NO117818B - - Google Patents

Description

Velgerutstyr til bruk i automatiske telefonsentraler.

Den foreliggende oppfinelse angår velgerutstyr til bruk i automatiske telefonsentraler hvor påvirkningen av de individuelle koblingsanordninger i utstyret styres over en utgangsmultippel som er felles for en rekke av de individuelle koblingsanordninger og som gir adgang til en rekke grupper med utganger og hvor én forbindelse av gangen gjennom velgerutstyret styres over utgangsmultippelen.

Det særegne ved oppfinnelsen er at statiske, elektriske koblingselementer som er individuelle for hver av gruppene og som blir gjort virksomme for ønskede grupper når forbindelser skal settes opp over velgerutstyret, er forbundet med sett av statiske, elektriske portkretser som er anordnet for hver gruppe og som innbefatter en port for hver utgang fra en gruppe slik at når et koblingselement for en ønsket gruppe med utganger er virksomt forberedes alle portene i det sett som er forbundet med den ønskede gruppe, at portkretsene tilføres pulser i rekkefølge og er innrettet slik at et utgangssignal leveres når en port både er forberedt av et koblingselement og blir tilført en puls, og at testanordninger som er innkoblet for å bestemme ledig eller opptatt tilstand av en utgang, under styring av et utgangssignal fra den portkrets som er forbundet med utgangen, over utgangsmultippelen påvirker velgerutstyret dersom utgangen er ledig, idet arrangementet er slik at en koblingstilstand tilført en utgang som er tilgjengelig for den sambandsforbindelse hvis etablering styres, forårsaker at den tilhø-rende koblingsanordning forlenger forbindelsen til denne utgang.

Oppfinnelsen vil bli beskrevet i forbindelse med de medfølgende tegninger hvor: Fig. 1 og 2 viser et linjeskjema av en telefonsentral ifølge den foreliggende opp-finnelse. Fig. 2 skal plaseres til høyre for fig. 1. Fig. 3 er et skjema som benyttes for å forklare virkemåten av en statisk velger. Fig. 4 viser den del av en abonnentlinjekrets som tilhører sentralen. Fig. 5, 6, 7 og 8 viser en linjefinner og en første velgersnorkrets. Fig. 6 skal plaseres til høyre for fig. 5, fig. 7 til høyre for fig. 6 og fig. 8 til høyre for fig. 7. Fig. 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15 og 16 viser et register. Disse figurer skal sammensettes som vist i fig. 31. Fig. 17 viser en anropsfordeler som betjener alle registrene. Fig. 8 og 19 viser nivåutvalget og ut-gangstestkretsen for et enkelt gruppevelgertrinn. Fig. 19 skal plaseres til høyre for fig. 18. Fig. 20, 21 og 22 viser en styrekrets som betjener alle sluttvelgerne. Fig. 21 plaseres til høyre for fig. 20 og fig. 22 skal plaseres til høyre for fig. 21.

Fig. 23 viser en gruppevelgerkrets.

Fig. 24 og 25 viser en sluttvelgerkrets. Fig. 25 skal plaseres til høyre for fig. 24. Fig. 26 viser en utgående forbindelses-linjekrets.

Fig. 27 viser de styrepulser som brukes

i systemet.

Fig. 28 viser de samtaleregistreringspulser som brukes i systemet. Fig. 29 og 30 viser tabeller som benyt-tesjfpr å forklare funksjonene av de pulser som brukes i systemet.

I det beskrevne system består velgerne av koldkatode gassfylte utladningsrør som fører talestrømmer og som er konstruert på en slik måte som forklart i engelsk patent nr. 734 345. Dette patent beskriver et gass-rør med to anoder som står meget nær hverandre, og en enkelt katode som har samme avstand fra begge anoder. Når et slikt rør fører strøm i begge anode/katode-gap kan tale overføres tilnærmet støyfritt mellom de to anoder. Virkemåten for denne type av rør vil bli nærmere beskrevet under henvisning til fig. 3. Det er fordelaktig å konstruere disse velgerrør slik at de består av et antall enheter, som hver omfatter to anoder og en katode, i en enkel klobe. Et slikt flerelektroderør har én katode og et antall anodepar. I hvert rør er et antall anoder fra hvert par sammenkoblet. Disse sammenkoblede anoder vil heretter bli benevnt fellesanoden for velgeren.

I den virkelige utførelse av de flerelek-trodetalerør som brukes kan et hvilket som helst passende antall anodepar anordnes i en kolbe. Velgerne kan naturligvis også bygges opp ved å sette sammen enkle en-hetsrør som hvert har en katode og to anoder, Flerelektroderørene som det er fordelaktig å benytte er beskrevet detaljert i engelsk patent nr. 788 591. I strømkrets-skjemaene som benyttes til forklaring av den foreliggende beskrivelse er disse rørene vist med en felles anode.

For spesielle formål benyttes en mul-tippeldiode med en felles katode og et antall anoder.

Generell beskrivelse av systemet ( fig. 1

og 2).

Abonnentene er ordnet i grupper på hundre. Alle velgere består av multigaprør med en felles katode, et felles sett på hundre anoder og hundre individuelle anoder som hver samarbeider med en anode i det felles sett og en katode. En slik statisk velger har hundre utganger og kan sammensettes av hundre individuelle tre-elektroderør som er passende koblet, et antall mul-tigaprør eller et enkelt hundre-enhetsrør. I linjeskjemaet i fig. 1 og 2 er velgerne og linjefinnere tegnet med en felles elektrode som representerer det felles sett med anoder og et antall separate elektroder som representerer inngangen til en velger, mens de individuelle anoder representerer utgangene fra velgeren. Systemet styres av pulser som tilføres fra en pulsgenerator 1, fig. 1, og pulsformene er vist i fig. 27. Fig. 29 og 30 tabulerer bestemmelser og funksjoner av pulsene fra generatoren 1.

Når en abonnent, f. eks. 2, innleder et anrop, blir en puls som er individuell for denne abonnent koblet til utgangen av linjefinnerne, f. eks. 3, som betjener den gruppe som anropende abonnent tilhører. Denne puls, som tilføres fra pulsgeneratoren 1 over en leder 4 til linjekretsen 2, representerer stillingen av abonnenten i en hun-dregruppe. Denne puls har ingen virkning på en opptatt linjefinner.

Pulsgeneratoren 1 tilfører alle linjefinnere, f. eks. 3, pulser som er individuelle for finnerne og linjefinnermarkeringspul-sen for linjefinneren 3 blir tilført fellesanoden på denne over leder 5. Hver linje-finnermarkeringspuls har en varighet T (se fig. 27). I forskjellige perioder T markeres forskjellige linjefinnere av pulsene fra generatoren 1. Som forklart senere, er linjefinnerne og sluttvelgerne innrettet til å påvirkes i forskjellige tidsperioder. Når samtidighet opptrer mellom en linjefinners markeringspuls på fellesanodene i en finner og en abonnentlinjepuls på individuelle anoder i samme finner, tilveiebringes en utladning mellom de to anoder i tilsvarende anodepar og den felles katode. Derved er finneren tilkoblet anropende abonnent og abonnenten kobles fra linjefinnerinn-gangen (fellesanoden) over en snorkrets 6 til en første gruppevelger 7. Samtidig blir linjefinneren og anropende abonnent gjort opptatt.

Førstevelgerne er anordnet i grupper og en puls PG er tildelt hver gruppe. En velger i gruppen identifiseres av en puls PGL som er tildelt denne. Disse pulser er vist i fig. 27 og deres funksjon fremgår av fig. 29.

Når en første velger gripes, identifi-serer en kombinasjon av PG og PGL pulser denne velger og forårsaker at en markeringstilstand blir koblet til fellesanoden i en registersøker 8. Det er ett registersø-kertrinn pr. snorkrets omfattende multi-dioder eller sammenstilling av enkle dioder. Bare én velger av gangen kan søke etter et register slik at muligheten for samtidig tilkobling av flere registre er eli-minert.

Registrene er koblet til de individuelle elektroder på søkerne og disse elektroder sveipes av pulser RH fra generatoren 1. Søkerne er innrettet slik at de i en enkel periode T sveiper alle registre som de har adgang til. Dersom et register er ledig forårsaker samtidighet mellom en RH puls og søkermarkeringstilstand at et gap blir ionisert. Den første velger er derved tilkoblet et register og registeret gjøres opptatt.

Andre førstevelgere som kan være forbundet med andre anropende abonnenter identifiseres av deres PG—PGL kombinasjoner og disse kombinasjoner markerer de tilhørende registersøkere. Disse førstevel-gere kobles til et ledig register av gangen og dette hindrer muligheten av flere sam-tidige forbindelser som kunne opptre dersom flere velgere samtidig søkte etter registre.

Etter tilkoblingen av et register, f. eks. 9, til snorkretsen frembringes summetonen lokalt i førstevelgeren og sendes til anropende abonnent. Abonnenten benytter deretter fingerskiven og en førstevelger detekterer de sendte sifre og sender disse til registeret hvor de lagres.

Systemet er beskrevet i forbindelse med en sentral for fire sifre. Anrop til andre sentraler har siffer 1 som første siffer. Oppfinnelsen er selvfølgelig ikke begren-set til bruk i forbindelse med et slikt system.

For å forklare virkemåten av systemet etter lagring av de sendte sifre, vil to forskjellige typer anrop bli beskrevet. Det ene er et lokalt anrop og det andre et utgående anrop.

Lokale anrop.

Når et register 9 har mottatt siste siffer kobler det seg selv til anropsfordeleren 11 som er felles for hele sentralen og som tilkobles så snart den er tilgjengelig. Deretter vil registeret begynne å styre utvelgning. Til en hvilken som helst tid kan bare ett register foreta velgerstyring, idet der bare er én anropsfordeler. I etterfølgende perioder T kan imidlertid anropsfordeleren 11 forårsake at flere registre foretar til-koblingsstyring.

