NO117115B - - Google Patents

Description

Skovldreieanordning, særlig for skibsror.

Skovldreieanordninger for aksler, sær-

lig for skibsror, har ringsektorformede arbeidskammere som dannes ved oppdeling av et ringformet rum beliggende mellom den sylindriske ytterkapsel og navet på den aksel som skal innstilles. Denne oppdeling skjer ved skillevegger, resp. steg i kapselen, og inn i disse ringsektorformede arbeidskammere rager dreieskovlene, som sitter på akselnavet. Anordningen kan også treffes slik at akselen står stille og kapselen er den drevne del. Ved de kjente drivanordninger av denne art er kapselen lukket med deksler på begge sider.

Oppfinnelsen har til oppgave å gjøre fremstillingen av slike drivanordninger enklere, å skaffe god tetning mellom de i forhold til hinannen bevegelige deler og å minske plassbehovet såvel som vekten, i Særlig plassbesparelsen er undertiden viktig, og det kan for mange anvendelses-områder være av avgjørende betydning å oppnå en drivanordning med liten dia-meter for å kunne bygge den direkte inn i et apparat eller organ som skal drives, og forbinde den med dette til en enhet. Sær-

lig for skipsror er dette hensiktsmessig, men oppfinnelsen er ikke begrenset til denne anvendelse. Således kan den også benyttes til ror for fly og til passive en-heter, f. eks. støtdempere for kjøretøy. Oppfinnelsen tar særlig sikte på å unngå anvendelsen av lukkedeksler med tilhø-rende flenser til forbindelse med kapselen.

Oppfinnelsen går ut på at trykk-kammerne, som inneholder skovlene og skilleveggene, dannes på den ene side av en inndreining i navet eller rorstammen

(eller ved andre anvendelser en annen aksel) eller i kapselen, og på den annen side av et bygningselement, som kapsel resp. rorstamme, som dekker denne inndreining og har en glatt gjennomgående rettlinjet, sylindrisk, konisk eller hvelvet overflate. Der kan i denne forbindelse fore-komme to eller flere dreieskovler resp. trykk-kammere alt etter hvor stor dreie-vinkelen skal være.

Kapselen kan være utført rørformet

og være skjøvet inn over navet eller stammen, som er forsynt med inndreininger. Befinner inndreiningen seg imidlertid i kapselen, så har stammen eller navet en glatt overflate og blir skjøvet inn i kapselen i aksial retning. Kapselen eller navet resp. stammen kan være delt og delene forbundet ved flens- eller skrueforbindelser.

Ifølge et annet trekk ved oppfinnelsen

er de til overføring av vekten av rorstammen og de dermed forbundne deler til kapselen tjenende øvre endeflater av de til kapselen festede skillevegger og/eller nedre endeflater av de til rorstammen festede dreieskovler fast forbundet med en ring som utfyller trykk-kammernes tverrsnitt og tjener som bærelager for rorstammen. Dreieskovlene resp. skilleveggene, som beveger seg i forhold til ringen, er avtettet mot denne. Den ring som tjener som bærelager, kan på den ene side hvor navet ligger an, resp. den side hvormed den støt-

ter seg på kapselen, være forsynt med mid-

ler til å nedsette friksjonen og kan for-øvrig være sammensatt av flere ringsegmenter.

Ifølge et ytterligere trekk ved oppfinnelsen er der anordnet uttagninger og boringer eller kanaler til hydraulisk avlastning av lagerstedene innenfor det vinkelområde hvori der ropptrer ensidige påkjenninger. Ved roranlegg opptrer slike ensidige belastninger f. eks. i stillingene «hardt babord» eller «hardt styrbord». For utjevningen er der anordnet utsparinger resp. avlastningskammere innenfor de nevnte områder, som på et gitt tidspunkt blir satt under høyt hydraulisk trykk. Styringen kan isåfall bevirkes av selve skovldreieanordningen, idet der mellom avlastningskammerne og skovldreieanordningens trykk-kammere anordnes ledninger, hvis munninger inn til trykk-kammerne etter behov frigis eller lukkes av skovldreieanordningens bevegelige del.

