NO118662B

NO118662B -

Info

Publication number: NO118662B
Application number: NO168251A
Authority: NO
Inventors: J Hind
Original assignee: Philip Morris Inc
Priority date: 1966-06-16
Filing date: 1967-05-23
Publication date: 1970-01-19
Also published as: NL146035B; FI46455B; SE340584B; FR1558289A; NL6708413A; FI46455C; DK123384B; CH484633A; DE1692933A1; US3386449A; GB1165454A

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av rekonstituerte tobakksplanter.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører'en fremgangsmåte for fremstilling av rekonstituerte tobakksplater, det vil si plater som inneholder bestanddeler fra tobakksplantedeler.

Under fremstillingen og opparbeidelsen av tobakksprodukter, herunder aldring, blanding, platedannelse, skjæring, tørking, av-kjøling, sortering, forming og pakking, dannes betraktelige mengder tobakkskorn og tobakksstøv. Det er kjent at slike tobakkskorn og tobakksstøv kan kombineres med et bindemiddel for å danne en sammenhengende plate som likner bladtobakk og som vanligvis hen-

vises til som rekonstituert tobakk. En fremgangsmåte for frem-

stilling av rekonstituert tobakk av denne generelle karakter beskrives i U.S.-patentskrift nr. 2.734.510 hvor tobakkskorn og to-bakksstøv tilføres et bindemiddel fremstilt av karboksymetylcel-

lulose, karboksymetyl-hydroksyetyl-cellulose eller et egnet salt

av disse. Bindemidlet utgjør i slike sammensetninger fra 5 til 50 vektsprosent av den benyttete tobakk. TJ.S.-patentskrift nr. 2.708.175 beskriver et bindemiddel for rekonstituert tobakk som består av en plantegummi, hovedsakelig av galaktomannan. U.S.-patentskrift nr. 2.592.554 beskriver som bindemidler for rekonstituert tobakk forskjellige vannoppløselige polysakkarider, såsom alginsyre og pektinsyre og deres natrium- og kaliumsalter, utledet fra andre planter enn tobakk. Imidlertid øker innførin-gen av cellulosebindere mengden av cellulosemateriale i produktet ytterligere og er tilbøyelig til å skape en skarp og bitter røk når produktet blir benyttet til fremstilling av sigaretter. De naturlig hydrofile kolloide gummier, slike som guar, locustbønner, algin og andre vanlig benyttete materialer, såsom irsk mose, har

ytterligere ulemper. Disse materialer inneholder proteiner og andre materialer som ikke finnes i tobakk, og som gir tobakksproduk-tene sine egne bestemte aromaer ved røking. U.S.-patentskrift nr. 2.592.554 angir således ved beskrivelsen av anvendelsen av forskjellige vannoppløselige polysakkarider utledet fra andre planter enn tobakk at det bør omhyggelig påpasses at de er i foredlet tilstand. Det angis at disse materialer bør være fri for fremmed-stoffer som inneholder forbindelser med nitrogen, særlig proteiner og forbindelser med svovel, fosfor og halogener, det vil si forbindelser som gir uønskete produkter ved forbrenning eller tørr-destillasjon. Slik foredling er ofte en meget trettende og vanskelig operasjon.