Det er et særtrekk ved systemet at hver utvelgning opptar en periode T (se fig. 27). Så snart anropsfordeleren 11 har påvirket et register til å foreta velgerstyring, frakobler den seg selv fra det tilkoblede register og finner et annet register som er klart til å foreta velgerstyring. Under et-terfølgende perioder T bevirker anropsfordeleren at samtlige registre som er i anropstilstand begynner velgerstyringen.

Et annet trekk ved oppfinnelsen er at hvert velgertrinn bare har ett register som foretar utvelgning av gangen. F. eks. et register kan styre utvelgningen i første velgertrinn mens et annet utfører samme funksjon i andre velgertrinn osv. Tiden T for hver utvelgning er 30 millisekunder. Med andre ord er det tilveiebragt et system som har en rekke velgertrinn hvor bare én utvelgning kan foregå av gangen i hvert enkelt velgertrinn, selvom et hvilket som helst antall velgertrinn kan være klart til å foreta en utvelgning. Utvelgningen i hvert trinn foregår ved markering fra en felles styrekrets og bare én slik krets er nødvendig i hvert trinn.

Styringen av en forbindelse fra et register vil bli forklart nærmere. Etter at register 9 har mottatt et startsignal på grunn av tilkobling til anropsfordeleren 11, sendes en puls som indikerer verdien av det første lagrede siffer. Denne puls sendes fra register 9 over leder 12 til første velger-trinns styrestrømkrets 13. Alle førstevelge-re betjenes av en enkel styrekrets 13. Denne puls som indikerer den gruppe det skal søkes over, sendes over leder 14 til velgeren, hvor den markerer de utganger som hører til denne gruppe i alle velgere.

Det er tidligere nevnt at førstevelgeren 7 er tilkoblet for det anrop som skal omta-les og i denne velger er fellesanodene markert. Når utgangstestpulsene tilføres over lederen 14 tilveiebringer samtidighet i denne velger mellom markeringstilstand og en utgangstestpuls når en ledig utgang identifiseres av denne puls. Når samtidighet er tilstede ioniseres gapet i velgeren for den ledige utgang slik at forbindelsen forlenges til det andre velgertrinn. Et gap ioniseres og velgeren som innbefatter dette gap blir gjort opptatt og markeringstilstanden fjernes. Dette vil bli beskrevet nærmere i forbindelse med fig. 3.

På grunn av at strømkretsen 13 som er en felles styrekrets for alle velgere i første velgertrinn har utført sine funksjoner for første utvelgning, vil den bli utløst og være tilgjengelig for bruk i forbindelse med andre registre for en annen utvelgning i dette trinn i neste periode T.

Det andre velgertrinn, hvori en velger 15 er vist, virker på nøyaktig samme måte

og utfører andre utvelgning. For et hvilket som helst anrop opptrer andre utvelgning i tidsperioden T som følger etter den tidsperiode hvor første utvelgning ble utført. Koblingen til sluttvelgertrinnet er således etablert. Dersom alle utganger fra en velger viser seg å være opptatt ved et vilkårlig utvelgningstrinn, ioniseres et spesielt gap i denne velger og en opptattone returneres gjennom dette til anropende abonnent.

Sluttvelgeren 25 er nå tilkoblet. I forbindelse med alle sluttvelgerne er der en sluttvelgerstyrekrets 17 som danner den siste felles styrekrets. Sluttutvelgningen opptrer under styring av to sifre og når en sluttvelger blir tilkoblet sender registret to pulser til kretsen 17 når denne er tilgjengelig. Disse pulser som sendes over lederne 18 og 19, representerer tier- og ener-sifrene og de detekteres av den felles styrekrets 17 og benyttes til å velge og til å markere én av et sett (21) på hundre skinner. Disse er kjent som linjemarkerings-skinner og hver enkelt forlenges gjennom sentralen til alle hundregrupper med abonnenter. Skinnene 67 er således forbundet med den 67nde abonnent i hver hundre-gruppe. Forbindelsen til tre slike grupper fra en enkelt skinne over lederne 22, 23 og 24 er vist.

På grunn av at bare en slik velger kan markeres av gangen og således velge gruppen på hundre abonnenter hvori sluttvelg-ningen skal utføres, tenner samtidighet mellom denne markering og en puls over lederen, f. eks. 22, som representerer anropte abonnents stilling i en hundregrup-pe, gapet i den markerte velger som tilsvarer anropte abonnent. Dersom anropte abonnent er opptatt er denne puls som til-føres fra tilhørende skinne i én av et sett (21) på hundre skinner ineffektiv og den følgende puls tenner opptattgapet " i sluttvelgeren. Opptattonen sendes da til anropende abonnent. Dersom nummeret som sendes fra fingerskiven er et ikke tilkoblet linjenummer, returneres en tone til anropende abonnent. Velgeren omfatter dertil et ytterligere gap som ioniseres.

Etter overføringen av pulsene som tilsvarer de to siste sifre til den siste felles styrekrets, utløses registrene og kan gripes av en annen abonnent.

Utgående anrop.

Når et register mottar ett eller flere sifre som indikerer utgående anrop tilføres, som for lokale anrop, en anropstilstand til anropsfordeleren 11. Når anropsfordeleren er forbundet med registeret vil dette fort-sette styringen av utvelgningen. Som for et lokalt anrop sendes en puls som tilsvarer det mottatte siffer under forutsetning av at sifferet angir et utgående anrop og denne puls sendes til den felles styrekrets 13 i første velgertrinn. Utgangene fra før-ste velgertrinn tester de utgående forbin-delseslinjer. Velgeren som er tilkoblet for anropet markeres, som for lokalanrop, og samtidighet mellom velgermarkeringstil-standen og testpulsene tenner et gap og forbindelsen tilkobles en utgående forbindelseslinje. «Registeret utløses og sifrene gjentas i førstevelgeren og sendes over for-bindelselinjen og. til en fjerntliggende sentral.

Utvelgningen av en fri forbindelseslinje utføres i løpet av en siffersendings-tidsperiode og dette oppnås på grunn av hurtig utvelgningshastighet. Dersom det ei-et antall registre som alle venter på å begynne styringen av utvelgningen, gir anropsfordeleren prioritet til de registre som behandler utgående anrop likeoverfor de som styrer lokale anrop. Dersom fem registre venter på å behandle utgående anrop vil hvert bli påvirket til å begynne styringen av forbindelsen i bestemte tidsintervaller av T som for dette system er lik 30 millisekunder. Fra mottagelsen av det siffer som indikerer et utgående anrop til det siste register som har utført utvelgningen er det nødvendig med en tidsperiode på 150 millisekunder. Denne periode er mindre enn siffersendingsperioden. Dersom alle utgående forbindelser er opptatt ioniseres opptattgapet i velgeren og en opptattone returneres til abonnenten.

En detaljert beskrivelse vil bli omtalt nærmere i det følgende. Systemet vil bli forklart trinn for trinn for å lette frem-stillingen.

Det vil således ses at systemet som det ovenfor er gitt en kortfattet forklaring av, er et system som er avhengig av en meget nøyaktig tidspuls-syklus-styring. I hver tidssyklus kan én eller flere av de følgende operasjoner opptre: (a) En enkel linjefinneroperasjon eller sluttvelgeroperasjon. Som vil bli beskrevet i detalj senere, benyttes vekselvis perioden T til å styre linjefinneren og sluttvelger en slik at det er umulig for en linjefinner og en sluttvelger å påvirkes samtidig av en abonnent. (b) En utvelgning ved en hvilken som helst eller ved flere grupper av utvelgningstrinn. Som allerede forklart kan bare én forbindelse av gangen styres ved et hvilket som helst enkelt trinn, men i en vilkårlig periode T kan hvert velgertrinn (innbefattet sluttvelgertrinnet) behandle forskjellige anrop. (c) Forbindelse av et register til en gruppe linjefinnere i første velgersnorkrets. Denne forbindelse kan også bare opprettes i løpet av en periode T. (d) Signallering til registeret at det kan begynne velgerstyringen for et anrop i avhengighet av påvirkning av anropsfordeleren.

Gass- gap- velgerstyring ( fig. 3).

Fig. 3 viser en typisk krets for en gass-gap-velger eller en statisk velger hvor Al og C henholdsvis er fellesanode og katode og A2 er individuelle anoder. Slike velgere er transformatorkoblet og tilveiebringer inngangs- og utgangs-tale-forbindelser i en balansert krets. Som tidligere forklart er den grunnleggende type av et slikt rør beskrevet i engelsk patent nr. 734 345. En spennnig på f. eks. 200 V er koblet mellom anode og katode, og denne spenning er utilstrekkelig til å forårsake at gapet tenner. Tenning vil bare oppstå når katodespenningen ytterligere reduseres f. eks. til — 250 V og anodespenningen økes med 50 V. I de rør som brukes i denne utførelses-form er der en felleskatode og et antall (f. eks. 10) anodepar. Hvert anodepar danner sammen med katoden en krets som er ekvi-valent med et enkelt rør av den nevnte type. Spenningen som tilføres elektrodene påtrykkes over store motstander RI og R2. Når røret ioniseres leder likeretterne MR1 og MR2 og disse antar en meget lav motstand sammenlignet med motstanden av RI eller R2, slik at en ytterligere påtrykning av styrespenning blir uvirksom. Fellesanoden er tegnet som en enkel anode Al og andre anodepar A2 er vist separat.

