NO119446B - - Google Patents

Description

Skipslasteinnretning med lastebommer.

Tillegg til patent nr. 116.054

Oppfinnelsen angår en skipslasteinnretning med lastebommer,

hvor hangerne manøvreres med hangervinsjer, yttergitauene med yttergitauvinsjer og midtgitauet med en midtgitauvinsj, og hvor hver av disse vinsjer drives elektromotorisk, samtidig som det respektive ytter-

gitau som skal forlenges eller forkortes ved en bevegelse av bommen,

i samsvar med hovedpatentet er betjent av en i og for seg kjent konstantstrekkvinsj som automatisk kobles inn ved manøvrering av en av gitau- eller hangervinsjene, og der likeledes i samsvar med hoved-

patentet for en eller flere lastebommer er anordnet en i og for seg kjent kompoundbryter som er felles for dens hanger- og gitau-vinsjer,

og som har et betjeningsorgan hvis utslagsretning tilsvarer laste-

bommens bevegelsesretning, og på hvert koblingstrinn utenfor «in nullstilling holder de tilhørende gitauvinsj-drivorganer innkoblet.

Ved konstantstrekkvinsjer forstås motordrevne vinsjer som selv eller ved hjelp av forkoblede konstantstrekk-anordninger inn-stiller en elastisk eftergivende virkning i gitauene og sikrer et konstant taustrekk. I hovedpatentet er det foreslått å stille inn denne konstantstrekkvirkning ved at hver av gitauvinsjene mellem sitt drivorgan og sin vinsjtrommel er forsynt med en elektrisk sakkingskobling med regulerbar magnetisering. Midt- og ytter-gitauvinsjene forbindes da ved hjelp av en koblingsinnretning som når en av gitauvinsjene kobles på "firing»», bevirker en slik forsterkning av magneti-seringen til den elektriske sakkingskobling for den gitauvinsj som horer til det gitau som skal forkortes, at der skjer en svingning av lastebommen ved hjelp av denne gitauvinsj.

Til grunn for den foreliggende oppfinnelse ligger den opp-gave å skaffe en anordning ved hvis hjelp den elastisk eftergivende virkning av hvert av gitauene ved skipslasteinnretninger av den inn-ledningsvis omtalte art kan innstilles med enklere midler og mindre omkostninger.

Dette blir ifølge oppfinnelsen oppnådd ved at der er tilordnet drivmotoren for hver gitauvinsj en stjerne-trekantomkoblingsinnretning og denne er dimensjonert slik at av de to vinsjdrivanordninger som virker i motsatte retninger på en lastebom, er den trekantkoblede istand til å svinge lastebommen mot den bremsende virkning av den stjernekoblede drivanordning.

Ved denne anordning i henhold til oppfinnelsen blir den til enhver tid halende gitauvinsj, som både kan høre til et ytre og til et indre gitau, innkoblet i trekantkobling med sitt fulle moment og kan dermed prestere det dreiemoment som skal til for å svinge lastebommen.

Den til enhver tid eftergivende gitauvin»4, som igjen kan tilhøre et ytre eller et indre gitau, blir innkoblet i stjernekobling i trekkende retning. Ved dens start blir til å begynne med eventuell slakk i tauet rettet ut. Ved svingningen av bommen øker trekket i tauet, så den eftergivende vinsj derpå først blir avbremset til sitt stillstandsmoment og sluttelig, hensiktsmessig under bibehold av dette moment, blir dreiet baklengs, altså med motsatt dreieretning.

Anordningen ifølge oppfinnelsen gjør det mulig å gjennom-føre alle kjente driftsformer, som f.eks. ved en lasteinnretning med to lastebommer, en samtidig svingbomdrift av begge lastebommer til begge skipssider, men også en samtidig forskyvning av begge la«te- bommer. Ved anvendelse av et midtre gitau istedenfor det indre gitau bortfaller en elastisk kobling mellem det midtre gitaus drivmotor og utveksling, og bremse-elementene, f.eks. en lamellbremse, kan være anordnet på motoren på kjent måte.

Dreiemomentet av gitauvinsjenes motorer lar seg i tilfelle av overbelastning utnytte opp til kippmomentet for svingning av lastebommene ved hjelp av direkte drift. Da på den annen side gitauvinsj-motoren, når den er koblet eftergivende, bare behøver å utvikle et lite dreiemoment som akkurat strekker til for å opprettholde den nød-vendige taustramning i det eftergivende gitau, oppnås også den auto-matiske tilpasning av drivanordningene efter de forskjellige og vari-erende hastigheter av de to gitau for en lastebom, da den eftergivende gitauvinsjmotor raskt blir dreiet baklengs mot virkningen av sitt moment, hvorunder motoren uten skade f.eks. kan nå det dobbelte av sitt nominelle omdreiningstall og kortvarig også et enda høyere omdreiningstall.

