NO119376B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til opptegning av lydsvingninger i flere spor.

Foreliggende oppfinnelse angår en

fremgangsmåte til opptegning av lydsvingninger i flere spor på et bånd for gjengivelse av den opptegnede lyd ved hj elp av et antall over gjengivelsesrommet fordelte, særlig langs dette roms vegger anordnede høyttalere.

En fremgangsmåte av denne art er

kjent fra «Cinerama»-systemet beskrevet i Journal of the S.M.P.T.E., 61, September 1953, side 387. I dette system opptegnes syv spor på et bånd og ved gjengivelse avsøkes disse spor ved hjelp av gjengivelseshoder av hvilke fem er fofbundet med fem stero-fonisk sammenhørende høyttalere anordnet på frontveggen i gjengivelsesrommet, mens det sjette hodet er forbundet med høyttalere som er fordelt på andre begrensningsvegger av rommet.

En hensikt med oppfinnelsen er å til-veiebringe en fremgangsmåte for opptegning av lydsvingninger i et antall spor på sådan måte at ved avsøkningen av disse spor beveges en virtuell lydkilde i gjengivelsesrommet som ved hjelp av elektroakustiske hjelpemidler gis egenskaper som tilsvarer egenskapene ved et rom som har gode naturlige akustiske egenskaper. De fleste gjengivelsesrom har ikke slike naturlige akustiske egenskaper og det er derfor nødvendig hvis ønskelig å forbedre de akustiske egenskaper i gjengivelsesrommet på komstig måte slik at der ikke bare opptegnes direkte lyd fra hovedkilden, men også såkalt Indirekte lyd.

Den direkte lyd er i seg selv tilstrekkelig for lokalisering av en virtuell lydkilde, dvs. for bestemmelse av retningen i hvilken hovedlydkilden høres. Hvis den direkte lyd gjengis av en høyttaler lokaliseres den i denne høyttalers område. Hvis to eller flere høyttalere anvendes i denne hensikt be-høver ikke lokaliseringen av lydkilden nød-vendigvis finne sted i området av en høyt-taler.

Den direkte lyd alene er imidlertid ikke tilstrekkelig for naturtro gjengivelse av hovedlydkilden i et gjengivelsesrom. I den hensikt er det nødvendig også å gjengi indirekte lyd, slik den er tilstede i et rom med gode akustiske egenskaper, dvs. den lyd som høres av en tilhører hvis lydkilden ikke toåre er tilstede direkte, men også etter en eller flere refleksjoner fra rommets begrensningsvegger. Denne indirekte lyd har diffus karakter og er forsinket i forhold til den direkte lyd.

For at en lydkilde, et orkester eller lig-nende som opprinnelig befant seg på en scene under opptegningen skal kunne lokaliseres på scenen i et gjengivelsesrom, gjengis den direkte lyd av høyttalere på frontveggen i gjengivelsesrommet, mens indirekte lyd gjengis av høyttalere som er anordnet langs andre begrensningsvegger av gjengivelsesrommet.

Lokalisering av en virtuell ved hjelp av elektroakustiske hjelpemidler og inn-føring av en diffus karakter av den indirekte lyd som gjengis kunstig synes å være avhengig av den relative forsinkelse og lydstyrke av de høyttalere som deltar i gjengivelsen, og av avstanden mellom de forskjellige høyttalere og tilhørerne på den ene side og mellom de enkelte høyttalere på den annen side, dvs. av avstanden mellom de indirekte høyttalere og de direkte høyttalere og deres refleksjoner fra gjen-givelsesrommets begrensningsvegger.