Styringen av en multi-elektrode gass-gap-koblingsanordning er detaljert beskrevet i engelsk patent nr. 756 322 som angår styring av en multi-diode og denne styre-metode benyttes i dette tilfelle for rørene som er vist i fig. 3.

Når et gap i anordningen ioniseres og motstandene R3 og R4 er like, vil strøm-mene I flyte i den balanserte krets. Dersom motstanden R3 økes avtar strømmen gjennom motstanden R3, og strømmen gjennom motstanden R4 økes. Dersom motstanden R3 gjøres mindre vil det motsatte skje. På samme måte ved å forandre motstanden R4 vil strømmen gjennom motstanden R3 variere. Økningen av motstanden R5 vil selvfølgelig redusere strømmene i motstandene R3 og R4. Når motstandene R3 og R4 varieres forblir strømmen gjennom R5 i det vesentlige konstant. Dette trekk ved røret muliggjør en anordning for å styre overføring av fingerskivesignaler og hjel-pesignaler. På grunn av at tale sendes over to tråder A og B innbefatter en slik velger to velgerrør, som vist i fig. 3, hvorav ett er innkoblet i A tråden og ett i B tråden. Når det er nødvendig med en tredje tråd som ikke fører tale, f. eks. som i linjefinnerne, benyttes en multi-diode som kan være av den type som er beskrevet i engelsk patent nr. 756 322.

Styringen av gass-gapene ved samtidig tilførsel av styrespenninger, og detek-tering av strømendringer, som beskrevet ovenfor, danner grunnlaget for dette kob-lingssystem og det vil bli gjort henvisnin-ger til dette i den følgende beskrivelse.

Linjekrets ( fig. 4).

Når en abonnent innleder et anrop løf-tes telefonrøret av og rele L magnetiseres over den sluttede sløyfe. Batteritilførselen til abonnenten påtrykkes over viklingen på rele L. En positiv puls (PL) som er individuell for anropende abonnent i hans gruppe på hundre linjer, blir tilført over kontakt 11 og en stor motstand R8 til anodene i en gruppe linjefinnere som er tilgjengelige for den gruppe på hundre linjer som innbefatter anropende abonnent. En likeretter MR3 blir forspent til sperre-tilstand av denne puls. Linjefinnermarke-ringspulser (PF) kobles i rekkefølge til hver linjefinner (fig. 5) og dersom en linjefinner er ledig forårsaker samtidighet mellom anropende abonnents linjepuls (PL) og lin-jefinnermarkeringspulsen (PF) for denne finner, ionisasjon av gapene og tilhørende linje og linjekrets kobles til finneren og førstevelgeren. Et gap ioniseres i velgerrø-ret for hver tråd i linjen, dvs. A, B og M trådene. Ved ionisering av disse gap blir likeretter MR3 og andre likerettere i fig.

5 ledende, og antar liten motstand, slik at

ny tilførsel av en puls PL gjennom den store motstand R8 blir uvirksom. På samme måte er likerettere MR4 og MR5 i linjefinneren (fig. 5) gjort ledende og ny påtrykning av en puls PF blir også uvirksom. Denne abonnentlinjekrets og den tilhøren-de linjefinner er derfor gjort opptatt for andre anrop. Rele L reagerer på finger-skivesendingen og en motstand R9 blir innkoblet i linjefinnerrørenes anodekretser for A og B trådene, og strømforandringer opptrer i den felles anodekrets i linjefinneren. Denne forandring detekteres på en måte som vil bli beskrevet i følgende beskrivelse av linjefinnerkretsen og første-velgerkretsen (fig. 5—8).

Når anropte abonnent svarer kobles et signal ved hjelp av finneren gjennom det gap som er koblet til M tråden og som til-hører anropende abonnent. Dette signal detekteres ved hjelp av samtaleregistre-ringsutstyr, og dette er detaljert beskrevet i forbindelse med beskrivelsen av linjefinnerkretsen.

For anrop til abonnenten tilføres en puls fra sluttvelgerstyreren (fig. 20—22) som vil bli beskrevet senere, og samtidighet mellom denne puls og markeringstilstand til sluttvelgeren (fig. 24—25), ioniserer gapene i denne velger og forlenger forbindelsen til abonnenten over trådene A, B Og R.

Sluttvelgeren styrer magnetiseringen av rele R, som beskrevet i beskrivelsen av denne strømkrets, og ringesignalene sendes til anropte abonnent. Når abonnenten svarer mens rele R er i ikke magnetisert tilstand energiseres rele L og ved en kontakt 12 fjernes kortslutningen over motstanden R9 og en forandring av strømmen i sluttvelgeren detekteres og ingen ytterligere magnetisering av R vil forekomme.

Når abonnenten legger på telefonrøret utløses rele L, motstanden R9 blir kortsluttet av kontakten 12 og en strømforand-ring detekteres på ny, enten i førstevelge-ren eller i sluttvelgeren.

A og B forbindelsene er koblet til individuelle anoder både i linjefinnere og slutt-velgere og anordninger er tilveiebragt for å sikre at en anropende abonnent kobles til en finner og at en anropt abonnent kobles til en sluttvelger. Det henvises til pulsene som tilføres av pulsgeneratoren og som er vist i fig. 27 for å forklare hvorledes diskrimineringen utføres.

For anropende abonnenter, dvs. for påvirkning av en linjefinner ved samtidighet mellom linjepulser (PL) (13—112 for hundre linjer) og linjefinnerpulser PF, tilveiebringes anordninger for tilkobling til en linjefinner, mens forbindelsen til en sluttvelger er mulig ved et forskjellig tidsinterval, dvs. ved samtidighet mellom linjepul-sene PFT (141—240 for hundre linjer) og sluttvelgermarkeringspulsen PFL. Muligheten for feil på grunn av samtidig utgående og innkommende anrop er således ik-ke tilstede.

Linjefinner og førstevelger ( fig. 5— 8).

Linjefinnermarkeringspulsene PF påtrykkes, som vist, fellesanodene i rørene som er tilkoblet A og B trådene, og den enkle fellesanode i det rør som er tilkoblet M-tråden. Samtidighet mellom en av disse pulser og en puls i linjekretsen for anropende abonnent forårsaker ionisasjon av gapene i finneren. Likeretterne MR4 og MR5 leder nå og ytterligere tilførsel av PF pulser gjennom de store motstander RIO og Ril er ineffektive. En drosselspole forbin-der de to felles katoder og er koblet til en vikling på rele A, hvis andre vikling er tilkoblet den felles anodekrets. Denne drosselspole tilveiebringer en stor shuntimpe-dans over taletrådene A og B. Når motstanden R9 i linjekretsen er kortsluttet magnetiseres rele A som er et polarisert rele og relekontakten a2 tilkobles releets

«S» kontakt. Når rele L i linjekretsen magnetiseres, innskytes motstanden R9 i anodekretsen i hvert ionisert gap i A og B rørene, slik at strømmen øker i anodeviklingen på A. Katodestrømmen forblir i det vesentlige konstant, og releet magnetiseres slik at relekontakten a2 tilkobles releets «M» kontakt. Rele A detekterer således impulsene fra fingerskiven.

Relekontakten al (fig. 7) på rele A kobles til kontakt «M» når linjefinneren er forbundet med anropende linje på grunn av at rele L da er magnetisert og katodespenningen på røret LF i øyeblikket er undertrykket av en spenning som tilføres over lederen 30, likeretteren MR6 og kondensatoren Cl. Dette rør tenner og en positiv spenning oppstår over dens katode-motstand R12. Pulsen PG er felles for en gruppe på hundre velgere og pulsen PGL er individuell for en velger i gruppen, slik at samtidighet mellom disse pulser og rø-rets LF tenning vil forårsake tenning av røret S. Katodene i S rørene i alle strøm-kretser av samme type som fig. 5—8 er sammenkoblet som vist, slik at når et rør tenner vil felleskatoden anta en positiv spenning slik at ingen andre rør kan tenne. Dette sikrer at bare én tilkobling kan forekomme i hvert velgertrinn. Katodespenningen fra rør S tilføres over store motstander R13 og R14 til fellesanodene i re-gistersøke-velgerrørene RHS1 og RHS2. Disse røre er multi-dioder.

Pulsene 13—112 og 141—240 er PGL pulser som er tildelt velgerne i gruppen på hundre og røret S tenner før eller ved til-førsel av den siste puls. Hver gruppe på hundre velgere har to individuelle pulser i en full syklus med 256 deler. Anoden i hvert registersøker-rør RHS1, RHS2 tilfø-res positiv spenning og registersøkepulser RH som er negative tilføres i pulsstillin-gene 114—133 eller 242—5 (dvs. 242—256 og 1—5) til søkerens utganger hvis antall er antatt å være lik tyve. Utgangene testes derfor øyeblikkelig etter siste PGL puls, dvs. etter at røret S tenner. Dersom et anrop blir behandlet og et ledig register fin-nes vil samtidighet mellom anodemarke-ringsspenningen fra katoden på røret S og en testpuls forårsake ionisasjon av et gap i hvert rør i registersøkeren og forbindelsen

etableres til et ledig register. Likeretterne

MR7 og MR8 blir ledende og den positive markeringsspenning over de store motstander R13 og R14 blir uvirksom. Søkeren og det tilhørende register er nå gjort opptatt. Pulsen 134 eller 6 indikerer slutten av registersøkingen og er kjent som PRE pulsen. Samtidighet mellom en negativ PRE puls og negativ spenning på fellesanoden i registersøkerrøret RHS1, reduserer katodespenningen på SF. Den positive PRE puls tenner røret SF under forutsetning av at røret S er tent, idet dette rør over likeretterne MR9 og MR10 er tilkoblet tennelektroden på røret SF. Røret S avioniseres på grunn av anodekoblingen med røret SF over kondensatoren C2 og spenningen i punktet «X» avtar til en slik verdi at ytterligere opptreden av PG og PGL pulser ikke tenner røret S på ny. Røret S kan tenne i en annen velger for samarbeide med et annet register. På grunn av at røret SF er ionisert øker katodespenningen og en positiv puls tilføres over lederen 31 til tennelektroden på et rør DA som tenner og som fra katoden tilfører positiv spenning til tennelektroden på røret DT. Røret DT virker som en reaksjonsoscillator og frembringer summetonefrekvens som induseres i linjetransformatoren og tilføres abonnentlinjen. Abonnenten slår deretter nummeret og rele A følger impulsene fra fingerskiven og varierer over kontakten a2 motstanden i serie med likeretteren MR7 og strømmen flyter gjennom det ioniserte gap på registersøkerrøret RHS1.

