NO119678B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og anordning for oppdagelse og undersøkelse av malmer og andre geologiske formasjoner m. m.

Foreliggende oppfinnelse går ut på en

forbedret fremgangsmåte og en anordning for induktiv elektromagnetisk prospekting dvs. oppdagelse og undersøkelse av malmer og andre geologiske formasjoner, samt andre under jordoverflaten værende metallgjenstander og lignende.

Der finnes beskrevet et stort antall forskjellige metoder for induktiv elektromagnetisk prospektering, ved hvilke et magnetisk vekselfelt av audiofrekvens, primærfelt, utsendes fra en senderanordning, bestående av et solenoid som gjennom-strømmes av en vekselstrøm, eller en opp-hengt eller på marken utlagt kabel-løkke som er gjennomstrømmet av en veksel-strøm, eller en på marken utlagt rett kabel, som er gjennomstrømmet av vekselstrøm og som er jordet i begge ender. Primærfeltets kraftlinjer trenger ned i fjellgrunnen og danner hvirvelstrømmer i de elek-triske ledere f. eks. visse malmlegemer, som de derunder gjennomtrenger. Det magnetiske vekselfelt fra slike hvirvelstrømmer, sekundærfelt, har samme frekvens som primærfeltet, men kan være mere eller mindre faseforskjøvet i forhold til dette. Sekundærfeltet eller — feltene forårsaker lokale forstyrrelser i primærfeltet, hvilke kan oppdages og måles hvorved ledende legemer i fjellgrunnen kan lokaliseres. For slike målinger av såkalte anomalier f. eks. i reelle og/eller imaginære komponenter av feltet, anvendes ofte den såkalte kompen-satormetode, hvorunder den spenning, som av det totale felt, nemlig primær- og sekundærfeltet, induseres i et solenoid, såkalt mottager-ramme, sammenlignes med en referense-spenning som pr. kabel over-føres fra senderanordningen. Hvis der i en senderanordning anvendes et solenoid som ovenfor anført, en såkalt sender-ramme, kommer primærfeltets amplitude til å variere omvendt med tredje potens av avstanden fra senderrammen. For nøyaktig måling er det naturligvis særlig viktig at den innbyrdes orientering og avstand mellom sender-ramme og mottagerramme bestemmes med stor nøyaktighet, da f. eks. allerede en prosents feil i avstanden med-fører en feil av 3 % i amplituden av det oppmålte felt. Dette gjelder naturligvis såvel når senderramme som mottager-ramme flyttes langs en måleprofil, hvorunder man søker å holde konstant avstand mellom disse rammer, som når senderrammen ved detaljmålinger holdes stasjonær, mens mottager-rammens avstand til denne suk-sessivt endres. For de metoder som er foreslått for induktiv elektromagnetisk prospektering fra fly, har de nettopp nevnte forhold vært en vanskelig anstøtssten, for-di de innbyrdes orienterings- og avstandsendringer blir forholdsvis store mellom f. eks. en sender-ramme i et fly og en mottager-ramme som bugseres etter flyet. (En anordning med innbyrdes stivt festete sender- og mottager-rammer kan derunder ikke anvendes, idet avstanden mellom rammene isåfall blir altfor liten i forhold til den nødvendige flyhøyde, hvorved ledende legemer i fjellgrunnen ikke mere gir seg tilkjenne). For å overvinne disse vanskeligheter er blant annet foreslått den sam-tidige anvendelse av et system av flere inntil hverandre anbragte og stivt forbunne sender-rammer, som utsender flere frekvens-adskilte primærfelt, samt et tilsvarende system av flere inntil hverandre anbragte, stivt forbunne mottager-rammer, hvorunder den induserte spenning for hver og en av mottager-rammene registreres bare for en av frekvensene (separasjons-filter). Skjønt dette byr en mulighet for korreksjon av avstandsendringer, gjenstår hovedsakelig feilen som skriver seg fra endringer i den innbyrdes orientering mellom sender- og mottager-rammer. For å råde bot på dette har det vært foreslått å innføre meget kompliserte anordninger med «korreksjonsrammer», servostyring av sender- og mottager-rammer og til og med kontinuerlig «vugging» av en mottager-ramme til gjentatte innstillinger i en slik stilling, at primærfeltet ikke induserer noen spenning i rammen.

