NO117068B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat for frembringelse av spalter i hjulringslitebaner.

Denne oppfinnelse angår en fremgangsmåte og et apparat til å frembringe spalter eller tverrkutt i hjulringslitebaner ved en skjærende eller stikkende operasjon, til forskjell fra frembringelse av riller ved f.eks. ved hjelp av roterende fres eller formning av avbrytelser i slitebanemønste-ret under vulkaniseringsoperasjonen.

Det er nå vel kjent at hjulringsliteba-ners slitasjemotstand og glidningshindren-de egenskaper forbedres hvis slitebaneele-mentene kuttes eller spaltes på tvers etter vulkaniseringen. Denne forbedring økes og den støy som hjulringen frembringer på veien nedsettes hvis avstanden mellom kuttene gjøres liten, f. eks. av størrelses-ordenen 1,6 mm. Ennvidere bør kuttenes kanter ikke være fliset eller ujevne. Ut-seendet blir bedre hvis kuttene er praktisk talt parallelle og enten har ensartet innbyrdes avstand eller avstanden varieres med så små differenser at disse ikke lett sees med det bare øye.

Det er før blitt foreslått fremgangsmå-ter og apparater til tverrkutting av vulkaniserte hjulringslitebaner, men disse har arbeidet forholdsvis langsomt, og har ikke lett gitt jevn kuttdybde tvers over slite-baner av forskjellige størrelser; den sistnevnte ulempe skyldes forskjellen i tverr-krumningen hos hjulringer av forskjellige størrelser. Dessuten har ikke dybden av nabokutt alltid vært praktisk talt jevn, og heller ikke har kuttene vært fri for flisete eller ujevne kanter. Ofte har også avstanden og vinkelforholdet mellom nabokutt vært så ujevnt at slitebanemønsteret får et mindre pent utseende.

Hovedformålet med oppfinnelsen er å skaffe en fremgangsmåte og et apparat til tverrkutting eller -spaltning av hjulringslitebaner som er kjennetegnet ved hurtig og lett arbeide, frembringelse av kutt med rene kanter, og ens innbyrdes avstand og jevn dybde, uansett hjulringslitebanens bredde eller tverrkrumning.

I henhold til oppfinnelsen er en fremgangsmåte til å frembringe spalter med innbyrdes avstand regnet i omkretsretningen i en hjulrings slitebane, karakterisert ved at hjulringen roteres langsomt uten avbrytelse, og at en kniv resiproseres hurtig praktisk talt radielt inn i og ut av hjulringslitebanen under den nevnte uavbrutte rotasjon .

Andre trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av det nedenstående.

Oppfinnelsen skal bli forklart nærmere i forbindelse med en eksempelvis utførel-sesform som er vist på tegningene. Fig. 1 er et grunnriss av den for tiden foretrukne utførelsesform av et apparat i henhold til oppfinnelsen. Fig. la viser detaljer ved en del av

lufttilførselen til apparatet i fig. 1.

Fig. 2 er et endeoppriss, sett fra venstre i fig. 1, og med enkelte deler brutt bort og andre vist i snitt. Fig. 3 er et frontoppriss av apparatet i fig. 1 og 2 med enkelte deler brutt bort og andre vist i snitt, så man tydelig ser mekanismen som bærer og resiproserer kniven. Fig. 4 viser skjematisk apparatets sty-re- og drivmekanismer og disses samvirk-ninger. Fig. 5—9 viser skjematisk forholdet mellom kam- og brytepåvirkningsanord-ningene ved slutten og ved begynnelsen av en kuttesyklus, hvor de kutt som er blitt utført er vist med helt opptrukne radielle linjer, mens de kutt som skal lages er antydet ved strekete radielle linjer. Fig. 10—13 viser skjematisk knivens og knivholderens virkninger under en enkelt kutteoperasjon, idet kniven med holder er sett fra den ene side og hjulringen er vist i snitt. Fig. 14 viser et snitt etter linjen 14— 14 i fig. 13 og illustrerer med strekete linjer den normale konfigurasjon av hjulringen og med helt opptrukne linjer den utbøy-ede fasong av samme; en del av kniven er brutt bort for å vise det kutt eller den spal-te som kniven frembringer.