Denne endring detekteres i registeret (fig. 9 til 16) som vil bli beskrevet senere. Når rele A avmagnetiseres opplades kondensatoren i katodekretsen på røret LF og den utlades ved følgende magnetisering av rele A. Ladningstiden for kondensatoren Cl er slik at spenningen over kondensatoren C aldri øker under siffersending til en slik verdi at det tilveiebringes en tilstand som tenner røret TR som er tilkoblet RR releet. Alle sifre som sendes fra abonnentens fingerskive gjentas av A releet og til-føres og lagres i registeret.

Som beskrevet i forbindelse med beskrivelsen av registeret blir etableringen av forbindelsen testet under styring av registeret og før testingen av utgangen i førstevelgeren sendes en puls PM i puls-stillingen 121 eller 249 over registersøker-røret RHS2 og likeretteren MR8 og reduserer katodespenningen på rør M over leder 32 mens PM pulsen tilføres utløserelek-troden slik at røret M tenner og rele RL magnetiseres. Ved kontakt ril på rele RL kobles en negativ markeringsspenning over de store motstander R16 og R17 og rele RS til felleskatoden i førstevelgeren og likeretteren MR11 blir sperret.

Testpulsene kobles til utgangene på førstevelgeren fra nivåvelgerkretsen og ut-gangstestpulskretsen (fig. 18 og 19), som vil bli beskrevet senere. Samtidighet mellom markeringstilstand som tilføres RL releet og en utgangstestpuls forårsaker ionisering av et gap for hver tråd og forbindelsen forlenges til neste velger. Ved kontakt rl2 frakobler rele RL jord som over likeretterne MR7 og MR8 tilføres fellesanodene i registersøkerrørene og gapene avioniseres. Registeret er således frakoblet fra førstevelgeren, men opprettholdes lokalt opptatt slik som senere beskrevet i forbindelse med registeret inntil det har fullstendiggjort forbindelsen av anropet.

Før registeret sender en puls PM for å magnetisere rele RL i velgeren sender det én av fire samtaleregistreringspulser (P FF) i tidsstillingen 116 eller 244, 117 eller 245, 118 eller 246, 119 eller 247, for å indi-kere betalingen av samtalen, enkel, dobbelt, trippel eller firedobbelt. Denne puls sendes over registersøkeren og likeretteren MR8 og forårsaker en reduksjon i spenningen på felleskatodetråden i rørene, FA FB, FC og FD, og likeretteren MR12 blir sperret. Dersom pulsen som blir sendt, indikerer at, f. eks. dobbel samtaledebitering skal foretas, vil røret FB tenne på grunn av at samtidighet mellom pulsen 117 eller 245 som tilføres utløserkretsen forårsaker en reduksjon i katodespenningen. Røret FB tenner og samtaleregistreringen lagres i velgeren.

Når en utgang gripes av førstevelgeren og et gap tennes, flyter en strøm gjennom viklingen på det polariserte rele LS slik at kontakten Zsl på rele LS holdes i stilling mot S kontakten, som vist i fig. 6. Når forbindelsen er etablert og abonnenten svarer øker strømmen gjennom den vikling på rele LS som er tilkoblet anodene, og LS kontakten Zsl presses mot «M» kontakten. Dette vil bli nærmere beskrevet under beskrivelsen av gruppe- og sluttvelgerne.

Samtaleregistreringsstyrepulser er tilveiebragt som vist i fig. 28 og med Zsl holdt i stilling mot «M» kontakt, blir røret MS ionisert av en samtaleregisteringsstart-puls. Samtaleregistreringspulsene Fl—F4 som tilføres over likerettere til anodene i rørene FA—FD vil bli portstyrt ved hjelp av rørene. Dersom FB tenner og indikerer at en dobbelt samtaleregistrering skal foretas, vil pulsen F2 bli tilført over en likeretter MR13 og kortslutte anodemotstan-den R18 og de to samtaleregistreringspulser vil opptre på katoden.

Anoden i røret MP tilføres en positiv puls, og røret MP ioniseres når første F2 puls mottas over lederen 33 og tilfører likeretteren MR14 positiv forspenning og på grunn av at røret MS er tent og tilfører likeretteren MR15 positiv spenning. På grunn av at katoden i røret MP er koblet til anoden i multi-gap-dioden i linjefinneren vil spenningen derfor forandres i dette punkt. Denne spenningsforandring er registrerbar i linjekretsen og kan detekteres ved hjelp av anordninger som ikke er vist. Når den første puls avsluttes avioniseres røret MP og dette tenner igjen ved andre F2 puls og en ny endring i spenningen vil bli detektert. Samtaleregistre-ringssluttpulsen vil ionisere røret MF og røret MS avioniseres på grunn av anodekoblingen, idet anoden på røret MF og punktet «Y» vil anta en negativ spenning. Likeretteren MF12 kobles til en spenning under den opprinnelige verdi før røret MF ioniseres, slik at ytterligere samtaleregi-sterringsstyrepulser ikke vil kunne forårsake tenning av røret MS.

Når anropende abonnent legger på ut-løses rele A og kondensatoren Cl i katodekretsen på røret LF vil opplades til katode-spenning. Pulsen PSR i tidsstillingen 10 eller 138 tenner røret TR som forårsaker magnetisering av rele RR i dette rørs anodekrets. Releet RR vil ved kontakt rrl over likeretteren MR11 fjerne den negative spenning på felleskatoden i førstevelge-ren, og over likeretteren MR5 fjernes den negative spenning på felleskatoden i linje-finnerrørene. Gapene i disse velgere blir således avionisert. Spenningen fjernes på samme måte som for multi-diodegapene i linjefinneren og avioniserer de tente gap. Med røret TR i tent tilstand vil katoden tilføres en positiv spenning, og samtidighet med puls PR i stillingen 9 eller 137 vil tenne røret TRR. Røret TR avioniseres på grunn av den felles anodebelastning og re-le RR avmagnetiseres og linjefinneren og førstevelgeren er igjen tilgjengelig for et nytt anrop. Det bør bemerkes at motstanden R17 er gitt en slik verdi at spenningen som tilføres velgerkatoden over rrl og R17 ikke kan forårsake at velgerne arbeider.

Registeret ( fig. 9— 16).

Som forklart ovenfor, blir førstevelge-ren over registersøkeren forbundet med et ledig register over et ionisert gap på hvert av rørene RHS1 og RHS2. Rørene RHS1 og RHS2 er inntegnet på fig. 9 og 10 og på fig. 5 og 6.

Ved ionisering av et gap i hvert av rørene RHS1 og RHS2 tilveiebringes en spenning over motstandene R20 og R21. Spenningsøkningen over motstanden R20 tenner rør TA. Rør TB slukker, dersom det var ionisert, på grunn av anodekoblingen. Spenningen på katoden i røret TA lader kondensatoren C4 over motstanden R22. Røret Til som vil bli beskrevet senere er normalt ionisert slik at når kondensatoren C4 lades vil denne sammen med rørene Til og TA, forårsake at røret TC ioniseres. Rø-ret Til tilfører likeretteren MR21 en positiv forspenning som tilføres styreelektro-den i røret TC. Katoden i røret TC er koblet over en motstand R23 til kondensatorene CP (CP1, CP2 osv.) slik at når røret TC tenner, ioniserer en positiv puls røret Tl som tilføres forspenning fra katoden på Til. Dette tilsvarer virkemåten for en van-lig pulsforspenningsteller. Røret Tl tenner og avioniserer rør Til på grunn av at motstanden R24, fig. 14, er innkoblet som felles anodebelastning for disse rør, og også for et antall av andre rør. Ved tilkobling av registeret ioniseres således rørene TA, TC og Tl og registeret er klart til å motta fin-gerskivepulser.

Når rele A i førstevelgeren avmagnetiseres faller spenningen over motstanden R20 i katoden på registersøkerrøret på grunn av innføringen av en motstand i den felles anodekrets (som allerede beskrevet), og en negativ puls tilføres over en kondensator C5, katoden i røret TB. Likeretteren MR22 i dette rørs katodekrets er sperret i denne stilling. Røret TB tenner og avioniserer røret TA, og en positiv spenning frembringes på katoden i røret TB. Røret TC avioniserer på grunn av at det er katode-koblet til røret TB. Når rørene TB og Tl er tent blir begge likerettere MR23 og MR24 tilført en positiv spenning og rør Gl tenner.

Da røret Tl tente ble en positiv puls tilført katoden på røret TE over leder 34 og kondensator C6. Dette rør ble tent og en negativ spenning frembragt over dets anodemotstand og ble tilført «H» katodene i multi-katodelagringsrørene. Utladning oppsto da mellom fellesanoden og denne katode i alle lagringsrør. «H» katodene i lagringsrørene ble således ionisert.

