NO117397B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til å løsne våte sementrør fra deres støpekjerner.

Denne oppfinnelse er rettet mot en fremgangsmåte til å løsne våte sementrør fra de støpekjerner som de er blitt frem-stilt p'å.

linder vanlig fremstilling av asbest-sementrør, blir en våt bane av masse viklet om en roterende hul støpekjerne mens den settes under høyt trykk for å presse sam-men materialet. Det således fremstilte rør er fast klebet til støpekjernen, og det å løsne denne fastklebing er et problem som aldri er blitt løst tilfredsstillende for alle typer og størrelser av rør.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse er

det frembragt en måte til å løsne et vått rør fra dets støpekjerne, og denne består i at en elektrisk ledende duk vikles om rø-ret, hvoretter det dannes en elektrisk krets som inneholder duken, røret og en elektrisk ledende støpekjerne i serie, og at rø-ret løsnes fra støpekjernen ved å føre en elektrisk strøm gjennom kretsen.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet nær-mere under henvisning til de medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser apparatet, endel forenklet,

avbildet i isometrisk perspektiv.

Fig. 2 viser en duktype som kan brukes

i det apparat som er vist i fig. 1.

Fig. 3 og 4 viser endeoppriss av det apparat som er vist i fig. 1, sett fra høyre ende, med anordningen vist i to forskjellige arbeidsstillinger. Fig. 5 viser detalj oppriss av palanord-ningen eller låseanordningen. Fig. 6 viser den anordning som er opp- tegnet i fig. 5, sett forfra.

Under henvisning til tegningene og særlig til fig. 3, er det vist et rør 2 som er fastklebet til en støpekjerne 4 og som bæres av en duk. Rent generelt sett løsnes røret 2 fra støpekjernen 4 ved at den elektrisk ledende duk 6 legges om røret 2, stø-pekjernen 4 forbindes med elektriske kontakter, og en elektrisk strøm sendes gjennom duken, røret og støpekjernen; denne strøm antas å danne et gass-skikt, takket være elektrolyse, mellom røret og støpekjer-nen. Hvorvidt effekten virkelig skyldes elektrolyse er av mindre betydning, så lenge det er iakttatt kjensgjerning at når man fører en strøm gjenom røret, får man opp-nådd å løsne dette.

En sidekant av luken 6 er festet til en stang 8, mens dukens annet sideparti lø-per over, men er ikke fastgjort til, en stang 10. Stengene 8 og 10 bæres av vippearmer

12, fastmonterte vippelagre 14, og leddar-mer 16 som er festet dreibart til vippear-menes nedre ender ved 18. Svingearmer 20 som er opplagret på faste tapper 22 er dreibart forbundet med leddarmene 16 ved 24. Svingearmenes 20 andre ender 26 er svingbart forbundet med ledd 28, som igjen er svingbart forbundet med stempelstangen 30 i en luftsylinder 32. En ramme 34 bærer

de faste tapper eller lagre 14 og 22, samt braketter 36, som det er festet et styrestyk-ke 38 til, med en slias 40 for styring av stangens 30 øvre ende 42.

Under henvisning til fig. 1 vil det sees at hvert av leddene 12 i virkeligheten inneholder to adskilte deler som ved deres øvre ender er forbundet med hverandre over stengene 8 eller 10, og på andre punkter over lagertappene og vinkeldelene.

En plate 50 (fig. 5 og 6) som har en lagerbrakett 52 påmontert ved hjelp av bolter 54, er festet til hver av de leddar-mer 12 som ved sine øvre ender bærer stan-gen 10. Lågere 56 bærer en roterbar aksel 58 som en sidekant av duken 6 er festet til ved for eksempel en stropp 60 (fig. 6) samt skruer 62. Akselen 58 har et inn-snevret endeparti 64 som løper gjennom et lager 56 og er forsynt med et flertall plane flater sånn at et palhjul 66 kan festet til akselenden. En brakett 68 med en pal 70 som er dreibart opplagret på braketten ved 72, er festet til platen 50 like ved palhjulet. En fjærs 74 to ender 76 og 78 er festet til henholdsvis platen 50 og palen 70, sånn at palen presses mot palhjulet 66. Duken 6 er eller blir rullet om akselen 58 ved at akselen dreies i urviserretningen (som vist i fig. 5), og på grunn-av at palen 70 presses inn mellom tennene i palhjulet 66 av fjæ-ren 74, vil vekten av duken 6 med røret og støpekjernen på, hindres i å vikle av duken fra akselen 58. Når det er ønskelig å la en slik avvikling skje, løftes palen 70 manuelt opp ved hjelp av en tapp 80. Når så ønskes, kan det på akselens 58 begge ender være montert ét slikt palarrange-ment.