De kjente fremgangsmåter på dette området tilfredsstiller ikke fullt ut de krav som er nødvendig for akustisk naturlig gjengivelse fordi det mangler høyttalere for gjengivelse av den opprinnelige reflekterte indirekte lyd. Ved anbringelse av fem høyttalere bak et lerret i en kino for ut-stråling av direkte lyd kan man gi inntrykk av skuespillernes bevegelse på lerretet, men det er også alt.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er karakterisert ved at for oppnåelse av tidsforanderlige lokalisering av en eller flere virtuelle lydkilder, opptegnes lyden avvekslende som direkte lyd eller indirekte (reflektert) lyd i hvert av de flere spor på båndet, idet opptegningene i forskjellige spor gis en sådan innbyrdes forsinkelse og styrke og eventuelt tilpasset klangfarve at ved gjengivelse av båndet ved hjelp av minst en høyttaler for hvert spor vil opptegningene gi en naturtro gjengivelse, omfattende både direkte og indirekte lyd, av en beveget lydkilde i rommet. Ved anven-delsen av den innledningsvis nevnte av-hengighet 'av lokaliseringen av lydkilden av innbyrdes forsinkelse, lydstyrke og av-stand, er det mulig ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen å variere styrken med tiden slik at på grunn av den variable lokalisering synes tilhørerne å høre et beveget, lydutstrålende objekt, idet høyttalerne eller høyttalergruppene sørger for bestemmelse av retningen og høyttalerne eller høyttalergruppene som gjengir den indirekte lyd fra kilden stadig endrer sin funk-sjon under bevegelsen. Dette skal beskrives nærmere under tegningsbeskrivelsen.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen hvor signaler fra en lydkilde som skal beveges virtuelt under gjengivelsen, opptegnes i minst like mange spor som antall høyttalere som deltar i gjengivelsen av den direkte lyd fra kilden, anvendes fortrinns-vis så mange ekstraspor for opptegningen som antall høyttalere som gjengir den opprinnelige reflekterte, indirekte lyd av kilden. Denne indirekte lyd har diffus karakter og er vanligvis bare tilstrekkelig til å gi tilhørerne inntrykk av gjengivelsesrom - mets dimensjoner da lyd som er reflektert mere enn en gang bare er bestemmende for graden av dempning av lyden fra gjen-givelsesrommets begrensningsvegger og så-ledes for etterklangen. Ved opptegning av lyden fra en virtuell lydkilde, opptegnet i så mange spor som antall høyttalere som deltar for oppnåelse av virkningen, oppnås en stor grad av bevegelighet av lydkilden, da hvert spor derved bestemmer lyden fra de enkelte høyttalere.

En videre viktig fordel ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er at gjengivelsens typiske karakter kan bestemmes på forhånd ved opptegningen i stedet for ved gjengivelsen. Denne fordel er meget viktig idet en bestemt opptegning eller kopier av denne, kan gjengis på et stort antall steder med samme karakter.

Et utførelseseksempel på oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningen.

Tegningen viser et lukket rom, f. eks. en kinosal, med høyttalergrupper 1, 2 og 3, som er anordnet på to sider av rommet. På en tredje side, forsiden av rommet, er anordnet en bildeskjema 4, hvorpå et film-bilde projiseres fra projeksjonsrommet 5. Båk skjermen er anordnet høyttalere 6 og 7.

En regissør kan f. eks. ha til hensikt å bringe istand en lydopptegning, slik at der ved gjengivelsen oppstår et virtuelt bilde av en sanger, som beveger seg fra bakveg-gen i salen mot forsiden, og som optisk opptrer på skjermen 4. Hertil er etter fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen opptatt en primær hjelpeopptegning av en stilleståen-de sanger, ved hjelp av en mikrofon som beveger seg med sangeren når sangeren beveger seg. Denne hjelpeopptegning, som kan være fremstilt magnetisk, har ingen betingede styrkevariasjoner som stammer fra avstandsforandringer.

Regissøren må kopiere denne hjelpeopptegning, som kan være opptatt på et hvilket som helst egnet sted, på et bånd med flere spor. Allerede ved opptaket vet han hvor mange høyttalere deltar i gjengivelsen av opptegningen og hvordan disse er anordnet, slik at det tilsvarende antall spor bestemmes. Han vet også hvorledes hjelpeopptegningens energier skal velges for de forskjellige spor for å oppnå den ønskede virkning.

I ovenfor beskrevne tilfelle, hvor der for gjengivelsen anvendes tre høyttaler-grupper 1, 2 og 3 (og eventuelt 6 og 7) blir f. eks. opptegnet tre spor a, b og c på et bånd. Det blir på forhånd bestemt at sporet a ved gjengivelsen skal være forbundet med høyttalergruppen 1, sporet b med høyttalergruppen 2 og sporet c med høyt-talergruppen 3. Tilhøreren, som i gjengi-verrommet befinner seg på stedet A, må lokalisere lyden fra sangeren, som beveger seg bakfra og forover, først fra høyttaler-gruppen 1. Til dette bruk blir hjelpeopptegningen kopiert på en sådan måte på båndet, at denne opptegnings lydsvingninger enten bare opptegnes i sporet a eller også i sporet ib resp. sporet c og eventuelt ytterligere spor, og med nødvendig forsinkelse, slik at tilhøreren på stedet A loka-liserer sangeren til stedet for høyttaler-gruppen 1.