En særlig hensiktsmessig form fremkommer hvis ifølge oppfinnelsen pumpen og eventuelt også dens drivmotor blir sam-menbygget med skovldreieanordningen. Samtidig kan pumpe, motor og rorstamme være anordnet koaksialt eller tilnærmelsesvis koaksialt i forhold til hverandre. Skovldreieanordningens ytterkapsel blir da hensiktsmessig forlenget oppover og tjener tillike som pumpeaksel og eventuelt som beholder for trykkvæsken.

De to i forhold til hinannen dreibare deler av skovldreieanordningen er avtettet mot hverandre bare ved sin nedre ende, mens deres øvre ender er ført direkte i hverandre uten innskudte pakkbokser.

Ifølge et ytterligere trekk ved oppfinnelsen er styreorganer for pumpen, som tjener til å oppnå en vei-avhengig eller såkalt følge-styring, konstruktivt forenet med drivanordningen, f. eks. bygget inn i den rørformede kapsel. Ett av styre-organene (sekundærdel) for pumpen er direkte eller indirekte forbundet med rorstammen og dreies av denne vinkeltro etter et annet styreorgan (primærdel), som kan beveges for hånden eller med en innstillingsdrift. Herunder kan pumpeakselen eller en del av pumpen anvendes som styreorgan, enten som primær- eller som sekundær-del, og det er mulig å utforme styringen slik at motoren og pumpen kan løpe kontinuerlig, f. eks. idet pumpeslaget kan stilles inn på en transportmengde lik null.

Oppfinnelsen befatter seg videre med den gjensidige lagring av skovldreieanordningens bevegelige del i forhold til den stasjonære og skovldreieanordningens av-støtning i dens fundament, f. eks. i et skibsskrog. Ved skibsror blir drivanordningen og lagringsanordningen for rorstammen i almindelighet utført adskilt. Bare i enkeltstående tilfeller har man latt et i tverr-retningen eller et i lengderetningen virkende lager inngå i rorstammens drivanordning.

Ifølge oppfinnelsen blir lagringsanordningen for akselen, f. eks. for rorstammen, kombinert med skovldreieanordningen, idet to tverrlagre, et aksiallager for rorstammen samt drivanordningen for roret er sammenfattet til en enhet.

Stammens lagringsanordning, som således er forenet med drivanordningen til en enhet, kan samtidig forbindes slik med skibsskroget at vannavtetningen skjer enten nedentil eller oventil. Alt etter den konstruktive utformning og de foreliggende forhold gjør man bruk av den ene eller den annen mulighet.

Særlig hensiktsmessig kan oppfinnelsen anvendes ved frittsvevende ror. Den samlede anordning kan da i likhet med en patron skyves inn i en dertil anordnet hylse, hvorved der fremkommer en plass-besparende anordning som krever lite raon-tasjearbeide.

Rorstammen blir hensiktsmessig ført inn i navboringen og forbundet fast med navet. En svekning med kilespor blir und-gått på de steder av rorstammen som er påkjent på bøyning nedentil, og dreiemomentet opptas bare på stammens øvre del, hvor der praktisk talt bare forekom-mer torsjonspåkjenninger.

I henhold til oppfinnelsen blir enn-videre selve rorstammen ikke benyttet for lagringen, men lageret er anbragt på yttersiden av navet som omslutter stammen. Herved får man mulighet for å anvende større flater og dermed mindre flatebelast-ning, så sikkerheten mot slitasje er øket betraktelig i forhold til en direkte lagring av rorstammen.

Tegningen viser utførelseseksempler. Fig. 1 og 2 viser hvert sitt lengdesnitt av en skovldreieanordning i henhold til oppfinnelsen tillikemed dens innbygning i et skibsskrog, og fig. 6 er et tilsvarende skjematisk tverrsnitt. Fig. 3 og 4 viser likeledes lengdesnitt

av en annen utførelsesform.

Fig. 5—14 viser en avlastningsinnret-ning for skovldreieanordningen, som er vist i snitt. Fig. 15—17 viser utførelsesformer sam-menbygget med en hydraulisk pumpe, dens drivmotor og styreanordninger, og

fig. 19—21 viser innbygningen av skovldreieanordninger for roranlegg i fartøy.

