NO117317B - - Google Patents

Description

Skruekompressor.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en kompressor av skruerotortype, bestående av et hus med et arbeidsrom i form av to parallelle, innbyrdes skjærende boringer mellom en lavtrykks-endevegg og en høytrykks-endevegg, i hvilket det er anordnet to med hverandre samvirkende skruerotorer, som tettende omsluttes av arbeids-romme ts vegger og er utformet med skruelinje-formet forløpende kammer og mellomliggende spir, idet en rotor er av den konvekse type og den annen av den konkave type, hvor arbeidsrommet er forsynt med lavtrykks- og høytrykksporter i det vesentlige beliggende på motstående sider av et plan gjennom rotoraksene og kommuniserende med lavtrykks- hhv. høytrykkskanaler som er anordnet i huset.

Ved mange driftsforhold er det av vesentlig betydning å kunne regulere en kompressors kapasitet, dvs. den mengde arbeidsmedium som pr. tidsenhet passerer gjennom kompressoren til dennes avløpsport. En slik regulering kan oppnåes ved struping av tilførselsledningen til kompressoren, men dette medfører så store tap at en slik reguleringsform bare kan tas i bruk, når reguleringsgraden og/eller reguleringstiden er svært ubetydelig. I andre tilfelle fåes en slik reduksjon av virkningsgraden at den nødvendige effekt for kompressoren blir uforholdsmessig stor.

En annen metode er å variere turtallet på

den drivende motor, noe som dog ikke alltid lar seg gjennomføre, f. eks. ved drift ved hjelp av elektrisk motor. Dessuten er størrelsen av det reguleringsområde som kan oppnåes på denne måte begrenset av variasjonene i kompressorens virkningsgrad og av de ved forskjellige turtall forskjellige momentkarakteristlkker for kompressoren og motoren.

En tredje metode er ved konstant motor-turtall å tilføre arbeidsmedium uten struping til kompressoren samt anordne en avtappingsport på kompressoren, som er regulerbar ved hjelp av et aksialt forskyvbart ventilorgan og gjennom hvilken arbeidsmedium som er suget inn i kompressoren med er ukomprimert kan avtappes. Regulering av dette slag er imidlertid hittil ikke benyttet i praksis, dels på grunn av vanskelig-heter ved å tilveiebringe en konstruktiv løsning av alle de problemer som henger sammen med denne reguleringsmetode, dels fordi man ved gjengse konstruksjonsprinsipper ikke kan oppnå et tilstrekkelig stort reguleringsområde.

Et forslag for slik avtappingsregulering er angitt i U.S. patent 2 358 815. Her er huset forsynt med en uttagning, som står i forbindelse med høytrykkskanalen og som forløper aksialt fra høytrykks-endeveggen til en fast endekant. Uttagningen og arbeidsrommet skjærer hverandre langs to rette kanter, som er parallelle med boringens aksler og beliggende på samme side av nevnte plan som høytrykksporten, og i det minste en av de rette kanter er beliggende i det veggparti av arbeidsrommet som omslutter den konkave rotor. I uttagningen er det anordnet et aksialt forskyvbart ventilorgan, som har mot uttagningens vegger avtettende flater og ved den ene ende har en lavtrykks-reguleringskant, som er parallell med og vender mot uttagningens faste endekant, og ved den indre ende har en høytrykksreguleringskant, mens den side av ventilorganet som vender mot arbeidsrommet har et profil som slutter seg til arbeidsrommmets tverrsnitt. Den del av uttagningen som begrenses av de rette kanter, den faste endekant og lavtrykks-reguleringskanten danner en avtap-ningsport for arbeidsrommet, mens den del som begrenses av de rette kanter, høytrykks-endeveggen og høytrykksreguleringskanten danner en radial høytrykksport, samtidig som det foreligger en aksial høytrykksport, som er anordnet i høytrykks-endeveggen og er utformet med to reguleringskanter, som samvirker med sporflan-kenes endekanter og bestemmer den vinkelstilling for rotorene, hvor sporene åpnes aksialt mot høytrykkskanalen.

Kompressorer av denne type har svakheter, idet kompressorens innebygde trykkforhold reduseres hurtig ved ventilorganets forskyvning i den retning som svarer til redusert kapasitet, noe som virker uheldig på virkningsgraden. Denne ulempe er for en stor del eliminert ved en kompressor ifølge oppfinnelsen, som utmerker seg ved at uttagningen strekker seg gjennom høytrykks-endeveggen, slik at ventilorganets høytrykksreguleringskant kan passere forbi høy-trykks-endeveggen og inn i høytrykkskanalen, og at den aksiale høytrykksports reguleringskanter er således utformet i forhold til rotorsporenes profiler og således beliggende i forhold til uttagningens rette kanter at endekantene for rotorsporenes i bevegelsesretning forreste flanker, når det aksialt ytterste parti av ventilorganets høytrykks-reguleringskant befinner seg i høytrykks-endeveggens plan,1 i det minste hovedsakelig vil falle sammen med den aksiale høy-trykksports reguleringskanter først etter at flan-kenes toppkanter har passert ventilorganets høytrykks-reguleringskant.

Ved en slik anordning kan det innebygde trykkforhold holdes på et passende høyt nivå selv ved delkapasitet, noe som medfører høyere virkningsgrad innen hele arbeidsområdet enn ved de hittil kjente.kompressorer av denne type. Den nye utformning av høytrykksporten og ventilorganet gjør det mulig å regulere ned kompressoren til meget små kapasiteter sammenlig-net med den maksimale kapasitet, f. eks. ned til en kapasitet lavere enn 50 pst. og spesielt til 10 pst .eller enda lavere ved en virkningsgrad som hittil har vært uoppnåelig ved lave kapasiteter.

I en bestemt stilling av ventilorganet åpnes således sporene i radial retning før de begynner å tømmes ved endene gj ennom den aksiale høy-trykksporten. Dette betyr at kompresjonens avslutning ved høyere kapasiteter bestemmes av sporenes åpning mot den radiale høytrykksport. Hvis ventilorganet forskyves fra denne stilling lengre inn i høytrykkskanalen, vil det passere en stilling hvor sporene åpnes samtidig i radial og aksial retning og ved ytterligere forskyvning av ventilorganet bestemmes åpningsøyeblikket av den aksiale høytrykksport. Til slutt lukkes den radiale høytrykksport helt.

På grunn av det forhold at åpningsøyeblik-ket og dermed kompresjonens avslutning for-andrer seg ved ventilorganets bevegelse oppnåes et gunstig innebygget trykkforhold over hele det store reguleringsområde.

