrekkbare kniv (16) ved hjelp av en fjær (44).

8. Verktøy (10) i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, hvor kamelementet (32) er tilpasset for å aktiveres av fluidtrykk.

9. Verktøy (10) i henhold til krav 8, hvor kamelementet (32) er tilpasset for å aktiveres av et differensialtrykk.

10. Verktøy (10) i henhold til krav 9, hvor kamelementet (32) omfatter en ringformet differensialstempelanordmng (46, 47), hvorved fluid i verktøyet skaper en trykkforskjell over stempelet (46, 47) hvorved fluid inne i verktøyet skaper en trykkdifferanse over stemplet (46, 47) i forhold til fluid på utsiden av verktøyet.

11. Verktøy (10) i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, hvor det bærende element (30) er tilpasset for å holdes i en bærende konfigurasjon hvor den minst ene utstrekkbare kniv (16) strekkes ut og trekkes inn ved å bevege kamelementet (32) i forhold til legemet (14).

12. Verktøy (10) i henhold til krav 11, hvor det bærende element (30) holdes i den bærende konfigurasjon ved hjelp av en utløsbar koplmgsanordning (54).

13. Verktøy (10) i henhold til krav 12, hvor den utløsbare koplingsanordning er en skjærbolt (54).

14. Verktøy (10) i henhold til et hvilket som helst av krav 11 til 13, hvor det bærende element (30) er tilpasset for å kunne holdes i den bærende konfigurasjon i det minste delvis ved hjelp av fluidtrykk.

15. Verktøy (10) i henhold til krav 14, hvor det bærende element (30) funksjonsmessig er knyttet til en stempelinnretnmg (52) som, når det foreligger et hensiktsmessig fluidtrykk, driver det bærende element (30) mot den bærende konfigurasjon.

16. Verktøy (10) i henhold til krav 15, hvor stempelinnretningen (52) er tilpasset for å aktiveres ved hjelp av en forskjell mellom trykket inne i verktøyet og trykket utenfor verktøyet.

17. Verktøy (10) i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, hvor den utstrekkbare kniv (16) kan forkskyves lineært i radialretningen i forhold til legemet (14).

18. Verktøy (10) i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, hvor den minst ene utstrekkbare kniv er en opprømmingskniv (16) som er tilpasset for å skjære i begge aksialretninger.

19. Verktøy (10) i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, hvor den utstrekkbare kniv (16) befinner seg i et vindu (26) i legemet (14).

20. Verktøy (10) i henhold til krav 19, hvor sidene i vinduet (26) er tilpasset slik at de gir i det minste én av side- og aksialstøtte for kniven (16).

21. Verktøy (10) i henhold til krav 19 eller 20, hvor det bærende element (30) strekker seg mn i vinduet (26) og gir støtte for minst ett sideparti av den utstrekkbare kniv (16).

22. Verktøy (10) i henhold til krav 21, hvor det bærende element (30) gir støtte for en fremside av den utstrekkbare kniv (16).

23. Verktøy (110) i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, hvor kamelementet (32) avgrenser en kamflate (34) som skrår i forhold til en ho-vedverktøyakse.

24. Verktøy (10) i henhold til krav 23, hvor kamflaten (34) er anordnet med en liten vinkel til verktøyaksen.

25. Verktøy (10) i henhold til krav 24, hvor kamelementet (32) er i positivt inngrep med det utstrekkbare element.

26. Verktøy (10) i henhold til krav 25, hvor kamelementet (32) og den utstrekkbare kniv (16) avgrenser samsvarende svalehaleprofiler (36, 38).

27. Verktøy i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, hvor verk-tøyet er innrettet til å kunne konfigureres slik at det i det minste til å begynne med holder igjen den utstrekkbare kniv (16) i den mntrukne stilling.

28. Verktøy (10) i henhold til krav 27, hvor i det minste én av kamelementet og den ustrekkbare kniv (16) kan låses.

29. Verktøy i henhold til krav 28, hvor i det minste én av kamelementet og den ustrekkbare kniv (16) kan låses ved hjelp av en utløsbar koplmgsanordning.

30. Verktøy (110) i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, hvor et aktivenngselement (14) er funksjonsmessig knyttet til den minst ene utstrekkbare kniv (116) og er tilpasset for å bevege den utstrekkbare kniv (116) mot den utstrakte stilling som en reaksjon på en forskjell i fluidtrykk, og at det videre omfatter et tetningselement (160) som har en første konfi gurasjon hvor aktiveringselementet (14) er isolert fra differensialtrykk, og en andre konfigurasjon hvor aktiveringselementet (14) utsettes for differensialtrykk.

31. Verktøy (110) i henhold til krav 30, hvor aktiveringselementet (14) er anordnet i kombinasjon med kamelementet (132).

32. Verktøy (110) i henhold til krav 30 eller 31, hvor tetnmgselementet (160) er tilpasset for å bevege seg under påvirkning fra en strømmngsrelatert fluid-trykkraft.

33. Verktøy (110) i henhold til krav 30, 31 eller 32, hvor tetnmgselementet (160) funksjonsmessig er tilknyttet en strømnmgsinnsnevring (180), slik at det kan skapes en trykkforskjell over innsnevringen (180).

34. Verktøy (110) i henhold til krav 33, hvor strømningsmnsnevringen er i form av en dyse (180).

35. Verktøy (110) i henhold til krav 33 eller 34, hvor tetnmgselementet (160) er anordnet slik at trykkforskjellen virker over et forholdsvis stort område av tetningselementet (160).

36. Verktøy (10) i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, hvor det er anordnet minst ett utvendig hulrom (53) i legemet (14) for å gi rom for forskyvning av minst én av den utstrekkbare kniv (16) og det bærende element (30) i forhold til verktøylegemet.

37. Verktøy (10) i henhold til krav 36, hvor verktøyet er tilpasset for å rette en strøm av fluid mn i hulrommet (53).

38. Verktøy (10) i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, hvor verktøylegemet (14) oppviser minst én aksialt løpende kanal (22) for at fluid skal kunne passere mellom utsiden av verktøyet og den omgivende borehullsvegg.

39. Verktøy (110) i henhold til krav 38, hvor den minst ene aksialt løpende kanal (122) i det minste delvis avgrenses av et utvendig hulrom (122a, 122b) som er anordnet for å gi rom for forskyvning av minst én av den utstrekkbare kniv (116) og det bærende element (130) i forhold til verktøylegemet (114).

40. Verktøy (110) i henhold til krav 39, hvor kanalen (122) forløper i en spiral.

41. Verktøy i henhold til krav 40, hvor kanalen (122) omfatter fremre og bakre overflatespalter (122a, 122b), idet minst én av spaltene (122a) er vinklet.

42. Verktøy (110) i henhold til krav 41, hvor den bakre spalte (122b) er utformet foran den utstrekkbare kniv (116) og legemets tykkelse er større bak den utstrekkbare kniv (116).

43. Verktøy (110) i henhold til et hvilket som helst av krav 39 til 42, hvor det er anordnet en flerhet av kanaler (122), og legemets overflate mellom kanalene (132) er hovedsakelig spiralformet.