Oppfinnelsen som er beskrevet 1 U.S.-patentskrift nr. 3.353.541 gjør fremstillingen av forbedrete, rekonstituerte tobakksplater mulig ved hjelp av en fremgangsmåte som er enklere og mer effektiv enn de fremgangsmåter som er benyttet hittil. Sn slik fremgangsmåte krever ikke foredling av bindemidlet og er derfor enklere og effektivere anvendt enn andre fremgangsmåter for fremstilling av bindemidler og for fremstilling av rekonstituert tobakk. Den rekonstituerte tobakk som frembringes ifølge dette patentskrift, trenger ikke inneholde noe ekstra cellulose eller protein som ikke tilhører tobakk, fordi bindemidlet som benyttes kan utledes bare fra tobakk, og Inneholder ingen andre materialer enn de som naturlig forekommer 1 tobakk. Rekonstituert tobakk som er fremstilt i henhold til dette patentskrift, kan således dannes slik at den i fysiske egenskaper og kjemisk sammensetning er lik naturlig tobakk. Benevnelsen "pektinstoff" (dersom ikke annet er angitt, vil benevnelsene "pektin" og "pektinstoff" av hensikta- messighetshensyn heretter bli anvendt vekselvis), slik det benyttes i denne beskrivelse, betyr de stoffer som finnes i mange plan-teprodukter, og som består hovedsakelig av delvis metylerte ga-lakturonsyrer forenet i lange kjeder.

Pektinstoffene som finnes i tobakksplanter, inneholder ace-tylgrupper og avviker betraktelig fra handelsvanlige pektiner som finnes i andre planter, derunder sukkerbetepektiner og sitrus- og fruktpektiner. Tobakksprotopektlner er i særlig grad uoppløselige i varmt vann sammenliknet med protopektiner fra mange andre kil-der og inneholder hovedsakelig vann-uoppløselige pektiner (protopektiner) som består av kalsium- og magnesiumsaltene til delvis forestrete og svakt acetylerte polymerer av galakturonsyre. De toverdige kalsiumatomer og magneslumatomer virker som tverrledd mellom syrekjedene, og gjør således polymerene vann-uoppløselige. Som en illustrasjon kan oppbygningen til kalsiumsaltet til en polymer av galakturonsyre representeres som følger:

Selv om pektiner har vært kjent lenge som bestanddeler i plante-vev, har det vært funnet meget vanskelig å skille pektinene fra resten av planteforbindelsene og å frembringe dem som homogene forbindelser. Gjenvinningen av pektiner fra tobakk er enda vanske-ligere enn gjenvinningen av pektiner fra andre planter.

Ifølge oppfinnelsen som er beskrevet i U.S.-patentskrift

nr. 3.353.541 blir tobakksdeler sammenføyet av tobakkspektiner som er behandlet spesielt ved hjelp av en fremgangsmåte som etter-later disse pektinene i en form hvori de kan benyttes som bindemiddel. Fremgangsmåten for behandling av tobakkspektiner omfatter først at tobakksdeler, fortrinnsvis i en form hvori de oppviser

et stort overflateareal, bringes til å reagere med en vandig opp-løsning av en ugiftig reagens som er i stand til å reagere med og nedbryte kalsiumtverrleddene og magnesiumtverrleddene i det pektinholdige stoff som naturlig opptrer i tobakk. Ved å bryte ned kalsiumtverrleddene og magnesiumtverrleddene frigjøres tobakkspektinene og blir tilgjengelige for bruk som bindemiddel. Tobakkspektinene blir deretter oppløst eller dispergert i en oppløsning, eller blir 1 det minste tilstrekkelig løsgjort fra tobakksmassens me11om-ver k til at de kan danne et belegg på denne. Tobakkspektiner som er oppløst eller dispergert, blir deretter utfelt eller avleiret fra oppløsningen slik at de blir tilgjengelige for bruk som bindemiddel. På denne måten kan tobakksdeler sammenføyes uten å innføre noe materiale som bindemiddel som er fremmed for tobakken,og uten behov for å rense tobakkspektinene, da de urenheter som er til stedejvanligvis er til stede i tobakk og således ikke tilføyer tobakken noen uønskete egenskaper.

Tobakksdelene som kan benyttes, omfatter tobakksblader, stengler, stilker eller en blanding av disse, enten i plater, flak eller partikkelform. Delene blir fortrinnsvis malt, skåret opp eller på annen måte gitt en form som oppviser stort overflate-areal. De deler av planten som omfatter stenglene eller bladnervene, og som ofte refereres til som tobakkspetioler (stengler), er de fore-trukne utgangsmaterialer. Tobakksstilker inneholder mindre mengder pektinholdig materiale, men kan også benyttes.