Foreliggende oppfinnelse går ut på en forenklet og forbedret fremgangsmåte for induktiv elektromagnetisk prospektering, hvorved de foran nevnte vanskeligheter, som følge av ukontrollerbare endringer i den innbyrdes avstand og orientering mellom sender- og mottagerrammer overvin-nes, hvilke vanskeligheter særlig oppstår ved fly-prospektering.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er i første rekke karakterisert ved at man ved hjelp av en stasjonær eller bevegelig sender utsender et roterende magnetisk felt og ved hjelp av en eller flere mottagere, som flyttes over undersøkelsesom-rådet måler og/eller registrerer de i det roterende magnetisk felt innen undersøk-elsesområdet opptredende anomalier. Målingen og/eller registreringen av anomalier kan skje under mottagerens eller motta-gernes flytning over undersøkelsesområdet. Denne flytning kan skje langs en under-søkelsesprofil i et av en stasjonær sender fremkalt roterende magnetisk felt under suksessiv eller fortløpende endring av avstanden mellom senderen og mottageren resp. mottagerne. Målingen eller registreringen av anomalier i det roterende magnetiske felt kan også skje idet såvel senderen som mottageren resp. mottagerne, under bibehold av hovedsakelig uforandret avstand dem imellom forflyttes langs en undersøkelsesprofil med sendere og mottagere etter hverandre, hvorunder sendere og mottagere forflyttes f. eks. av bærere eller i terreng-gående transportmidler, i fartøyer eller i fly. Ifølge en annen utfør-else av fremgangsmåten utføres målingen og/eller registreringen idet senderen forflyttes over undersøkelsesområdet i en be-vegelsesretning, og mottageren resp. mottagerne samtidig forflyttes i en annen, med førstnevnte retning hovedsakelig parallell retning på en slik måte at senderen og mottageren herunder befinner seg på en linje tilnærmet vinkelrett på bevegelsesretningen. Under målingen og/ eller registreringen holdes ifølge oppfinnelsen en aksel i senderen, i hvis forleng-else det av senderen utsendte roterende elektromagnetiske felt er sirkulært polarisert, rettet mot mottageren resp. mottagerne.

Oppfinnelsen gir mulighet for å opp-måle og/eller registrere blant annet følg-ende størrelser: 1. En ubalanse-spenning som fås fra en mottager, når feltets polarisasjon endres fra sirkulær til elliptisk. 2. Den deriverte med hensyn til tiden av en forandring i en ubalansespenning fra en mottager. 3. Fasevinkelen mellom to spenninger

i en mottager.

4. Den deriverte med hensyn til tiden

av fasevinkelvariasjonen i en mottager.

5. Spenningsforskjellen mellom to ubalansespenninger fra to forskjellige mottagere. 6. Den deriverte med hensyn til tiden av en spenningsforskjell mellom to ubalansespenninger fra to mottagere. 7. Fasevinkel-forskj ellen mellom to mottagere (fasevinkelens gradient over avstanden mellom mottagerne). 8. Den deriverte med hensyn til tiden av fasevinkelforskjellen mellom to mottagere.

Med ubalansespenning skal herunder forstås den resulterende vektorielle spen-nings-forskjell mellom spenningene som frembringes i to mottagere når en elektrisk ledende geologisk formasjon passeres.