Deretter må høyttalergruppen 2 overta gruppens 1 oppgave. Opptegningen blir endret tilsvarende, slik at sangen likeledes opptegnes i sporene a og c og eventuelt ytterligere spor, og at forsinkelsen er tilstrekkelig til å lokalisere stedet for høyttaler-gruppen 2 uten å forstyrres av gjengivelsen fra de andre grupper. Deretter trer gruppe 3 akustisk i forgrunnen, slik at hele inn-trykket dannes av en sanger som beveger seg, idet det er innlysende at sangerens bevegelseshastighet er fastlagt ved opptegningen.

Fordelingen av hjelpeopptegningen i de forskjellige spor er ikke enkel og må foretas av en dyktig fagmann. Som allerede nevnt er en av fordelene ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen en kost-nadsbesparelse som oppnås ved at dette fagmessige arbeide bare skjer en gang, nemlig ved opptegningen og dermed er på gjengiverstedet en fordeling av signalene til de forskjellige høyttalere for hånd unn-gått.

Som allerede nevnt har endringen av lokaliseringen i alminnelighet ved gjengivelsen en diskontinuerlig karakter, da lydbildet går over fra en gruppe til en annen. Selv om gjengivelsens naturtrohet påvirkes mindre enn man skulle tro, kan denne ulempe minskes ved at antall høyttalér-grupper økes, hvorved trinene i det virtuelle bilde blir mindre og bevegelsen gjen-nom rommet mindre fremherskende. På den annen side kan man oppnå en jevnere bevegelse i lydbildet ved at endringer i forsinkelsestidende inngår samtidig med endringen i styrke.

I mange tilfelle, særlig i små rom, hvor løpetidsforskjellene i salen ikke spiller noen stor rolle, kan den samme virkning oppnås ved at bare intensiteten endres. I større rom kan dette oppnås ved at bare de spor opptegnes som tilsvarer de høyttalergrup-per i hvilke eller mellom hvilke lokalisering er ønsket. Ved tilstedeværelsen av bare ett spor, skal lydsignalet fra dette spor tilslut-tes de forskjellige høyttalere med tidsfor-sinkelse.

Hvis f. eks. ovenfor nevnte sanger føl-ges av en trommeslager, så blir etter fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen hjelpe-svingninger fra trommen likeledes ved hjelp av hjelpeopptegningen fordelt på sporene a, b og resp. c på sdan måte, at f. eks. ved lokalisering av sangeren i gruppe 2 blir lokalisering av trommeslageren i gruppe 1.

Den virtuelle lydkilde behøver ikke alltid være anordnet parallelt med gjen-giverrommets sidevegger. En tverrbevegel-se og kombinasjon av bevegelser kan også anvendes, idet høyttalergruppene ikke er forbundet med hverandre, eller kan være forbundet med hverandre på annen måte.

Ved gjengivelse av en båndopptegning, som er fremstilt etter fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, må man ikke bare spørre hvilken høyttaleranordning som båndopptegningens fremstiller har fore-stilt seg ved opptaket, men man må også sørge for en passende tilkopling av høyt-talergruppene til de riktige spor. Når gjen-giverrommets dimensjoner skiller seg fra de regissøren har tenkt seg ved opptaket, kan man foreta en korreksjon ved endring av gjengivelseshodenes innbyrdes stilling.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte til opptegning av lydsvingninger i flere spor på et bånd for gjengivelse av en opptegnede lyd ved hjelp av et antall over gjengivelsesrommet fordelte, særlig langs dette roms vegger, anordnede høyttalere, karakterisert ved at for oppnåelse av en tidsforanderlig lokalisering av en eller flere virtuelle lydkilder, opptegnes lyden avvekslende som direkte lyd eller indirekte (reflektert) lyd i hvert av de flere spor på båndet, idet opptegningene i de forskjellige spor gis en sådan innbyrdes forsinkelse og styrke og eventuelt tilpasset klangfarve at ved gjengivelse av båndet ved !hjelp av minst en høyttaler for hvert spor vil opptegningene gi en naturtro gjengivelse, omfattende både direkte og indirekte lyd, av en beveget lydkilde i rommet.