I det første trinn av fremgangsmåten beskrevet i U.S.-patentskrift nr. 5.353.541 blir tobakkspektiner frigjort fra pektinholdige materialer i tobakk ved å la de pektinholdlge materialer reagere med en reagens som er reaktiv med kalsiumet (og/eller magnesiumet) som finnes i disse, for å danne en forbindelse eller et produkt med lavere konsentrasjon av kalsiumioner og, når det dreier seg om magnesium, av magneslumioner, i behandlingsoppløs-ningen enn i det naturlig forekommende kalsium- (eller magnesium-) pektat. (Med "konsentrasjon" menes konsentrasjon eller aktivitet slik det beskrives i Glasstone?"Textbook of Physical Chemistry", 2. utgave, side 954, 9.7. Kostrand Co. Inc.).

Reaksjonen kan generelt representeres ved likning I, som illustrerer reaksjonen til st tobakksprotopektin (et salt av en polymer av galakturonsyre) hvor kalslumtverrledd er til stede sam-sen med reagensen ifølge den foreliggende oppfinnelse. I liknin-gen kan Svære hydrogen, og produktet vil da vare gsktinsyre, el-lar R kan rare@t©averåig anorganisk kation, såsom natrium, ka lium eller ammonium.

+ Z-R

Behandlingsreage na ifølge oppfinnelsen.

+ Z-Ca-

Produkt med lavere kat i onkonsentrasj on enn kalsiumpektatet i behandlingsopp-løsningen.

Sn særlig foretrukket reagens for bruk ifølge oppfinnelsen virker delvis som et kompleksdannénde middel og delvis som et ut-fellingsmlddel. Sn slik reagens er diammonium-monohydrogen-ortofosfat.

Med en gang tobakkepektinene er blitt frigjort fra tobakken ved fjerning av kalsium- og magnesiumtverrleddene ved disse ledds kjemiske reaksjon med diammonium-monohydrogen-ortofosfat, bør pektinene løsgjøres fra tobakkens mellomverk. Det betyr at de blir gjort tilgjengelige for oppløsningen eller suspensjonen eller i visse tilfeller vil de bare avleires på tobakkspartiklenes overflate. Denne løsgjøringen kan gjennomføres samtidig med det første trinn ved å reagere med oppløsningen til behandlingsreagensen.

Ifølge fremgangsmåtens neste trinn kan de frigjorte og fra-skilte tobakkspektiner deretter utfelies fra behandlingsoppløsnln-gea.

Tobakkspektinene kan gjenvinnes vød å konsentrere oppløsnin-gen eller suspensjonen hvor de finnes, til de utfelles. Utfellings-priduktet kan karakteriseres som en umedgjørlig masse fordi pek-titaopplcøaiegen ved konsentrering vanligvis blir gradvis mar og mar tyktflytende inntil den til slutt tørker og avsette® 1 oa

glassaktig, faat tilstand.

Mens tobakkspektiner kan fraskilles og renses før de benytte*, ex det likevel mulig å anvende dem slik som de fremstilles, det- vil «i sammen med de behandlete tobakksplantedeler som de ble utvunnet fra. Ted å benytte dem i denne tilstand går ingen opp-rinnelige tobakksaromaer tapt, og det kreves ingen kostbare for-edl ingsoperasjoner.

Selv om det ikke er nødvendig, er det mulig å innstille de tiksotrope egenskaper til oppløsningene som inneholder oppløselige pektiner ved fremstillingen av en tørket plate, ved tilsetting av et slikt materiale som kalsiumklorid. Dersom et eller annet kom-pleks eller utfellingsprodukt som dannes ved det første trinn av denne fremgangsmåte, er til stede sammen med de oppløselige pektater, kan blandingens tiksotrope egenskaper også innstilles ved å innstille pH-verdien slik at det utfelles kalsium- og magnesium-pektater.