Oppfinnelsen skal nedenfor beskrives nær-mere under henvisning til et par utførelseseks-empler av kompressorer som er vist i tegningen.

Fig. 1 viser et lengdesnitt gjennom en første

kompressor etter linjen 1—1 i fig. 2.

Fig. 2 viser et tverrsnitt etter linjen 2—2 i

fig. 1 med rotorene delvis skåret bort.

Fig. 3 viser et lengdesnitt etter linjen 3—3 i fig. 1. Fig. 4 viser en detalj fra fig. 1 i større måle-stokk. Fig. 5 viser et sammensatt tverrsnitt dels etter linjen 5a—5a (venstre halvdel) og dels etter linjen 5b—5b (høyre halvdel) i fig. 4. Fig. 6 viser et lengdesnitt gjennom en annen

kompressor etter linjen 6—6 i fig. 7.

Fig. 7 viser et tverrsnitt etter linjen 7—7 i

fig. 6 med rotorene delvis skåret bort.

Fig. 8 viser et lengdesnitt etter linjen 8—8

i fig. 6.

Fig. 9 viser et tverrsnitt gjennom en tredje kompressor etter linjen 9—9 i fig. 10, med rotorene delvis bortskåret. Fig. 10 viser et lengdesnitt etter linjen 10—10

i fig. 9.

Fig. 11 viser et lengdesnitt etter linjen 11—11

i fig. 9.

Fig. 12 viser et lengdesnitt etter linjen 12—12

i fig. 9.

Fig. 13 er et diagram som viser det innebygde volumforhold som en funksjon av den forskyvbare ventilens stilling.

Skruekompressoren ifølge fig. 1—5 omfatter et hus 20 forsynt med en lavtrykks-endeplate 22. I huset 20 er arbeidsrommet 24 anordnet i det vesentlige i form av to innbyrdes skjærende sylindriske boringer av samme størrelse med parallelle akser beliggende i et felles horisontal- plan. I lavtrykks-platen 22 er det anordnet en lavtrykkskanal 26, som står i forbindelse med arbeidsrommet 24 via en lavtrykksport 28 i kon-taktplanet mellom lavtrykks-endeplaten 22 og huset 20. I huset 20 er det videre anordnet en høytrykkskanal 30, som står i forbindelse med arbeidsrommet 24 via en aksial høytrykksport 32. To samvirkende rotorer, en konveks rotor 34 og en konkav rotor 36, er anordnet i arbeidsrommet 24 med rotoraksene koaksiale med boringens akse. Den konvekse rotor 34 er utstyrt med fire skrueformete ribber 38 med mellomliggende spor 40, som har en omsluttende vinkel på ca. 300°. Ribbene 38 har flanker, hvorav hovedpartiene er konvekse og anordnet utenfor den konvekse rotorens delesirkel med en radial utstrekning utenfor delesirkelen på ca. 18 pst. av rotorens ytre diameter. Den konkave rotor 36 er utstyrt med seks skrueformete ribber 44 med mellomliggende spor 46, som har en omsluttende vinkel på ca. 200°. Sporene 46 har et tverrsnitt i det vesentlige i form av et sirkelsegment og flanker, hvis hovedpartier er konkave og beliggende innenfor den konkave rotors 48 delesirkel.

Rotorene 34, 36 er forbundet ved hjelp av synkroniserende drev 50, 52 og montert i lavtrykks-endeveggen 22 ved hjelp av sylindriske rullelagre 54 i et lagerhus 53, og i huset 20 ved høytrykks-endeveggen 56 ved hjelp av dobbelte kulelagre 58 i et lagerhus 57. Den konvekse rotor 34 er videre utstyrt med en kort aksel 60 (fig. 3), som rager utenfor lavtrykks-endeveggen 22 for forbindelse med en ikke vist drivmotor.

Størsteparten av lavtrykksporten 28 ligger på den ene side av boringenes akseplan og hele den aksiale høytrykksport 32 ligger på den annen side av nevnte plan.

Huset 20 har en uttagning 64, som står i forbindelse med den aksiale høytrykksport 32 og strekker seg aksialt fra høytrykks-endeveggen 56 mot lavtrykksendeplaten 22. Uttagningen 64 og arbeidsrommets 24 boringsvegg skjærer hverandre langs to rette kanter 66, 68, som er parallelle med boringenes akser. Uttagningens 64 tverrsnitt har formen av et sirkelsegment og skjæringskantene 66, 68 ligger symmetrisk omkring den innbyrdes skjæringslinje mellom boringene og i en innbyrdes avstand som svarer til ca. 75 pst. av avstanden mellom boringenes midtpunkter. Uttagningens 64 sylindriske boringsvegg 80 strekker seg forbi høytrykks-endeveggen 56 inn i høytrykkskanalen og en ned-dreid fordypning, som svarer til uttagningens sirkelflate taus ut i høytrykks-endeveggen 56 med henblikk på produksjonsmulighetene, slik at den aksiale høytrykksport 32 nær arbeidsrommet 24 har kanter 65, 67, som følger sirkelbuer omkring uttagningens 64 midtpunkt.

Kantene som begrenser den del av den aksiale høytrykksport 32 som vender mot linjen som forbinder boringenes midtpunkter følger i det vesentlige buer som faller sammen med rotorenes bunnsirkler med et mellomliggende parti, som i det vesentlige følger den etterfølgende flanke av en konveks rotorribbe i en stilling, hvor ribben er i maksimalt inngrep med et kon-kavt rotorspor fra et punkt på den konvekse rotor, som angis som skjæringspunktet mellom den konvekse rotors bunnsirkel og en radius fra den konvekse rotors midtpunkt, som danner en vinkel på ca. 60° m!ed den linje som forbinder den konvekse rotors midtpunkt med den konkave rotors midtpunkt til et punkt på den konkave rotor på et tilsvarende sted med hensyn til rotorenes dreining. Fra disse punkter på bunnsirk-lene følger kantene 61, 63 av den aksiale høy-trykksport 32 kurver, som i det vesentlige svarer til linjene av de etterfølgende flanker på de samvirkende rotorkammer 38, 44, radialt ut-over til de punkter, hvor kantene 61, 63 og de ovenfor omtalte kantene 65, 67 skjærer hverandre. Den aksiale høytrykksport 32 er således helt og holdent anordnet innenfor et område mellom to begrensende plan, som er symmetriske til et plan gjennom boringenes skjæringslinjer, hvor hvert begrensende plan omfatter en av de nevnte rette kanter 66, 68 og vedkommende borings akse.

