NO117439B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av stive støtteforbindinger.

Som støtteforbinding ved benbrudd og andre legemsskader er fra lang tid tilbake brukt såkalte gipsbind bestående av et tekstilmateriale med gips som bindemiddel. Disse gipsbind er imidlertid beheftet med visse svakheter både ved anlegging av forbindingen og m. h. t. de ferdige forbindin-gers egenskaper. En stor ulempe er den lange tørretid, som medfører, at en anlagt støtteforbinding ikke oppnår maksimal fasthet før etter flere dager. Videre er gipsbind tunge og plumpe på grunn av deres relativt lave fasthet og gipsens høye spesi-fikke vekt. Ytterligere stor ulempe er det, at en detaljert røntgenundersøkelse ikke kan utføres på det skadede sted etter at støtteforbindingen er anlagt, på grunn av røntgenstrålenes absorpsjon i gipsen.

Man har videre brukt bind, som er

fremstillet av fibrer som er oppløselige i oppløsningsmidler og fibrer som er uopp-løselige, f. eks. acetatcellulose henholdsvis bomull. Disse bind betegner et betydelig fremskritt men blir kostbare, da de jo er basert på et spesialfremstillet tekstilmateriale.

I motsetning hertil kan man ifølge

foreliggende oppfinnelse bruke tekstilma-terialer som kommer i handelen til støtte-forbindinger når disse impregneres med et plastmateriale med visse spesielle egenskaper og etter en spesiell fremgangsmåte og som etter påføring behandles med et opp-løsningsmiddel som er passende for dette materiale.

Det anvendte plastmateriale påføres

ifølge oppfinnelsen tekstmaterialet i form av en dispersjon (en s. k. plastemulsjon eller latexemulsjon). Denne emulsjon eller emulsjonsblanding skal være således be-

skaffen, at den etter inntørring på et tekstilmateriale ikke gir en sammenhengende hinne. Herved blir tekstilmaterialet relativt smidig og håndterlig selv etter impregneringen og kan brukes på samme måte som et vanlig gasbind. For å kunne oppnå denne effekt fordres det, at emulsjonen er fremstillet av et hårdt plastmateriale, f. eks. polymetylmetakrylat. Det er imidlertid ikke hensiktsmessig bare å bruke en emulsjon, på basis av et hardt plastmateriale, da en sådan etter inntørring

gir et finkornet pulver, som hefter dårlig ved tekstilmaterialet og støver kraftig ved behandlingen. Denne ulempe unngåes ved å tilsette et bindemiddel til emulsjonen, hvorved de hårde emulsjonspartikler blir fiksert etter at emulsjonen er inndampet.

Et passende bindemiddel er en emulsjon på

basis av et klebrig plastmateriale f. eks. polyetylakrylat.

Det tekstilmateriale, som plastmaterialet skal impregneres med bør bestå av et temmelig åpent vevstoff. Herved blir den ferdige støtteforbinding porøst og kan slippe luft igjennom.

Impregneringen utføres ved, at vevstoff et dyppes ned i emulsjonsblandingen, hvoretter man lar det passere ett par val-ser som er innstillet slik at man får det ønskede innhold av plastmateriale i vevstoffet. Hvis man ønsker et særlig høyt innhold av plastmaterialet kan impregneringen utføres to eller tre ganger, idet man lar vevstoffet tørre helt eller delvis mellom hver impregnering.

Det vevstoff som er impregnert og tørret på denne måte kan derpå brukes til støtteforbinding. Herved behandles vevstoffet med et oppløsningsmiddel, som opp-løser det plastmateriale vevstoffet er impregnert med. Dette plastmateriale vil etter oppløsningsmidlets fordampning dan-ne en sammenhengende hinne på vevstof-fets tråder hvorved man får et stivt , og hårdt materiale. Oppløsningsmidlet kan påføres vevstoffet ved neddyknng av dette eller ved påsprøytning før under eller etter støtteanlegging av forbindingen. Som opp-løsningsmidler brukes hensiktsmessig aceton eller etylacetat, med eller uten tilset-ning av lavtkokende paraffinkullvannstof-fer eller fluor-klor-kullstofforbindelser (fre - oner).