Fig. 1 på tegningen viser akselen, i dette tilfelle en rorstamme 11, montert i navet 12. Navet 12 har på yttersiden en inndreining over en del av sin lengde. I denne inndreining i navet 12 er skovlene 13 anordnet, mens skilleveggene 26 (fig. 6) til oppdeling av trykk-kammerne er festet på kapselen 14 i det samme område. Befestigelsen av skilleveggene 26 skjer først etter at kapselen 14 er skjøvet inn over navet 12 og skilleveggene, som er innlagt løst på forhånd. Trykkmediet tilføres gjennom rørledningene 15. Befestigelsen av kapselen 14 på skibsskroget skjer ved en flens 16. Mellom navet 12 og kapselen 14 er anordnet pakkbokser 17, som hindrer trykkmediet i å sive ut. Tverrkreftene over-føres til de sylindriske flater på kapselen ovenfor og nedenfor skovlene 13 og skilleveggene 26, mens langsgående krefter opptas av navet 12 gjennom skilleveggenes endeflater. Den samlede sylinderformede anordning kan anvendt ved ror anordnes i en hylse, utformet slik at den kan oppta bøyningsmomenter.

Skovldreieanordningen kan også stik-kes inn i hylsen 49 nedenfra, idet flensen da skaffer vanntett avtetning, så der ikke lenger behøves noen hylse innenfor skibsskroget. Der må da på den øvre del av roret anordnes en avstøtning til å oppta tverrkreftene.

Mens skovldreieanordningen ifølge fig. 1 har et særskilt nav 12 festet på rorstammen for dreieskovlene 13, viser fig. 2 en drivanordning hvor rorstammen II selv er forsynt med dreieskovlene. Denne utførelse gir en ytterligere minskning av diameteren. Rorstammen 11 bærer skovlene 13, mens skilleveggene 26 på samme sted er forbundet med kapselen 14. Ved hjelp av skrueforbindelsen 18 blir der fore-tatt avtetning etter innføring av rorstammen 11 i kapselen 14 og skaffet motlager for skovlene til å oppta de loddrette krefter. For å lette fremstillingen eller om det av andre grunder skulle være ønskelig, kan en slik skrueforbindelse også anvendes på overdelen av kapselen 14. Pakkbokser 17 sørger også her for avtetning mot utsiv-ning av trykkmedium og mot innsivning av sjøvann. Hvis skibet har en skrått-løpende kontur og roret ikke trer ut i rett vinkel til denne flate, kan den sylindriske del av drivanordningen kles inn strømlinj ef ormet.

På lignende måte som kapselen 14 ved drivanordningen på fig. 2 er sammensatt på for å lette eller muliggjøre montasjen, kan også navet 12 ved drivanordningen på fig. 1 utføres to- eller flerdelt, fortrinsvis med skillesteder ved den øvre og/eller nedre ende av skovlene 13. Eventuelt kan inndreiningen som danner trykk-kammerne 27, også være anbragt på selve rorstammen.

På fig. 3 er skilleveggene 26 ved sin øvre endeflate forbundet ved en ring 19, som rorstammen 11 støtter seg mot via navet 12. De her opptredende krefter blir over skilleveggene 26, som er fast forbundet med ringen 19, overført til kapselen 14, som likeledes er fast forbundet med skilleveggene, og via dennes flens 16 til skibsskroget 20. Dreieskovlene 13, som er fast forbundet med navet 12, kan dreie seg forbi under ringen 19. På sin overside blir de avtettet mot denne.

I utførelsen på fig. 4 blir trykkrum-met 27 som på fig. 2 dannet av en inndreining i kapselen 14, som skilleveggene 26 også her er fast forbundet med. Dreieskovlene 13 er ved denne anordning festet direkte på rorstammen 11. På sin under-side har dreieskovlene 13 en ring 19, over hvilken de overfører vekten av rorstammen 11 og de deler som bæres av denne, i dette tilfelle rorbladet 25, til kapselen 14 og via denne f. eks. til skroget 20. Ringen 19, som ved denne anordning går igjen-nom under skilleveggene 26, avtettes mot disse, slik at der oppstår enkelte, innbyrdes uavhengige trykk-kammere 27, som trykkvæsken tilføres gjennom rørledningene 15. For å lette innbygningen er kapselen 14 ved denne anordning igjen satt sammen av to deler, som er forbundet med hverandre ved skrueforbindelsen 18. Pakkbokser 17 sørger også her for avtetning mot utsivende trykkmedium og innsivende sjøvann.

