NO117158B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til å minske tilbøyeligheten til sammenklumpning av kaliumsulfat og ammoniumsulfat og blandinger i hvilke kaliumsulfat og/eller ammoniumsulfat er de vesentlige bestanddeler.

Ved lagring av kaliumsulfat og ammoniumsulfat finner det ofte etter len-gere eller kortere tid sted en sam-menklebning av stoffets partikler, i almin-nelighet kalt klumpdannelse<*> og denne

dannelse av klumper kan fortsette i slik

grad at hele massen bare med de største

vanskeligheter og med store omkostninger

igjen kan overføres til et granulert og strø-bart produkt som lar seg håndtere lett.

Denne sammenklumpning kan tilskrives

forskjellige fenomener som det er vanskelig

å skille fra hverandre. Disse forskjellige

fenomener påvirkes av flere ytre omstendigheter som variasjoner i fuktighetsinn-holdet, lagringens varighet, temperatur og

trykk. Dannelsen av klumper påvirkes vi-dere av sulfatets kornstørrelse og hyppig-heten av avvikelser fra den gjennomsnitt-lige partikkelstørrelse.

Ved å variere betingelsene under kry-stallisasjonen eller ved å skille produktet i

forskjellige fraksjoner ved siktning har

man fremstillet produkter som har en min-sket tilbøyelighet til sammenklumpning på

grunn av modifikasjoner i krystallenes

form eller størrelse.

Ifølge U. S. patentskrift nr. 2 616 788

brukes der en annen metode til å minske

ammoniumsulfatets tilbøyelighet til klump-dannelse. For dette formål tilsettes ifølge

patentet et farvende stoff med en sulfon-syregruppe i molekylet eller et salt av et

slikt farvende stoff til den mettede oppløs-ning av ammoniumsulfat fra hvilken produktet skal utkrystalliseres, eller til det faste salt. Allerede små mengder av disse tilsetningsmidler, nemlig fra 0,001 til 0,1 vekt

pst. er tilstrekkelig. Det er imidlertid en ulempe at produktet farves av dette farvende stoff og at tilsetningsmidlet er temmelig kostbart.

Det har nu funnet at kaliumsulfatets og ammoniumsulfatets tilbøyelighet til å klumpe sammen kan minskes betydelig ved å tilsette et oppløselig ditionat. F. eks. al-kalimetallditionater er funnet å være egne-de tilsetningsmidler for praktiske anven-delser.

Det kan ikke gis noen alminnelige for-skrifter angående den mengde av nevnte tilsetningsmiddel som skal brukes, men det er slående at denne mengde kan være meget liten. Således er det sjelden nødvendig å tilsette mere enn 0,1 vektpst. Den mengde av tilsetningsmidlet som behøves i hvert enkelt tilfelle er avhengig av forskjellige faktorer som vedkommende sulfats partik-kelstørrelse og denne partikkelstørrelses større eller mindre ensartethet, den større eller mindre ensartethet av fordelingen av tilsetningsmidlet i det materiale som behandles og det maksimale innhold av fuktighet som kan forekomme under lagringen. Desto mindre sulfatets kornstørrelse er, jo større mengde tilsetningsmiddel må det brukes. Likeledes så mengden av tilsetningsmidlet være større desto høyere mak-simalt innhold av fuktighet det kan ventes under lagringen.

Som regel er en mengde på 0,05—0,001 vektpst. av tilsetningsmidlet tilstrekkelig. Under gunstige omstendigheter kan mindre mengder enn disse også gi tilfredsstil-lende virkning.

Man må selvfølgelig ta forholdsregler for intim blanding av det stoff som skal behandles og tilsetningsmidlet. Tilsetningsmidlet brukes derfor fortrinsvis i oppløst tilstand. Den beste metode til utførelse av tilsetningen er å forstøve en fortynnet opp-løsning på det faste salt.

En meget god fordeling av tilsetningsmidlet oppnås også ved å tilsette ditionatet til en suspensjon av sulfatet derpå skille sulfatet fra moderluten og tørre det.

I prinsipp" kan altså tilsetningsmidlet blandes med tørt eller fuktig sulfat og den oppnådde effekt er uavhengig av blande-metoden forutsatt at man sørger for at tilsetningsmidlet fordeles jevn i det materiale som behandles. Det sulfat som behandles behøver ikke .være rent. Det er mulig i en meget betydelig grad å minske tilbøyeligheten til sammenklumpning også hos blandinger som inneholder ammoniumsulfat og/eller kaliumsulfat som vesentlige bestanddeler, f. eks. blandede gjødningsstoffer på basis av disse salter eller hos forurenset ammoniumsulfat og/eller kaliumsulfat.

I sammenligning med de farvende stof-fer som brukes ifølge det foran nevnte U. S. patent 2 616 788 har ditionatet og dets salter den fordel at de ikke gir sulfatet noen fremtredende farve, dessuten er de billigere enn tilsetningsmidlene som brukes ifølge nevnte patent.

I det følgende beskrives som eksempler to utførelsesformer for oppfinnelsen.

Eksempel 1: Fra et inndampningsanlegg for kalium-sulfatoppløsning føres det krystalliserte salt sammen med moderluten til et sikteappa-rat. Det siktede produkt hvis partikkelstør-relse er mellom 0,4 og 0,8 mm fremføres ved hjelp av en blandeskrue i en strøm på 8 tonn pr. time, mens der på denne strøm for-støves 4 liter av en 5 pst.s natriumditionat-oppløsning pr. time. Saltet tørres derpå og føres til stedet for dets emballering.

Selv når dette produkt lagres under ugunstige omstendigheter forblir det ikke sammenhengende og lett strøbart, mens kaliumsulfat fra samme charge, men som ikke er behandlet går over til en hård masse under de samme omstendigheter. Eksempel 2: Fra et reaksjonsapparat tas der pr. time ut 10 tonn ammoniumsulfat suspendert i 20 m!t moderlut. Til denne pasteaktige blanding tilsettes pr. time 0,06 vektpst. natrium-ditionat beregnet på det faste ammoniumsulfat. Suspensjonen føres over til en sen-trifuge, idet man sørger for at den blandes grundig under denne overføring til sentrifugen. Saltet tørrs påny etter at det er tatt ut fra sentrifugen.

Selv ved de største variasjoner i fuk-tighetsinnholdet som normalt kan inn-treffe, forblir dette produkt ikke sammenhengende og lett strøbart, mens produktet som ikke er behandlet blir meget hårdt ved lagring under nøyaktig samme omstendigheter.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte til ved tilsetning av et fremmedstoff å minske tilbøyeligheten til sammenklumpning hos kaliumsulfat og ammoniumsulfat og hos blandinger i hvilke et av eller begge disse sulfater er en vesent-lig bestandd*el, karakterisert ved at der som tilsetningsmiddel brukes et oppløselig ditionat.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at man tilsetter mindre enn 0,05 vektpst., og fortrinsvis minst 0,001 vektpst. av det oppløselige ditionat.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at ditionatet tilsettes i oppløst tilstand.

4. Fremgangsmåte ifølge hvilken som helst av påstandene 1—3, karakterisert ved at man forstøver en oppløsning av ditionatet på det faste sulfat eller faste blandinger inneholdende et av eller begge nevnte sulfater.

5. Fremgangsmåte ifølge hvilken som helst av påstandene 1—3, karakterisert ved at man tilsetter ditionatet til en suspensjon av sulfatet, skiller sulfatet fra moderluten og tørrer det.