Uttrykket "tobakkspektin" betyr slik det benyttes 1 denne beskrivelse, "frigjorte tobakkspektiner" og omfatter pektiner som er blitt befridd eller frigjort fra tobakk,og derfor ikke er bundet til tobakkens oppbygning til forskjell fra uoppløselige, naturlig forekommende protopektiner som er bundet til en plantecel-leoppbygnlng. Uttrykket inkluderer den frie pektinsyre og likele-des oppløselige salter såsom natrium-, kalium-, ammonlum-pektater og -pektinater og uoppløselige salter, såsom kalsium- og magneslum-pektater og -pektinater, avhengig av hvilken fremgangsmåte som benyttes for å frigjøre og utvinne dem fra de naturlig forekommende uoppløselige protopektiner.

Tobakkspektiner som er fremstilt eller frigjort in situ eller isolert ved hjelp av oppfinnelsen som beskrives i U.S.-patentskrift nr. 3.353.541, kan benyttes som eneste bindemiddel for rekonstituert tobakk, det vil si at ingen andre materialer trenger å tilsettes for å fremstille platen. De kan sprøytes, ekstruderes eller støpes, og således lette påføringen på et vandrende bånd som bærer tobakksstøv. Under riktige betingelser med hensyn til dannelse og fremstilling kan rekonstituert tobakk fremstilt med tobakkspektiner ifølge den nevnte oppfinnelse oppvise meget gode fy-sikalske og aromatiske egenskaper. Bruddstyrken og våt-styrken til rekonstituert tobakk er god. Fordi ingen materialer utover disse må tilsettes det pektinholdige bindemiddel, kan andre materialer tilsettes dersom det er ønskelig. For eksempel kan organiske sy-rer o-g bevarende midler som i seg selv kan være av tobakksopprin- neise, tilsettes. Mykningsmidler, såsom glykoler og polyglykoler og fuktighetsbevarere, såsom glyserin, kan også tilsettes dersom det ønskes. I tillegg kan tobakkspektinenes gel-styrke innstilles ved delvis utfelling for å styre slike rheologiske egenskaper som viskositet, fluiditet og elastisitet. Andre additiver eller dis-pergerlng8midler kan tilsettes i små mengder for å innstille egenskapene ved oppslemming forutsatt imidlertid at silkestoffer ikke tilsettes i store nok mengder til å virke uheldig inn på smaken eller aromaen til sluttproduktet. Dessuten kan tobakkspektinene kombineres med vannoppløselige gummier eller vanndispergerbare gummier som er vanlig brukt som bindemidler for tobakksplater, såsom metylcellulose, natriumkarboksymetylcellulose, guar-gummi, lo-custbønne-gummi, eller alginater, selv om det foretrekkes å mini-malisere eller eliminere tilsetningene av slike stoffer for å frembringe et produkt som likner naturlig tobakk mest mulig.

Produktet ved behandlingen av tobakksplantedeler ifølge den fremgangsmåte som beskrives i U.S.-patentskrift nr. 3.353.541, kan støpes direkte og tørkes og skjæres opp i partikkelformet materiale som likner vanlig røketobakk i fysikalsk form, og benyttet på denne måten, fortrinnsvis blandet med tobakksblader skåret eller revet opp på vanlig måte. Produktet kan støpes i plateform, i blok-ker eller som tråder eller andre former som ønsket. Sn viktig anvendelse av den tilberedte sammensatte oppslemmlng eller lett støpbare, isolerte pektinholdige masse er imidlertid som bindemiddel for malt tobakk og for fremstilling av tilsvarende tobakka-produkter som er egnet til røking. Platemateriale med meget forskjellige egenskaper kan dannes ved egnete variasjoner i fremstil-lingsmåten. Sn fremgangsmåte omfatter å helle den sammensatte oppslemmlng på et vandrende belte og påføre et sjikt tørr, malt tobakk eller oppstykket tobakk på den våte, adhesive flate. Dersom det ønskes, kan båndet først påføres et sjikt av tobakken, fulgt av et sjikt av bindemidlet og deretter et oversjikt av tobakken. Forskjellige tilsetninger kan Inkluderes i det malte materiale, såsom smakstilsetninger, mykningsmidler og aromatiske stoffer. Ba-nen blir til slutt tørket og deretter høvelig fuktet og rullet opp. Slike fremgangsmåter for fremstilling av kontinuerlige plater er vanlig kjent i faget og enkeltheter trenger ikke beskrives, nær-mere. Representativ for denne tilvirkning er apparatet og fremgangsmåten som er beskrevet i U.S.-patentskrift nr. 2.734.513.