En uttagbar del 70 av huset, hvilken del er i tettende anlegg mot uttagningen og har et tverrsnitt som svarer til arbeidsrommets 24, er anbrakt i uttagningen 64 ved lavtrykks-endeplaten 22 og festet til husets 20 hoveddel. Denne husdel 70 er utstyrt med en kant 72, som for-løper i det vesentlige parallelt med toppene av de samvirkende rotorribber 38, 44, og som begrenser enden av uttagningen 64 og forløper i en slik avstand fra lavtrykks-endeplaten 22 at rotorsporenes 40, 46 volum ennå ikke er merk-bart redusert ved at de etterfølgende rotorribber 38, 44 er gått inn i sporene 40, 46, når de foregående ribber 38, 44 passerer kanten 72.

Uttagningen 64 står i forbindelse med lavtrykks-kanalen 26 via en aksial kanal 74 i hus-delén 70, porter 76, 78 i uttagningens 64 vegg 80 og kanaler 82, 84 i huset 20.

En aksialt forskyvbar ventil 86 er anordnet i uttagningen 64. "Ventilen 86 har en sylindrisk vegg 88, som står i tettende samvirke med uttagningens 64 vegg 80, og et tverrsnitt som svarer til arbeidsrommets 24 boringstverrsnitt i den ende av ventilen som strekker seg utenfor uttagningen 64. Dette utoverragende ventilparti har sitt ytterpunkt 114 i en radial avstand fra aksen til ventilens 86 sylindriske vegg 88 som er mindre enn nevnte sylindriske veggs radius. Ventilen 86 er videre utstyrt med en kant 90, som vender mot lavtrykksplaten 22 og som er parallell med husdelens 70 kant 72. På motsatt ende 92 har den forskyvbare ventil 86 en endekant som i det vesentlige er parallell med toppene av de samvirkende rotorribber 38, 44. Avstanden mellom husdelens 70 endekant og ventilens 86 endekant 90 danner på så vis en avtappingsport 94, som står i forbindelse med lavtrykkskanalen 26, mens den del av uttagningen 64, som ligger mellom arbeidsrommets høy-trykks-endevegg 56 og ventilens 86 ende 92 som vender mot nevnte vegg danner en radial høy-trykksport, som står i forbindelse med høy-trykkskanalen 30.

En reguleringsskrue 98 er vinkelregulerbart montert og aksialt fiksert i huset 20. Denne reguleringsskrue 98 er koaksial med aksen for ventilens 86 sylindervegg 88 og samarbeider med en hylsemutter 100, som er fiksert i ventilen 86 for ventilens forskyvning mellom to endestillin-ger. I den ene endestilling er ventilens 86 kant 90 i tettende anlegg mot husdelens 70 kant 72, slik at avtappingsporten 94 er fullstendig lukket og den radiale høytrykksport har maksimal størrelse. På denne måte reguleres kompressoren for maksimal kapasitet. I den annen endestilling ligger ventilens 86 kant 90 vesentlig over midten av rotorsporenes 40, 46 bunn i de samvirkenderotorene 34, 36, når disse spor er åpne mot den aksiale høytrykksport 32. Kompressoren er da innstilt på minimal kapasitet, dvs. praktisk talt null, men med stort sett uend-ret trykk i høytrykkskanalen 30 og i lavtrykkskanalen 26. Når ventilen beveges fra førstnevnte endestilling i retning av sistnevnte endestilling, økes avtappingsportens 94 størrelse gradvis, mens den radiale høytrykksportens størrelse først gradvis reduseres til null og deretter holdes fullstendig lukket. Ventilens 86 bevegelse i motsatt retning bevirker et motsatt hendelses-forløp.

Et rør 102, som er festet i lavtrykks-endeplaten 22 og forløper koaksialt med aksen gjennom den forskyvbare ventils sylindervegg 80, strekker seg gjennom den aksiale kanal 74 inn i et kammer 103 (fig. 3) i ventilen 86. Røret 102 står i forbindelse med en ikke vist trykkvæske-kilde, fortrinnsvis en smøreoljekilde. I den ende som rager inn i ventilens 86 kammer 103 har røret 102 en diameter som er tilstrekkelig stor til å omslutte mutteren 100 (fig. 4) uten nevneverdig struping. Den ende av røret 102 som rager inn i ventilen 86 er dessuten utformet slik at den med sin periferi samvirker tettende med et sirkulært veggparti 104 av kammeret 103. Røret 102 er også forsynt med en pakning 106 i form av en O-ring, som er i anlegg mot veggpartiet 104. På denne måte sikres trykkvæsketilførselen til ventilens 86 kammer 103 i alle ventilens 86 stillinger. Ventilen 86 omfatter også en endevegg 108, som lukker kammeret 103 og er anbrakt ved enden 92, som vender mot arbeidsrommets høy-trykksendevegg 56.

Nær endeveggen 108 er kammeret 103 for-størret, slik at det får forbindelse med to boringer 110, 112 (fig. 4) i ventilen 86, hvilke boringer er parallelle med veggpartiet 104. Boringenes 110, 112 akser ligger i et plan gjennom veggpartiets 104 akse og gjennom kanten 114, som dannes mellom arbeidsrommets boringer. Boringen 110 forløper mellom veggpartiet 104 og nevnte kant 114, mens boringen 112 ligger på motsatt side av veggpartiet 104. Et antall med aksial avstand beliggende boringer 116 mellom boringen 110 og nevne kant 114 er videre anordnet i ventilen 86. Disse boringer 116 danner en vinkel mot planet gjennom rotorenes 34, 36 akser og tjener som innløpsåpninger for væske til arbeidsrommet 24. Boringen 110 står også via to boringer 118 i forbindelse med to aksiale spor 120 i ventilens 86 sylindervegg 88. Sporene 120 ligger nær arbeidsrommet for at væske skal tilføres ventilens 86 sylindervegg 88 for smøring, for å hindre lekkasje langs ventilens 86 omkrets og for å mot-virke eventuell tipping av ventilen. Boringen 112 står via en radial boring 122 i forbindelse med et omkretsspor 124 i ventilens 86 sylindervegg 88. Dette omkretsspor 124 forløper rundt ventilen fra et punkt i nærheten av det ene aksiale spor 120 til et punkt i nærheten av det andre aksiale spor. Omkretsspor et 124 er anordnet slik på ventilen 86 at det befinner seg i tettende kontakt med forlengelsen av uttagningens sylindervegg 80 i høytrykkskanalen 30, når ventilen 86 befinner seg i sin annen endestilling, som svarer til maksimal størrelse av avtappingsporten 94. Sporet 124 står videre i forbindelse med to aksialt forløpende spor 126, 128 i ventilens 86 sylindervegg 88, hvilke spor går fra sporet 124 til den ende av ventilen 86, som vender mot lavtrykks-endeplaten 22. Ved å tilføre væske til sporene 124, 126, 128 oppnår man ved hjelp av sporene 126, 128 både smøring av ventilens 86 sylindervegg 88, tetting mot lekkasje langs ventilen 86 ved hjelp av sporet 124 og en oppveiing av gass-kreftene som virker i radial retning på ventilen. I ventilens veggparti 104 er det anordnet en åpning 130, som er anbrakt utenfor husdelens 70 endeflate og rettet mot arbeidsrommet 24. Når ventilen er i en slik stilling at denne åpning 130 har passert enden av røret 102, som strekker seg inn i ventilen 86, noe som er tilfelle når ventilen 86 beveges til sin annen endestilling, hvor avtappingsporten 94 har maksimal størrelse og størstedelen av den væske som tilføres gjennom boringene 116 sprøytes direkte inn i høytrykks-kanalen 30, vil væske strømme gjennom åpningen 130 inn i arbeidsrommet for å virke som væsketilførsel til rotorenes 34, 36 overflate.