På fig. 5 er der foruten de deler som er beskrevet i forbindelse med fig. 1—4, vist uttagninger 21 og 22, som tjener som avlastningskammere, og hvorav den først-nevnte er anbragt i området for det øvre lager og den annen på det nedre lagrings-sted. Kammerne 21 og 22 er via boringer resp. kanaler 23 og 24 tilsluttet bestemte trykk-kammere 27 i skovldreieanordningen (se fig. 6).

På fig. 6—14 er skovldreieanordningen for et roranlegg vist i forskjellige stillinger og i rent skjematisk anordning under sløyf-ning av alle deler som ikke er viktige for forståelsen. På fig. 6 befinner de bevegelige deler 12, 13 og dermed også rorbladet 25 seg i midtstillingen.

Blir roret svunget ut, så opptrer der ved rortrykket tverrkrefter i lagringen. Da roret ved den viste anordning ligger utenfor de to lagersteder, er kreftene rettet motsatt i det øvre og det nedre lager. Ved anordning av lagrene innenfor roret eller ved anordning av roret mellom lagrene har tverrkreftene samme retning.

Størrelsen og retningen av rortrykket forandrer seg med utslagsvinkelen og skibets fartsretning. På fig. 7—14 er de forskjellige driftstilstander av de enkelte lagre vist. Fig. 7, 8, 11 og 12 gjelder for fart forover, og fig. 9, 10, 13 og 14 for fart akterover. Fig. 7, 8, 9 og 10 gjelder for babord-stilling av roret, og fig. 11, 12, 13 og 14 for styrbord-stilling.

Fig. 7, 9, 11 og 13 viser det øvre lager, og fig. 8, 10, 12 og 14 det nedre lager.

På fig. 7 og 8 er roret 10 dreiet til babord under fart forover. Støttekreftene i det øvre lager på fig. 7 og i det nedre lager på fig. 8 virker i pilenes retning. Kammerne 27 (fig. 6) står under trykk og har øket i bredde svarende til dreiningen av navet 12 overensstemmende med fig. 7. Trykket i disse kammere er et mål for dreiemomentet og likeledes for tverrkraf-ten. Dette trykk blir gjennom en boring 23, anbragt i navet, ført ut til navets ytter-side. Mellom denne boring og kapselen oppstår et trykkfelt 21. For å gi dette trykkfelt et visst volum kan boringens utgangs-åpning økes ved hjelp av spor eller avflat-ninger eller lignende midler. I den nedre stilling i henhold til fig. 8 ligger forholdene analogt. Trykkmediet blir gjennom borin-ben 24 tilført den likeledes på navet foreliggende flate og frembringer således trykk - feltet 22 til å minske flatepresset.

Ved fart akterover er tverrkreftene rettet motsatt. Ved babord-stilling av roret står da de motsatte skovlflater hos skovldreieanordningen under trykk i forhold til fart forover. Trykkoljen blir via kanalene 23" og 24" tilført de tilhørende flater for avlastning.

Når roret legges mot styrbord, er stil-lingen av tverrkreftene anderledes, overensstemmende med den endrede rorvinkel, nemlig speilbilledformet i forhold til babord-stillingene.

Den hydrauliske avlastning av glide-lagrene ved de forskjellige retninger og størrelser av rorkreftene er imidlertid ikke bare mulig ved de eksempelvis beskrevne skovldreieanordninger, men også når svingebevegelsen bevirkes av drivanordninger av annen utførelse, f. eks. drivanordninger med stempel. Det kommer bare an på å forbinde den flate i lagringen som står loddrett på rorflaten i tverr-kreftenes retning, med drivanordningens trykkside, for ved alle rorvinkler og farts-retninger i ethvert tilfelle å avlaste lagerstedene mot de krefter som skriver seg fra roret.

Ved den skovldreieanordning som er vist på fig. 15, er kapselen 14 i henhold til oppfinnelsen forlenget oppover og tjener som bærer for motoren 29 og for pumpen 28, som rager inn i kapselen. Den øvre del av kapselen 14 tjener samtidig som beholder 36 for trykkvæsken. Mellom trykk-kammerne 27 og pumpen 28 er der ført ledninger for trykkvæske. Disse ledninger 15 kan være lagt utenfor kapselen 14 som vist, eller også innenfor. Ved den øvre ende behøves der ingen avtetning mellom delene 12 og 14, da der ikke kan oppstå lekkasje-tap, idet trykkvæske som eventuelt måtte undvike, bare kan komme tilbake til væske-beholderen 36.