Sn annen fremgangsmåte for dannelse av et rekonstituert to-., bakksprodukt sammen med oppslemmingen av de isolerte tobakkspek tiner som bindemiddel omfatter fullstendig blanding av malt tobakk med oppslemmingen til en masse med deigliknende konsistens og stø-ping av massen i plateform på en vandrende belteflate fulgt av en tørking og gjenfukting ifølge kjente fremgangsmåter. Representa-tive for denne tilvirkningen er det apparat og den fremgangsmåte som er beskrevet i U.S.-patentskrifter nr. 2.708.175 og 2.769.734. Det er innlysende at rekonstituert tobakk også kan dannes ved stø-ping i form eller andre egnete fremgangsmåter.

En særlig foretrukket aspekt omfatter anvendelse, enten som-bindemiddel eller direkte, av blandingen av tobakk og tobakkspektiner som er blitt fremstilt in situ, uten noen atskillende trinn og uten at det er nødvendig å benytte noen ytterligere adhesive materialer.

Man har oppdaget at når rekonstituerte tobakksplater er fremstilt under benyttelse av diammonium-monohydrogen-ortofosfat under de betingelser som beskrives i U.S.-patentskrift nr. 3.353.541,

kan mengden av diammonium-monohydrogen-ortofosfat som er benyttet, ha vekslende innvirkning på den resulterende plate. Således kan,

når mer enn 5 vektsprosent diammonium-monohydrogen-ortofosfat (basert på vekten av tobakken) benyttes, under forhold som beskrives i nevnte patentskrift, det resulterende bindemiddel eller støpe-plate ha noen egenskaper som ikke er fullstendig tilfredsstillende. Når for eksempel mer enn 5 vektsprosent diammonium-monohydrogen-ortof osfat benyttes, kan støpeproduktet være noe mørkere enn ønskelig eller kan brenne mindre jevnt enn platen som er fremstilt med mindre enn 5 vektsprosent diammonium-monohydrogen-ortofosfat.

Hensikten med oppfinnelsen er å frembringe en forholdsregel som forbedrer brenn-egenskapene til rekonstituerte tobakksplater og særlig de som er fremstilt under anvendelse av mer enn 5 vektsprosent diammonium-monohydrogen-ortofosfat, og som i stor grad senker viskositeten til den oppløsning som benyttes ved fremstillingen av slike plater til punkt hvor de resulterende plater er mer tilfredsstillende fra et fagmessig synspunkt.

Oppfinnelsen består således i en fremgangsmåte for fremstilling av rekonstituerte tobakksplater, hvor tobakksplantedeler bringes til å reagere ved en temperatur fra værelsestemperatur til 150 C med en vandig oppløsning av diammonium-monohydrogen-ortofosfat, idet fosfatet utgjør fra 1 til 30 vektsdeler pr. 100 deler tobakk, hvoretter reaksjonen fortsettes inntil en målbar mengde pektiner frigjøres fra tobakken, at det tilsettes fra 1 til 50 vektsdeler av kalsium-eller magnesiumfosfat pr. 100 deler tobakk, samt at det resulterende materiale støpes til et tobakksark.