Fremgangsmåten og de generelle prinsip-per for anvendelse av apparatet.

Ved utførelsen av oppfinnelsen frembringes det tversgående spalter eller kutt i den vulkaniserte slitebane av et hjuldekk ved hjelp av en langstrakt kniv, som beveges hurtig inn i og ut av slitebanen praktisk talt radielt i forhold til denne, mens hjulringen roterer langsomt om sin akse. Hastigheten av frem- og tilbakebevegelsen avpasses slik i forhold til rotasjonshastig-heten, at avstanden mellom nabokutt blir liten, fortrinsvis av størrelsesorden 1,6 mm eller mindre. Dessuten er knivens frem-og tilbakegående bevegelse regulert slik at slitebanen blir innbøyet eller innpresset ved siden av eggen av knivbladet når dette trenger inn i slitebanen, slik at slitebanen strekkes, se fig. 11—13. Denne strekking aksentueres videre ved at det utøves en kraftvirkning som er rettet radielt innover fra hjuringen ved siden av kniven, mens denne trenger inn i hjulringens slitebane. Fortrinsvis blir denne kraftvirkning utøvet av knivholderens plane flate, slik at slitebanen deformeres og dennes ytterflate blir praktisk talt plan i knivens område, som vist i fig. 13 og 14.

Som resultat av denne deformering av slitebanen og den langsomme rotasjon av hjulringen under kutteoperasjonen opptrer det en liten relativbevegelse av slitebanens materiale i kniveggens lengderetning og på tvers av denne, hvilket letter knivens kuttende virkning, slik at det fås kutt med rene, skarpe kanter. Videre bevirker det at slitebanens ytterflate gjøres praktisk talt plan i knivens område at kniven trenger ned til jevn dybde i hele slitebanens bredde, til tross for at denne normalt er buet. Det er derfor mulig å anvende en eneste kniv med rettlinjet egg for hjulringer som har forskjellige slitebanebred-der og krumninger, og det behøves ikke lenger å anvende en kuttende egg med krumning svarende til hjulringens krumning. Kutteoperasjonen utføres fortrinsvis mens hjulringen er pumpet opp, slik at den foran nevnte innpressing ved kniven og radielle bøyning på grunn av den radielt virkende kraft ved siden av kniven blir aksentuert. Det er også å foretrekke å be-gynne rotasjonen av hjulringen og å av-slutte hjulringens inngrep med kniven nøy-aktig etter en fullstendig rotasjon av hjulringen, slik at kuttene blir ensartet og at det ikke blir noen overlapping av kutt eller for stort mellomrom mellom kutt ved be-gynnelses- og avslutningsstedene for kutteoperasjonen. Den for tiden foretrukne form for et apparat i henhold til oppfinnelsen er vist i fig. 1—4 på tegningene, og beskrives nedenfor detaljert.

Apparatets konstruksjon.

Av fig. 1—3 sees at apparatet har en ramme 10, fortrinsvis av sammensveisede vinkeljern og plater, som bærer alle deler av mekanismen, så det fås ett kompakt hele. Apparatet har en bære- eller mon-teringsanordning M på hvilken hjulringen T som skal kuttes blir anbrakt. Hjulringen med bæreanordning settes i rotasjon av en drivinnretning R, og under rotasjonen frembringes det kutt i hjulringen ved hjelp av en resiproserende knivanordning K, som føres frem til og trekkes tilbake fra samvirkning med hjulringen ved hjelp av en knivplaseringsanordning A i overens-stemmelse med elektriske signaler, som skaffes ved hjelp av en styrekam- og bry-teranordning C, som svarer til hjulringrotasjonen.

