NO119075B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til naturtro lydfilmgjengivelse, særlig i lukkede rom.

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte

til naturtro lydfilmgjengivelse, særlig i

lukkede rom, ved hjelp av lydopptegnelser,

hvor lydbæreren foruten et enkelt spor,

eller flere spor som eventuelt bærer en

stereofonisk opptegnelse, har et ekstra

spor, hvis signal etter avtastingen tilføres

et antall høyttalere, som er fordelt i rommet, f. eks. langs dets begrensningsflater,

for å oppnå diffus lyd. Med dette uttrykk

skal i foreliggende tilfelle forståes lyd, der

tilhørerne hovedsaklig tilføres lyd fra alle

retninger med tilnærmet lik intensitet og

tilnærmet lik forsinkelse. Det er i et diffust lydbilde imidlertid mulig å lokalisere

lyden fra bestemte høyttalere, f. eks. i det

tilfellet en solist opptrer sammen med et

orkester.

En slik fremgangsmåte har den fordel

at tilstedeværelsen eller fraværet og arten

av den diffuse lyd kan være bestemt av

opptegningen og ikke behøver å skje på

gjengiverstedet. Dette er en viktig fordel

hvis opptegningen eller dennes kopier van-ligvis skal gjengis på flere steder.

En slik fremgangsmåte kan f. eks. an-vendes i en kino, hvor lydopptegningen er

synkronisert med en bildefilm på en film-strimmel. Høyttalerne for gjengivelsen av

de eventuelt stereofoniske signaler i de forskjellige spor er i alminnelighet i kinosalen

anordnet bak projeksjonsskjermen og be-virker utstråling av direkte lyd, og skal i

det følgende betegnes som direkte høyttal-ere, de øvrige høyttalere som indirekte

høyttalere.

For å forhindre en påvirkning av den

naturtro gjengivelse som bevirkes av den

sterke retningsvirkning av den direkte lydutstråling, er det allerede kjent å tilføre lyd til tilhørerne fra indirekte høyttalere med samme forsinkelse. På denne måte kan man oppnå en viss diffus gjengivelse

av lyden, og lydbildet tilsvarer bedre virke-ligheten, hvor en betraktelig del av lyd-inntrykket stammer fra refleksjon fra veg-gene.

Denne fremgangsmåte er imidlertid ikke på noen måte uten ulemper. I blant er det nemlig ønskelig at lyd med en bestemt karakter, f. eks. musikk, kan gjengis ved hjelp av indirekte høyttalere uten lokalisering av lydbildet, slik at den samlede lydgj engi velse for tilhørerne er lik i alle retninger. Her tenker man da på såkalt stemningsmusikk (bakgrunnsmusikk), som gjengis som ledsagelse til en billedfilm, idet der ikke er noen direkte sammenheng mellom den akustiske og visuelle iakttakelse, slik at nødvendigheten av en lokalisering mangler.

Ved den ovenfor beskrevne fremgangsmåte opptrer nå den vanskelighet at til-hørerne mottar lyd først fra de nærmest beliggende høyttalere, hvor lydens gangtid er minst og styrken størst. Som følge der-av oppstår der mot den tilstrebede hensikt en lokalisering av lydbildet til denne høyt-taler.

Den tilmålte forsinkelse av signalet, som de indirekte høyttalere i den beskrevne fremgangsmåte mates med, kan innen-for visse grenser velges vilkårlig. Det har imidlertid vist seg at følgende betingelse må være oppfylt: For det første må den indirekte lyd ikke nå en vilkårlig tilhører i rommet før den direkte lyd, da der ellers opnås en falsk lokalisering av lydbildet, og på den annen side skal tidsforskjellen mellom indirekte og direkte lyd ikke overstige en bestemt grenseverdi på ca. 50 ms da man ellers hører to atskilte signaler (ekko-virkning).