Ved en slik drivanordning kan pumpen 28 og motoren 29 sammenbygges ferdig i verkstedet. Innbygningen på anvendelses-stedet blir derved forenklet, og det er ikke nødvendig, som hittil, å bygge delene inn enkeltvis og forbinde dem med hverandre ved styreledningene.

Fig. 16 og 17 viser lengde- og tverrsnitt av en skovldreieanordning i likhet med den på fig. 15, bare med den forskjell at der her i kapselen 14 også er innbygget to styreorganer, nemlig ett primær- og ett sekundær-styreorgan for en følgestyring. Sekundærstyreorganet 41 er fast forbundet med navet 12. Det inneholder boringene 33 og 35 til sirkulasjon av trykkvæske. Videre er der i dette styreorgan 41 anordnet gren-kanaler 34, som forløper S-formet og er inntegnet punktert. Over styreorganet 41 befinner seg styringens primær-del 40, som hensiktsmessig blir å utforme som pumpe-hus som er dreibart i forhold til driv-motoren 29 og inneholder buede sliss-formede kanaler 31 og 32. Motoren 29 driver pumpen 28, f. eks. en tannhjuls-pumpe. Væskeforrådsbeholderen 36 befinner seg ovenfor de to styreorganer 40 og 41. Styreorganet 40 beveges for hånd eller på vilkårlig annen måte ved hjelp av en ut-veksling, f. eks. 38, 39.

Virkemåten forstås lett ut fra tegningen etter den forutgående beskrivelse. Ved forskyvning av det primære styreorgan 40 blir to kammere i skovldreieanordningen forbundet med pumpens trykkrum og de to andre kammere med beholderen 36, så man får den ønskede bevegelse av det organ, f. eks. roret, som skal drives. Sekundær-delen 41 dreies med av akselen 11, f. eks. på roret, under dennes bevegelse så lenge til den opprinnelige gjensidige stilling av de to styreorganer igjen er nådd, altså til boringene 33 og 35 igjen står mellom styreslissene 31 og 32. I denne stilling er slissene igjen forbundet med kanalene 34, så væsken bare sirkulerer gjennom pumpen og føres tilbake til beholderen 36 uten å forårsake noen bevegelse av akselen.

På fig. 18 og 19 er enda et utførelses-eksempel vist. På disse figurer er der del-vis benyttet samme henvisningstall som på fig. 16 og 17. Motoren 29, som her igjen er fastgjort f. eks. på skovldreieanordningen, driver via en kobling 48 pumpen 28, som er lagret på en ringformet del 46 ved hjelp av støtter utført som væskeledninger 45. Ringen 46 er fast forbundet med skovldreieanordningens nav 12, som sitter på rorstammen 11 og blir dreiet med når roret dreies til «styrbord» eller «babord». Innenfor ringen 46 er dreibart lagret en kurve-skive 44, hvis vinkelstilling kan stilles inn ved hjelp av snekken 38. I skiven 44 er der uttatt et spor, hvori der er ført et forings-stykke 43, forsynt med rulle eller tapp eller lignende, på pumpens styredel 42. Styre-delen 42 er på kjent måte utført som sylindertrommel, hvis sylindre samvirker med et antall stempler. Befinner tromme-len 42 seg i den viste stilling, så skjer der ingen transport ved hjelp av pumpen, men såsnart kurveskiven 44 dreies og tromme-len 42 svinges med eller mot urviseren, blir der for stemplene innstilt en bestemt transportretning og et visst slag, så der skjer en transport av væsken i den ene eller annen retning. Væskestrømmen er antydet ved den strekpunkterte linje 47. Ved en transport av væsken blir f. eks. ved en anordning med to skovler i skovldreieanordningen som vist på fig. 17, to diametralt motstående kammere i drivanordningen satt under trykk, mens de to andre kammere er forbundet med væske-beholderen.

I utførelsesformen på fig. 18 og 19 dreier det seg om en hensiktsmessig form av drivanordningen, da den kan sammenbygges på enkel måte, idet nesten alle deler kan monteres og innstilles før den rør-formede kapsel 14 skyves på. I det foreliggende eksempel er den primært innstill-bare del 44 anbragt innvendig og den etter-løpende del 46 utført ringformet. Det vil ses at disse to deler også kan anordnes om-vendt, altså at bæredelen 46 for pumpene kan utføres skiveformet og anordnes innvendig, mens kurveskiven 44 utføres som ring og lagres utvendig.