Bæreanordningen M har en hul aksel 11, som roterer i lagre 12 på rammen 10. På den forreste ende av akselen 11 anbringes avtagbart et hjul med felg 13 ved hjelp av dettes vanlige nav og bolter og muttere av den art som anvendes til å montere hjul på kjøretøyer. Hjulet med felg 13 kan være av en hvilken som helst konstruksjon som muliggjør lett montering og demontering av hjulringer. Eksempelvis kan det være av en type som anvendes på passasjervogner eller små lastevogner og som har en felg med nedbøyd midtparti og den ytre flens av litt nedsatt diameter, slik at hjulring-vulstene lett kan føres over men dog at flensen er høy nok til å fastholde vulsten når hjulringen er pumpet opp. Størrelsen av hjulet pluss felgen 13 passert til dimen-sjonene av hjulringen som skal kuttes, og hjulet pluss felg skiftes ut når en hjulring av annen dimensjon skal kuttes. Dette er mulig på grunn av de bolter og muttere som anvendes til monteringen av hjul pluss felg 13 på akselen 11.

Apparatet omfatter også en anordning til å pumpe opp hjulringen T mens denne er montert på hjulet pluss felg 13. I den viste utførelsesform består denne anordning av et rør 14 som går gjennom den hu-le aksel 11 og hvis forreste ende utgjøres av en fleksibel forlengelse 15 hvis ende kommuniserer med hjulringens indre. Den her viste hjulring T har ingen innerslange og pumpes derfor opp ved at luft blåses direkte inn i dens hulrom. Felgen er derfor utstyrt med en gjenget ventil eller nip-pel på hvilken forlengelsen 15 kan skrus fast. Hvis imidlertid hjulringen krever en innerslange, eller hvis hjulringen allerede er montert for en sådan, blir ventilkjernen i hjulringens ventil fjernet før forlengelsen 15 knyttes til denne. Hvis apparatet ofte anvendes til å kutte monterte hjulringer eller ellers benyttes på en måte som krever hyppig skifting av hjulet pluss felg 13, kan den gjengede hylse på enden av luftledningsforlengelsen erstattes med en vanlig, lett avtagbar forbindelsesinnret-ning som samarbeider med hjulring- eller innerslangeventilen.

Den ende av røret 14 som vender fra forlengelsen 15 strekker seg forbi den bakre ende av akselen 11 og inn i en roterbar skjøt 16, fig. la, som gjennom et rør 17 tilføres luft fra en passende kilde. Som forklart nedenfor styres lufttilførselen til hjulringen T slik at kutteoperasjonen ikke kan startes før trykket inne i hjulringen har nådd en bestemt verdi.

Akselen 11 er utstyrt med en bremse-trommel 18 med hvilken bremsesko eller -bånd 19 samvirker og hindrer ujevnheter i rotasjonen på grunn av slark i drivmeka-nismen. Den her viste trommel 18 er festet til akselen 11 og den ene ende av hvert av bremsebåndene eller -skoene er svingbart forbundet med rammen, som vist ved 21, fig. 3, og bremsegraden reguleres ved en for hånd innstillbar mutter på en tapp-fj ær anordning 22 som er anordnet ved den annen ende av båndene eller skoene 19.

Bakenfor bremsen er det på akselen 11 anbrakt skiver 23, 24 og 25, fig. 1 og 2. Disse skiver er utført i ett stykke eller er forbundet til en enhet og sitter dreibart på akselen 11. Imidlertid kan skivene selek-tivt koples til akselen så de roterer med denne. Dette er oppnådd ved at skivene er montert mellom friksjonsdeler 27 som roterer med akselen og av hvilke den bakerste skive 27 er kilet fast til akselen og trykkes i retning mot den forreste skive 27 av en fjær 28 som virker mellom den bakerste skive 27 og en innstillbar mutter 29 som er gjenget på akselen. Skivene 23, 24 og 25 vil derfor normalt rotere med akselen 11, men kan også holdes i ro mens akselen roterer. Omkretsen av skivene 23 og 24 er utstyrt med kamflater som styrer apparatets virkemåte, og skiven 25 har et hakk som kan oppta en tilbaketrekkbar klinke, slik som det blir forklart nærmere nedenfor.