En anordning for utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen karakteri-seres i første rekke av at senderen er innrettet til å utsende et roterende magnetisk felt, og at mottageren eller mottagerne er bestemt til å måle og/eller registrere anomalier i et roterende magnetisk felt. Mottageren eller mottagerne kan være innrettet til, uten å være elektrisk tilkoblet til senderen, å måle og/eller registrere anomalier i det av senderen frembragte roterende magnetiske felt. Senderen kan bestå av en magnetisk dipol, som er anordnet tiL å rotere om en mot dipolens magnetiske akse vinkelrett akse. Ifølge en annen ut-førelse kan senderen bestå av to rammer (solenoider) montert i rett vinkel til hverandre og over strømregulerings- og fase-dreiningsanordninger tilkoblet til en oscillator eller generator på en slik måte, at strømmene i rammene er faseforskjøvet 90° i forhold til hverandre, og slik at produktet av ampere-vinninger og overflate er like stor for begge rammer, eller slik at produktet av ampere-vinninger og overflate for den ene ramme er dobbelt så stor som samme produkt for den annen ramme. Mottageren eller mottagerne består hensiktsmessig av to rammer (solenoider) montert i rett vinkel til hverandre og tilkoblet til faseomdreiningsnett, hvormed spenninger, som er indusert av et sirkulært polarisert felt i rammene, kan Jiase-forskyves, slik at spenningene kan kom-pensere for hverandre.

På vedlagte tegning viser fig. 1 og 2 et blokkskjema over en utførelsesform av en anordning for utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, hvor fig. 1 viser to mottagere og koblingene mellom disse, og fig. 2 viser en sender. Fig. 3 viser et vektor-diagram av i en mottager induserte spenninger. Fig. 4 viser skjematisk og sett ovenfra et fly, som bukserer to beholdere som inneholder mottagere, og fig. 5 viser skjematisk og sett ovenfra to fly, av hvilke det ene bærer en sender og det annet bærer en eller flere mottagere.

På fig. 2 er 1 en oscillator, som leverer vekselstrøm f. eks. med en frekvens av 2 000 p/s, til en vertikal sender-ramme 2 og til en til denne vinkelrett horisontal sender-ramme 3, hvilke rammer er så like hverandre som mulig. Rammens 2 aksel y—y er vinkelrett mot rammens 3 aksel x—x og disse to aksler står vinkelrett til rammenes skjæringslinje z—z. Med 4 og 5 be-tegnes faseomdreiningsnettet, som fase-dreier strømmen slik at faseforskyvningen mellom strømmene i de to rammer blir 90°. Derved frembringes et roterende magnetisk felt, hvis rotasjonsakse er skjærings-linjen mellom de to rammers 2 og 3 plan. Hvis strømstyrken er like stor i begge rammer, blir tydeligvis det magnetiske felt i alle punkter på den nevnte akse, z-aksen på fig. 2, sirkulært polarisert, dvs. like sterkt i alle til z-aksen vinkelrette retninger fra et og samme punkt på aksen. I alle punkter på x-aksen på fig. 2 er det magnetiske felt derimot elliptisk polarisert, slik at dets horisontale vektor (feltkomponent fra sender-ramme 2) er dobbelt så stor som dets vertikale vektor (feltkomponent fra senderramme 3). Hvis strømstyrken i den vertikale ramme 2 gjøres halvt så stor som i den horisontale ramme 3, blir feltet sirkulært polarisert i alle punkter på x-aksen, dvs. like sterkt i alle retninger i planet gjennom x- og y-aksene.

I de to mottageranordninger som er vist på fig. 1 danner de to innbyrdes like mottager-rammer i hver anordning en rett vinkel med hverandre og er orientert ana-logt med senderrammene ifølge fig. 2, slik at de to mottager-anordningers vertikale rammer 6 og 7 med sine sentrumsakser (x-akser) peker mot senderanordningen, hvis x-akse er rettet mot mottagerne.