Det har vist seg at disse to betingelser er desto vanskeligere å oppfylle jo større gjengiverrommets dimensjoner er. Det kommer av at lydens løpetid, som er bestemt av avstanden mellom høyttaleren og tilhørerne, likeledes øker ved en økning av rommet og av den grunn virker forstyrren-de for den riktige avlytning på et vilkårlig valgt sted. Dette skal i det følgende forklares nærmere under henvisning til tegningen.

Oppfinneren har fastslått at det er mulig å minske de beskrevne vanskeligheter også for rom hvor forsinkelsestiden har samme størrelsesorden eller er større enn den som er benyttet ved opptegningen av den direkte og den diffuse lyd.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blir det ene ekstraspor avtastet av flere langs sporet etter hverandre anordnede gjengiverhoder, og signaler fra hver av gjengiverhodene, eventuelt med forskjellig styrke og/eller klangfarve, tilføres andre bestemte høyttalere eller høyttalergrupper som er anordnet i rommet fortrinnsvis langs rommets vegger. Ved anordningen ifølge oppfinnelsen er det mulig å mate forskjellige høyttalere eller høyttalergrup-per med forskjellige forsinkelsestider. På denne måte kan den ovenfor nevnte fare overvinnes, idet løpetidsforskjellen mellom de forskjellige indirekte høyttalere og likeledes også i forhold til de direkte høyttalere utlignes når disse også brukes for gjengivelsen. På denne måte oppnås at høyt-talerne frembringer diffus lyd, hvor nesten ingen retningsvirkning er til stede, derfor kan det gjengis bakgrunnsmusikk på øns-ket måte. Som et eksempel herpå skal nev-nes en solist som samarbeider med et orkester. Det kan da oppnås at de indirekte høyttalere gjengir orkestergjengivelsen med oppfinnelsens samtlige fordeler som diffus lyd, mens solisten kan lokaliseres fra de direkte høyttalere. Det fremgår her-av at ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er det mulig i det tilfelle å bevirke en diffus lydutstråling med de indirekte høyttalere mens de direkte høyttalere gjengir et annet signal.

Når, slik som det f. eks. er tenkelig ved bakgrunnsmusikk, samtlige spor innbefattet ekstrasporet, inneholder det samme signal eller de i det minste har ett felles signal, er det ved anvendelsen av oppfinnelsen mulig å velge forsinkelsen av de fra de indirekte høyttalere gjengitte signaler riktig, for å bevirke en lokalisering av de direkte høyttalere. Et eksempel på dette er det tilfellet at framførelsen av en san-ger skal gjengis fra samtlige høyttalere og en lokalisering av de direkte høyttalere er ønskelig.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blir gjengivelsen fra det felles signal ved hjelp av det første gjengiverhode som avtaster ekstrasporet forsinket tilstrekkelig fortrinnsvis 5 til 50 ms i forhold til gjengivelsen av signalet i de andre spor for lokalisering av lyden fra den eller de høyttalere som ikke mates fra ekstrasporet. Dette beror på den kjensgjerning at ved virkningen av en forsinkelse på mindre enn 5 ms, har med hensyn til lokaliseringen, tidsforskjellen og intensitetsforskjellen den samme virkning (idet virkning av en forsinkelse på 1 ms tilnærmet har samme innflytelse som en intensitetsminskning på 5 dB) og virkningene adderes, mens der ved en forsinkelse på mer enn 5 ms blir retningen av den først ankommende lyd overveiende og kan bare i praksis påvirkes ved svært stor styrkeforskjell.

Forsinkelsen kan også oppnås på den måte at den innføres allerede ved opptaket av opptegningene eller at det første gjengiverhode er forstilt tilsvarende langs ekstrasporet.

Et utførelseseksempel på oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningen. Fig. 1 viser et lukket rom på hvis vegger er anordnet såvel direkte som indirekte høyttalere. Fig. 2 viser en del av en filmopptegning

med flere magnetiske gjengiverhoder.