Anordningen R som roterer hjulringen med montering omfatter en elektrisk motor 31 hvis aksel ved en rem 32 er forbundet med en reduksjonsoversetnings 33 første hjul. Dennes utgangshjul 34 er i inngrep med et hjul 36 som sitter fast på akselen 11. Fortrinsvis har anordningen R innretninger for variering av akselens 11 rotasjonshastighet. Dette kan skje ved å anvende en hastighetsregulering for motoren 31, en remskive eller -skiver med varierbar diameter for remmen 32, eller en varierbar redufcsjonsmekanisme 33, av kjent art. I den viste utførelsesform er motoren 31 vist bevegbart lagret på rammen 10 og ved et ratt kan man forandre avstanden mellom motorakselen og inngangsakselen i mekanismen 33. Herved kan man benytte en fjærbelastet remskive av varierbar diameter for remmen 32 og således tillate regulering av akselens 11 hastighet. Men en hvilken som helst av de andre hastighets-reguleringer kan anvendes.

Kuttekniven og dennes resiproserings-mekanisme K sammen med knivplaserings-anordningen A er montert på en plate 40 som er glidbar i styringer på rammen 10, for regulering radielt i forhold til omkretsen av hjulringen T på akselen 11. Denne regulering skjer ved hjelp av en skrue 42 som er dreibar i rammen, fig. 3, og går i en mutter 43 som er festet til et nedhen-gende parti av platen 40. Skruen 42 dreies ved hjelp av et skruehjul 44 som er festet på det ikke gjengede parti av skruen, og dette hjul står i inngrep med en snekke 46 som dreies ved hjelp av et håndratt 47 som er dreibart på det forreste parti av rammen 10. Innstillingen av mekanismen K og anordningen A kan lett regulere apparatet for arbeide med hjulringer av forskjellige diametre og også regulere dybden av kuttene i slitebanen.

Den resiproserende del av mekanismen K er montert på en slede 48 som styres forskyvbart på oversiden av platen 40 ved hjelp av avskrånede føringer 49. Sleden 48 har en del som er utstyrt med en sylindrisk boring 51 som danner glideføring for et stempelliknende krysshode 52, som beveges resiproserende i forhold til hjulringen T på akselen 11. Krysshodets 52 forreste parti har et diametralt fremstikkende parti, som danner en monteringsknekt for en knivholder 53. I den viste utførelsesform er dennes forreste del splittet og forsynt med et tversgående svalehalespor som danner klemkjever for det tilsvarende formede bakre parti av knivholderen 52, som festes i stilling ved hjelp av en skrue som trekker kjevene mot hinannen.

Knivholderen 53 har en kjeve 54 som er avtagbart festet og klemmer fast en kniv 55. Fortrinsvis ligger forsiden av knekten 53 og kjeven 54 i samme plan og har en slik lengde at de strekker seg tvers over hele bredden av en hjulringslitebane, i den nedenfor nærmere beskrevne hensikt. Kniven 55 har en rettlinjet skjærende egg sett ovenfra når det skal frembringes kontinuerlige kutt tvers over hele bredden av slitebanen. Men hvis det skulle ønskes frembrakt ikke-kontinuerlige kutt kan denne egg gjøres diskontinuerlig. Allikevel vil eggene av et slikt blad fremdeles ligge på en rett linje, sett ovenfra.