Mellom de aksialt forløpende spor 126, 128 i ventilen 86 er det anordnet et styrespor 132, som strekker seg fra et punkt i nærheten av om-kretssporet 124 ut til et parti 133 av ventilen 86 mot lavtrykkskanalen 26, som det står i forbindelse med. Dette styrespor 132 samarbeider med et styrelegeme 134 som er festet i huset 20, idet det er eksentrisk montert i en plugg 140, som er vinkel justerbar i et hull 136 i huset 20 og kan forankres ved hjelp av en stift 138. Før pluggen 140 forankres ved hjelp av stiften 138 justeres pluggens vinkel, slik at ventilen 86 av det eksentrisk monterte styrelegeme 134 vinkeljusteres til en stilling, hvor kanten 114 på ventilen 86 for-løper på linje med tilsvarende kant av husdelen 70, hvorved det sikres at rotorene 34, 36 ikke kommer i berøring med ventilen 86 under sin rotasjon. Når denne stilling er innstilt, gjøres et hull dels i huset 20, dels i pluggen 140, hvor stiften 138 anbringes. Hullet 136 lukkes deretter ved hjelp av en skrue 142.

Lagerrommet 53 står via en kanal 55 i forbindelse med lavtrykkskanalen 26 og lagerrommet 57 står i forbindelse med lavtrykkskanalen 26 via en kanal 59 og uttagningen 64.

Kompressoren ifølge oppfinnelsen har føl-gende virkemåte: Ved igangsetting beveges ventilen 86 først til sin annen endestilling, hvor avtappingsporten 94 har maksimal størrelse, slik at kompresjonsarbeidet reduseres til et minimum. Ved denne ventilstilling går det væske gjennom åpningen 130 til arbeidsrommet. Motoren settes i gang og løper opp i normal arbeidshastighet. Ventilen 86 beveges deretter til sin første endestilling, hvor avtappingsporten 94 er lukket og den radiale høytrykksport har maksimal stør- reise. Arbeidsfluidum strømmer da gjennom lavtrykkskanalen 26 og lavtrykksporten 28 inn i arbeidsrommet 24, hvor det suges opp i rotorenes 34, 36 spor 40, 46, som er åpne mot lavtrykksporten 28. Når rotorenes spor 40, 46 således er fyllt med arbeidsfluidum, trer en ribbe 38 på den konvekse rotor 34 inn i et spor 46 i den konkave rotor 36 og en ribbe 44 på den konkave rotor 36 trer inn i et spor 40 i den konvekse rotor 34 og det dannes et siksak-formet kompresjonskam-mer, som omfatter en del av et spor i den konvekse rotor 34 i samarbeid med en del av et spor i den konkave rotor. Dette kammer er lukket mot såvel lavtrykksporten 28 som høytrykkspor-ten. Det siksakformete kammer har sin basis i et stasjonært plan ved arbeidsrommets høy-trykks-endevegg, mens kammerets spiss er ved inngangspunktet mellom rotorribbene 38, 44 og beveger seg i aksial retning ved rotasjon av rotorene 34, 36, slik at det siksak-formete kammerets volum kontinuerlig reduseres. Når ribbene 38, 44, som løper foran sporene 40, 46, som danner det siksak-formete kammer, passerer høy-trykksportens kanter, åpnes det forbindelse mellom det siksak-formete kammer og høytrykks-kanalen, og arbeidsfluidumet presses ut i høy-trykkskanalen 30.

Hvis den mengde arbeidsfluidum som avgis til høytrykkskanalen 30 er for stor, beveges ventilen 86 i retning av høytrykks-endeveggen 56, slik at avtappingsporten 94 åpnes og en del av arbeidsfluidumet som er blitt suget inn i rotor-sporene 40, 46 føres tilbake til lavtrykkskanalen 26 gjennom avtappingsporten 94 uten kompri-mering. På denne måte vil det siksak-formete kammerets volum fra det øyeblikk det lukkes mot lavtrykkskanalen 26 reduseres fra volumet til det siksak-formete kammer som ligger bor-tenfor ribbene 38, 44 og samarbeider med kanten 72 i husdelen 70 til volumet til det siksak-formete kammer som ligger foran ribbene 38, 44 og samarbeider med kanten av ventilen 86. I praksis vil reduksjonen av arbeidsfluidum-meng-den imidlertid på grunn av strupingen av avtappingsporten 94 ikke bli så stor som tilsvarende ovennevnte volum.