Plastmaterialer som kan brukes ifølge oppfinnelsen er særlig polymetylmetakrylat polyisobutylmetakrylat, polystyrol og andre plastmaterialer, som ikke er hinnedannen-de, når emulsjoner av samme inntørres. Disse plastmaterialer er lett oppløselige i de ovenfor angitte oppløsningsmidler. Som bindemidler kan brukes emulsjoner, som ved inntørring gir klebrige filmer. Disse kan således være oppbygget på f. eks. polynonylmetakrylat, polyetylakrylat eller poly-butylakrylat.

Eksempel 1: 139 g bomullsvev med 4 tråder per cm i både renningen og veften dyppes i en 40 pst.s emulsjonsblanding med sammenset-ning 10 pst. polynonylmetakrylat og 90 pst. polymetylmetakrylat. Etter tre impregneringer og sluttelig tørring er vekten 630 g, dvs. det impregnerte vevstoff inneholder 78 pst. plastmateriale. Vevstoffet dyppes i aceton og anbringes siden som støttefor-binding. Fordampningen av aceton påskyn-nes ved hjelp av varmluft fra et hårtørre-apparat og etter 40 min. er forbindingen hård og stiv.

Støtteforbindingen kan fjernes ved oppklipping,' som et vanlig gipsbind eller først etter oppmykning med aceton, hvorved oppklipningen lettes.

Eksempel 2: Der brukes samme vevstoff som i eksempel 1 og en 40 pst.ig emulsjonsblanding bestående av 15 pst. polyetylakrylat og 85 pst. polymetylmetakrylat. Etter to impregneringer inneholder veven 67 pst. plastmateriale. Vevstoffet dyppes i en oppløs-hingsmiddelblanding bestående av 30 vekts pst. aceton og 70 vekts pst. triklorfluorme-tan. Plastforbindingen anbringes som støt-teforbinding og tørrés med et håftørre-apparat. Allerede etter 20 min. er støttefor-bindingen relativt hård og stiv.

Eksempel 3: En slyngvevstoff med 5 tråder pr. cm i begge retninger impregneres med en 40 pst.s emulsjonsblanding bestående av 25 pst. polyetylakrylat og 75 pst. polystyrol. Etter to impregneringer inneholder vevstoffet 65 pst. plastmateriale. Aceton fra en sprøyteflaske påføres den tørre plast-'forbinding ettersom den anbringes. Re-sultatet er stort sett som i foregående eksempel.

Eksempel 4: Et gassbind impregneres en gang med 40 pst.s emulsjonsblanding bestående av 10 pst. polyetylakrylat, 15 pst. polybutyl-metakrylat og 75 pst. polymetylakrylat. Etter tørring inneholder vevstoffet 40 pst. plastmateriale. Ettersom plastforbindelsen anbringes påføres aceton fra en såkalt aerosolbeholder med diklortetrafluoretan som trykkfrembringende stoff. Etter tørring som foran angitt får man en stiv og relativt hård støtteforbinding.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av stive støtteforbindinger, karakterisert ved at tekstilmateriale i form av bind impregneres med en plastemulsjon som inneholder et hårdt plastmateriale, f. eks. polymetylmetakrylat — som emulgert alene etter impregnering og tørring vil gi en ikke sammenhengende film i form av små partikler på tekstilmaterialet — og et mykt plastmateriale, f. eks. polyetylakrylat, som er således beskaffent at de foran nevnte partikler etter emulsjonens tørring av det hårde plastmateriale fikseres på tekstilmaterialet av det myke plastmateriale, hvorpå det impregnerte tekstilmateriale tørres og før eller under bruken behandles med et opp-løsningsmiddel, hvilken behandling påføl-ges av en fjernelse av nevnte oppløsnings-middel.