NO117232B - - Google Patents

Description

Trykkrørledning med forsterkningskraver og framgangsmåte til dens framstilling.

Denne oppfinnlese vedrører en frem-gangsmåte til fremstilling av en forgrenet

trykkrørledning med forsterkningskraver

og utmerker seg ved at hvert enkelt gren-rørstykke først påsveises holdelasker for

forsterkningskraven og at rørstykket med

holdelaskene glødes spenningsfritt, hvoretter forsterkningskraven sveises sammen

med holdelaskene i tilstrekkelig stor avstand fra de spenningsfrie glødede sveisesømmer.

Det er kjent å sveise kraveplater til

forsterkning av rør og rørforgreninger

sammen med rørveggen. Man må da gi

mest mulig akt på at sveisenatens omgivelse deretter utglødes for at den tillatelige

belastning av rørveggen ikke skal nedsettes

ved gjenværende sveisespenninger og metallurgiske forandringer, og dermed for-delen ved kraveforsterkningen delvis igjen

oppheves. Rør- og røravgreninger ved mo-derne anlegg er imdilertid så store at de

med påsveiset krave ofte overskrider de for

transporten tillatelige dimensjoner, f. eks.

jernbaneprofilet. I dette tilfelle kan man

først ved eller i nærheten av monteringsstedet sveise kravene på røret og gjennom-føre en spenningsfri glødning kun ved meget kostbare forholdsregler.

Ved hjelp av oppfinnelsen er det der-imot mulig på monteringsstedet å feste

kraveplaten til røret ved sveising, uten at

det i rørveggen opptrer skadelige sveisespenninger og metallurgiske forandringer.

Man kan allerede på verkstedet sveise forbindelseslaskene på røret, deretter utgløde

sveisenaten og til slutt utenfor verkstedet

sveise delene av forsterkningskraven eller -kravene sammen med forbindelseslaskene. Sveisespenningene så vel som metallurgiske forandringer som kan inntre ved sveisingen av forbindelseslaskene på røret er altså skaffet av veie allerede ved utglødning på verkstedet. Laskene selv øker ikke rørets eller rørforgreningens profil i vesentlig grad, så en transport er mulig, f. eks. med jernbanen. Ved sammensveising av forsterkningskraven med forbindelseslaskene oppstår det sveisespenninger i kraveplaten og i laskene. Disse påkjenninger er imidlertid ikke av noen vesentlig betydning.

For at gjenværende sveisespenninger og metallurgiske forandringer imidlertid allikevel ikke skal bre seg inn i rørveggen er det fordelaktig når de to sveisenater av en forbindelseslask har en avstand fra hverandre, som er minst lik kravetykkelsen.

For å rydde vanskelighetene ved sveisingen av veien, har man allerede skjøvet forsterkningskravene kun over røret og gitt avkall på en sveising. Da kraveplatene skal oppta krefter når røret står under innven-dig trykk, men røret ved dette innvendige trykk presses på forsterkningskravene, er denne metode helt ut fordelaktig. Dette gjelder imidlertid bare når røret i et annet driftstilfelle ikke er utsatt for et stort ytre trykk, f. eks. når det skal legges under jor-den eller er lagt i betong i en bergstoll. Her må det sørges for at røret ikke buler seg innover på grunn av et ytre trykk. Dette er det meget lett å utføre i henhold til oppfinnelsen når forbindelseslaskene anordnes på steder som i øket grad er farlig utsatt for ytre trykk.

Andre trekk ved oppfinnelsen vil frem-gå av det følgende i forbindelsen med et utførelseseksempel på tegningen.

Fig. 1 viser et perspektivriss av et for-greningsrør med kraveforsterkning. Fig. 2 viser et snitt vinkelrett på symmetriaksen gjennom den øvre del av begge avgre-ningsrør.

Hovedrøret 1 deler seg i de to forgre-ningsrør 2 og 3. Ved snittlinjene for de enkelte rør er kraveplatene 4, 5 og 6 anord-net. Kraveplatene 4 og 5 er oventil og ne-dentil (ikke synlig) — hvor forgrenings-røret på grunn av sin konstruksjon er farlig utsatt særlig for ytre trykk — fastgjort ved hjelp av laskene 7, og kraveplaten 6 er ved hjelp av lasker 8 festet til rørveggene 2 og 3.

I fig. 2 er vist en sådan sveiseforbin-delse. Avstanden A mellom den spenningsfrie glødende sveisesøm og kravens feste-sveisesøm 11 er minst lik kravens material-tykkelse M. Avgreningsrørene 2 og 3 er forbundet med hverandre ved hjelp av en sveisenat 9. På verkstedet blir de to lasker 8 festet til forgreningsrøret ved hjelp av sveisenater 10. Dessuten blir deretter, frem-deles på verkstedet, det samlede avgre-ningsrør, henholdsvis disse sveisenaters omgivelse utglødet. Til slutt blir kraveplaten 6 på monteringsstedet skjøvet inn mellom laskene 8 og forbundet méd disse ved sveisenatene 11. Videre blir på monteringsstedet de påskjøvne kraveplater 4, 5 og 6 sveiset sammen med hverandre.

Antallet og størrelsen av laskene retter seg etter det ytre trykk man venter og etter graden av faren for ytre trykk på røret. Jo større f. eks. krumningsradien på et be-stemt sted av rørveggen er, desto mindre er dens motstandsdyktighet mot ytre trykk, særlig farlig er altså ved det viste forgre-ningsrør omgivelsene av de punkter, ved hvilke de tre kraveplater støter sammen. Laskene kan anbringes ensidig, men bedre på begge sider på kraveplaten. Man kan anordne laskene rundt omkring eller man kan anordne dem sektorvis omkring røret. I dette utførelseseksempel ligger forbindel-sesnatene mellom de enkelte rør direkte under kraveplatene. Det er imdilertid mulig at kravene også legges over et ikke sveiset sted.

Claims (2)

1. Framgangsmåte ved framstilling av en forgrenet trykkrørledning med forsterkningskraver, karakterisert ved at hvert enkelt grenrørstykke først påsveises holdelasker (8) for forsterkningskraven og at rørstykket med holdelaskene glødes spenningsfritt, hvoretter forsterkningskraven (6) sveises sammen med holdelaskene i tilstrekkelig stor avstand fra de spenningsfrie glødende sveisesømmer.

2. Trykkrørledning framstilt etter framgangsmåten ifølge påstand 1, karakterisert ved at avstanden (A) mellom den spenningsfrie glødende sveisesøm (10) og kravens festesveisesøm (11) er minst lik kravens material tykkelse (M).