Fordi det V-formete kammers volum ved kompresjonens begynnelse (begynnelsesvolumet) reduseres momentant, mens det samme kammers volum er praktisk talt uforandret, når kamret åpnes mot høytrykksporten (sluttvolumet), vil kompressorens innebygde volumforhold, dvs. for-holdet mellom de nevnte volumer, og dermed og-så det innebygde trykkforhold i maskinen reduseres, slik at en del av kompresjonen må utføres under utblåsningsprosessen. Hvis sideventilen 86 forskyves yttterligere i retning mot høy-trykks-endeveggen 56, vil det V-formete kammers begynnelsesvolum reduseres ytterligere, men samtidig reduseres også kamrets sluttvolum med samme absolutte volum, noe som inne-bærer en forholdsvis kraftigere reduksjon av sluttvolumet, slik at det innebygde volumforhold og således også det innebygde trykkforhold økes ytterligere. Hvis den aksiale høytrykksport 32 imidlertid ikke var mindre enn det som svarer til den radiale høytrykksport som begrenses av uttagningens 64 rette kanter 66, 68 — noe som er angitt som et karakteristisk trekk ved kompressoren ifølge oppfinnelsen — ville det V-formete kammers sluttvolum ikke forandres og det innebygde volumforhold og dermed det innebygde trykkforhold ville reduseres uavbrutt. Det V-formetekammers volum bestemmes således ved en slik forskyvning at ventilen 86 helt av stillingen av ventilens kant ved høytrykksenden 92, slik at det innebygde trykkforhold øker uavbrutt ved øket avtapping. Når ventilen 86 har nådd en bestemt stilling, åpnes imidlertid det V-formete kammer mot høytrykkskanalen, samtidig gjennom både den radiale og den aksiale høytrykksport. Volumet for det lukkede V-formete kammer har derved nådd sitt maksimum og sluttvolumet holdes ved ytterligere forskyvning av sleidventilen 86 konstant, mens begynnelsesvolumet fortsetter å reduseres.

Det innebygde volumforhold og dermed det innebygde trykkforhold vil således begynne å reduseres igjen og fortsette å reduseres med ytterligere reduksjon av kapasiteten. Ved en bestemt kapasitet vil det innebygde trykkforhold imidlertid alltid være betydelig større enn hvis den aksiale høytrykksport 32 hadde hatt en stør-relse som svarer til den maksimale radiale høy-trykksport. Kompressorens effektivitet ved redusert belastning vil således være betydelig stør-re enn hva som er tilfelle ved en kompressor med en aksial høytrykksport av konvensjonelt slag. Den faktor som bestemmer den aksiale høy-trykksportens 32 størrelse er at det maksimale innebygde trykkforhold som kan oppnåes ved delvis belastning må begrenses og fortrinnsvis ikke overstige det innebygde trykkforhold som svarer til maksimal kapasitet. En kompressor ifølge foreliggende oppfinnelse gjør det imid-lertd mulig å oppnå et innebygget trykkforhold som også ved lav belastning kan holdes så høyt at den oppnådde effekt er tilfredsstillende. Kompressoren kan gå ved et innebygget trykkforhold på 1:1, som svarer til en kapasitet på bare 15—20 pst., mens dette trykkforhold ville være nådd allerede ved en kapasitet på 50 pst. ved en kompressor med en aksial høytrykksport av konven-sjonell type. Det har vist seg i praksis at det er mulig å drive kompressoren til og med ved lavere trykkforhold enn 1:1 uten å få noe reduk-sjonstrinn i effektivitet.

På denne måte kan det oppnåes en. regulering ned til en kapasitet på null, noe som gjør det mulig å la kompressoren gå tomgang uten å koble ut drivmotoren og med godtakbare tom-gangstap.

Ved innsprøyting av væske i kompressoren oppnåes direkte kjøling og øket avtetting, som i og for seg kjent. Ved en kompressor som er utformet som vist i fig. 1—5 oppnåes imidlertid også effektiv tetting mot lekkasje langs den forskyvbare ventilens 86 ytterflater. Videre etable-res en viss utbalansering av de aksialt rettede krefter som påvirker ventilen 86, idet rørets 102 tverrsnitt ved munningen i ventilen 86 er betydelig større enn justeringskruens 98 tverrsnitt. I forbindelse med at de krefter som virker i radial retning av ventilen 86 utbalanseres ved hjelp av sporene 126, 128 og i forbindelse med den smøring som oppnåes ved tilførselen av væske til ventilens 86 sylindervegg 88, spesielt hvis væsken er en smøreolje, medfører dette en betydelig reduksjon av de krefter som er nød-vendige for å bevege ventilen 86. Det er derved blitt mulig i praksis å bevege ventilen 86 selv ved store trykkforskjeller mellom høytrykks-kanalen 30 og lavtrykkskanalen 26.

Når kompressoren er i gang, tømmes lager-rommene 53, 57 gjennom kanaler 55, 59 til lavtrykkskanalen 26. Der samles også den olje som strømmer ut gjennom avtappingsporten 94 og som ikke umiddelbart følger arbeidsfluidumet tilbake til arbeidsrommet. Når oljenivået er ste-get så høyt i lavtrykkskanalen 26 at olje begynner å tre inn i arbeidsrommet 24, vil oljen påvirkes av rotorene og trekkes inn i arbeidsrommet. Derved oppnåes den dobbelte hensikt at olje føres til arbeidsrommet 24 og at oljen uten særskilt pumpe overføres til høytrykks-kanalen 30, hvor den av en ikke vist separator skilles fra arbeidsfluidumet og av en ikke vist pumpe føres gjennom en ikke vist kjøler tilbake til den forskyvbare ventilens kammer 103 og lagringene 54, 56 med en forholdsvis ringe trykk-økning.

Den kompressor som er vist i fig. 6—8 er konstruert på omtrent samme måte som den kompressor som er vist i fig. 1—5 og tilsvarende detaljer er betegnet med de samme henvisningstall. Forskjellene er bare å finne i formen av uttagningen i arbeidsrommets sylindervegg, i husdelen 70 som er anbrakt der og i den forskyvbare ventilen og regjeringsorganene for denne.

Huset 20 har en uttagning 144, som står i forbindelse med den aksiale høytrykksport 32 og som strekker seg aksialt fra høytrykks-endeveggen 56 mot lavtrykks-endeplaten 22. Uttagningen 144 og arbeidsrommets 24 sylindervegg skjærer hverandre langs to rette kanter 146, 148, som er parallelle med boringenes akser. Uttagningens 144 tverrsnitt har formen av to nærlig-gende rektangler. Avstanden mellom de rette kantene 146, 148 er så stor at høytrykksporten 32 ikke noe sted rager utenfor radiene som trekkes fra midtpunktene i boringene som danner arbeidsrommet til nevnte kanter. En husdel 150, som har tettende kontakt med uttagningen og som har et tverrsnitt som svarer til arbeidsrommets 24, er anbrakt i en uttagning 144 ved lavtrykks-endeplaten 22. Husdelen 150 har en kant 152, som begrenser uttagningens 144 utstrekning og som er anordnet i en slik avstand fra lavtrykksendeplaten 22 at volumet av rotorenes spor 40, 46 ennå ikke er blitt nevneverdig redusert ved de etterfølgende ribbers 38, 44 inntreden i sporene 40, 46, når de foregående ribber 38, 44 passerer kanten 152. Uttagningen 144 står videre i forbindelse med lavtrykkskanalen 26 gjennom en aksial kanal 154 i husdelen 150 og gjennom porter 156, 158 i uttagningens 144 sidevegger 160, 162 og kanaler 164, 166 i huset 20. Bunnen 168 og sideveggene 160, 162 av uttagningen 144 rager inn i høytrykkskanalen 30 på den annen side av arbeidsrommets høytrykks-endevegg 56.