Tegningen viser på fig. 1 prinsipp-koblingen for et ut-førelseseksempel på oppfinnelsen for en lasteinnretning med to lastebommer hvis bomspisser er forbundet ved et midtre gitau. De enkelte strømkretser i koblingsskjemaet er betegnet med tallene 1 - 33»Strømmen uttas fra faseledningene R, S, T oventil til venstre over bryteren al. Til drift av de to hangervins jer tjener motorene HM-^og HM2»til drift av de to ytre gitauvinsjer motorene AM^og AMg og til drift av den midtre gitauvinsj motoren MM.

Fig. 2 viser skjematisk stillingene 1 - 8 av spakene lbl og 2bl som er tildelt hver sin av de to lastebommer. De kontakter som kobles ved hjelp av spakene lbl og 2bl, er i koblingen på fig. 1 forsynt med de samme betegnelser, henholdsvis lbl og 2bl. Ved hver av disse kontakter er det også med identiske tallbetegnelser angitt ved hvilken av stillingene 1 - 8 av den tilhørende spak kontakten kobles. I de følgende redegjørelser vil koblingsprosessene såvel som deres virkninger ved manøvrering av spakene lbl og 2bl bli beskrevet.

1) Firing av styrbords ( Stb) lastebom ( stilling 1 av spak 2bl).

2bl slutter stromkrets 29 og kobler inn stromkrets Jl:

Releene H5dl og H5cl blir innkoblet.

H5cl kobler motoren HMg for styrbords vinsj på løfting inn-til den sperring som holder lastebommen i hvilestilling, er fri og mekanisk omkobler sperrihgsbryteren H5b4«Derved kobles H5cl ut og H5c2 inn. Motoren HMoløper nu for senkning av lastebommen.

H5dl holder sperringen på lastebommen fri og slutter strøm-kretsene 21, 17 pg 16: Releene M3c4 og M3cl innkobler motoren MM for midtre gitau i stjernekobling, og releet M3dl kobler lamell-bremsen på motoren MM*Midtre gitau haler inn slakk i tauet og opprettholder så et svakt strekk i dette når motoren MM blir dreiet baklengs motsatt av sin øyeblikkelige drivretning. 2) Firing og samtidig utsvingning av styrbords lastebom (stilling

8 av spak 2bl).

Hangervinsjen med motor HMg og midtre gitauvinsj med motor MM forholder seg som i tilfelle 1). 2bl slutter dessuten strømkrets-ene 24, 25 og 26: Releene P2cl og P2c3 innkobler motoren AMg for ytre gitauvinsj i trekantkobling, og releet P2dl kobler lamell-bremsen på motoren åM2»Det ytre gitau trekker lastebommen utover med full motorkraft. Samtidig firer hangeren lastebommen, mens midtre gitau gir efter og motor AMg dreies baklengs* 3) Utsvingning av styrbords lastebom ( stilling 7 av spak 2bl).

Motoren HM2for hangervinsjen er frakoblet ved innslått

sperring.

2bl slutter strømkretsene 24, 25 og 26: Releet P2dl, som virker på holdebremsen for motoren H4, såvel som releene P2cl og P2c3 blir innkoblet: Ytre gitau trekker lastebommen med full kraft utover.

Over kontaktene P2dl (til venstre ved siden av stromkrets 24) og P2c3 (strømkrets 21) blir releet M3c4 og relfet M3cl (strøm-krets 17) for det midtre gitaus drivanordning innkoblet så dette gitau nu kan gi elastisk efter. 4) Topping og utsvingning ar styrbords lastebom (stilling 6 av spak 2bl). ■

2bl slutter strømkretsene 29 og 30: Holdemagneten H5dl for lastebommens sperring og releet H5cl for hangervinsjmotoren HMg blir innkoblet. Hangervinsjen topper lastebommen og frigjør sperringen som holdes av holdemagneten H5sl.

2bl slutter også strømkretsene 24#25 og 26: Releene P2cl og P2c3 blir innkoblet, og likeledes reléet P2dl: Holdebremsen P2sl (strømkrets 28) på motoren åMg for ytre gitau løftes ved hjelp av P2dl (strømkrets 24), og det ytre gitau trekker lastebommen utover med full kraft.

Vinsjmotoren MM for midtre gitau blir via kontakt P2dl (ved siden av strømkrets 24) og ved hjelp av releene M3cl (strømkrets 17) og M3c4 (strømkrets 21) innkoblet i stjernekobling over kontakt

P2c3 (strømkrets 21) så det midtre gitau kan gi elastisk efter.

5) Topping av styrbords lastebom ( stilling 5 av spak 2bl).

Ved hjelp av spaken 2bl innkobles hangervinsjmotor HM^

(som under 4) )• •

Over de to kontakter H5dl i strømkrets 21 innkobles relé M3c4#og over den øvre kontakt H5dl innkobles relé M3cl i strøm-krets 17. Disse to releer innkobler motoren MM for midtre gitau i stjernekobling. Samtidig med releet M3cl reagerer reléet M3dl i strømkrets 16 og kobler holdebremsen M3sl i strømkrets 23 på motoren MM for midtre gitau. Den i stjernekobling innkoblede motor haler inn tauslakk og kan dreies baklengs allerede av forholdsvis små opptredende motmomenter.