I fig. 2 er det vist en form for netting-duk som kan brukes til en duk 6. Den nøy-aktige maskestørrelse som skal brukes, er ikke av særlig viktighet, og det er bare nød-vendig at duken er laget av temmelig solid, elektrisk ledende tråd, fortrinsvis rustfritt stål, og at den har tilstrekkelig tette mas-ker til at man får en god kontakt med overflaten på røret 2. Duken er av litt mindre lengde enn det rør som skal løsnes, og fordi støpekjernen stikker frem fra rø-rets begge ender, er det lagt støpekjerne-kontakter 88 i kort avstand fra hver av dukens ender. Hver stropp 88, som fortrinsvis er- laget av kobber, er festet til en blokk 82, i hvis underside det er boret huller for forskyvbart å oppta styrestolper 84 som er omgitt av fjærer 86 som bærer blokkene.

Duken 6 og kontaktstroppene 88 er på vilkårlig egnet måte koblet til en elektri-sitetskilde, for eksempel en likestrømge-nerator på 150 volt med en beregnet ka-pasitet på 600 ampere. Duken 6 er koblet til den positive pol, mens stroppene 88 er koblet til den negative pol eller til jord. Det kan brukes enhver egnet automatisk styrekrets for å kobie til eller koble fra duken og stroppene med strømkilden sånn at man oppnår maksimal sikkerhet og hind-rer skade som følge av lysbuedannelse.

Under bruk blir et rør 2 som kleber seg til en støpekjerne 4, plasert på duken 6 med duken i den stilling som er vist i fig.

3. Det fremgår at den effektive bredde av

duken 6, det vil si den dukbredde som står til rådighet for omvikling om røret, kan re-guleres ved manipulering av aksel og pal 66, sånn at denne bredde stort sett tilsva-rer rørets 2 ytteromikrets. Alt etter størrel-sen på det rør som skal behandles, vil duken 6 mellom stengene 8 og 10 være mere eller mindre buet, og takket være denne bue vil det at man plaserer et rør og en støpekjerne på duken resultere i at røret inntar en stilling hvori det løper parallelt med stengene 8 og 10. Når røret er riktig plasert, ligger det an mot duken og de fritt-liggende ender av støpekjernen ligger rett overfor stroppene 88.

Stengene 8 og 10 er montert sånn, og leddmekanismen er slik, at når luftsylin-deren 32 settes i drift, dreies vippearmene 12 så at stengene 8 og 10, og følgelig dukens 6 effektive sidekanter 90, tett mot hverandre så at det dannes en løkke som i størrelse svarer til røret, som vist i fig. 4. Når dukens 6 effektive bredde er avpasset riktig, vil driften av mekanismen bevirke at duken 6 vikles så å si helt om røret. Under denne omviklingsoperasjon vil røret, som lett kan sees, senkes temmelig meget, og støpekjernen føres derved til god kontakt med de fjærende opphengte strop-per 88.

Når duken er viklet om røret, blir duken, røret, støpekjernen og støpekjernekon-taktene seriekoblete elementer i en krets. Når denne krets sluttes, forårsaker dette at røret løsnes fra støpekjernen. Etterat kretsen åpnes, kan mekanismen uten fare føres tilbake til den stilling som er vist i fig. 3, og røret og støpekjernen fjernes for å skilles fra hverandre og for å herdes.

En av de viktigste fordeler ved den foreliggende oppfinnelse er at røret forblir i stort sett samme, udreiete stilling mens duken vikles om røret, og i praksis under hele løsneorJerasjonen. Tynnveggete, våte sementrør har for lav styrke til at de kan utsettes for noen sterk mekanisk påkjen-ning som for eksempel slik som skjer ved kalandrering eller ved på annen måte å bringe overflaten i kontakt med valser eller andre innbyrdes bevegelige kontakter. Fra den tid av da røret legges på duken, blir det ifølge den foreliggende oppfinnelse så å si ingen tverrveis relativ bevegelse mellom røret og duken, og røret utsettes ikke for noen vridningskrefter. Som, følge

av at duken vikles så å si helt rundt røret,

vil det være god elektrisk kontakt og stort

sett jevn strømstyrke i rørets forskjellige

seksjoner og områder. Følgelig oppnår man

en effektiv og jevn løsgjøring av røret.

Claims (2)

1. l. Fremgangsmåte til a løsne våte se-mentrør fra deres støpekjerne, karakterisert ved at en elektrisk ledende duk (6) vikles om røret (2), hvoretter det dannes

   en elektrisk krets som inneholder duken, røret og en elektrisk ledende støpekjerne

   (4) i serie, og at røret løsnes fra støpekjer-nen ved å føre en elektrisk strøm gjennom kretsen.
2. 2. Fremgangsmåte i samsvar med på-stand 1, karakterisert ved at duken legges nesten helt rundt røret.