Fig. 20 viser en utførelsesform av en lagring av skovldreieanordningen for et roranlegg. Her betegner igjen 11 rorstammen, 12 navet og 49 den faste omgivende hylse. 14 er kapselen hvori navet 12 er lagret dreibart ved 50 og 51. Mellom de to tverrlagre 50 og 51 sitter den hydrauliske

skovldreieanordning. Aksialkreftene blir ved avsatsen 52 på navet 12 overført til det nedre deksel 53, resp. i tilfellet av opp-adrettede krefter, overført ved avsatsen 54 til det øvre deksel 55 for kapselen 14. Spesi-elt det nedre deksel 53 og den på dette løpende ringflate på navsatsen 52 kan være forsynt med passende kileflater for å oppnå tilstrekkelig smøring.

Rorstammen 11 blir hensiktsmessig på inngangsstedet i den nedre del av navet 12 utført konisk, så der her i forbindelse med lett løsbarhet fås et fast sete og en god avtetning mot vannet. Ved hjelp av en mutter eller en kile kan rorstammen 11 trekkes oppover og presses fast inn i det koniske sete på navet 12. I sin øvre del er rorstammen 11 og navet 12 utført sylindrisk og fast forbundet med hverandre ved passfjærer. For å hindre vannet i å trenge inn kan der foran det nedre lagersted være innskudt pakninger 17, som samtidig hindrer det hydrauliske trykkmedium i å tre ut. Lagrene blir her smurt med det hydrauliske trykkmedium.

For ved eventuell bøyning av rorstammen 11 å undgå at også navet 12 undergår deformasjoner, har navet 12 ingen berøring med rorstammen 11 uten på innspennings-stedene, som har stor innbyrdes avstand. Rorstammen 11 kan altså til en viss grad bevege seg fritt i navet 12. På den annen side foreligger også den mulighet å ta navet 12 til hjelp til å avstive rorstammen 11 for i det hele tatt å undgå bøy-ninger. I såfall blir rorstammen 11 trukket fast inn i navet 12 med konisk og sylindrisk sete på en mer eller mindre stor lengde.

Forbindelsen mellom navlageret med drivanordning og hylsen 49 kan f. eks. til-veiebringes ved hjelp av det øvre deksel 55. Gjennom dette øvre deksel 55 blir ikke bare de øvre tverrkrefter, men også aksialkreftene overført til skroget. De nedre tverrkrefter kan overføres til skroget ved hjelp av en ring, som ikke behøver å være fast forbundet med skroget, men bare kan ha en tettsluttende form.

For avlastning av de flater som virker som bærelager, kan man evetuelt også her ta det hydrauliske trykkmedium til hjelp. Dette kan f. eks. oppnås ved at der anordnes passende kileflater eller kanaler, som via tilbakeslagsventiler er forbundet med begge sider av skovldreiesystemet. Derved undgås metallisk berøring og presset minskes.

På lignende måte som her beskrevet for et roranlegg, kan lagringen også ut-føres ved andre innretninger. Ved roranlegg på skib har det vist seg hensiktsmessig å skille anlegget fra skibet ved svingningsdempende midler. En slik an-

ordning er allerede kjent ved hydrauliske skovldreie-roranlegg og ved parallell-stempel-roranlegg. I almindelighet blir der innbygget flere dempningspuffere for å

overføre dreiemomentet fra anlegget til skibet. Ved alle hittil kjente utførelser omfattes rorstammens lagring ikke av støt-dempningen.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse blir

nu ikke bare dreiemomentene overført via støtdempende organer, men også tverr-

kreftene, og eventuelt også de langsgående krefter.

Da de hårdeste støt erfaringsmessig

opptrer på det lagersted som ligger nær-

mest roret, blir der fortrinsvis her anord-

net en innspenning av rormaskinen i svingningsdempende puffere. Fig. 21 viser et utførelseseksempel på dette. I dette ut-førelseseksempel blir vertikalkreftene over-

ført direkte til skroget, samtidig som topp-

platen 56 er utført elastisk for å deformere seg når rormaskinens støtdemper 58, som er anordnet ved det nedre lagersted 57, gir etter sammen med skovldreieanordingens kapsel 14.

En annen mulighet er vist på fig. 22.