Toppingen av styrbords lastebom og svingningen i retning midtskips (stilling 4 av spak 2bl) foregår i det vesentlige som beskrevet under 4)#dog er virkningene av drivanordningene for ytre gitau og midtre gitau ombyttet.

Svingningen av lastebommen i retning midtskips (stilling 3 av spak 2bl) foregår koblingsmessig prinsipielt som allerede angitt under 3)*>°ed den forskjell at motoren for midtre gitau her er koblet i trekant og motoren for ytre gitau - elastisk eftergivende - i stjerne.

Firing av styrbords lastebom og svingning av denne i retning midtskips (stilling 2 av spak 2bl) foregår i prinsippet som angitt under 2). bare med den forskjell at motoren for midtre gitau her er koblet i trekant og motoren for ytre gitau i stjerne, altså elastisk eftergivende.

Bevegelsen av babords lastebom skjer ved hjelp av spaken lbl. Koblingsprosessene er de samme som dem der ved bevegelsen av styrbords lastebom ble utløst ved hjelp av spaken 2bl, som allerede beskrevet.

Skal begge lastebommer samtidig svinges i retning midtskips, blir spakene for begge lastebommene ført til stilling 3*De to motorer for de ytre gitau er da innkoblet i stjerne, altså elastisk eftergivende, mens motoren for midtre gitau er innkoblet i trekant og altså arbeider med fullt moment.

Skal de to lastebommer svinges samtidig i retning fra hver-andre (retning utenbords), blir de to spaker ført til stilling 7*Motoren for midtre gitau blir da koblet i stjerne såvel via den ene som via den annen spak i innbyrdes uavhengige koblinger. Denne koblingsmåte er nødvendig fordi der undertiden er behov for å stoppe den ene lastebom før den annen og det midtre gitau ikke må miste sin evne til å gi elastisk efter før også den annen bom er stoppet.

Skal begge lastebommene svinges mot styrbord samtidig, blir

spaken lbl bragt i stilling 3 og spaken 2bl i stilling 7»I dette til- .

felle måtte ifølge stilling 3 av spaken lbl motoren for midtre gitau trekke med sterkt moment (trekantkobling) og ifolge stilling 7 av spaken 2bl motoren MM for midtre gitau virke elastisk eftergivende (stjernekobling). Imidlertid inntrer ikke begge tilfeller, da dette,

som det fremgår av koblingsskjemaet, er forebygget ved hjelp av en gjensidig forrigling. Holdebremsen M3sl og releet M3cl for motoren MM

for midtre gitau er forriglet over de åpne kontakter P2c3 (strømkrets 16) og Plc4 (stromkrets 17)»Motoren MM for midtre gitau forblir fastbremset i stillstand, og det midtre gitau beholder sin lengde uforandret under svingningen.

Ved samtidig svingning av lastebommene mot babord blir

spakenes stillinger de omvendte av ved svingning mot styrbord, og kontaktene Plc3 og P2c4 er åpne, noe som gir de samme folger for det midtre gitau og dets drivanordning.

Likedan som de beskrevne samtidige lastebombevegelser kan

også alle andre mulige dobbelt-styringer gjennemføres.

Bryterne b2 og b3 tjener til å oppheve den kombinerte vinsj-

styring og gå over til manuell styring for gjennemførelse av vedlike-

holdsarbeider, men særlig også til vilkårlig eftertrekning eller løsning av et tau.

Claims (3)

1. Skipslasteinnretning med lastebommer hvor hangerne manøv-

reres med hangervinsjer, yttergitauene med yttergitauvinsjer og midt- gitauet med en midtgitauvinsj, og hvor hver av disse vinsjer har elektromotorisk drift, samtidig som det respektive yttergitau som skal forlenges eller forkortes ved en bevegelse av bommen, er betjent av en konstantstrekkvinsj som automatisk kobles inn ved manøvrering av en av gitau- eller hangervinsjene, og der for en eller flere lastebommer er anordnet en kompoundbryter som er felles for dens hanger- og gitau- vinsjer, og som har et betjeningsorgan hvis utslagsretning tilsvarer lastebommens bevegelsesretning og på hvert koblingstrinn utenfor sin nullstilling holder de tilhørende gitauvinsj-drivorganer innkoblet, som angitt i patent nr. 116.054, karak- terisert ved at der er tilordnet drivmotoren for hver gitau vinsj en stjerne-trekantomkoblingsinnretning og denne er dimensjonert slik at av de to vinsjdrivanordninger som virker i motsatte retninger på en lastebom, er den trekantkoblede istand til å svinge lastebommen mot den bremsende virkning av den stjernekoblede drivanordning.

2. Skipslasteinnretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at der på stjerne-trekantomkoblingsinnretningen for hver yttergitau-drivanordning er anordnet hjelpekontakter som forrigler stjernekobleren for det midtre gitaus drivanordning ved trekantkobling av yttergitau-drivanordningen og forrigler trekantkobleren for det midtre gitaus drivanordning ved stjernekobling av yttergitau-drivanordningen .

3. Skipslasteinnretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at der med gitau-drivanordningene, når disse er koblet i stjerne, i alle faser er seriekoblet en motstand til spennings-reduksjon.