NO118444B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av aralkylsubstituerte sekundære aminer.

Det er kjent at forbindelser av den alminnelige formel

hvor Ri og R2 betegner alkylengrupper med

2—6 kullstoffatomer, og hvor ett av vannstoffatomene kan være erstattet med en

hydroksylgruppe, og hvor videre Yi og Y2

kan betegne vannstoff eller én eller to

hydroksylgrupper, har verdifulle farmakologiske egenskaper. Mange forbindelser av

denne art påvirker særlig blodkretsomløpet.

Oppfinnerne har funnet, at det fåes forbindelser med verdifulle farmakologiske

virkninger hvis det fremstilles forbindelser

av den ovennevnte generelle formel hvor

en av gruppene Ri eller Ra er forbundet —

ikke direkte men via et surstoffatom til en

fenylgruppe.

Oppfinnelsen angår derfor fremstilling

av forbindelser av den alminnelige formel

i hvilken R3 er en alkylengruppe med 2—6 kullstoffatomer, R4 en alkylengruppe med 2—6 kullstoffatomer, hvor ett av vannstoffatomene kan være erstattet med en hydroksylgruppe, og hvor Ys og Y4 betegner vannstoff eller iallfall en hydroksylgruppe eller en foretret eller forestret hydroksylgruppe. Det har vist seg, at særlig er de stoffer av den i henhold til oppfinnelsen generelle formel av betydning hvor Y« betegner et vannstoffatom, Rs en etylen-(CH2. CH2-) eller en isopropylengruppe

og R4 en hydroksylert alkylengruppe hvor hydroksylgruppen er bundet til det ved si-den av fenylkjernen liggende kullstoffatom, (et eksempel på en slik gruppe R4 er en gruppe som ved formlene - CH—CH .

I

CHa

OH, - eller -CH2. CH . OH) og Y4 betegner en i para-stillingen forekommende hydroksylgruppe — som eventuelt kan være foretret eller forestret. I de to sist nevnte tilfeller består estergruppen fortrinsvis av en met-oksy- eller etoksygruppe, eller estergruppen dannes av en acetylrest.

Eksempelvis kan en nevne den forbindelse som har formelen

Denne forbindelse utmerker seg ved å ha en karutvidende virkning, og har over-raskende en bare liten nedsettende virkning på blodtrykket. En meget god egen-skap hos denne forbindelse er dens for-holdsvis lille innflytelse på hjerteslagets frekvens. Herved atskiller denne forbindelse seg fordelaktig fra de kjente midler. De forbindelser oppfinnelsen gjelder kan fremstilles på forskjellige måter: Ved en egnet fremgangsmåte lar man en forbindelse av den alminnelige formel hvor Y.3 og R3 har de foran angitte betydninger, reagere med en forbindelse som har formelen

(hvor Ri og Yi betegner det samme som angitt foran), hvorved det frigjøres halogenvannstoffsyre. Til reaksjonsblandingen kan det settes et stoff som kan binde den frigjorte halogenvannstoffsyre, som imidlertid selv ikke, eller bare i liten grad, rea-gerer med reaksjonskomponentene. Slike stoffer er f. eks. salter av flyktige syrer, eksempelvis kalsiumbikarbonat, og ennvidere organiske baser, f. eks. et tertiært amin som pyridin eller kollidin; det kan også som syrebindende middel anvendes et overskudd av aminet som deltar som reaksjonskom-ponent i reaksjonen. Når Y3 eller Y4 i disse formler betegner en eller flere hydroksylgrupper er det å anbefale at disse grupper er foretret (f. eks. med benzylalkohol) eller forestret (f. eks. med eddiksyre, toluolsulfo-syre eller klormaursyreetylester.

Etter at reaksjonen er foregått kan eter- eller estergruppene spaltes igjen. Dette kan skje under slike forhold at sur-stoffbroen mellom fenylgruppen og gruppen R3 ikke brytes. Når hydroksylgruppen foretres med benzylalkohol kan den i be-traktning kommende eterbinding spaltes uten at surstoff broen mellom fenylkjernen og gruppen R3 angripes, fordi forbindelsene hydreres f. eks. av vannstoff i nærvær av et edelmetall som katalysator. Som edelmetall kan det f. eks. anvendes palladium som er blitt avsatt på aktivkull. Esterfunk-sjonen kan på passende måte forsåpes ved hjelp av fortynnete, vandige oppløsninger av en syre eller et alkali f. eks. av eddiksyre, saltsyre, svovelsyre, natriumhydrok-syd, kaliumhydroksyd.

