NO118606B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av aluminiumalkoholatderivater.

Oppfinnelsen angår aluminiumalkoholatderivater og en fremgangsmåte til deres

fremstilling.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å fremstille stoffer som kan brukes

for å danne varige og beskyttende belegg

på metaller og andre overflater.

I henhold til oppfinnelsen lar man

aluminiumalkoholater reagere med glykoler

som inneholder seks eller flere kullstoff-atomer, og de fremkomne produkter omsettes med fettsyrer fra tørrende eller ikke-tørrende oljer, hvorved det dannes harpiksaktige produkter som tørker i luften.

Som egnete aluminiumalkoholater kan

nevnes aluminiumisopropylat, aluminium-sek-butylat og aluminium-di-isopropylat-monoisobutylat.

Som glykoler anvendes fortrinsvis slike

som inneholder seks og flere kullstoff-atomer, f .eks. heksylen- og oktylenglykoler.

Hvilkesomhelst enverdige fettsyrer kan

brukes, f eks. fettsyrer fra linolje, dehydratisert ricinusolje, tobakkfrøolje og soya-bønneolje. Tørrehastigheten for de frem-stilte harpikser er som oftest avhengig av

de anvendte fettsyrer. Mettete fettsyrer

kan også anvendes og disse gir belegg av

en annen type og med andre anvendelses-muligheter.

De harpiksaktige produkter kan anvendes som beleggdannende middel i opp-løsning, enten alene eller sammen med

pigmenter eller fyllstoffer.

Eksempel 1:

204 g aluminium-isopropylat ble opp- løst i 360 g white spirit og 146 g oktylen-

glykol ble tilsatt under kraftig rysting. Denne blanding ble destillert under et vakuum av omtrent 2 cm kvikksølv abs. trykk, og 120 g isopropanol sammen med litt white spirit ble fjernet. Etter avkjøling fikk man en klar og fargeløs oppløsning.

54 g linoljefettsyrer (d. v. s. en femtedel

av et mol regnet etter gjennomsnittsmole-kylvekt) ble tilsatt, blandet og destillert under vakuum. 12 g isopropanol ble da fjernet sammen med litt white spirit. Ytterligere 500 g white spirit ble så tilsatt. 215 g linoljefettsyrer ble tilsatt nå og grundig blandet. Det ble således dannet en harpiksoppløshing med temmelig lav vis-kositet og med 37 pst. tørrstoffinnhold.

Når denne oppløsning ble spredt ut i et tynt lag og utsatt for innvirkning av luft, tørket den feilfritt opp på noen få timer, og etter omtrent tre dager tørket den til et hårdt belegg som ikke lot seg rispe med neglen. Lufttørketiden kan for-kortes til 3 timer, hvis nødvendig ved hjelp av sikkativer. De dannede belegg hadde ut-merket adhesjonsevne til hvitblikk, og de var bøyelige og ikke sprø. Denne type av harpiksoppløsning kan også brukes for brennlakk, i hvilket tilfelle harpiksen dannet et hårdt belegg etter en så kort inn-brenningsbehandling som 20 minutter. Når disse belegg er herdet, er de meget mot-standsdyktige mot oppløsningsmidler og får ikke sprekker.

Eksempel 2:

126 g aluminium-tri-sek-butylat ble oppløst i 185 g white spirit. Oppløsningen ble avkjølt med isvann og 75 g oktylen-glykol ble tilsatt under kraftig rysting. Blandingen ble så destillert under et vakuum på omtrent 160 mm kvikksølv abs. trykk. 71,5 g sek-butyl-alkohol og white spirit ble fjernet. 250 g white spirit ble tilsatt, og etter tilsetning av 150 g destillert dehydratisert ricinusoljefettsyre ble det hele grundig blandet. Man fikk en. temmelig lys, gul, lettflytende væske med et inn-hold av tørrstoffer på 33,4 pst.

Oppløsningen som man fikk på denne måte egner seg særlig som brennlakk for hermetikkbokser. Ved innbrenning i 30 minutter ved 120° C med eller uten koboltsikkativ ble det dannet et godt, klart, hårdt og ikke sprøtt belegg som nesten var farge-løst. Belegget ble imidlertid ved bruk av koboltsikkativ litt seigere enn uten slik tilsetning.

Visse av de harpiksoppløsninger som er fremstilt som ovenfor angitt, vil sammen med visse glykoler (f. eks. heksylenglykol) oppvise en tilbøyelighet til å tykne til og til slutt til å gelatinere når de lagres i lengere tid. Denne vanskelighet kan over-vinnes ved at man bruker små mengder av gelatineringshindrende midler («gel-cutters») som f. eks. isobutanol og etyl-cellosolve, som kan brukes som erstatning for en tilsvarende mengde white spirit. Inn-til 25 pst. white spirit kan erstattes på denne måte, men den foretrukne mengde er 10—20 pst.

Den temperatur som sammenblandin-gen av aluminiumalkoholatoppløsning og glykol skjer ved, kan ha en viss betydning. Lave temperaturer f. eks. fra 0 til 5° C foretrekkes. Årsaken er at visse aluminiumalkoholater, f. eks. aluminiumisopropylat, kan forekomme i forskjellige former med forskjellig molekylvekt og forskjellig aktivitet overfor glykoler og ved foreliggende oppfinnelse er det som oftest ønske-lig å bruke aluminiumalkolat med for-holdsvis lav aktivitet. Slikt alkoholat kan fremstilles i siste eksempel ved å smelte fast isopropylat og avkjøle det før bruken.

Claims (3)

1 Fremgangsmåte til fremstilling av aluminiumalkoholderivater, karakterisert ved at aluminiumalkoholater bringes til å reagere med glykoler, som inneholder seks eller flere kullstoff atomer, hvoretter de fremkomne produkter omsettes med fettsyrer fra tørrende eller ikke-tørrende oljer til dannelse av lufttørrende harpikslikn-ende produkter.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at aluminiumalkoholat-ene er aluminium-isopropylat, aluminium-sek-butylat eller aluminium-di-isopropylat-mono-isobutylat.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at fettsyrene er fettsyrer fra linolje, dehydratisert ricinusolje, tobakkfrøolje, tungolje eller soya-olje.