NO117753B - - Google Patents

Description

Stukekrusningsinnretning.

Oppfinnelsen vedrører en stukekrusningsinnretning ned

et innføringsvalsepar, som tilfører garnet son skal kruses til stuke-kamnere son har en til innføringsvalseparet tilsluttet kort stukekammerhals og deretter har en utvidet kannerdel og er lukket ved hjelp av et spjeld son står under konstant belastning.

Fremstillingen av krusegarn ved hjelp av et stukekanmer er kjent. Den glatte tråd transporteres gjennon to leveringsvalser

i et kammeir ned rundt eller firkantet tverrsnitt, som ved sin mot-satteVsnde ér lukket ned en spjell, et stempel eller lignerfde. Tråd-naterialet stukes så lenge i stukningskanneret inntil det indre trykk i kammeret er tilstrekkelig til å åpne spjellet resp. å heve stemplet. På dette prinsipp beror alle kjente stukekrusningsfremgangsmåter.

Ved noen inntrykkes materialet på ovennevnte måte i stuvekammeret

og legges etter uttreden fra dette i en beholder, som etter at den er fylt, bringes i en fikserings- eller setteovn, hvor de i stukekammeret inntrykkede deformasjoner fikseres. Det er også kjent frem-gangsmåter til kontinuerlig krusing hvor materialet enten trekkes av med en jevn, ved forsøk fastslått, hastighet eller spjellet resp. stemplets bevegelse benyttes til å kople awiklingsmotoren med korte vekslinger mellom et dreietall som ligger vesentlig under og et som ligger vesentlig over den midlere avtrekningshastighet, hvorved stukekammerets fylling av seg selv gir den riktige midlere avtrekningshastighet .

Det har imidlertid nå vist seg at de på denne måte opp-by ggede stukekammere ikke tilfredsstiller de krav som må stilles til krusingens jevnhet, spesielt hvis materialet skal kruses kontinuerlig. Dette forklares da først ved at ved stukekammeret av kjent type frembringes en vesentlig del av det indre trykk ved friksjonen mellom materialet og stukekammerveggen. Tilsvarende forsøk har vist at denne del går opp til 80%. Setter materialpakken i kammeret seg i bevegelse etter å ha oppnådd grensetrykket, så nedsettes, tilsvarende den generelle kjente forskjell mellom heftende og glidende friksjon, det virksomme indre trykk forholdsvis sterkt, og det skytes ut en vesentlig større del av materialet fra stukekammeret enn det som ville vare tillatelig for opprettholdelse av et jevnt indre trykk i kammeret.

Imidlertid ville det heller ikke være mulig, uten innvirkning av veggfriksjonen, å oppnå en jevnt kruset tråd ved hjelp av et enkelt kammer hvis spjell resp. stempel på i og for seg kjent måte foruten oppbygningen av det indre trykk i kammeret også på-legges betjening av omstyringskopleren for oppviklingsmotoren. Det har nå blitt funnet at dette skyldes at den til omstyring nødvendige spjellbevegelse samtidig betinger forskjellig høy fylling innen stukekammeret. Da den samlede materialpakke på tilsvarende måte skyver seg uregelmessig til kammerutgangen, vandrer trådens stuke-eller knekkpunkt stadig frem og tilbake i forhold til dens avstand fra berøringspunktet mellom de to innføringsvalser, og forårsaker således de kjente relativt sterke forskjeller i krusningsbuenes lengde.

Man har nå på forskjellige måteribrsøkt å unngå disse uheldige ujevne krusinger. Således er det eksempelvis foreslått å bringe tilførselshastigheten av det glatte og avtrekkshastigheten av det krusede garn i et fast forhold og la det forbli uforandret. Til stukningskammeret skulle det etterkoples en finvekt, hvorpå

det ved riktig krusing skulle samle seg et helt bestemt forråd av kruset garn. Herunder gikk man ut fra den i og for seg riktige forutsetning at størrelsen og intensiteten av krusningsbøyningene avhenger av det indre trykk i stukningskammeret. Ved avvikelser i krusningen fra den fastlagte verdi skulle nå - da nå det innstilte hastighetsforhold ikke mer stemte - en forandring inntre i vekten resp. mengden av det gam som samler seg på finvekten, som på sin side skulle anvendes som reguleringsimpuls til betjening av en reguleringsmotor som fcrandrer stukningskammerspjellets belastning. Ved en slik innretning er det imidlertid, slik det er lett å innse, umulig å unngå svingninger i krusningsbuenes størrelse. Konstruk-sjonen betinger mer opptreden av slike svingninger, da ellers regu-leringen overhodet ikke kunne virke, mens erfaringsmessig en slik nøyaktighet i innregulering, som ikke nødvendiggjorde avgivning av reguleringsimpulser, i praksis ikke er oppnåelig.