I uttagningen 144 er det videre anordnet en aksialt forskyvbar ventil 170, som har et tverrsnitt som svarer til tverrsnittene for arbeidsrommet 24 og uttagningen 144, og som tettende samarbeider med sideveggene 160, 162 og bunnen 168 av uttagningen. Ventilen 170 har en kant 172 i den ende som vender mot lavtrykksendeplaten 22. Kanten 172 er parallell med husdelens 150 kant 152. Den motsatte ende 174 av ventilen 170 vender mot høytrykksveggen 56 for arbeidsrommet. Her har ventilen en kant som er i det vesentlige parallell med de samarbeidende topper av rotorribbene 38, 44.

Rommet mellom husdelens 150 kant 152 og ventilens 170 kant 172 utgjør en avtappingsport 176, som står i forbindelse med lavtrykkskanalen 26, mens den del av uttagningen 144 som ligger mellom arbeidsrommets høytrykks-endevegg 56 og ventilens 170 ende 174, som vender mot nevnte endevegg, danner en radial høytrykks-port, som står i forbindelse med høytrykkska-nalen 30. Til ventilen 170 er det festet en regu-leringsstang 180, som rager gjennom den aksiale kanalen 154 og lavtrykksendeplaten 22 og som er regulerbar i aksial retning ved hjelp av ikke viste reguleringsorganer. Når den forskyvbare ventilen 170 beveges i retning av arbeidsrommets høytrykks-endevegg 56, reduseres den radiale høytrykksportens størrelse samtidig som avtappingsportens 176 størrelse økes.

Den kompressor som er vist i fig. 6—8 virker etter samme prinsipp som kompressoren ifølge fig. 1—5 med den forskjell at det ikke tilføres væske for kjøling og avtetting i arbeidsrommet og for utbalansering, avtetting og smøring av ventilen 170. Den manglende aksiale utbalansering av ventilen kompenseres ved et modifisert tverrsnitt av ventilen og uttagningen 144, slik at det ventilområde som er utsatt for aksiale krefter reduseres.

Den kompressor som er vist i fig. 9—12 er i det vesentlige utformet på samme måte som kompressoren ifølge fig. 1—5 og tilsvarende detaljer er gitt samme henvisningstall. Forskjel-len ligger bare i utformningen av rotorenes mon-tering, i uttagningen i arbeidsrommets sylindervegg, i den avtagbare husdel som er montert i uttagningen, i den forskyvbare ventilen og ka-nalene som er anordnet i huset. I tillegg til dette er akseplanet for arbeidsrommets boringer vertikalt og det er anordnet ytterligere en regu-leringsventil i arbeidsrommets høytrykks-endevegg. De synkroniserende drev er utelatt.

Rotorene 34, 36 er tilpasset for samvirke ved direkte kontakt mellom flankene og er montert i lavtrykks-endeplaten 22 og i huset 20 ved høy-trykks-endeveggen 56 ved hjelp av bærelagre 180, 182, som har foringer for å absorbere radiale krefter og skiver som vender mot rotorenden for å oppta aksiale krefter.

Huset 20 har en uttagning 184, som står i forbindelse med den aksiale høytrykksport 32 og som strekker seg aksialt fra høytrykks-endeveggen 56 mot lavtrykks-endeplaten 22. Uttagningen 184 og den del av arbeidsrommets 24 sylindervegg som samarbeider med den konkave rotor skjærer hverandre langs to rette kanter 186, 188 som er parallelle med boringenes akser. Uttagningens 184 tverrsnitt har formen av et sirkelsegment. De rette kantene 186, 188 har en innbyrdes avstand i en retning parallell med den linje som forbinder rotorenes 34, 36 midtpunkter som utgjør ca. 50 pst. av avstanden mellom nevnte rotorsentra. Avstanden fra skjæringslin-jene 190 mellom arbeidsrommets boringer til den kant 188 av uttagningen som ligger fjernest fra skjæringslinjen er så stor at den aksiale høytrykksport 32 ikke noe sted rager utenfor radien fra den konkave rotorborings midtpunkt til denne kant 188 og radien fra den konvekse rotorboringens midtpunkt som ligger symmetrisk på den annen side av planet gjennom skjærings-linjene mellom arbeidsrommets boringer. En husdel 192, som har tettende kontakt med uttagningen og et tverrsnitt som svarer til arbeidsrommets 24, er anbrakt i uttagningen 184 ved lavtrykks-endeplaten 22. Denne husdel 192 har en kant 72 som begrenser uttagningens 184 stør-relse og som er anbrakt i en slik avstand fra lavtrykksendeplaten 22 at volumet av det konkave rotorspor 46 ennå ikke er blitt nevneverdig redusert ved den etterfølgende konvekse rotorribbes 38 inntreden i sporet 46, når den foregående ribbe 44 passerer kanten 194. Uttagningen 184 står videre i forbindelse med lavtrykkskanalen 26 gjennom en aksial kanal 196 i husdelen 192 og gjennom kanaler 198, 200 i huset 20. Lavtrykkskanalen 26 er videre i direkte forbindelse med arbeidsrommet 24 gjennom en kanal 202 i huset 20 ved det vertikalt laveste punkt av arbeidsrommet. Uttagningens sylindervegg 204 strekker seg til høytrykkskanalen 26 på den andre siden av arbeidsrommets høytrykks-endevegg 56.

I uttagningen 184 er det anordnet en aksialt forskyvbar ventil 206 med et tverrsnitt som svarer til arbeidsrommets 24 og sylinderveggen 208, som tettende samvirker med uttagningens sylindervegg 204. Ventilen 206 har videre en kant 210 i den ende som vender mot lavtrykks-endeplaten 22 og denne kant er parallell med husdelens 192 kant 194. På motsatt ende 212 som vender mot høytrykks-endeveggen har ventilen en kant som i det vesentlige er parallell med de samvirkende topper av de konkave rotorribber 44.