Det har vist seg, at for de fleste kom-posisjoner som anvendes i hjulringslitebaner bør kniven 55 være opphetet. Apparatet er derfor utstyrt med elektriske heteelemen-ter 57 som ligger i tversgående boringer i knekten 53. Disse elementer er forbundet med en elektrisk strømkilde, her ved hjelp av børster 58 som kan gli på staver 59 på rammen 10 nær ved knivinnretningen K, fig. 1. Disse staver 59 er forbundet med en elektrisk strømkrets som er skjematisk vist i fig. 4 i forbindelse med en beskrivelse av apparatets styring.

Krysshodet 52 har en tverrtapp 61 som er dreibar i et lager ved den ene ende av en stake 62, fig. 3. Dennes annen ende har et utvidet parti 63 som omgir et eksenter 64, som er kilet fast på en drivaksel 66. Denne aksel er dreibart lagret på under-sleden 48 og har en med flere spor forsynt remskive 67, som ved flere kileremmer 68 er forbundet med en elektrisk motors 69 remskive. Remmene 68 holdes passende strammet ved vekten av motoren 6, som er montert på en knekt 71 som er anbrakt utenfor sentrum av en svingbar hengedel 72, fig. 2.

Som nevnt foran er mekanismen K som bærer og resiproserer kniven bevegelig til og fra arbeidsstilling i forhold til hjulringen T ved hjelp av en innretning som generelt er betegnet med A. Herved kan kniven plaseres slik at den kan resiproseres uten at dette påvirker kutteoperasjonen, slik at kniven kan gis full arbeidshastighet før den treffer hjulringen og slik at kutteoperasjonen kan avsluttes selv om kniven fremdeles resiproseres. I den viste utfø-relsesform omfatter innretningen A en leddmekanisme 74 hvis ender er svingbart forbundet med platen 40 ved en tapp 76 resp. med sleden 48 i resiproseringsmeka-nismen ved hjelp av en tapp 77. Leddmekanismen åpnes og lukkes ved hjelp av en stempelstang 78, som er forbundet med den tapp som forbinder de to ledd i leddmekanismen og som rager inn i en luft-sylinder 79 som ved tapper 81 er svingbart lagret på rammen 10. Denne sylinder har rør 82 og 83, som etter valg kan anvendes som innløp resp. utløp for luft, slik at stempelstangen kan drives i begge retnin-ger. Styringen av lufttilførselen til og

-ekshausten fra sylinderen skjer ved hjelp av en solenoidpåvirket ventil 84, som be-skrevet nedenfor i forbindelse med fig 4. Det er foreløbig tilstrekkelig å si at når luft tilføres gjennom røret 82 beveges stempelstangen 78 innover i sylinderen, slik at leddmekanismen 74 strekkes ut og beveger knivanordningen K til arbeidsstilling, i hvilken hver enkelt resiprosering av kniven fører denne inn i og ut igjen fra slitebanen på hjulringen T. Når luft tilfø-res gjennom røret 83 føres stempelstangen 78 tilbake til den i fig. 3 viste stilling og

trekker derved knivanordningen K til uvirksom stilling, i hvilken resiprosering av kniven ikke medfører kutt i hjulringslitebanen.

Arbeidsmåte.

Apparatets styring forstås lettest i forbindelse med en beskrivelse av apparatets arbeide under en operasjonssyklus, og fig. 4 gir et skjematisk bilde i denne forbindelse. Styredelene må imidlertid ikke nød-vendigvis befinne seg nøyaktig på de steder hvor de er vist på denne figur. For tyde-lighetens skyld er det elektriske lednings-skjema vist forenklet ved at det er utelatt motorstartere, overbelastnings-sikkerhets-brytere, smeltesikringer og liknende andre vanlige anordninger.