De spenninger, som av et sirkulært polarisert felt induseres i f. eks. mottager-rammene 6 og 8, er like store og ligger 90° faseforskjøvet fra hverandre, hvilket er vist i vektordiagrammet, fig. 3, hvor 9 er den spenning, som induseres i den vertikale ramme 6, og 10 er den spenning som induseres i den horisontale ramme 8. Hvis en mottager-anordning f. eks. 6,8 dreies rundt en horisontal, til planet x—y vinkelrett akse, dvs. rundt z-akslen, oppnås ingen endring av fase- eller amplitudeverdien av de i mottageren induserte spenninger, da feltet jo er sirkulært polarisert. Dreining av mottageranordningen rundt den mot senderen rettete horisontale akse (x-aksen) eller rundt en vertikal akse (y-aksen) forminsker bare amplitudeverdien for spenningen i den horisontale ramme 8, resp. den vertikale ramme 6 med cosinus for dreiningsvinkelen, mens spenningens fasevinkel forblir uforandret. De spenninger som fås fra mottager-rammene 8 og 6 forsterkes i de to like oppbyggete forsterkere 11 og 12, hvoretter spenningene fase-dreies i faseomdreiningsnettet 13 og 14 slik at de kommer til å ligge i fase med hverandre. Ubalansespenningen mellom disse to spenninger blir på det nærmeste 0, og bestemmes av overhøringen «kretssusing» «crossfeed» etc. På fig. 3 er 15 og 16 vektor-ene for de spenninger som fås etter forsterkningen og faseforskyvningen. Når anordningen føres over en elektrisk ledende geologisk formasjon eller annen ledende gjenstand på eller under jorden, fås et sekundærfelt, som i et bestemt øyeblikk, i den vertikale ramme 6 induserer spenningen 17 og i den horisontale ramme 8 spenningen 18. Disse spenninger ligger i fase med eller er faseforskjøvet 180° fra hverandre, beroende på sekundærfeltets retning. Disse spenninger vil forsterkes i forsterkerne 12 og 11 og faseforskyves i faseomdreiningsnettet 14 og 13, hvilket er vist i vektordiagrammet, hvor 19 er den fase-forskjøvne spenning fra den horisontale ramme og 20 er tilsvarende spenning fra den vertikale ramme. Den ubalansespenning som derunder fås, svarer til vektoren 21. Amplitudeverdien av denne ubalanse-spenning oppmåles eller registreres kontinuerlig av en automatisk skriveanordning. Skriveorganets følsomhet er hensiktsmessig slik avpasset at det direkte registrerer verdien av ubalansespenningen i f. eks. prosent av den spenning fra rammene, som foreligger når elektrisk ledende, geologiske formasjoner ikke finnes i nærheten.

Ubalansespenningens 21 amplitude kommer, ved passering av et malm-legeme, til å variere relativt hurtig med tiden. I en annen automatisk skrive-anordning 23 registreres den deriverte med hensyn til tiden av forandring i ubalansespenningen. En stor fordel oppnås ved denne registrering, da det konstante forstyrrelsesnivå, som ikke helt kan elimineres, ikke kommer til å registreres. Videre vil langsomme endringer i sender- og mottager-rammenes innbyrdes stillinger ha liten innvirkning på måleresultatet.

Som tidligere nevnt ligger spenningene 15, 16 fra de to rammer 6 og 8 etter faseforskyvningen i fase med hverandre, uavhengig av denne mottagers retning, når senderen er rettet mot mottagerne på den ovenfor angitte måte. Når der opptrer et sekundærfelt, kommer de etter forsterk-ning av faseforskyvningen oppnådde spenninger 24 og 25 til å være faseforskjøvne fra hverandre. På fig. 1 er en måle- og registreringsanordning av kjent art, som bare måler eller registrerer fasevinkelen mellom de to spenninger 24 og 25, fig. 3. Registrering i denne anordning 26 oppnås derfor bare når mottageranordningen pas-serer en elektrisk ledende geologisk formasjon (f. eks. malmlegemer) som er opp-havet til et sekundærfelt.

Fasevinkelen mellom spenningene 24 og 25 kommer ved passeringen av et malm-legeme, til å variere forholdsvis hurtig med tiden. Et til måle- og registreringsanord-ningen 26 koblet automatisk skriveorgan 35 registrerer derivatet med hensyn til tiden av fasevinkelvariasjonen. Herunder oppnås samme fordeler som tidligere nevnt i forbindelse med registrering av derivatet med hensyn til tiden av ubalansespenningens forandring, nemlig at det konstante forstyrrelsesnivå ikke kommer til å bli re-gistrert og at langsomme endringer i sender-rammeris og mottagerrammenes innbyrdes stillinger bare har liten innvirkning på måleresultatet.