Ved den foran beskrevne fremgangsmåte er det også mulig å fremstille forbindelser hvor gruppen R4 inneholder en hydroksylgruppe. For fremstilling av disse forbindelser er det imidlertid å anbefale å benytte et av de to utgangsstoffer, f. eks. en forbindelse med formelen:

hvor gruppen R* inneholder en ketogruppe på det sted på vedkommende sted av produktet som skal fremstilles skal forefinnes en hydroksylgruppe. Etterat reaksjonen er foregått med en forbindelse av formelen skal ennvidere ketogruppen reduseres til en hydroksylgruppe. Denne reduksjon skjer fortrinsvis med vannstoff i nærvær av en katalysator, f. eks. nikkel, platina eller palladium. Ketoforbindelsene kan imidlertid også reduseres ved hjelp av andre midler, f. eks. i henhold til Meerwein-Ponn-dorfs metode, eller ved hjelp av alumini-umamalgam, litiumaluminiumhydrid eller natriumborhydrid. Videre kan man også fremstille forbindelsene i henhold til oppfinnelsen derved at et fenoksyalkanon hydreres i nærvær av ekvimolekylare mengder av et fenylalkyl-amin, resp. et fenylalkanolamin resp. et fenylalkanonamin. Eksempelvis lar man 1-fenoksy-propanon-2 reagere med 2-fenyl-etylamin-1, resp. med 3-fenyl-propylamin-1, eller med 2-fenyl-l-metyletylamin. Ek-eempler på hvor den ene av reaksjonskomponentene er et fenylalkanolamin er f. eks. de reaksjoner hvor man lar 1-fenoksy-propanon-2 reagere med l-fenyl-2-aminoeta-nol-1 eller med l-fenyl-2-amino-propanol-l eller med l-fenyl-2-amino-2-metyl-propanol-1 eller med l-fenyl-5-amino-pentanol-1. Hvis en av reaksjonstemperaturene er et fenylalkanolamin og den annen er et fenyl-alkylketon kan reaksjonen for eksempel foregå mellom de nedennevnte forbindelser: a. l-fenoksypropanon-2 og l-(Parahydr-oksyf enyl) 2-amino-propanon-1,

b. l-fenoksybutanon-3 og l-(Para-hydr-oksy-fenyl)2-amino-2-metyl-propa

non-1,

c. l-fenoksy-propanon-2 og l-(Para-hydroksy-fenyl)3-amino-butanon-l.

Da det under reaksjonen foregår hydrering dannes i alle tilfelle de ønskede hyd-roksyforbindelser direkte. Ennvidere kan også i disse tilfeller ett eller flere vannstoff atomer i fenylkjernen være erstattet med en hydroksylgruppe, som eventuelt kan være foretret eller forestret. Disse grupper kan i løpet av reaksjonen eller etterpå om-dannes til de tilsvarende hydroksylforbin-delser, på den allerede nevnte måte. Mange av forbindelsene i henhold til oppfinnelsen inneholder ett eller flere asymetriske kullstoffatomer, slik at det ved fremstillingen av disse forbindelser dannes stereo- og/ eller optisk isomere. Disse forbindelser kan ha forskjellige farmakologiske virkninger.

Forbindelsen

har tre asymetriske kullstoffatomer. Ved syntesen av denne forbindelse kan det alt-så dannes fire par av hvert to optiske anti-poder. Hvis denne forbindelse blir fremstilt ved katalyttisk reaksjon av l-(4'-benzyloksyfenyl)-2-(l'-metyl-2'-fenoksy-etylamino)-propanol-l- eller av et salt derav, f. eks. det saltsure salt — hvilken forbindelse selv fremstilles ved at man lar 2-amino-l-fenoksypropan reagere med 1-(4'-benzyloksyfenyl)-2-brompropanon-l,

kan man fra reaksjonsproduktet — som består av en blanding av stereoisomere — isolere et razemat som har gode farmakologiske egenskaper, f. eks. ved at blandin-gens saltsure salter av stereoisomere om-krystalliseres fra vann eller fra en blanding av etanol og dietyleter.