Videre er det blitt kjent at stukekammer, hvor trådmaterialet ble transportert nedenifra og oppad, og som istedenfor det vektsbelastede spjell har et tannhjul med sagtenner hvis steile flanker viser mot trådløpsretningen, og som ble bremset med et stillbart dreiemoment mot trådløpsretningen. Heller ikke hermed kunne de kjente ulemper unngås, da det i tillegg veggfriksjonen, med dens veksling mellom stillestående og glidende verdi, også friksjons-bremsen for tannhjulet kom inn.

Det er nå blitt funnet at en jevn krusing i det vesent-lige kan oppnås ved kombinasjon av to forholdsregler. I første rekke må veggrlksjonens innvirkning på det indre trykk i kammeret, som del av den samlede motstand som det stukede gods har å overvinne, holdes så lav som mulig. Veggfriksjonens del av den samlede motstand skal helst ligge under oa. 15 - 20%. Spesielt må det også sørges for at avtrekket direkte fra stukekammeret i et hvert tilfelle unngås, for ikke på ukontrollerbar måte å forandre dettes fyllingsgrad.

Ved en stukekruseinnretning med et innføringsvalsepar, som tilfører garnet som skal kruses til stukekammeret, som har en til innføringsvalseparet tilknyttet kort stukekammerhals og deretter har en utvidet kammerdel og er lukket ved hjelp av et spjell som står under konstant belastning, unngås de nevnte ulemper ifølge oppfinnelsen ved at det vertikalt anordnede stukekammer er etterkoplet et ved hjelp av et annet spjell lukkbart {mfferrom med likt tverrsnitt, idet bufferromspjellet betjener en trådavtrekningsinnretning over en omstyringsbryter og derved regulerer trådavtrekningshastigheten således at pufferrommet er fylt minst til 20%.

Ifølge oppfinnelsen er det nå truffet forholdsregler for at den tilløpende tråd allerede etter en meget kort stukekammerhals, som i diameter er tilpasset til de to innførings-leveringsvalser,

trer inn i det egentlige stukekammer hvis tverrsnitt utgjør omtrent 1,2 til 2 ganger halstverrsnittet, således at veggfriksjonen her nedsettes til en tillatelig verdi. Dessuten har det imidlertid vist seg at gunstige resultater kan oppnås innen et område hvor forholdet mellom halsdiameteren og diameteren av det følgende stukekammer ligger omtrent mellom 1 : 1,1 og 1 : 2. Videre er ifølge oppfinnelsen lengdeforholdet mellom stukningskammerhalsen og stukningskammeret av betydning, og som skal ligge mellom 1 : 2,5 og 1 : 7»fortrinnsvis

: 3,5 og 1 : 5.

Ved disse forholdsregler oppnås at det^på den i stukningskammerhalsen ved inntreden i stukningskammeret på i og for seg kjent måte deformerte tråd i den utvidede del av stukningskammeret, praktisk talt bå^irker den påførte kraft ved hjelp av det, fortrinnsvis med en vekt, belastede spjell som avslutter stukningskammeret,

av hvilken grunn tråden trer ut meget jevnt fra stukningskammeret, hvilket igjen hai* til følge en tilsvarende jevn krusing.

Under stukningskammeret samles nå det stukede trådmateriale først i et pufferrom så lenge til det fortrinnsvis hoved-sakelig ved sin egenvekt åpner spjellet, som betjener en mikrobryter som forandrer avtrekningshastigheten ved å omstyre drivmotoren.

På tross av at det nå oppnås en meget stor jevnhetsgrad i materialstrømmen gjennom stukekammeret, bibeholdes den i og for seg kjente type eppvikling med to stadig vekslende oppviklings-hastigheter. Den ved hjelp av koplingsspjellet betjente bryter kan

da lett innstilles således åt det under stukerommet piaserte pufferrom stadig forblir fylt til en bestemt verdi og at denne fyllings-tilstand bare svinger litt.

Med hensyn til belastningen av de to spjell hax det vist seg at ved utførelsesformen ifølge oppfinnelsen ér krusningsgraden bare avhengig av stukekammerspjellets belastning, mens regulerings-spjellets belastning må holdes så liten at det mest mulig junngås.en'tilbakevirkning i stukningskammeret. Det har da vist seg lat det véo" hjelp av styrespjellet på trådmaterialet påførte trykk minst skal være lik ca. 20% av vekten av den i rommet over reguleringsspjellet liggende trådmasse, men høyst ca. 10% og skal ikke utgjøre mer enn ca. 1,5 til 1/20 av det egentlige stukningskammers spjellbelastning.