I denne figur er det antydet en hjulring T hvis slitebane skal tverrkuttes, og som er montert på hjul pluss felg-anordningen 13. Hvis det dreier seg om dagens første operasjon sluttes hovedbryteren 85 så strøm tilføres styrestrømkretsens ho-vedledninger 86 og 87 fra kraftledningene LI og L2. Deretter sluttes bryteren 88. Herved går det strøm fra ledningen 86 gjennom den normalt sluttede stoppebryter 89 og den nå sluttede startbryter 88 til og gjennom spolen 90 i et rele og til ledningen 87. Releet energiseres og slutter sine kon-takter 90a og 90b. Ved slutning av kontakten 90a etableres det en holdestrømkrets rundt startbryteren 88 gjennom ledningene 91, 92, den normalt sluttede kontakt 93a i et rele 93, ledninger 94 og 95, den nå sluttede kontakt 90a og spolen 90. Følgelig vil åpning av startbryteren 88 nå ikke avmag-netisere releet 90.

Når kontakten 90b sluttes fullføres en strømkrets gjennom denne kontakt og en ledning 96 til motoren 31 og til ledningen 86, slik at motoren 31 startes og hjulringen, som drives rundt av denne motor, begynner å rotere langsomt. Samtidig tilføres det elektrisk energi gjennom den ovennevnte holdestrømkrets til en ledning 97 som er forbundet med den ene klemme av en spole 98 av en solenoidbetjent luftventil 99, idet strømkretsen går videre fra denne spoles annen klemme til ledningen 87. Den resul-terende energisering av spolen 98 påvirker ventilen 99 så denne slipper igjennom trykkluft fra en med ventilens innløp 100 forbundet kilde til røret 17 og rørene 14 og 15, hvorved hjulringen T blåses opp. Det trykk som herved fremkalles i hjulringen og rørene virker også gjennom et grenrør 101 på en for trykk reagerende bryter 102. Denne er innstilt slik at den trer i virksomhet ved et bestemt trykk, og når dette trykk er nådd sluttes kontakten 102a, hvorved det tilføres elektrisk energi fra ledningen 97 gjennom denne kontakt til en ledning 103, som er forbundet med motoren 69, fra hvilken strømkretsen går videre til en ledning 104, som er forbundet med ledningen 87. Motoren 69 begynner da å resiprosere kniven, men denne kutter ennå ikke i den roterende hjulring, da mekanismen A holder knivsleden 48 i tilbaketruk-ken stilling, fordi luft tilføres fra innløpet 105 av ventilen 84 gjennom røret 83 til bunnen av sylinderen 79.

Slutningen av den av trykk påvirkede bryterkontakt 102a fullfører også en strøm-krets gjennom denne kontakt og ledningen 103 til spolen av en tidsinnretning 106. Denne er av vanlig art og omfatter en me-kanisme som en bremsesylinder 106b eller liknende, som bevirker at kontakten 106a sluttes en bestemt tid etter at tidsinnretningen er blitt energisert. Når dette tidsrom er forløpet og kontakten 106a er sluttet fullføres en strømkrets gjennom denne kontakt til ledningen 107, som er forbundet med den ene klemme av en annen tidsinnretning 108, hvis annen klemme er forbundet med ledningen 87. Tidsinnretningen 108 har en kontakt 108a som settes i virksomhet øyeblikkelig når tidsinnretningen

energiseres og en annen kontakt 108b som

samvirker med en bremsesylinder 108a eller liknende, slik at denne kontakt først trer i virksomhet en viss tid etter at tidsinnretningen er blitt energisert. Energiseringen av tidsinnretningen 108 bevirker fullføring av en strømkrets fra ledningen 107 gjennom kontakten 108a og den fremdeles sluttede kontakt 108b til spolen 109 i et rele og fra denne gjennom en ledning 110 til ledningen 87. Energiseringen av spolen 109 slutter den normalt åpne kontakt 109a. Herved sluttes en strømkrets gjennom denne kontakt og spolen 111 av et solenoid som påvirker en klinke, slik at dette solenoid energiseres og trekker klinkepinnen 112 bort fra et med denne sam-arbeidende hakk i skiven 25 på akselen 11. Da skivene 23, 24 og 25 er utført i ett stykke eller er forbundet med hverandre, koples nå alle disse til akselen 11 så de roterer med denne. En kort tid etter at denne rotasjon begynner — hvilken tid omtrent tilsvarer en dreining av størrel-sesordenen 15° av skivene — åpnes kontakten 108b, hvorved klinkereleet 111 av-magnetiseres, slik at klinkepinnen 112 rider på omkretsen av skiven 25 og kommer inn i hakket ved slutten av en fullstendig rotasjon av skiven, hvilket svarer til en fullstendig rotasjon av en hjulring som er montert på akselen 11.