Mottageranordningen med den verti-

kale ramme 7 og den horisontale ramme 27 er oppbygget på samme måte som den nettopp beskrevne mottageranordning 6, 8. Avstanden mellom disse to mottageranordninger er forholdsvis kort, f. eks. 25 m, i forhold til avstanden til senderen, f. eks. 200 m. Forsterkerne 28 og 29, samt faseomdreiningsnettet 30 og 31 er også oppbygget likedan som 11 og 12 samt 13 og 14 resp. En anordning 32 svarende til skriveorganet 22, gir en ubalansespenning, som imidler-tid ikke behøver å registreres. I et skriveorgan 33 uttas og registreres spenningsforskjellen mellom de to ubalansespenninger fra 22 og 32, dvs. ytterst fra de to mottageranordninger. Denne registrering er forøvrig uavhengig av senderens innretning i forhold til mottagerne, sålenge avstanden til senderen, som ovenfor angitt, er stor i forhold til avstanden mellom mottagerne. I en hensiktsmessig registreringsanordning 34 registreres den deriverte med hensyn til

tiden av den i 33 registrerte spenningsforskjell. Denne registrering blir, i likhet med det som tidligere er nevnt, uavhengig av det konstante forstyrrelsesnivå og langsomme endringer i rammenes innbyrdes stilling.

Til faseomdreiningsnettene 30 og 31 er koblet en måle- og registreringsanordning 36, som svarer til anordningen 26 og likesom denne bare måler eller registrerer fasevinkelen mellom de to fra nettene 30 og 31 oppnådde spenninger. Disse to anordninger 26 og 36 er forbundet med en anordning 37, som måler og/eller registrerer fasevinkel-forskjellen mellom de i de to mottagere oppnådde og av anordningen 26 og 36 oppmålte fasevinkler, eller med andre ord, fasevinkelens gradient over avstanden mellom de to mottagere. Denne anordning 37 er koblet til et hensiktsmessig måle- og/eller registreringsinstrument 38, som angir derivatet med hensyn til tiden av den nevnte fasevinkelforskjell dvs. fasevinkelens gradient. 39 er et til rammen 8, hensiktsmessig etter forsterkeren 11, koblet og således anordnet indikasjonsinstrument, at dette i sin virkning er avhengig av amplituden hos den i mottagerens nevnte ramme induserte spenning. Da nevnte induserte spen-nings amplitude varierer i omvendt forhold til tredje potens av avstanden fra mottageren til senderen, utgjør nevnte instrument et middel for bestemmelse av avstanden mellom mottageren og senderen for et nedenfor angitt øyemed.

De i anordningen inngående elementer er av tidligere kjent utførelse og krever derfor ingen inngående beskrivelse. Forsterkerne er, for å få et lavt forstyrrelsesnivå, avstemt til senderens frekvens. Faseomdreiningsnettene kan utføres på flere forskjellige måter, f. eks. med motstand og kondensatorer. Anordningene for deriver-ing av spenningsfunksjonene består f. eks. av en kombinasjon av motstand og kon-densator på kjent måte. De registrerende instrumenter kan være direkte skrivende på en papirremse, fotografisk registrerende oscillografer etc. Senderen drives med en oscillator, hvis frekvens er stabilisert. Da der bare anvendes en frekvens for de to senderrammer, kreves der ingen nøy-aktig stabilisering av spenninger etc.

Det er naturligvis ikke nødvendig samtidig å utføre alle de registreringer som ovenfor er beskrevet. Registreringenes antall avpasses naturligvis alt etter oppgav-ens art, ønskelige nøyaktighet av målingen etc.