Av forbindelsene i henhold til oppfinnelsen kan det fremstilles både tabletter og dråpevæsker til oralt bruk og væsker til injisering. En dråpevæske kan f. eks. fremstiller på den måte at en forbindelse i henhold til oppfinnelsen samt ytterligere na-triumbisulfitt, metylparaoksybenzoat, pro-pylparabenzoat og en liten mengde 96 pst.s vandig etanol destilleres. Tabletter for oralt bruk kan fremstilles ved at en forbindelse i henhold til oppfinnelsen blandes med f. eks. melkesukker, sukkerpulver, po-tetstivelse og talkum, og at blandingen slås til tabletter. Injeksjonsvæskene kan fremstilles ved at en forbindelse ■ i henhold til oppfinnelsen blandes med glyserin og na-triummetabisulfit og at denne blanding fortynnes med destillert vann.

Eksempel Ia.

1- (4'-hydroksyf enyl) -2- (l'-metyl-2'-f enoksyetanolamino) propanol-1 hydroklorid (Formel 1).

Til en oppløsning av 30,7 g (0,203 mol) l-fenoksy-2-aminopropan i 150 ml etanol ble det satt 31,9 g (0,100 mol) l-(4'-benzyloksyf enyl) -2-brompropanol. Blandingen ble opphetet til koketemperatur og deretter ble oppløsningen kokt i 3 timer under anvendelse av tilbakeløpskjøler. Deretter ble etanolen for den største del destillert av i vakuum. Til resten ble det satt ca. 150 ml dietyleter. Det utkrystalliserte bromvann-stoffsyresalt av l-fenoksy-2-aminopropan ble filtrert fra og vasket med dietyleter. Det eteriske filtrat ble syret med 50 ml 4N-saltsyre og denne oppløsning ble omrørt kraftig. Den dannede utfelling av l-(4'-benzyloksyfenyl)-2-(l'-metyl-2'-fenoksy-etylamino)-propanon-l ble filtrert fra, vasket med vann og deretter vasket med dietyleter. Derpå ble stoffet tørket i vakuum.

Utbyttet var 37,7 g, dvs. 89 pst. av det teoretisk mulige, beregnet på l-(4'-benzyl-oksyfenyl)-2-brompropanon-l. Stoffet var svakt gulfarget og smeltet under spaltning ved 197—198° C.

Eksempel Ib.

Deretter ble 21,89 g av det i henhold til det foranstående eksempel erholdte salt-syresalt løst opp i 600 ml 80 pst.s vandig etanol. Etter tilsetning av en palladium-kullkatalysator ble denne oppløsning hydrert ved romtemperatur og et vannstoff-trykk av ca. 1,1, atmosfære. Etter at 2 mol vannstoff var blitt opptatt ble katalysatoren filtrert fra, og filtratet ble i vakuum inndampet inntil krystallisering inntrådte.Deretter ble det hele løst opp under oppvarm-ning i minst mulig vann, og etter avkjøling ble det utkrystalliserte stoff filtrert fra. Etter vasking med vann ble produktet tør-ket i vakuum. Utbyttet var 6,80 g, dvs. 39 pst. av det teoretiske. Det fra vann om-krystalliserte produkt smeltet ved 203— 204° C.

Stoffets ultrafiolette absorpsjonsspektrum, etter oppløsning i vannfri etanol, ga følgende kjennetegnende verdier: ettmak, 2700 Å) = 2740

ettmak, 2760 A) = 2900

Av hydrokloridet ble basen fremstilt ved tilsetning av en vandig, fortynnet am-moniakkoppløsning. Basen ble omkrystallisert fra vannfri metanol. Basens smeltepunkt var 102,5—103,5° C.

Eksempel II.

1- (4'-hydroksyfenyl-2- (l'-metyl-2'-f enyloksy-etylamino) -propanol-1 -hydroklorid. (Formel I).

En oppløsning av 10 g (0,0235 mol) 1-(4'-benzyloksyfenyl)-2-(l'-metyl-2-fenok-syetylamino) -propanol- 1-hydroklorid, erholdt ifølge eksempel I, i en oppløsning av 80 pst.s vandig etanol, ble tilsatt en katalysator som besto av 0,1 g palladium og 1 g adsorpsjonskull. Denne suspensjon ble hydrert inntil 0,0235 mol vannstoff var blitt opptatt, hvoretter katalysatoren ble filtrert fra. Etanolen ble avdestillert i vakuum, og resten ble omkrystallisert fra destillert vann. Man fikk 5,88 g l-(4'-hydroksyf enyl)-2-(l'-metyl-2'-f enoksyetyl-amino)-propanon-l-hydroklorid, dvs. 74 pst. av det teoretisk mulige utbytte, beregnet på vedkommende benzyloksyforbindelse. Absorbsjonsspektrumet av det i vannfri etanol oppløste stoff hadde de nedenstå-ende kjennetegnende verdier: eUmk, 2870 Å) = 17100