Kalsiumfosfatet eller magnesiumfosfatet kan være et syntetisk fosfat eller en blanding av syntetiske fosfater eller kan være et naturlig forekommende fosfat. Eksempler på egnete fosfater omfatter: dikalsiumfosfat, kalsiummetafosfat, monokalsiumfosfat som salter av fosforsyre, kalsium-pyrofosfat, trikalsiumfosfat, mone-titt, brushitt, marinitt, isoklasitt, fluorapatitt, klorapatitt, podolitt, dalitt, trankolitt, tribasisk eller normalt magnesiumfosfat, surt magnesiumfosfat, magnesiumbifosfat, magnesiumpyrofos-fat, magnesium-ammoniumfosfat og liknende. Artene av fosfater og de tilstander de kan benyttes i, kan varieres. For en detaljert beskrivelse av kalsium- og magnesiumfosfater av den art som kan benyttes henvises til J.R.Yan Wazer: "Phosphorus and Its Compounds", Bind I, side'532-542, Interscience, New York 1958.

Den beste askedannelse og de beste røkeegenskapef ved produkter ifølge oppfinnelsen oppnås når den resulterende plate inneholder fra 13- til 20 vektsprosent av kalsiumf osfatet eller magne-siumf osfatet, selv om fra 1 til 50 vektsprosent fosfat, basert på den rekonstituerte tobakk, kan brukes med gode resultater.

Platen i en foretrukket utførelsesform inneholder fra 1 til 30 vektsprosent (basert på den rekonstituerte tobakk) diammonium-monohydrogen-ortof osfat i sammensetning med fra 1 til 50 vektsprosent kalsiumfosfat eller magnesiumfosfat. Kalsiumfosfatet eller magnesiumfosfatet kan imidlertid også benyttes til å forbedre plater som er fremstilt ved enhver av de kjente fremgangsmåter for

0 fremstilling av rekonstituerte tobakksplater, for eksempel de fremgangsmåter som beskrives i U.S.-patentskrift nr. 3.353.541.

Kalsiumfosfatet eller magnesiumfosfatet kan tilsettes tobakksdelene mens de er i oppslemmet tilstand, enten med eller uten andre bestanddeler, før oppslemmingen støpes som en plate.

Man har funnet at slike fosfater, som anskueliggjort ved kalsiumfosfat, i motsetning til hva som skulle kunne ventes, senker viskositeten til den oppslemming de tilsettes. For eksempel senker kalsiumfosfat viskositeten til en oppslemming av tobakks-partikler og diammonium-monohydrogen-ortofosfat fra ca. 17.000 centipoise til ca. 9.000 centipoise. Røkesammensetningen fremstilt fra oppslemmingen når denne ble støpt på båndet, brente jevnt'og ga en fast, grå aske og en akseptabel røk.

Følgende eksempler er illustrerende:

Eksempel 1

Ett hundre gram hele, lyse stengler ble overhellet med 1.500 ml varmt ledningsvann. Til blandingen ble tilsatt 7,5 g

diammonium-monohydrogen-ortofosfat. Tilstrekkelig meget ammonium-hydroksyd ble tilsatt for å bringe pH-verdien opp på 7,0. Den resulterende blanding ble holdt over et kokende vannbad i tre timer. En veid prøve ble tørket i en ovn (Preas) ved 100°0 til konstant vekt. Tørrvekten ble dividert med den originale vekt for å be-stemme andelen fest masse. Total fast masse ble funnet å være 6,61%. Oppslemmingen ble filtrert,og proporsjonale mengder av filtratet og den filtrerte masse ble deretter gjenblandet til bruk som bindemiddelbasis. Tre hundre gram av bindemidlet ble blandet med 5,949 gram kalsiumfosfat, NP, (30% av den totale faste masse). Samme mengde bindemiddelbasis uten kalsiumfosfat ble behandlet for å tjene som kontroll. Etter fullstendig blanding ble de to sett bindemidler støpt på metallplater i plater med 1,25 mm tykkelse. Platene ble deretter damptørket. Det ble iakttatt at bindemidlet som inneholdt kalsiumfosfat var meget lysere i farge enn kontrollprøven, noe som er en ønsket egenskap i en rø-keblanding. De to bindemlddelsett ble revet opp til sigarettfyl-ling, fremstilt som sigaretter og røkt. Kontrollprøven som ikke inneholdt kalsiumfosfat brant ujevnt og ga en hård, sort aske. Prøvesigarettene med kalsiumfosfat brant jevnt, ga en grå aske som var litt svak og ga en riktig mild røk som var mindre stram enn prøvens.