Ved det ovenfor beskrevne utførelses-eksempel er senderens x-akse rettet mot mottagerne. Hvis man istedet retter senderens z-akse mot mottagerne, må strøm-styrken være lik i begge sender-rammene, og mottagerne bør i størst mulig utstrek-ning være slik orientert at deres z-akser er rettet mot senderen. Forsterkningen av de fra rammene kommende, svake spenninger bør utføres så nær mottager-rammene som mulig, da derved forstyrrelses-nivået ved overhøring «crossfeed» som be-kjent blir så litet som mulig.

Senderen og de to mottagere kan føres frem over jordoverflaten på flere forskjellige måter. Senderen kan f.eks. monteres i et fly 40, fig. 4, som med en line bugserer en eller to strømlinjeformete beholdere eller bæreanordninger 41 og 42, som inneholder rammer og forsterkere, som gjennom en kabel er forbundet med de øvrige i mottagerne inngående elementer, som befinner seg i flyet. Flyet flyr hensiktsmessig vinkelrett mot den geologiske strek-retning, dvs. den ventete retning av et malmlegeme 43. Registreringen av måle-resultatene, samt visse kontrollmålinger og justeringer utføres i flyet.

Senderen kan også være montert i et fly, som bugserer et glidefly, i hvilket en eller flere mottagere er montert. Registreringen utføres her i glideflyet på en enkel måte, idet der ikke kreves noen direkte forbindelse mellom sender og mottager for den ovenfor beskrevne anordning. Måle-apparaturen kan også, på samme måte som nettopp beskrevet, monteres i to fra hverandre helt adskilte fly, hvorav det ene flyr etter det andre i en bestemt konstant avstand. Avstanden mellom flyene er derunder ikke kritisk. I dette tilfelle, likesom i det foregående, kan naturligvis det ene fly med en forholdsvis kort line, bugsere beholderne som inneholder mottagerne, for at disse skal komme så nær jordoverflaten som mulig, hvorved følsomheten økes.

Sender og mottager kan også plaseres i eller bugseres av to adskilte motordrevne

fly 44 og 45, fig. 5, som flyr i linjeforma-sjon i jevn høyde med hverandre, slik at det ene fly flyr en bestemt, konstant avstand tilhøyre eller tilvenstre for det annet fly. For å gjøre det lettere for flyverne å holde flyene i parallelle kurser — og således sender og mottager i mest mulig konstant avstand fra hverandre- er det hensiktsmessig å anvende det ovenfor beskrevne avstandsindikasj ons-instrument

39. Senderen er f. eks. montert i det venstre

fly 44, med samme strømstyrke i begge

rammer og med det roterende magnetfelts rotasjonsakse manuelt rettet mot det annet fly 45, i hvilket mottagerne er montert slik at de blir orientert i rommet på samme måte som sender-rammene. Når de to fly

flyr vinkelrett mot den geologiske strek-retning f. eks. av et elektrisk ledende

malmstrøk 46, kommer det derved oppstå,-ende sekundærfelt, og særlig sekundærfeltets og sekundærfeltgradientenes deriverte med hensyn til tiden, å bli betydelig kraftigere enn når mottagerne bukseres

eller flyes etter senderanordningen. Ved

denne anordning kan også en sender ifølge ovenstående, være montert i hvert fly, med tilhørende mottager i det annet fly, hvorunder den ene sender med forholdsvis lav frekvens (f. eks. 1000 p/s og den annen med forholdsvis høy frekvens (f.eks. 3500 p/s). Derved oppnås at man allerede med den første rekognoseringsflyvning over et om-råde kan skjelne mellom sekundærfelt som forårsakes av geologiske formasjoner med høy eller mindre høy eller lav elektrisk ledningsevne. Ved anvendelse av to i jevn høyde, dvs. parallelt med hverandre flyvende fly ifølge denne fremgangsmåte, dekker man med den første undersøkelse en forholdsvis bred stripe langs flyprofilen, omtrent svarende til avstanden mellom flyene, hvorimot man med mottageren buksert eller flybåret etter senderen, bare dekker en stripe med bredde av samme stør-relsesorden som flyhøyden (som igjen er sterkt begrenset).