I fig. 1 er i et lukket rom 1 på en side anordnet direkte høyttalere 2, 3 og 4. Disse utstråler et sammenhørende stereofonisk signal. På de andre vegger er anordnet høyttalere 5, 6 og 7, som utstråler indirekte lyd. Høyttalerne 5 og 6 er forbundet med hverandre. For lydgjengivelse i rommet 1 er høyttalerne resp. høyttalergruppene forbundet med gjengiverhodet som avtaster lydopptegningene. Disse opptegninger om-fatter tre stereofoniske spor for matning av høyttalerne 2, 3 og 4. Ved siden av disse er der et ekstraspor som inneholder et signal som er forskjellig fra signalet i de øvrige spor eller signaler som allerede er tilstede i disse spor.

En tilhører som befinner seg ved A mottar ved en bestemt størrelse av rommet 1 en direkte lyd etter f. eks. 70 ms.

Dette tilsvarer en avstand på 24 m. Hvis

stedet for lydbildet ikke skal lokaliseres til

stedet A, så må indirekte lyd fra høyttale-ren 7 forsinkes minst 70 ms. I tilfelle den

samme forsinkelse likeledes frembringes

for høyttaleren 5, hører en tilhører ved B,

som har omtrent samme avstand fra høyt-taleren 3 som fra høyttaleren 5, den indirekte lyd som et ekko av den direkte lyd.

Under henvisning til fig. 2 skal beskrives

hvorledes denne ulempe kan avhjelpes.

I fig. 2 er vist en del av en filmopp-tegnelse med en gjengiveranordning for

bruk ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. På bæreren 8 er opptegnet 4 magnetiske lydspor 9, 10, 11 og 12, av hvilke de

tre første gir et stereofonisk signal, mens

12 er ekstrasporet. Disse spor avtastes av

gjengiverhoder 2, 3, 4, 5, 6 og 7, hvilke num-mer tilsvarer høyttalerne som de er forbundet med. Da hodene 5, 6, og 7, er anordnet etter hverandre langs ekstrasporet

12 vil signalene som tilføres høyttalerne

5, 6 og 7 ha forskjellig forsinkelse, som er

således valgt ved forskyvning av hodene

langs sporet, at høyttalerne mates med

desto større forsinkelse jo større avstanden

er fra den direkte høyttaler. På denne

måte er det ifølge oppfinnelsen mulig på

et hvert vilkårlig sted å bevirke en sådan

indirekte og direkte utstråling at de foran

nevnte betingelser oppfylles.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte til naturtro lydfilmgjengivelse, særlig i lukkede rom, ved

hjelp av et antall høyttalere som er fordelt i gjengiverrommet, og en lydopptegning i et enkelt spor eller et antall spor, eventuelt stereofonisk sammenhørende spor, hvilken lydopptegning gir tilhørerne et retningsbestemt lydbilde ved at hvert spor avsøkes av et eller et antall gjengiverhoder som hvert er forbundet med en bestemt høyttaler eller høyttalergruppe i rommet, fortrinnsvis bak projeksjonsskjermen, karakterisert ved at opptegningen dessuten har et ekstra spor som gir til-hørerne et diffust, ikke retningsbestemt lydbilde ved at ekstrasporet avsøkes av et antall langs sporet etter hverandre anordnede gjengiverhoder, og at signalet fra hvert gjengiverhode, eventuelt med forskjellig styrke og/eller klangfarve, tilføres andre bestemte høyttalere eller høyttaler-grupper som er anordnet i rommet, fortrinnsvis langs rommets vegger.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, hvor samtlige spor innbefattet ekstrasporet, inneholder minst ett felles signal, karakterisert ved at gjengivelsen av fellessig-nalet ved hjelp av det første gjengiverhode (5) som avtaster ekstrasporet forsinkes tilstrekkelig, fortrinnsvis 5 — 50 ms i forhold til gjengivelsen av signalet i de andre spor for lokalisering av lyden fra den eller de høyttalere som ikke mates fra ekstrasporet.