Når Gl tenner påtrykkes en negativ puls fra anoden til overføringselektroden i tusen sifferlagringsrøret TH over kondensator C7 og utladningen overføres til katode nr. 1. Denne virkemåte er kjent i forbindelse med stepping av slike multi-katoderør, f. eks. rør av den type som er beskrevet i engelsk patent nr. 692 415.

Den første utladning av rele A i før-stevelgeren har derfor forårsaket at katode nr. 1 i røret TH er ionisert. Når rele A magnetiseres vil røret RA igjen tenne og slukke røret TB, men på grunn av ladningstiden for kondensatoren C4 vil ikke røret TC ioniseres unntatt i det tilfelle at rele A forblir magnetisert lenger enn et bestemt tidsinterval og i dette tilfelle ved slutten av et siffer som utsendes fra fingerskiven. Rørene TA og TB ioniseres i avhengighet av magnetisering eller avmagnetisering av «A» rele. Røret TC tenner ikke og røret Gl tilfører negative steppui-ser til lagringsrøret TH. Røret Gl tenner og tilfører en negativ puls, og det slukker når dets anodekondensator C8 er oppladet, på grunn av at motstanden R25 er stor.

Ved slutten av sifferet magnetiseres rele «A» i førstevelgeren, kondensatoren C4 opplades og røret TC tenner på ny og påtrykker fra sin katodekrets en puls til kondensatorene CP (CP1, CP2 osv.). Røret T2 tenner ved tilførsel av denne puls, idet det er forberedt fra katoden på røret Tl som deretter avioniseres. Røret T2 påtrykker likeretteren MR25 en positiv forspenning. Likeretteren MR24 er tilkoblet jord ved katoden på røret Tl slik at når neste siffer sendes og røret TB ioniseres ved hver avmagnetisering av rele A, vil bare rør G2 ioniseres og steppulser tilsvarende det sendte siffer tilføres hundrelagringsrøret H. Sifrene blir således lagret i lagrings-rørene TH, H, T og U, og rørene Tl—T5 blir tent i rekkefølge. Røret TC tenner ved slutten av hvert siffer og når røret T5 ioniseres er alle siffersendinger fra fingerskiven fullført og registeret er klart til å styre oppkoblingen av anropet.

En puls PRC som er individuell for hvert register tilfører likeretteren MR26 positiv forspenning og på grunn av at likeretteren MR27 også tilføres positiv forspenning i dette tidspunkt, vil røret T5 slippe gjennom en positiv spenning som tilføres lokallederen til anropsfordeleren (fig. 17). Under forutsetning av at lokalrøret (se etterfølgende beskrivelse) blir tent i denne strømkrets på grunn av den positive spenning på lokallederen, tennes røret SS i registeret og dets katode antar en positiv spenning. På grunn av at katodene i rørene SS i alle registre er sammenkoblet, tenner ikke «SS» rørene i de øvrige registre. Røret T5 avioniseres. Pulsen PRR som opptrer etter siste registerpuls PRC, tenner nå rø-ret T7 og røret SS avioniseres slik at andre registere i neste syklus av PRC pulser kan tenne et SS rør og tilkobles anropsfordeleren. Rørene SS og Tl—T7 er tilkoblet samme anodebelastningsmotstand 24.

Røret T7 har to funksjoner, nemlig å sende en puls som angir samtaleregistrering til førstevelgeren og sende en puls til førstevelgeren over nivåvelgerkretsen (fig.

18) som styrer utvelgningen av en fri utgang i førstevelgeren. Det forutsettes at det første siffer som er lagret, tilsvarende

sifferet 2, og at anrop med dette som første siffer er anrop med enkel samtaleregistrering. PFF puls 116 eller 244 angir enkel samtaleregistrering. Katode 2 i røret TH og katoden i røret T7 har positiv spenning og tilfører en puls til utløserelektroden i røret TF på grunn av at likeretteren MR30 til-føres positiv forspenning fra katoden i rø-ret T7. Likeretteren MR31 tilføres positiv forspenning fra katode 2 i røret TH og likeretteren MR32 tilføres positiv spenning ved pulsene PFF. Katoden i røret TF tilfø-res negative pulser med samme repitisjons-hastighet som PFF pulsene. Røret TF tenner for varigheten av en puls og en negativ puls påtrykkes fra anoden til utgangen på registersøkerrøret RHS2, og denne puls overføres til førstevelgeren hvor røret FA tenner for å lagre den enkle samtaleregi-streringsindikasjon. Dersom første siffer 1 angir at dobbelt samtaleregistrering skal foretas, vil på lignende måte PFF 117 eller PFF 245 tenne røret TF, og en negativ puls i denne stilling vil overføres til førstevel-geren og tenne rør FB for å lagre en dobbelt samtaleregistreringsindikasj on.

Pulsene PM (121 eller 249) vil samtidig med at røret T7 tenner på ny tenne røret TF og forårsake at en negativ puls påtrykkes fra anoden i dette røret til utgangen av registersøkerrøret RHS2 og denne puls styrer påvirkningen av rele RL i førstevel-geren som beskrevet ovenfor. Etter PM pulsen blir PS pulsene tilført, som vist, tii katodene i røret TH og dersom dette rør er ionisert ved katode nr. 2, tenner rør T7 og rør VT vil lede i en tidsperiode som tilsvarer PS pulsen 130 eller 2, og en puls i denne tidsstilling sendes over «CF» lederen til nivåvelgerkretsen og utgangstestkret-sen (fig. 18). Denne strømkrets styrer utvelgningen av en fri utgang av førstevel-geren som beskrevet senere i forbindelse med denne strømkrets.

Denne tidsinnstilte puls frembringes av en portkrets som er koblet til gitteret i røret VT som sammenkobler katoden i rø-ret T7, PS pulsene og katodene i røret TH.

Røret T6 ble ionisert samtidig med rø-ret SS og like etter påtrykningen av PS pulsene. PSF pulsen 11 eller 139 tilføres utløserelektroden i røret T8 over kondensatoren CIO og på grunn av at rørene T6 og T7 er ionisert og tilfører likeretterne MR33 og MR34 positive forspenninger, tenner røret T8 og forårsaker at røret T7 avioniseres på grunn av den felles anodebelastning R24.

Røret T8 forbereder portstyringen av en puls som indikerer det annet siffer under styring av en andre portkrets som er koblet til gitteret i rør VH, hvis katode er koblet til en leder «CS» fra nivåvelgerkretsen som betjener det andre utvelgningstrinn når PS pulsen opptrer i neste tidssyklus «T». Tiden som tildels for utføring av utvelgningen i et hvilket som helst kob-lingstritin er derfor nøyaktig lik «T» og i dette tilfelle er tidsintervallet valgt lik 30 millisekunder. Røret T9 tenner ved neste PSF puls som opptrer mens røret T8 er ionisert og forårsaker avionisering av røret T8 på grunn av den felles anodebelastning R24. Katodespenningen fra røret T9 forbereder portstyringen av pulser som indikerer tier- og ener-sifrene i neste tidssyklus T over rørene VD og VU til sluttvel-gerstyring. Denne strømkrets styrer testingen og utvelgningen av den ønskede abon-nentlinje og dette vil bli beskrevet senere.

Samtidigheten mellom PSF pulsen og tenningen av røret T9 vil ionisere røret T10 og røret T6 avioniseres på grunn av katodekoblingen over kondensatoren Cll. Registerutløsningspulsen PRL i tidsstillingen 110 eller 238 tenner røret Til når røret T10 er ionisert. Røret TE ioniseres fra katodespenningen på røret Til over lederen 35 og røret TG avioniseres på grunn av ariodekoblingen.

Den negative puls som frembringes ved anoden på røret TE tilføres over leder 36 og over en motstand til H katodene i alle sifferlagringsrørene og utladningene i disse rør overføres til disse katoder.

Før røret TE ble tent var røret TG ionisert på grunn av samtidighet mellom positiv forspenning på likeretteren MR35 fra røret T7 i tent tilstand over leder 37 og tilførsel av en registerbeskyttelsespuls i tidsstilling 122 eller 250 som forspenner likeretter MR36 positivt. Spenningsverdie-ne som er vist er typiske verdier slik at katodespenningen på TG røret vil øke til ca. — 170 V under forutsetning av 80 volts opprettholdelsesspenning for røret. En forbindelse fra katoden i røret TG som vil holde likeretterne MR37 og MR38 i ledende stilling slik at registersøkerutgangstestpul-sene forblir ineffektive. Registeret holdes fremdeles i opptattstilling selv når rele RL i førstevelgeren er magnetisert, som beskrevet tidligere.

Ioniseringen av røret TE følges av avioniseringen av røret TG og denne tilstand endres. Likeretterne MR39 og MR40 sper-rer nå for utgangstestpulsene og registeret er ledig for et nytt anrop. Rørene TE og Til forblir tent og sifferlagringsrørene er ionisert over H katodene.