Den foran nevnte slutning av kontakten 106a har også fullført en strømkrets gjennom denne og en ledning 113 til den ene klemme av spolen 93, hvis annen klemme er forbundet med ledningen 87 gjennom en ledning 114. Energiseringen av dette rele bevirker imidlertid ikke øyeblikkelig åpning av kontakten 93a, da dennes virksomhet forsinkes en viss tid ved hjelp av en bremsesylinder 115, eller liknende. Imens har rotasjonen av skiven 24 bevirket at det ble sluttet en strømkrets gjennom en bryterkontakt 116, idet denne bryters påvirkningsdel 117 rider fra et hakk i omkretsen av skiven 24 opp på selve omkretsen av denne skive. Følgelig skaffes det en brostrømkrets omkring kontakten 93a, slik at når den sistnevnte åpnes blir holde-strømkretsen for den før gjennom kontakten 93a etablerte strømkrets vedlikeholdt under en rotasjon av hjulringen, på grunn av bryteren 116.

Samtidig med denne operasjon av bryteren 116 beveges også bryterkontakten 118 til sluttet stilling ved hjelp av kam-skivens 23 rotasjon, idet kontaktens 118 påvirkningsdel 119 rider på omkretsen av skiven 23 slik at delen 119 beveges fra hakket i kamskiven opp på dennes hevede parti, når kamskiven 23 begynner å rotere. Ved denne slutning av kontakten 118 full-føres en strømkrets gjennom denne kontakt fra ledningen 107 og en ledning 120 til en ledning 121, som er forbundet med den ene klemme av en relespole 122 hvis annen klemme er forbundet med styre-strømkretsens tilførselsledning 87. Ved energiseringen av spolen 122 sluttes kon-taktene 122a og 122b. Slutningen av kontakten 122a skaffer en holdestrømkrets gjennom denne for spolen 122. Slutningen av kontakten 122b skaffer en strømkrets gjennom denne til den ene klemme av spolen 123 i det solenoid som påvirker ventilen 84, og dette solenoids annen klemme er forbundet med styrestrømkretsens tilfør-selsledning 86. Følgelig energiseres nå solenoidet 123 og påvirker ventilen 84 slik at trykkluft nå tilføres gjennom røret 82 til den øvre ende av sylinderen 79 mens luften i sylinderens nedre del drives ut gjennom røret 83. Leddmekanismen 74 i knivfremføringsmekanismen A blir altså rettet ut og kniven beveges til arbeidsstilling nær ved den roterende hjulring, slik at kniven trenger inn i hjulringen når den resiproseres.

Som det sees er styremekanismen kon-struert slik at rotasjonen av hjulringen og resiproseringen av kniven begynner før kniven føres til virksom stilling i forhold til hjulringen, hvorved det sikres at kniven og hjulringen har fått full arbeidshastig-før de kommer i inngrep med hverandre. Videre sees det, at kniven ikke kan kutte i hjulringen før denne er blitt blåst opp til en bestemt grad, og at når mekanismen A settes i virksomhet for å føre kniven til arbeidsstilling blir klinken 112 praktisk talt samtidig utløst, slik at kuttingen i slitebanen begynner praktisk talt samtidig med rotasjonen av kamskivene 23, 24 og 25. Kniven 55 fortsetter å resiprosere hurtig mens hjulringen roterer langsomt, og kutter således slitebanen inntil hjulringen har foretatt en fullstendig rotasjon.