Eksempel 2

Ett hundre gram lyse tobakksstengler ble behandlet som beskrevet i eksempel 1, og 300 gram av oppslemmingen (total andel faste stoffer var 6,61%) ble benyttet til å fremstille en blanding hvortil 3,966 gram kalsiumfosfat ble tilsatt (20% av de totale faste stoffer). Det resulterende materiale ble blandet i en blandeanordning (Waring) og støpt på metallplater 1 plater med 1,25 mm tykkelse. En liknende blanding uten tilsetning av kalsiumfosfat ble behandlet på samme måte for å bli benyttet som kontroll. De to sett fyllstoffer ble revet opp og fremstilt som sigaretter. Når de ble røkt, ble det funnet at sigaretten uten kalsiumf osfat brant ujevnt og ga en hård, sort aske. Prøvesigaretten med kalsiumfosfat brant jevnt, ga en sterk, grå aske og var mil-dere i smak enn kontrollprøven.

Eksempel 3

Ved et forsøksforløp ble en oppslemming med en viskositet på 16.800 centipoise (Brookfield, 20 omdr. pr. min.) og et inn-hold av faste stoffer på 12,05% fremstilt av følgende materialer:

832 liter vann ved 82°C,

110 kg avfallsblader og stengelpartikler,

8,2 kg diammonium-monohydrogen-ortofosfat,

7,6 kg konsentrert vandig ammoniakk.

En del av oppslemmingen ble sprøytet på et rustfritt stålbånd og arket ble tørket til en plate som veide ca. 163 g/m . Føl-gende data ble frembrakt for platen:

Kontroll av fuktighet etter 1 time i fuktekammer: 23,1%. Platevektens tørrbasis: 163 g.

Set ble tilsatt 11,38 kg kalsiumfosfat (HF) til en annen

porsjon av oppslemmingen som ble fremstilt av ae bestanddeler som er angitt foran. Denne mengde kalsiumfosfat tilsvarer 0,20 deler pr. del bladstøv. Dette ble sprøytet på et rustfritt stålbånd og tørket for å danne en plate som velde ca. 108 g/m .

Følgende data ble funnet for platen:

Kontroll av fuktighet etter 1 time i fuktekammer: 25,4%. Platevekt: 107,5.

Det ble iakttatt at tilsetningen av kalsiumfosfat i virke-ligheten forårsaket en reduksjon i Brookfield-viskositeten fra 17.000 oentipoise til ca. 9.000 centipoise. Kalsiumfosfat-tilsetningen resulterte også i et lysere farget produkt.

Sigaretter som er fremstilt av fyllmasse av de to typer av plater ble røkt, og de samme fordeler som ble beskrevet i eksempel 1 og 2,ble observert.

Claims

Fremgangsmåte for fremstilling av rekonstituerte tobakksplater,karakterisert vedat tobakksplantedeler bringes til å reagere ved en temperatur fra værelsestemperatur til 150°C med en vandig oppløsning av diammonium-monohydrogen-ortofosfat, idet fosfatet utgjør fra 1 til 30 vektsdeler pr. 100 deler tobakk,

hvoretter reaksjonen fortsettes inntil en målbar mengde pektiner frigjøres fra tobakken, at det tilsettes fra 1 til 50 vektsdeler av kalsium- eller magnesiumfosfat pr. 100 deler tobakk,samt at det resulterende materiale støpes til et, tobakksark.