EUmaks 2790 Å) = 16300

Saltsyresaltet av det på denne måte fremstilte hydroksyketon ble hydrert på den i eksempel Ib angitte måte, inntil det pr. grammolekyl av forbindelsen som skulle reduseres var blitt opptatt 1 g mol/vannstoff. Den hydrerte forbindelse ble isolert på liknende måte som beskrevet foran.

Eksempel III. l-(4'-hydroksyfenyl)-2-metyl-2-(l'-metyl-2'-fenoksyetylamino)etanhydroklorid (formel II).

En oppløsning av 2,82 g (0.0188 mol) l-(4'-hydroksyfenyl)-propanon-2 og 2,88 g (0,0188 mol) 2-amino-l-fenoksy-propan i

60 ml etanol ble hydrert, etter tilsetning av

0,10 g platinadioksyd, inntil det var tatt opp 0,0188 mol vannstoff. Deretter ble katalysatoren filtrert fra, og til filtratet ble det tilsatt 9,4 ml 2N-saltsyre. Derpå ble denne oppløsning inndampet i vakuum, inntil resten hadde et volum av 20 ml. Denne rest ble fortynnet med 30 ml vann og ble deretter ekstrahert med dietyleter. Den ekstraherte oppløsning ble inndampet 1 vakuum, inntil restens vekt var ca. 16 g.

Dette stoff krystalliserer ved romtemperatur. Den erholdte forbindelse var et stoff som hadde den formel som er angitt ved det foreliggende eksempels begynnelse. Smeltepunktet var 205—207° C.

Stoffets absorpsjonsspektrum i vannfri etanol hadde følgende kjennetegnende verdier: £amaks 2700 A) = 2740

<£>(<X>mak3 2760 Å) = 2980

Eksempel IV.

1- (4'-hydroksyf enyl) -2- (l'-metyl-2'-fenoksy-etylamino)propanol-l-hydroklorid.

(Formel I).

På liknende måte som i eksempel III ble 3,00 g (0,020 mol) 1-fenoksy-propanon-2 og 3,90 g (0,020 mol) l-(4'-hydroksyfe-nyl)-2-amino propanon-1 i etanoloppløs-ning hydrert inntil et volum svarende til 0,040 mol vannstoff var blitt opptatt. Den på samme måte opparbeidede reaksjons-blanding ga 0,47 g (0,0014 mol), dvs. 7 pst., av den i dette eksempels innledning nevnte forbindelse.

Eksempel V. l-fenyl-2-(l'-metyl-2'-fenoksyetylami-no) propanol-l-hydroklorid. (Formel III).

På den i eksempel Ia beskrevne måte ble det av 42,6 g (0,200 mol) l-fenyl-2-brom-propanon-1 og 60,4 g (0,400 mol) 1-fenoksy-2-aminopropan fremstilt 16 g (0,047 mol = 24 pst. l-fenyl-2-(l'-metyl-2'-fenoksyetylamino)propanon-l-hydroklorid. Dette stoff inneholdt 1 mol krystallvann og smeltet som sådant ved ca. 114°. Det vannfri stoff smeltet ved mellom 171 og 173° C.

Ved hydrolysering av 16,9 g (0.050 mol) av dette stoff på den i eksempel Ib beskrevne måte fikk man 9,0 (0,028 mol = 56 pst.) av den i nærværende eksempels begynnelse angitte forbindelse. Dennes smeltepunkt var 185—187° C.

Ultrafiolettspektrumet av stoffet, når det var løst opp i vannfri etanol, hadde de følgende kjennetegnende verdier:

ettinaks 2640 Å) = 1440

etøinak, 2690 Å) = 1760

6ttmaka 2750 A) = 1460

Eksempel VI.

1- (4'-hydroksyf enyl) -2- (2'-f enoksyetyl-amino) propanol-1-hydroklorid (Formel

IV).