Avstanden mellom husdelens 192 kant 194 og ventilens 206 kant 210 utgjør på denne måte en avtappingsport 214, som står i forbindelse med lavtrykkskanalen 26, mens den del av uttagningen som er beliggende mellom arbeidsrommets høytrykks-endevegg 56 og ventilens 206 ende 212 som vender mot høytrykks-endeveggen danner en radial høytrykksport, som står i forbindelse med høytrykkskanalen 30. Ventilen 206 beveges i uttagningen 184 ved hjelp av en justerings-skrue 98 og en mutter 100 på samme måte som omtalt i forbindelse med ventilen 86 i fig. 1—5.

Trykkfluidum føres til et kammer 103 i ventilen 206 på samme måte som omtalt i forbindelse med kammeret 103 i ventilen 86 i fig. 1—5 og trykkfluidumet fordeles derfra til utsiden av ventilen 206 på tilsvarende måte. Den eneste forskjell er at de to aksiale boringene 110, 112 er utelatt. Åpningene 116 for innsprøyting av væske i arbeidsrommet går direkte fra kammeret 103 og munner nær uttagningens rette kant 186.

I denne utførelse omfatter arbeidsrommets 24 høytrykks-endevegg 56 to skiver 216, 218, som er festet i huset 20 og hvor den aksiale høy-trykksport 32 er tatt ut på en slik måte at kantene 61, 63 strekker seg helt ut til arbeidsrommets sylindervegg 62. En slik anordning kan selvsagt også benyttes for den utførelse som er vist i fig. 1-5.

I den aksiale høytrykksport 32 er det anordnet en aksialforskyvbar løfteventil 220 for at det skal bli mulig å regulere størrelsen av denne aksiale port. Løfteventilen 220 er montert i en aksial boring 222 i huset 20, som strekker seg utenfor arbeidsrommet 24. Løfteventi-len 220 holdes ved hjelp av en fjær 224 i en stilling, hvor den tetter høytrykks-endeveggen 56, og ventilen kan ved hjelp av ikke viste organer trekkes fra denne stilling for å øke den aksiale høytrykksportens 32 tverrsnitt. Boringen 222 står direkte gjennom en port 226 i forbindelse med høytrykkskanalen 30 for at arbeidsfluidum skal strømme inn i kanalen. For å hindre kompre-sjon av arbeidsfluidum som måtte være inne-stengt bak løfteventilen 220, når ventilen beveges, har boringen 222 videre forbindelse med høytrykkskanalen 30 gjennom et hull 228. En ventil av tilsvarende form kan selvsagt også benyttes på høytrykksportens konkave rotorside.

En kompressor av det slag som er vist i fig. 9—12 har i prinsipp samme virkemåte som en kompressor av det slag som er vist i fig. 1—5. En kompressor ifølge fig. 9—12 har imidlertid en-kelte særtrekk, idet fluidum som samles i lavtrykkskanalen ledes til arbeidsrommets 24 laveste punkt gjennom kanalen 202, fra hvilket punkt fluidumet mates inn i kompressoren av den konkave rotor 36 for videreføring til høy-trykksporten og til en separator bak høytrykks-kanalen 30. Fra denne separator føres fluidumet tilbake til ventilen 206 ved hjelp av en ikke vist pumpe. På denne måte sikres at den forskyvbare ventilen 206 er fullstendig omgitt av gassformet arbeidsfluidum, slik at man unngår direkte kontakt mellom arbeidsfluidum som avtappes fra arbeidsrommet 24 gjennom avtappingsporten 214 og det fluidum som samles i lavtrykkskanalen og slik at hele pumpearbeidet ut-føres av den konkave rotor 36, som har lavere omkretshastighet enn den konvekse rotor 34. Pumpearbeidet vil derfor være mindre enn ved utførelsen som er vist i fig. 1—5.

Løfteventilens 220 funksjon er tydelig vist i diagrammet i fig. 13. Dette diagram viser varia-sjoner i det innebygde volumforhold som en funksjon av den forskyvbare ventilens 206 stilling. Når ventilen 206 er i sin første endestilling, hvor avtappingsporten 94 er lukket og ventilen 220 er åpen, er det innebygde volumforhold som vist ved punkt 230. Når ventilen 206 beveges fra sin første endestilling, reduseres det innebygde trykkforhold, som omtalt i forbindelse med fig. 1—5, og øker deretter igjen etter kurven 232 inntil denne kurve når punktet 234, hvor den radiale og den aksiale høytrykksport faller sammen. Ved videre bevegelse av ventilen 206 reduseres det innebygde trykkforhold enda en gang etter kurven 236, idet det sik-sak-formete kammerets volum holdes konstant, når dette

kammer åpnes mot høytrykksporten 32. Når ventilen 206 er beveget så langt at kurven 236 har

nådd punktet 238, lukkes ventilen 220, slik at det sik-sak-formete kammerets volum reduseres i et

umiddelbart trinn, når kammeret åpner mot høy-trykksporten noe som medfører en umiddelbar økning av det innebygde volumforhold til punk-

tet 240. Når ventilen 206 beveges videre, vil det Innebygde volumforhold reduseres kontinuer-

lig langs kurven 242. Løfteventilen 220 betyr så-

ledes at det kan oppnås et høyere innebygget volumforhold og dermed større effektivitet ved lave kapasitetsinnstillinger av kompressoren.

Som det vil fremgå av diagrammet 1 fig. 13, ville kurvene 232, 242 følge de strekete forlengelser og møtes ved 244, hvis den aksiale høytrykks-

port 32 ble utformet med et konstant tverrsnitt som svarer til en lukket ventil 220. Dette ville imidlertid innebære at det innebygde volumfor-

hold ville være for høyt ved forholdsvis stor del-belastning og effektiviteten ville derved reduse-

res ved slik kapasitet.