Den øvre lagring skjer via støtdempende

midler 59, som ikke bare kan overføre tverr-krefter, men også dreiemomentene til skroget. Avtetningen mellom ror-

maskinen 14 og skibsskroget kan da skje allerede i nærheten av skrog-gjennom-

føringen, så den vanntette hylse som van-

ligvis kreves for lagringen, faller bort.

Beholdes hylsen allikevel, så overfører støtdemperen 58 ved det nedre lagersted 57 tverrkreftene til skroget fortrinsvis bare ved hjelp av en tettsluttende form.

Claims (3)

1. Skovldreianordning, særlig for skibs-

ror, hvor rorstammen bæres av skovlen og skovlkapselen, karakterisert ved at trykk-kammerne (27) som inneholder skovlene (13) og skilleveggene (26), dannes på den ene side av en inndreining (10) i navet (12), i rorstammen (11) eller i kapselen (14) og på den annen side av en konstruksjonsdel, som kapselen (14) eller rorstammen (11), som dekker denne inndreining og har glatt gjennomgående rettlinjet, sylindrisk, konisk eller hvelvet overflate. 2. Anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at kapselen (14) er ut-ført delt og er sammenflenset eller på den ene eller begge sider forsynt med skrue-lukninger. 3. Anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at navet (12) er utført delt ved det ene eller begge endepunkter av skovlene (13). 4. Anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at de til overføring av vekten av rorstammen (11) og de dermed forbundne deler (12, 25) til kapselen (14) tjenende øvre endeflater av de til kapselen (14) festede skillevegger (26) og/eller nedre endeflater av de til rorstammen (11) festede dreieskovler (13) er fast forbundet med en ring (19) som utfyller trykk-kammernes (27) tverrsnitt og tjener som bærelager for rorstammen (11). 5. Anordning som angitt i påstand 4, karakterisert ved at dreieskovlene (13) resp. skilleveggene (26) som beveger seg i forhold til ringen (19), er avtettet mot denne. 6. Anordning som angitt i påstand 4 og 5, karakterisert ved at ringen (19) som tjener som bærelager, er forsynt med midler til å minske friksjonen på den side hvor navet (12) ligger an, resp. den side hvormed den ligger an på kapselen (14). 7. Anordning som angitt i påstand 4 —6, karakterisert ved at ringen (19) er sammensatt av flere ringsegmenter. 8. Anordning som angitt i en av de foregående påstander, karakterisert ved uttagninger (21, 22) og boringer eller kanaler (23, 24) til hydraulisk avlastning av lager - stedene innenfor det vinkelområde hvori der opptrer ensidige påkjenninger. 9. Anordning som angitt i påstand 8, karakterisert ved at avlastningstrykket leveres av selve skovldreieanordningen (12, 13,14,26). 10. Anordning som angitt i påstand 8 eller 9, karakterisert ved at der ved anvendelse av to lagre for roret og ved anordning av skovldreieanordningen mellom øvre og nedre lager er anordnet avlastningskammere (21, 22) ved begge lagre, innbyrdes forskudt 180°. 1. Anordning som angitt i påstand 9, karakterisert ved at de ledninger (23, 24) som fører til avlastningskammerne (21, 22), er tilsluttet det hydrauliske drivsystem på en slik måte at de avlastningskammere (21, 22) som dreier seg med, alltid står under trykk når der skal bevirkes en avlastning. 12. Anordning som angitt i en av de foregående påstander, karakterisert ved at pumpen (28) er anordnet på skovldreieanordningen og forbundet med denne til en enhet. 13. Anordning som angitt i påstand 12, karakterisert ved at pumpen som er anordnet på skovldreieanordningen, er montert sammen med sin drivanordning eller drivmotor (29). 14. Anordning som angitt i påstand 11 eller 12, karakterisert ved at rorstammen (11), pumpen (28) og eventuelt driv-motoren (29) er anordnet koaksialt eller tilnærmelsesvis koaksialt i forhold til hverandre. 15. Anordning som angitt i påstand 11, karakterisert ved at skovldreieanordningens ytterkapsel (14) er forlenget oppover og utført som pumpekapsel. 16. Anordning som angitt i påstand 15, karakterisert ved at skovldreieanordningens oppad forlengede kapsel (14) er utformet som beholder (36) for trykkvæsken. 17. Anordning som angitt i påstand 11 —16, karakterisert ved at de to i forhold til hinannen dreibare deler (12 og 14) av skovldreieanordningen er avtettet mot hverandre bare ved sin nedre ende, mens deres øvre ender er ført direkte i hverandre uten innskudte pakkbokser. 18. Anordning som angitt i påstand 15, karakterisert ved at de for styring av roret nødvendige styreorganer (40 og 41, resp. 44 og 46) er konstruktivt forenet med drivanordningen (11—14). 19. Anordning som angitt i påstand 18, karakterisert ved at et styreorgan (41) (sekundærdel) for pumpen (28) er direkte eller indirekte forbundet med rorstammen (11) og av denne dreies vinkeltro etter et annet styreorgan (40) (primær-styredel) som kan beveges for hånd eller med en innstillingsdrift (39). 20. Anordning som angitt i påstand 18, karakterisert ved at de to styreorganer (40 og 41, resp. 44 og 46) og eventuelt pumpen (28) er innbygget i kapselen (14). 21. Anordning som angitt i påstand 18 —20, karakterisert ved at pumpens (28) kapsel (40) er dreibar i forhold til driv-motoren (29) og utført som primærstyre-organ for pumpen (28).