Ved anvendelse av to i jevn høyde flyvende fly ifølge denne fremgangsmåte, dekker man med den første undersøkelse en forholdsvis bred stripe av undersøkel-sesområdet langs flyprofilen, tilnærmet svarende til avstanden mellom flyene, hvorimot man med mottageren buksert

eller flybåret etter senderen bare dekker

en stripe av undersøkelsesområdet med en

bredde av samme størrelsesorden som fly-høyden, som igjen er sterkt begrenset.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til de

ovenfor beskrevne, på tegningene illustrer-te utførelser av fremgangsmåten og av anordningen, idet alle slags variasjoner og

modifikasjoner er mulige i disse.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte for oppdagelse og

undersøkelse av malmer og andre geologiske formasjoner samt under jordoverflaten værende metallgjenstander og lignende under anvendelse av elektromagnetiske sendere og mottagere, karakterisert ved at man ved hjelp av en stasjonær eller bevegelig sender, utsender et roterende magnetisk felt og ved hjelp av en eller flere mottagere som flyttes over undersøkelses-området måler og/eller registrerer de i det roterende magnetiske felt innen under-søkelsesområdet opptredende anomalier.

2. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at gradienten av en i det roterende magnetiske felt opptredende anomali mellom to i hovedsaklig uforandret innbyrdes avstand fra hverandre flyttete mottagere, måles og/eller registreres ved hjelp av forskjellen mellom de «ubalansespenninger» som fåes fra disse mottagere, når feltets polarisasjon endres fra sirkulær til elliptisk.

3. Fremgangsmåte som angitt i påstand 2, karakterisert ved at den deriverte med hensyn på tiden av en ubalansespenning fra en mottager eller av en forskjell mellom de to ubalansespenninger fra to mottagere, måles og/eller registreres.

4. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at man ved hjelp av en mottager, omfattende to i vinkel til hverandre monterte rammer (solenoider), måler eller registrerer fasevinkelen mellom spenningene i rammene i mottageren.

5. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at gradienten av faseforskyvningen mellom de i to mottagere opptredende spenninger på i og for seg kjent måte måles og/eller registreres ved hjelp av forskjellen mellom fasevink- lene av de i mottagerne opptredende spenninger.

6. Fremgangsmåte som angitt i påstand 4 eller 5, karakterisert ved at den deriverte med hensyn på tiden av fasevinkelen i en mottager eller gradienten av faseforskyvningen mellom to mottagere måles og/eller registreres.

7. Fremgangsmåte som angitt i en av de foregående påstander, karakterisert ved at en mottagers avstand fra senderen bestemmes ved hjelp av et til mottageren koblet, slik avpasset indikeringsinstrument at dettes virkning er avhengig av amplituden av den i mottageren induserte spenning.

8. Anordning for utførelse av den i en av de foregående påstander nevnte fremgangsmåte og omfattende en sender, karakterisert ved at senderen består av en magnetisk dipol, som er innrettet til å rotere om en mot dipolens magnetiske akse vinkelrett akse.

9. Anordning som angitt i påstand 8, karakterisert ved at senderen består av to rammer (solenoider) montert i rett vinkel til hverandre og over strømregulerings- og faseomdreiningsanordninger tilkoblet til en oscillator eller generator på en slik måte at strømmene i rammene er faseforskjøvet 90° i forhold til hverandre, og slik at pro-duktene av amperevinninger og overflate er like store for begge rammer. 12. Anordning hvor de to rammer er slik utført og slik tilkoblet til oscillatoren eler generatoren som angitt i påstand 9, karakterisert ved at produktet av ampere-vinninger og overflate for den ene rammen er dobbelt så stort som samme produkt for den annen ramme. 13. Anordning for utførelse av den i en av påstandene 1—7 nevnte fremgangsmåte og omfattende én eller flere mottagere, karakterisert ved at mottageren eller mottagerne består av to rammer (solenoider) montert i rett vinkel til hverandre og tilkoblet til faseomdreiningsanordningen, hvormed spenninger som er indusert av et sirkulært polarisert felt i rammene kan faseforskyves, slik at spenningene kan kompenseres mot hverandre.