Denne beskrivelse angår registerets virkemåte for lokalanrop hvor alle siffer

blir mottatt og lagret. For et utgående anrop til en fjerntliggende sentral er virkemåten den samme som tidligere beskrevet til sifrene fra fingerskivene lagres i lag-ringsrørene TH osv. For å beskrive virkemåten forutsettes det at første siffer angir et utgående anrop, i dette tilfelle siffer 1. Røret T2 tennes etter mottagelsen av dette siffer og samtidighet mellom positive spenninger fra røret T2 tent og fra katode nr. 1 i røret TH, forårsaker at røret 2A tenner. Dette inntreffer når katode nr. 1 i røret TH tilfører likeretter MR41 positiv forspenning over leder 38 og likeretter MR42, og når likeretter MR43 blir tilført positiv forspenning fra katoden i røret T2. Registeret er forbundet med anropsfordeleren over utgående leder og ved tilførsel av dens PRC puls på samme måte som tidligere beskrevet blir røret SS ionisert. Røret T7 tenner som tidligere ved tilførsel av en PRR puls og røret SS avioniseres og muliggjør at et annet register kan forbindes med anropsfordeleren. Som tidligere beskrevet sendes en puls til nivåstyrekretsen som styrer ut-valget av en fri utgang fra førstevelgeren til en utgående forbindelseslinje til den fjerntliggende sentral. Når røret T7 er tent ioniseres lagringsrøret U og tilførselen av en PSF puls, tenner røret T10. Virkemåten forøvrig er, som tidligere forklart, at registret utløses og førstevelgeren kobles til en utgående forbindelseslinje. Denne rek-kefølge av operasjoner utføres i siffersendingstiden på grunn av stor utvelgningshastighet og ytterligere nummersending fra fingerskiven på abonnentapparatet gjentas i førstevelgeren og overføres til den fjerntliggende sentral. Foranstaltninger er gjort for at dersom et antall av registre er klar til å begynne styring av utvelgningen, gir anropsfordeleren preferanse til registrene for styring av utgående anrop og lokalanropene blir forsinket. Dette sikrer minimum forsinkelse i tilkoblingen av en utgående forbindelse under siffersendingstiden.

Dersom fem registre således er klare til å styre utvelgningen for deres anrop og fire er beregnet på å styre utgående anrop vil dette bli gjort i rekkefølge med tidsintervaller på «T» (30 millisekunder). Det siste vil bli forsinket 120 millisekunder, som er vel innenfor siffersendingstiden på tilnærmet 400 millisekunder, og det siste register for lokalanrop utløses da. Dette er beskrevet nærmere i beskrivelsen av an-ropsfordelere.

Anropsfordeler ( fig. 17).

For å lette beskrivelsen forutsettes at et register som behandler lokalanrop er tilkoblet anropsfordeleren. I dette tilfelle ioniseres lokalrøret LOT og røret VL leder i den periode som en PCD puls dekker den tidsperiode som er tildelt alle registerpui-sene PRC. Røret SS i det tilhørende register tennes og øker spenning på de sammenkoblede katoder i SS rørene og hindrer andre SS rør i å tenne. En puls PCO som føl-ger etter pulsen PCD tenner et utgangs-rør OGT som er blitt forberedt av lokal-røret LOT. I neste tidssyklus «T» vil røret VG lede under varigheten av en PCD puls og utgående forbindelse til registrene vil anta en positiv spenning slik at bare registre som er klar til å styre utgående anrop vil ha muligheten for å benytte fordeleren. Dersom slike registre venter, vil ett tenne sitt «SS» rør og etter den siste PRC puls, tenner en POG puls røret TTA på grunn av at røret VG er ledende og at «SS» røret blir tent. Pulsen PCO vil tenne lokalrøret LOT som er blitt forberedt av utgangsrø-ret OGT, men ved pulsen PDR er røret OGT på ny tent på grunn av påtrykning av denne puls mens røret TTA er tent. Røret VG er således gjort ledende for neste tidssyklus «T» og igjen tilkobler anropsfordeleren et hvilket som helst register for utgående anrop klart slik at det kan fort-sette med styringen av utvelgningen. Pulsen PDS tenner røret TTB som avioniserer røret TTA. I neste tidssyklus leder røret VG og igjen tilkobles et hvilket som helst register for utgående anrop. Dersom ingen registre er i denne tilstand, vil ikke noe «SS» rør tenne og ved slutten av tidssyklu-sen tenner lokalrøret LOT. På grunn av at røret TTA ikke er ionisert av noe «SS» rør, vil ikke røret OGT tenne på grunn av en PDR puls. Røret VL er derfor ledende i neste tidssyklus T og et hvilket som helst register som venter på å styre forbindelsen av lokalanrop kan tilkobles.

Anropsfordeleren veksler derfor mellom lokal- og utgående forbindelser i bestemte tidsinterval T, men forblir i utgående tilstand inntil ingen registre venter på å etablere en forbindelse for et utgående anrop. Tilkobling av lokalanrop foregår i annenhver tidsperiode T dersom ingen registre venter på å styre utvelgning av utgående anrop. To lokalanrop etablerer derfor en tidsavstand lik 2T på grunn av utvelgningstiden for sluttvelgerstyrekretsen som trenger denne periode. Dette er beskrevet i den etterfølgende beskrivelse av denne strømkrets.

Nivåvelgerkrets og utgangstestkrets ( fig. 18 og 19).

Denne strømkrets er innkoblet for hvert gruppevelgertrinn. Den bestemmer hvilken gruppe av utganger som skal testes og påtrykker testpulsene til utgangene i denne gruppe. Den er derfor omtalt i inn-ledningen av den generelle beskrivelse, som en felles styrekrets for alle gruppeutvelg-ninger i et trinn.

Som beskrevet i forbindelse med beskrivelsen av registeret påtrykkes strøm-kretsen i fig. 18 en puls som angir det siffer som er lagret og under forutsetning av siffer 2 sendes en PS puls, 2 eller 130, over «Cl» lederen og tenner nivåvelgerrøret LS2. Det forutsettes at strømkretsen i fig. 18 tilsvarer styrekretsen for første utvelgningstrinn og blir styrt over lederen Cl. Den felles styrestrømkrets for det andre utvelgningstrinn styres fra registeret over lederen C2. Spenningen på katoden i røret LS2 øker til positiv spenning og samtidighet med en PT puls i den tidsstilling som er vist vil forårsake at rørene OT blir ledende i rekkefølge. Disse rør frembringer pulser 1 katodekretsene og påtrykker disse til utgangene av nivå 2 i alle velgere i utvelg-ningstrinnet. Ti utgangstestpulser er vist for å lette forklaringen. Strømkretsen viser testing av utganger i inndelte grupper. Inndelingen og fremgangsmåten for inndelingen er velkjent. Bare de nivåutvelg-ningsrør og testpulsrør som tilsvarer nivå 2 og 10 er vist.

Utgangene fra fire multiplerte grupper med velgere i samme velgertrinn er vist for å lette forståelsen av fig. 19. Ved nivå 2 er en mulig inndeling vist. Tre utganger er individuelle i hver gruppe på ti velgere, og tre i hver av 2-gruppene og fire utganger er tilgjengelige for alle 4-gruppene. Dette gir totalt 22 utganger for nivå 2 i alle 4-gruppene. Disse utganger er koblet over store motstander, som vist. De individuelle utganger testes av pulsene 1—3 i tidsstillingene 25—27 eller 153—155. Utgangene som er felles for to multiplerte grupper av velgere blir testet av de tre føl-gende pulser og utgangene som er felles for alle gruppene blir testet av de fire gjen-værende pulser.

Som et eksempel forutsettes utvelgning av en fri utgang av førstevelgeren. RL releet magnetiseres i førstevelgeren før utgangstesten, som tidligere beskrevet, og markerer velgeren ved å koble en markeringsspenning til den felles katode i rørene på velgeren. Bare én velger markeres av gangen. Selvom utgangstestpulsene tilføres alle førstevelgerne påvirker de bare de velgere som er markert. Fig. 23 viser en gruppevelger som er koblet fra en utgang i før-stevelgeren og viser forbindelsen for ut-gangstestpulsen. Dersom denne strømkrets er ledig, vil samtidighet mellom markeringstilstanden i førstevelgeren og testpulsen som tilføres over en stor motstand, ionisere et gap i velgeren. Likeretter MR50 blir ledende og antar liten motstand og ytterligere tilførsel av pulser vil være ineffektiv. Utgangen gjøres opptatt og markeringstilstanden fjernes i førstevelgeren ved likeretteren MR11 som blir ledende, slik at tilførsel av testpulser til andre utganger på denne velger ikke vil ionisere et annet gap.

I fig. 18 tenner røret B når en hvilken som helst PS puls sendes over «Cl» lederen, etter den siste utgangstestpuls PT i tidsposisjonen 34 eller 162. Rør BY leder da, og en puls påtrykkes opptattonegapet i førstevelgeren. Dersom alle utganger var opptatt fra denne velgeren tenner samtidighet mellom denne puls og markeringstilstanden opptattonegapet i velgeren og tonen sendes til abonnenten. Det er klart at denne puls som tilføres opptattonegapet ikke har noen virkning dersom en utgang er blitt tilkoblet.

Røret R vil ioniseres av PLR pulsen som følger etter pulsen PB og på grunn av den felles anodebelastning avioniseres ni-våvelgerrøret og rørene OT sperres. Utgangstestpulsene vil derfor ikke påtrykkes før strømkretsen på ny tilkobles et register.

Sluttvelger styrekrets ( fig. 20— 22).

Det er tidligere påpekt at etter at gruppeutvelgningen er utført, sender registeret pulser til sluttvelgerstyrekretsen. Disse pulser som indikerer tier- og ener-sifrene fra fingerskiven sendes til denne strømkrets over lederne CF1 og CF2 som er felles for alle registre. Under forutsetning av at sifrene 4 og 7 er sendt, tenner tier-røret 4 og ener-røret 7 på grunn av samtidighet med de PS pulser som er vist. Disse rør utvelges fra en gruppe på ti rør for tierne og en tilsvarende gruppe for enerne. På grunn av at rørene i hvert av disse sett har felles anodebelastningsmotstander R30 og R31, vil bare ett rør i hvert sett være tent av gangen. Som et resultat av tenningen av tierrøret 4 og enerrøret 7, frembringes en positiv spenning i katodekretsene for disse rør. Disse spenninger bevirker at en positiv spenning på grunn av den port som dannes av likeretter MR50 og motstand R32 tilføres klemme 47 og røret VL som derved blir ledende. Hundre slike rør er anordnet og tilkoblet portkretser som styres av tier- og ener-rørene. Katodene i rø-rene VL kobles til hundre skinner hvortil linjene i hver gruppe på hundre linjer kan tilkobles. Som allerede forklart, er dette sett på hundre skinner felles for hele sentralen.