Claims (14)

1. Kompressor av skruerotortype, bestående av et hus med et arbeidsrom i form av to paral-

lelle, innbyrdes skjærende boringer mellom en lavtrykks-endevegg og en høytrykks-endevegg, i hvilket det er anordnet to innbyrdes samvirkende skruerotorer, som tettende omsluttes av arbeidsrommets vegger og er utformet med skrue-linjeformet forløpende kammer og mellomliggende spor, hvor en rotor er av konveks type og en rotor er av konkav type, hvor arbeidsrommet er forsynt med lavtrykks- og høytrykksporter i det vesentlige beliggende på motsatte sider av et plan gj ennom rotoraksene og kommuniserende med huset anordnete lavtrykks- hhv. høy-trykkskanaler, og hvor huset er utstyrt med en uttagning, som kommuniserer med høytrykks-kanalen og som strekker seg aksialt fra høy-trykks-endeveggen til en fast endekant, slik at uttagningen og arbeidsrommet skjærer hverandre langs to rette kanter, som er parallelle med boringenes akser og beliggende på samme side av nevnte plan som høytrykksporten, idet minst en av nevnte rette kanter er beliggende i det veggparti av arbeidsrommet som omslutter den konkave rotor, og hvor det i uttagningen er anordnet et aksialt forskyvbart ventilorgan, som har mot uttagningens vegger tettende flater og som ved den ene ende har en lavtrykks-reguleringskant, som er parallell med og vender mot uttagningens faste endekant, og ved den annen ende har en høytrykks-reguleringskant, mens den side av ventilorganet som vender mot arbeidsrommet har et profil som følger arbeidsrommets tverrsnitt, hvor videre den del av uttagningen som begrenses av de rette kanter, den faste endekant og lavtrykks-reguleringskanten danner en avtappingsport for arbeidsrommet, mens den del som begrenses av de rette kanter, høytrykks-endeveggen og høytrykks-reguleringskanten danner en radial høytrykksport, samtidig som det foreligger en aksial høytrykksport, som er anordnet i høytrykks-endeveggen og som er utformet med to reguleringskanter, som samvirker med endekantene for sporflankene og bestemmer den vinkelstilling av rotorene, hvor sporene åpnes aksialt mot høytrykkskanalen, karakterisert vedat uttagningen (64; 144; 184) forløper gjennom høytrykks-endeveggen (56), slik at ventilorganets (86; 176; 206) høytrykks-reguleringskant (92; 174; 212) kan passere forbi høytrykks-endeveggen og inn i høy-trykkskanalen (30), og at den aksiale høytrykks-ports (32) reguleringskanter (61, 63) er således utformet i forhold til rotorsporenes (40, 46) profiler og således beliggende i forhold til uttagningens (64; 144; 184) rette kanter (66,68; 146, 148; 186,188) at endekantene av rotorsporenes (40,46) i bevegelsesretning forreste flanker, når det aksialt ytterste parti av ventilorganets høy-trykks-reguleringskant (92; 174; 212) befinner seg i høytrykks-endeveggens (56) plan, i det minste hovedsakelig vil falle sammen med den aksiale høytrykksports (32) reguleringskanter (61, 63) først etter at disse flankers toppkanter har passert ventilorganets (86; 170; 206) høy-trykks-reguleringskant (92; 174; 212).

2. Kompressor som angitt i krav 1,karakterisert vedat uttagningens (64; 144) annen rette kant (66; 146) er beliggende i det veggparti av arbeidsrommet (24) som omslutter den konvekse rotor (34).

3. Kompressor som angitt i krav 2,karakterisert vedat uttagningens (64; 144) rette kanter (66, 68; 146, 148) ligger på begge sider av og i samme avstand fra skjæringsplanet mellom boringene.

4. Kompressor som angitt i krav 2 eller 3,karakterisert vedat uttagningenes (64; 144) bredde er mindre enn avstanden mellom boringenes akser, men større enn 50 pst. av denne avstand.

5. Kompressor som angitt i krav 1,karakterisert vedat også uttagningens (184) annen rette kant (186) er beliggende i det veggparti av arbeidsrommet (24) som omslutter den konkave rotor (36).

6. Kompressor som angitt i krav 5,karakterisert vedat uttagningens (184) bredde er større enn 30 pst. av avstanden mellom boringenes akser, men mindre enn 70 pst. av nevnte avstand.

7. Kompressor som angitt i en av foranstå-ende krav,karakterisert vedat uttagningens (64; 144; 184) faste endekant (72; 152; 194) er beliggende slik at den tilnærmet faller sammen med toppkanten av den forreste flanke for et spor (40, 46) på respektive rotor (34, 36) i en vinkelstilling av rotorene hvor en kam (38, 44) på den samvirkende rotor (34, 36) begynner å trenge inn i nevnte spor (46, 40) ved rotorenes lavtrykksender.

8. Kompressor som angitt i krav 7,karakterisert vedat den faste endekant (72; 152; 194) er i det vesentlige parallell med toppkanten på nevnte sporflanke.

9. Kompressor som angitt i en av foranstå-ende krav,karakterisert vedat ventilorganet (86; 170; 206) er innstillbart mellom en endestilling, hvor ventilorganets lavtrykks-reguleringskant (90; 172; 210) tettende samvirker med uttagningens (64; 144; 184) faste endekant (72; 152; 194), og en annen endestilling, hvor lavtrykks-reguleringskanten (90; 172; 210) vil falle sammen med toppkantene for de bakre flanker i innbyrdes forbundne spor (40, 46) i rotorene (34, 36) først etter at endekantene for de nevnte spors forreste flanker har passert den aksiale høytrykksports (32) reguleringskanter (61, 63).

10. Kompressor som angitt i krav 1,karakterisert vedat vinkelen mellom en linje, som forbinder boringenes sentra, og en radius, som er trukket fra den konvekse rotors (34) sentrum til et punkt på den ene av den aksiale høytrykksports (32) regulerinrgskanter som er beliggende ved den konvekse rotors (34) fotsirkel og bortest fra skjæringsplanet mellom boringene, er mindre enn 90° og fortrinnsvis mindre enn 60°.

11. Kompressor som angitt i en av foranstå-ende krav,karakterisert vedat den aksiale høytrykksports (32) reguleringskanter (61, 63) i det minste delvis følger kurver, som i det vesentlige tilsvarer profilet for den bakre flanke av en kam (38,44 på de respektive rotorer (34,36).

12. Kompressor som angitt i krav 11,karakterisert vedat den aksiale høytrykks-ports (32) reguleringskanter (61, 63) følger vedkommende kurver fra hver rotors (34, 36) fotsirkel helt ut til tilsvarende borings vegg.

13. Kompressor som angitt i en av foranstå-ende krav,karakterisert vedat avtappingsporten (94) står i forbindelse med lavtrykkskanalen (26) via kanaler (74, 82, 84) som er anordnet i huset (20, 70).

14. Kompressor som angitt i en av foran-stående krav,karakterisert vedat det i arbeidsrommets (24) boringer ved høy-trykks-endeveggen (56) er anordnet skiver (216, 218), som er forsynt med åpninger og som bestemmer formen og størrelsen av den aksiale høytrykksport (32).