Ved den i eksempel Ia beskrevne fremgangsmåte ble det av 16,0 g (0,050 mol) 1-(4'-benzyloksyfenyl-2-brompropanon-l og 13,9 g (0,100 mol) 2-fenoksy-etylamin fremstilt 8,6 g (0,021 mol = 42 pst.) l-(4'-ben-zyloksyfenyl) -2- (2'-f enoksyetylamino) - propanon-1-hydroklorid, hvis smeltepunkt var 176—177° C.

Ved hydrering av dette stoff i henhold til eksempel Ib ble det av 6,15 g (0,015 mol) av den forannevnte forbindelse erholdt 4,50 g (0,0132 mol) dvs. 88 pst. av den i foreliggende eksempels innledning nevnte forbindelse. Denne inneholdt 1 mol krystallvann og dens smeltepunkt var 133—137° C. Det vannfri stoff smeltet ved 184—185° C.

Det ultrafiolette absorbsjonsspektrum av den vannfri forbindelse løst opp i vannfri etanol ga følgende kjennetegnende verdier: ettmak8 2700 A) = 2760

e(Xmakg 2760 A) = 2880

Eksempel VII.

1- (4'-hydroksyf enyl) 2- [l'-metyl-2'-(4-hydroksyfenoksy) etylamino] propanol - 1-hydroklorid. (Formel V).

Av l-(4'-benzyloksyfenoksy) propanon-2, som har smeltepunkt 76,5—77,5°, ble det fremstilt oksimet (smeltepunkt 132—133,5°) og dette stoff ble med LiAlHé redusert til l-metyl-2- (4'-benzyloksyf enoksy) -etylamin-1 med smeltepunktet 100—103° C. Hydrokloridet smeltet ved 205—207° C.

På den i eksempel Ia angitte måte ble det av 1,47 g (0,0046 mol) l-(4'-benzyl-oksyfenyl)-2-brom-propanol-l og 2,43 g (0,0095 mol) l-metyl-2-(4'-benzyloksyfenyl-oksy)-etylamin erholdt 1,95 g (0,0037 = 81 pst.) l-(4'-benzyloksyfenyl)-2-[l'-metyl-2'- (4"-benzyloksyfenoksy) -etylamino] propanon-1-hydroklorid. Smeltepunktet var 207—209° C.

Av dette hydroklorid ble 1,41 g 0,00265 mol) hydrert under anvendelse av

en palladiumkatalysator i henhold til eksempel Ib inntil det pr. mol var blitt opptatt 3 mol vannstoff.

På den allerede beskrevne måte (eks.

Ib) ble det fra filtratet isolert 0,85 g = 0,00229 mol = 86 pst. hydroklorid av 1-(4'-hydroksyfenyl) -2- [l'-metyl-2'- (4"-hydroksy-fenoksy-etylamino]-propanol-l. Stoffer inneholdt 1 mol krystallvann og hadde ikke noe skarpt smeltepunkt.

Oppløst i vannfri etanol hadde stoffets ultrafiolettabsorbsjonsspektrum den kjennetegnende verdi.

ettmak. 2850 Å) = 3950

Eksempel VIII.

1- (3',4'-dihydroksyfenyl) -2- (l'-metyl-2'-fenoksy-etylamino)-etanol-l (formel

VI).

Til en oppløsning av 39,5 g (0,26 mol) 2-(amino-l-fenoksypropan i 60 ml vannfri propanol-2 ble det satt 16,2 g (0,087 mol) l-(3',4'-dihydroksyfenyl)-2-kloretanon-l.

Blandingen ble ved 60—65° C omrørt 1 time under kvelstoff og deretter syret med 35 ml 5N saltsyre. Ved destillasjon i vakuum ble propanol-2 fjernet, og resten ble med destillert vann fortynnet til ca. 1 liter. Denne oppløsning ble filtrert og deretter inndampet i vakuum inntil det var tilbake ca. 100 ml hvoretter det ble tilsatt 200 ml saltsyre (sp.v. 1,19).

Som følge herav krystalliserte det ut 1- (3',4'-dihydroksyf enyl) -2- (2'-f enoksy-l'-metyletylamino)-etanon-l-hydroklorid. Dette stoff ble filtrert fra, vasket med vann og omkrystallisert fra vann. Utbyttet var 11,5 g (0,034 mol = 39 pst.). Smeltepunktet var 188—189°.