Det forutsettes at den ønskede abonnents nummer er 1147. Som tidligere beskrevet, etableres bare ett anrop av gangen i hvert velgertrinn, slik at bare én sluttvelger tilkobles og en markeringsspenning påtrykkes katoden i dens uteiukkelsesrør. Utelukkelsesrøret i en velger er det rør som har felles katodebelastningsmotstand med tilsvarende rør i alle de andre velgere i dette trinn. Når skinne 47 påtrykkes positiv spenning, vil samtidighet mellom denne spenning og abonnentens sluttstyretestpuls PFT 187 (som tilsvarer pulsen for alle abonnenter 47 i hver gruppe på hundre linjer) forårsake at denne testpuls tilføres linje 47 i hver gruppe på hundre linjer. Sluttvelgeren som er markert er i den ønskede hundrelinjegruppe, slik at dersom linjen er fri, vil et gap ioniseres i sluttvelgeren og forbindelsen vil bli etablert til abonnenten. Selvom en testpuls således til-føres linjen 47 i hver gruppe på hundre linjer, er den bare effektiv i den hundrelinjegruppe hvori en sluttvelger tilføres en markeringsspenning.

Rør VB leder for alle enhetssifre og spenningen på skinnen BY blir positiv. Samtidighet mellom denne tilstand og puls PBT i tidsstillingen 241, resulterer i at denne puls tilføres opptattonegapet i sluttvelgeren. Dersom abonnenten er opptatt, vil ikke gapet ioniseres i sluttvelgeren for tilkobling til abonnenten og samtidighet mellom PBT pulsen og utvelgningsmarkerings-tilstand forårsaker at opptattonegapet tenner og at opptattone sendes til abonnenten. Det er klart at dersom anropte abonnent ikke var opptatt, ville den puls som ble tilført opptattonegapet være uvirksom.

Det forutsettes at nummeret til anropte abonnent er 1247 og at linjen i den første linje er en PBX gruppe. Skinnen 47 blir igjen positiv, en sluttvelger markeres i denne gruppe på hundre linjer og pulsen PFT 187 vil igjen på grunn av spenningen på skinne 47 påtrykke en testpuls til første linje i PBX gruppen. Fire linjer er vist i denne gruppe hvorav pulsen 187 tester før-ste linje, 188 andre linje, 205 tredje linje og 221 den siste linje. Disse pulser tilsvarer linje nr. 47, 48, 65 og 81, og det fremgår at linjene i en PBX gruppe ikke behøver å ha nummer som er ordnet etter hverandre. Linje 81 brukes som en linje i en PBX gruppe. Linjene testes således i rekkefølge når PFT pulsen mottas inntil en fri linje fin-nes, og et gap ioniseres i velgeren og forbindelsen etableres. Dersom alle linjer er opptat, vil PBT pulsen i tidsposisjonen 241 ionisere opptattonegapet og opptattonen sendes til abonnenten.

Dersom et annet nummer enn det som tilsvarer første linje i en PBX gruppe sendes, blir bare denne linje testet. Der er da ingen ytterligere testing og ingen PBX søking. Dersom således nummeret 1248 er sendt, økes spenningen på skinne 48 og samtidighet mellom puls PFT 188 (pulsen for linje 48) og denne tilstand forårsaker at en testspenning tilføres linjen 1248, og dersom linjen er ledig, tennes gapet. Dersom den er opptatt tennes opptattonegapet.

Det fremgår således at andre PBX linjer enn den som tilsvarer katalognummeret kan velges av signaler som enten tilsvarer katalognummeret eller de individuelle linjer. En unntagelse med hensyn til dette er en død linje som brukes som PBX linjen, f. eks. linje 1281. Dersom nummeret som tilsvarer linje 1281 sendes fra fingerskiven 1, økes spenningen på skinnen 81 og samtidighet med en puls PMT i tidsstilling 242 tenner N.U. gapet i sluttvelgeren og tonen for ikke tilgjengelige nummer blir sendt til abonnenten. Dette særtrekk ved systemet vil i mange tilfeller gi en fordelaktig utnyttelse av linjene.

Etter sending av de pulser som er tildelt abonnentlinjene (141—240) og de for opptattone (241)- og N.U.-tone (242), tenner puls PFR (243) rørene RT og RU, og tenning av disse rør forårsaker avionisering av samtlige tier- og ener-rør og strøm-kretsen er klar for bruk i neste tidssyklus.

Gruppevelger ( fig. 23).

Denne strømkrets tilkobles over en utgang på en foregående velger og utgangs-testpulsen tilføres fra fig. 19, som vist. Dersom velgeren er opptatt, ioniseres gapet som kobler den til den foregående velger, likeretteren MR50 er ledende og testpulsen er uvirksom på grunn av liten motstand i denne likeretter. Dersom strømkretsen er ledig yder likeretteren MR50 stor motstand for den positive puls og samtidighet mellom denne puls og markeringsspenning tilført vlgeren vil ionisere gapet. En strøm oppstår og likeretteren MR50 leder og releene H og AS magnetiseres i serie. Disse releer hører naturligvis til velgertrinnet foran det som innbefatter multi-gaprørene i fig, 23. Strømkretsen for den neste velger eller en utgangslinje innbefatter tilsvarende komponenter samt en transformator.

Før magnetiseringen av rele H var vel-germarkeringsspenningen uvirksom på grunn av at likeretteren MR51 ble tilført en forspenning slik at den tilveiebragte liten motstand mens relekontakten hl var i den viste stilling. Når rele H magnetiseres, omkobles relekontakten hl. Likeretteren MR52 tilveiebringer da stor motstand og markeringsspenningen påtrykkes over rele LSS til felleskatodene og velgeren forberedes til å velge en fri utgang til den neste velger. Positive utgangstestpulser tilveiebringes, som tidligere forklart, og samtidighet med markeringsspenning ioniserer et gap og forbindelsen etableres til en et-terfølgende velger eller til en utgående forbindelseslinje. Likeretteren som tilsvarer MR52 for de velgerrør som er vist, leder nå og tilveiebringer liten motstand og markeringsspenningen blir gjort uvirksom.

Releene AS og LSS er polariserte releer som er anordnet slik at ved tilkobling av rele AS vil dets releanker tilkobles releets M-kontakt og når et gap tenner for å fullstendiggjøre forbindelsen til det neste trinn, vil strømmene i viklingene på rele LSS forårsake at dettes releanker presses mot sin «S» kontakt. Som beskrevet i beskrivelsen av sluttvelgeren, vil strømmen i den vikling som er tilkoblet anoden, øke når den anropte abonnent svarer, og strømmen i den andre viklingen vil i det vesentlige forbli konstant og rele LSS vil omkobles til sin «M» kontakt. Tilleggsmot-stand i den andre vikling på rele AS innskytes nå og strømmen reduseres, men re-leankeret på rele AS vil forbli tilkoblet «M» kontakten, og strømmen i fellesanoden i foregående velger vil øke. Dersom velgeren således har en foregående førstevelger, vil strømmen gjennom anodeviklingen på rele LS i denne velger øke, katodestrømmen vil i det vesentlige bli konstant og rele LS i førstevelgeren vil omkobles til sin «M» kontakt. Abonnentens svartilstand registreres derfor i førstevelgeren, som tidligere nevnt. Når anropte abonnent legger på, reduseres anodestrømmen gjennom rele LSS i gruppevelgeren, rele LSS omkobles til sin «S» kontakt, strømmen øker i rele AS og avtar i anodeviklingen på rele LSS i førstevelge-ren, og dette rele omkobles til sin «S» kontakt. Abonnenten svarer og nedbrytnings-signaler gjentas derfor gjennom gruppevelgeren.

Dersom gruppevelgeren som var tilkoblet en førstevelger og deretter tilkoblet en utgående forbindelse til en foranliggen-de sentral, vil nummersending fra abonnenten detekteres av rele AS. I førstevel-geren, som tidligere forklart, følger rele A de sendte pulser og reduserer motstanden i anodekretsen ved å introdusere en shunt-motstand over rele LS. Strømmen øker i anodekatodegapet på denne velger og vil følgelig avta i det anodekatodegap som er tilkoblet gruppevelgeren og rele AS i denne strømkrets vil utløses. Rele AS vil nå omkobles til «S» kontakten og en tilleggs-motstand innkobles i felleskatoden og redusere strømmen i det felles anodegap og også i det gap som er tilkoblet forbindelses-linjen hvor releet utløses på en måte som vil bli forklart nedenfor. Pulser som sendes fra fingerskiven gjentas derfor i velgeren og sendes til forbindelseslinjekretsen hvor de gjentas til den fjerntliggende sentral. Når anropte abonnent bryter ned forbindelsen, magnetiseres rele PR, som beskrevet ovenfor, gapet i førstevelgeren avioniseres og ingen strøm flyter gjennom releene AS og H som avmagnetiseres. Rele H frakobler 200 V fra katoden på gruppevelgeren og på grunn av motstandstilstan-den i likeretter MR51 vil ikke ioniseringen av gapet i gruppevelgeren opprettholdes. Det avioniseres og utløser etterfølgende strømkretser.

Sluttvelger ( fig. 24).