2. Anordning som angitt i påstand 18 —21, karakterisert ved at det ene styreorgan (40) har bueformede kanaler (31 resp. 32) som munner ut i pumpens (28) trykkrum, resp. i beholderen (36), mens den annen styredel (41) har boringer (33 resp. 35) som ligger i radial avstand fra kanalene (31 resp. 32) og fører inn i arbeids-rummene (27) hos skovldreieanordningen. 23. Anordning som angitt i påstand 22, karakterisert ved at kanalene (31 resp. 32) hos det ene styreorgan (40) ved overensstemmende vinkelstilling av de to styreorganer (40 resp. 41) er tilsluttet kanaler (34) hos det annet styreorgan (41). 24. Anordning som angitt i påstand 18 —20, karakterisert ved at pumpens (28) kapsel er forbundet med skovldreieanordningens bevegelige del (12) og tjener som sekundærdel. 25. Anordning som angitt i påstand 24, karakterisert ved at der som pumpe tjener en roterende stempelpumpe (28, 42) hvis transportretning og eventuelt transportmengde er innstillbar fra en null-stilling, hvori der ikke skjer noen transport. 26. Anordning som angitt i påstand 24 og 25, karakterisert ved at den pumpedel (42) som tjener til innstilling av ror-utslaget, innstilles ved hjelp av en kurve-skive (44) og ved slutten av styrebevegel-sen føres tilbake til slaglengde null. 27. Anordning som angitt i påstand 26, karakterisert ved at kurveskiven (44) føres av en ring (46) som bærer pumpen (28, 42) og er forbundet med den bevegelige del (12) av skovldreieanordningen. 28. Anordning som angitt i en av de foregående påstander, karakterisert ved at to tverrlagre (50 og 51), et aksiallager (11) for rorstammen samt drivanordningen (13) for roret er sammenfattet til en enhet. 29. Anordning som angitt i påstand 28, karakterisert ved at forbindelsen med skibsskroget skjer kraftoverførende på det øvre innspenningssted (55) og ved hjelp av en tettsluttende form på det nedre innspenningssted (49). 30. Anordning som angitt i påstand 28, karakterisert ved at rorstammen (11) bare ved sin øvre og nedre ende er forbundet med drivanordningens nav, mens navet (12) i midtpartiet omgir rorstammen (11) med spillerum. 31. Anordning som angitt i påstand 28, karakterisert ved at det hydrauliske trykkmedium tjener til avlastning av bærelager ne (54). 32. Anordning som angitt i påstand 28, karakterisert ved svingningsdempende midler (58) som er anordnet ved drivanordningens (14) nedre innspenningsende (49), og ved hvis hjelp tverrkreftene opptas.

3. Anordning som angitt i påstand 32, karakterisert ved at drivanordningen (14) ved den øvre ende er innspent ved hjelp av en elastisk deformerbar plate (59) som opp-tar aksialkreftene og dreiemomentene. 34. Anordning som angitt i påstand 32, karakterisert ved at drivanordningen ved sin øvre ende er innspent ved hjelp av svingningsdempende midler (59), som foruten å overføre aksialkreftene og dreiemomentene også overfører tverrkreftene elastisk.