Det ultrafiolette absorbsjonsspektrum av stoffet, løst opp i vannfri etanol, opp-viste de følgende kjennetegnende verdier: <e>Umaks 2250 Å) = 17900

<£>(Ws 2775 A) = 11300

ettmak. 3100 A) = 8650

Dette stoff ble ennvidere fremstilt derved at 17,7 g ((= 0,043 mol) l-(3',4'-diben-zyloksyfenyl)-2-brometanon-l ble blandet med 19,6 g (1,13 mol) 2-amino-l-f enoksy - propan. Blandingen ble varm, og bromfor-bindelsen løste seg opp. Deretter ble det på den i eksempel Ia beskrevne måte fra-skilt l-(3',4'-dibenzyloksyfenyl)-2-(l'- me-tyl-2'-f enoksyetylamino)-etanon-l-hydroklorid. Utbyttet var 16,0 g = 0,031 mol

= 72 pst. Smeltepunktet var 164—166° C. Dette stoff (10,4 g = 0,020 mol) tale avben-sylert, derved at forbindelsen i etanol, etter tilsetning av en palladium-kull-katalysator ble hydrert, inntil det var opptatt 0,040 mol vannstoff, hvoretter det allerede nevnte 1-1- (3',4'-dihydroksyf enyl) -2- (2'-f enoksy-1'-metyletylamino)-etanon-l-hydroklorid

fraskilles på den i eksempel II beskrevne måte. Utbytte 3,80 g (0,0113 mol = 56 pst.). Smeltepunktet var 186—188°.

Av denne, ved en av de to foran angitte fremgangsmåter fremstilte forbindelser, ble 3,0 g (= 0,0089 mol) løst opp i destillert vann. Denne oppløsning ble hydrert på den foran beskrevne måte inntil stoffet hadde tatt opp 0,008 mol vannstoff. Deretter ble katalysatoren filtrert fra og etter at filtratet var inndampet til et mindre volum og ammoniakk var tilsatt fikk man av dette basen l-(3',4'-dihydroksy)-2-(l-mé-tyl-2-fenoksy-etylamino-etanol-l. Utbytte 1,7 g (0,0056 mol = 63 pst.), smeltepunkt 85—90° under spaltning. Absorbsjonsspektrum

E(Ymaks 270 n) = 3070

<E>(Ymak. 276 (x) = 3830

Claims (2)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av aralkylsubstituerte sekundære aminer, karakterisert ved at forbindelser av den alminnelige formel

eller salter derav, hvor R3 er en alkylengruppe med 2—6 kullstoffatomer, R4 en alkylengruppe med 2—6 kullstoffatomer og hvor et av vannstoffatomene kan være erstattet med en hydroksylgruppe og Y3 og Y4 betegner vannstoff eller hver gruppe Y3 og/eller Y4 betegner minst en hydroksyl- gruppe eller foretret eller forestret hydrok sylgruppe, fremstilles ved at man bringer en forbindelse av den alminnelige formel eller et salt derav til å reagere med en forbindelse av den alminnelige formel. idet R5 er det samme som R4 eller det kan bety en alkylgruppe med 2—6 kullstoffatomer, hvor 2 H-atomer er erstattet av et surstoffatom, og eventuelt ved slutten av reaksjonen spalter den foretrede gruppe Y3 og/eller Y4 ved katalytisk hydrering, f. eks. i nærvær av et edelmetall, og — hvis gruppen Ro i forbindelsen med formelen III inneholder et ketosurstoffatom, at man ved slutten av reaksjonen reduserer ketogruppen, fortrinsvis ved katalytisk hydrering, eller at man, for fremstilling av en forbindelse med formelen I, hydrerer et fenoksyalkanon av den alminnelige formel idet Ro er det samme som R3 eller kan bety en alkylengruppe med 2-6 C-atomer, hvor 2 H-atomer er erstattet av et O-atom, som er bundet til det kullstoffatom som i den forbindelse som skal fremstilles har en binding til kvelstoffet, i nærvær av ekvimolekylare mengder av en forbindelse av den alminnelige formel i hvilke formler Y3, Y4 og R5 har de nevnte betydninger.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at man fremstiller et racemat av forbindelsen idet man lar 2-amino-l-fenoksypropan reagere med l-(4'-benzyl-oksyfenyl)-2-brom-propanon-1, hvoretter man hydrerer reak- sjonsproduktet katalytisk, og omkrystallise- rer den erholdte blanding av isomere av 1- (4'-benzyloksyfenyl)-2-(l'-metyl-2'-fenoksy-etylamino)propanol-l i form av salter, f. eks. de saltsure salter.