Fig. 24 innbefatter likeretter MR55, rele HH og motstand R40, som danner ut-gangsforbindelsene fra fig. 23. Strømkret-sen i fig. 24 gripes fra en foregående gruppevelger og dersom den er ledig vil samtidighet mellom testpulsen som tilføres likeretteren MR55, som vist, og markeringsspenningen som er tilkoblet gruppevelgeren, ionisere et gap i denne gruppevelger. Releet HH arbeider, likeretteren MR55 leder og strømkretsen gjøres opptatt. Når rele HH er magnetisert er likeretterne MR 56, MR57 ikke-ledende for markeringsspenning, slik at denne tilstand tilføres felleskatoden og anoden i sluttvelgeren. Gapene gir adgang til A og B lederne i linjekretsen, og dette er beskrevet i engelsk patent nr. 734 345. Gapet som er tilkoblet «R» lederen danner en del av multidiode-røret med felleskatode og en rekke anoder, eller en rekke individuelle gassdioder av kjent type med sammenkoblede katoder.

I beskrivelsen av sluttvelgerstyrestrøm-kretsen (fig. 20—22) er tilførsel av testpulser til abonnentlinjen beskrevet. Dersom en anropt linje er ledig, ioniseres gapene og forbindelse etableres til linjekretsen over A, B og R lederne. Likeretterne MR57 og MR56 leder og sluttvelgeren gjøres opptatt. Rele LC magnetiseres på grunn av strømmen som passerer den felles katodekrets, men rele F i den felles anodekrets magnetiseres ikke. Med motstand R9 kortsluttet i linjekretsen (fig. 4) passerer en stor strøm katoden og det individuelle anodegap og tilføres linjekretsen. En linjestrøm passerer felleskatoden og fellesanodegapet. Releene F og D vil således ikke magnetiseres. Motstand R41 kortsluttes over kontaktene Ici og fl av ringeavbryterne og rele R i linjekretsen vil magnetiseres på grunn av disse avbrytelser og abonnenten blir opp-ringt. Når releene HH og LC er magnetisert, induseres en tone i koblingstransfor-matoren og sendes til anropende abonnent.

Når abonnenten svarer magnetiseres rele L i linjekretsen, motstanden R9 innkobles i sluttvelgerkretsen, strømmen avtar i abonnentens anodekrets og øker i slutt-velgerens felles anodekrets. Releene F og D magnetiseres på grunn av denne økning i strøm. Rele F forblir magnetisert over kontakt /2 og frakobler ringeavbryterne og ringetonen ved fl. Motstanden R40 innkobles i sluttvelgerkretsen, strømmen avtar kretsen på foregående velger, slik at strøm-men i fellesanodekretsen for foregående gruppevelger øker og rele LSS i denne strømkrets magnetiseres. Abonnenten svarer og tilstanden på rele D, som er magnetisert, sendes således til foregående velger og, som beskrevet ovenfor, gjentas dette bakover til førstevelgeren. Dersom abonnenten er opptatt, tenner en puls som til-føres likeretteren MR58 et gap hvortil opptattonen tilføres og tonen sendes til abonnenten. På samme måte tilkobles N.U. tonen av en puls som tilføres likeretteren MR59.

Når anropte abonnent utløses, avmagnetiseres rele HH på grunn av avioniseringen av gapet i den foregående velger og gapene i sluttvelgeren avioniseres fordi disse ikke kan opprettholdes på grunn av den ikke-ledende tilstand i likeretteren MR56. Velgeren utløses og er tilgjengelig for et annet anrop.

Utgående forbindelseskrets ( fig. 26).

Strømkretsen tilkobles over et ionisert gap fra foregående velger og for å lette beskrivelsen forutsettes det at dette er en gruppevelger (fig. 23). Rele HS magnetiseres når forbindelsen etableres over de ioniserte gap og fullstendiggjør en sløyfe over likeretter MR60 og en spole RT og fremtil den fjerntliggende sentral. Rele AS i gruppevelgeren (fig. 26) reagerer på de sendte pulser og den felles katodestrøm varierer, slik som beskrevet tidligere, og rele HS avmagnetiseres når katodestrøm-men avtar. Rele HS gjentar ved sin kontakt hsl de pulser som sendes fra fingerskiven til den fjerntliggende sentral. Rele HS til-fører også utløserspenningen ved kontakt hs2 til røret STB som ioniseres, og avioniserer røret STC hvis funksjon vil bli beskrevet nedenfor. Når den fjerntliggende abonnent svarer, magnetiseres rele DS over likeretter MR61 på grunn av reverseringen i spenningene på linjen, på kjent måte. Rele DS fjerner kortslutningen over motstanden R50 ved kontakt dsl. Strømmen faller derfor i den individuelle anodekrets i velgeren og øker i velgerens felles anodekrets og rele LS i gruppevelgeren magnetiseres. Denne strømkrets gjentar abonnentens svartilstand til førstevelgeren, som tidligere forklart. Rele HS avmagnetiseres når anropende abonnent utløses på grunn av avioniseringen av det valgte gap, som tidligere beskrevet. Når rele HS ikke er i magnetisert tilstand lades kondensatoren CT langsomt over motstand R52 og deretter tenner et rør STC og avioniserer rør STB. Inntil røret STC tenner er forbindelseslin-jen gjort opptatt på grunn av utgangstestpulsene for ionisering av det velgergap som er koblet til denne strømkrets, bare er virksom når rør STC er tent, og dets katode har antatt en positiv spenning. Ved utløs-ningen av en forbindelse er således forbin-delseskretsen gjort opptatt i en tid som er bestemt av ladningstiden for kondensatoren CT for å sikre fullstendig utløsning av utstyret i fjerntliggende sentraler før for-nyet tilkobling.

Claims (5)

1. Velgerutstyr til bruk i automatiske telefonsentraler hvor påvirkningen av de individuelle koblingsanordninger i utstyret styres over en utgangsmultippel som er felles for en rekke av de individuelle koblingsanordninger og som gir adgang til en rekke grupper med utganger og hvor én forbindelse av gangen gjennom velgerutstyret styres over utgangsmultippelen, karakterisert ved at statiske, elektriske koblingselementer (f. eks. LS2, fig. 18) som er individuelle for hver av gruppene og som blir gjort virksomme for ønskede grupper når forbindelser skal settes opp over velgerutstyret, er forbundet (f. eks. over katode-utgangene av LS2, fig. 18) med sett av statiske, elektriske portkretser (f. eks. sett av rør OT, fig. 18) som er anordnet for hver gruppe og som innbefatter en port

for hver utgang fra en gruppe slik at når et koblingselement for en ønsket gruppe med utganger er virksomt forberedes alle portene i det sett som er forbundet med den ønskede gruppe, at portkretsene til-føres pulser (f. eks. over puls-tilførselsfor-bindelser PT25 og PT34, fig. 18) i rekke-følge og er innrettet slik at et utgangssignal leveres når en port både er forberedt av et koblingselement og blir tilført en puls, og at testanordninger (f. eks. MR 50, fig. 23) som er innkoblet for å bestemme ledig eller opptatt tilstand av en utgang, under styring av et utgangssignal fra den portkrets som er forbundet med utgangen, over utgangsmultippelen påvirker velgerutstyret dersom utgangen er ledig, idet arrangementet er slik at en koblingstilstand tilført en utgang som er tilgjengelig for den sambandsforbindelse hvis etablering styres, forårsaker at den tilhørende koblingsanordning forlenger forbindelsen til denne utgang.

2. Velgerutstyr ifølge påstand 1, karakterisert ved at det sett med portkretser som er forbundet med en ønsket gruppe utganger og som er forberedt i overens-stemmelse med påvirkningen av det statiske, elektriske koblingselement for denne gruppe, tilføres pulser i rekkefølge enten en ledig utgang i gruppen er funnet eller ikke, og at dersom ingen ledig utgang er funnet etter en forutbestemt tid etter at alle portkretsene i den ønskede gruppe er tilført pulser, blir forbindelsen automatisk forlenget til en opptattonekilde (f. eks. opptattonetransformator, fig. 23).

3. Velgerutstyr ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at testanordningen omfatter en likeretter (f. eks. MR50, fig. 23) som er forbundet med hver utgang og som er i stor motstandstilstand når dens utgang er ledig og som er i liten motstandstilstand når dens utgang er opptatt og at utgangslikeretteren er koblet til utgangsmultippelen på en slik måte at den absorberer utgangssignalet fra utgangsportkret-sen når likeretteren er i liten motstandstilstand og ikke absorberer utgangssignalet når likeretteren er i stor motstandstilstand hvorved en utgang fra en utgangsportkrets bare kan tilføres utgangen dersom utgangen er ledig.

4. Automatisk telefonsentral som omfatter en rekke velgertrinn hvor hvert er anordnet ifølge påstand 1, 2 eller 3, karakterisert ved at forskjellige forbindelser kan være under etablering i forskjellige velgertrinn samtidig, men at bare én forbindelse kan være under etablering i hvert enkelt av trinnene samtidig.

5. Automatisk telefonsentral ifølge påstand 4, karakterisert ved at for hver av en gruppe abonnentlinjer er der anordnet et sett tilkoblingsanordninger for anropende linjer og et sett tilkoblingsanordninger for anropte linjer for å behandle anrop fra og til linjene av denne gruppe, at en felles multippel er tilveiebragt mellom linjene i en gruppe og alle forbindelsestilkoblings-anordninger som betjener linjene i denne gruppe, at tildelingsanordninger er tilveiebragt for tildeling av den felles multippel til bare én av tilkoblingsanordningene av gangen slik at bare én forbindelse av gan gen kan være under etablering gjennom en av tilkoblingsanordningene og at til-delingsanordningene styres slik at den felles multippel er tilgjengelig for bruk i forbindelse med tilkoblingsanordningene for anropende linjer og tilkoblingsanordninger for anropte linjer i blandet orden, hvorved der ikke er noen risiko for samtidighet mellom anrop fra og til linjene i en gruppe.