Herunder har det i noen tilfeller vist seg fordelaktig for å øke det på spjellet ved lik belastning virkende dreiemoment, å bøye spjellet skjeformet således at angrepspunktet av det trådmateriale som ligger på dette vandrer lengst mulig nedad. Dessuten skal spjellet ifølge oppfinnelsen slå mot en nese på den overfor liggende vegg, som også ved relativt vidt åpnet spjell hindrer ut-ruts jing av det krusede trådmateriale fra pufferrommet. Denne nese kan være innarbeidet i veggen, men kan også være en enkel sylindrisk stift som er satt inn på tilsvarende måte.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere under henvisning til tegningen, hvor

x fig. 1 viser et skjematisk snitt gjennom stuvnings-kammeret ifølge oppfinnelsen, idet det stukekammeravsluttende vekt-belastede spjell er vist dreiet 90°,

fig. 2 viser en anordning til krusing av tråder ved hjelp av stukekammeret ifølge oppfinnelsen.

På i og for seg kjent måte rekker stukekammerhalsen 3 lengst mulig inn i mellomrommet mellom innføringsvalsene 1 og 2. Til den korte stukekammerhals 3 slutter seg det egentlige stukekammer 4 som ved sin nedre ende 5 går over i firkantet fortrinnsvis kvadratisk tverrsnitt. På en 90° i forhold til innføringsvalsenes akse dreiet akse 7 er det svingbart fastgjort spjellet 6 som avslutter stukekammeret, og som over en arm 8 er belastet med en vekt 9*Til stukekammerets del 5 slutter det seg umiddelbart pufferrommet 10, som har samme tverrsnitt som stukekammerrommet 5«Pufferrommet 10 avsluttes av spjellet 11, hvis svingeakse 12 fortrinnsvis ligger parallelt til stukekammerspjellets vingeakse 7. Den nedre del av spjellle<t>11 ligger mot stiften 13 ved lukket spjell. Kop-lingsarmen 15j av; mikr©bryteren 14 ligger med sin,eksempelvis som lite hjul utfjormet, ende 16 på mot baksiden av bryterspjellet 11 således at mikrobryterbetjeningen foregår innen det maksimale svingningsomrade av spjellet 11.

På fig. 2 er det vist en samlet anordning hvorpå stukningsfremgangsmåten finner anvendelse. Fra leveringsspolen 17 føres tråden l8 eksempelvis over en trådbremse 19, en omstyrings- innretning 20, oppvarmningsinnretning 21, son fortrinnsvis er en varmeplate og rundt hvilken tråden alt etter behov slynges en eller flere ganger, gjennom en innføringsinnretning 22, mellom inn-trekningsvalsene 1 og 2, som trykker trådmaterialet inn i stuknings-ka-^eret. I stukningskammeret stuves denne så lenge inntil det indre trykk er høyt nok til å bevege spjellet 6 mot vekten 9»n*t stukede materiale trer da inn i pufferrommet 10 i tilførselsinnret-ningen 22 og synker her langsomt nedad. Så snart kammeret har fylt seg til den foreskrevne mengde betjenes spjellet 11, tråden kan tre ut nedad og føres på i og for seg kjent måte eksempelvis over omstyringsval<p>^n 23 over en prepareringsvalse 24. on trådfører 25 til oppviklingsspolen 26, som ved hjelp av mikrobryteren 14 betjenes således stadig mellom to forskjellige vekslende omkretshastigheter at det innstiller seg en midlere hastighet tilpasset til fyllings-standen i pufferrommet 10.

Claims (3)

1. Stukekruseinnretning med et innføringsvalsepar, som

tilfører garnet som skal kruses til stukekammeret, som har en til innføringsvalseparet tilknyttet kort stukekammerhals og deretter har en utvidet kammerdel og er lukket ved hjelp av et spjell som står under konstant belastning, karakterisert ved at det vertikalt anordnede stukekammer (4» 5) er etterkoplet et ved hjelp av et^ annet spjell (11) lukkbart fcufferrom (10) med likt tverrsnitt og atmannet spjell (11) betjener en trådfær rekningsinnretning over en omstyringsbryter (14) og derved regulerer trådavtrekningshastig- heten således at pufferrommet (10) minst er fylt til 20%.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at veggen som ligger overforvannet spjell (11) ved den nedre kant har en nese (13) som rager inn i pufferrommet (10), og hvortil spjellet ligger an i lukket tilstand.

3. Innretning ifølge krav 2, karakterisert ved at nesen (13) er en, parallelt til annet spjelis (11) akse (12) for-løpende, delvis i den til dette spjell overforliggende vegg innfelt sylindrisk stift (13).