Når dette er foregått kommer bryterpåvirkeren 117 atter inn i hakket i kamskiven 24, slik at kontakten 116 åpnes og bryter strømkretsen gjennom den. De før energiserte releer og solenoider blir da de-energisert og ventilen 84 går tilbake til sin utgangsstilling, hvorved trykkluft tilføres sylinderen 79 gjennom røret 83, slik at kniven trekkes tilbake fra arbeidsstilling i forhold til hjulringen. Også solenoidet 98 de-energiseres, slik at luften i hjulringen nå kan unnvike gjennom ventilen 99. Som før nevnt er dessuten klinken 112 blitt fri-gitt og rider på omkretsen av skiven 25 mens mekanismen arbeider. Følgelig kommer denne klinke atter inn i hakket i skiven 25, når hjulringen har utført en fullstendig rotasjon, og stanser derved videre rotasjon av styrekammene 23 og 24. Ar-beideren kan da ta bort hjulringen uten fa-re for å skades av den resiproserende kniv, selv om den sistnevnte måtte bevege seg gjentatte ganger på grunn av sin treghet, etter at kniven er trukket tilbake fra arbeidsstilling. En neste hjulring kan deretter kuttes ved at man ganske enkelt tar bort den første, monterer den neste, og atter slutter startbryteren 88.

At apparatet styres så nøyaktig at det ikke opptrer noen overlapping av eller for store mellomrom mellom kuttene ved det sted hvor arbeidet begynner og avsluttes vil fremgå av fig. 5—9, som viser stillingene av kamskiven 24 og av bryterpåvirkeren 117 nær ved slutten av en arbeidssyklus og begynnelsen av den neste. Som det vil forstås er bryterne 116 og 118 fortrinsvis begge innstillbare i omkretsretningen i forhold til klinkestaven eller -pinnen 112, for å sikre de foran nevnte relativforhold mellom bryterpåvirkerne 117 og 119 og bryterne i kammene. I fig. 15 er bryterens 116 påvirker 117 vist i stilling like ved kamhak-ket 24a, på hvilket tidspunkt kuttingen av slitebanen er nesten ferdig, som antydet ved de helt opptrukne radielle linjer. Når den i fig. 6 viste stilling er nådd befinner bryteren 116 seg på «signalpunktet», dvs. det punkt hvor den bevirker brytning av styrestrømkretsen. I den i fig. 7 viste stilling er «signalet blitt gitt», dvs. bryteren har startet tilbaketrekkingen av knivsleden og avsluttet energiseringen av motoren som bevirker rotasjonen og av motoren som resiproserer kniven. Bryteren 116 er slik innstilt i forhold til kammen at tids-perioden mellom bryterpåvirkningen og knivsledens tilbaketrekning nettopp er tilstrekkelig til at kniven kan fullføre det siste angitte kutt i slitebanen uten å over-lappe det første kutt, slik som antydet i fig.

8. Når en ny hjulring er blitt montert og

startbryteren 88 sluttes begynner en ny arbeidssyklus, som vist i fig. 8.

Som før nevnt resiproseres kniven 55 meget hurtig, f. eks. med omkring 800— 1000 slag pr. minutt, mens hjulringen roterer langsomt og således at antallet av kutt pr. 2,54 cm i slitebanen dreier seg om ca. 16. Dog kan hjulringens rotasjonshastighet endres for å skaffe en annen avstand mellom kuttene. Det har f. eks. vist seg at apparatet arbeider tilfredsstillende med slike hastigheter av hjulringrotasjonen at avstanden mellom kuttene blir så meget som 12,7 cm. Resiproseringshastigheten skal imidlertid holdes stor og fortrinsvis innenfor det ovennevnte område, slik at det fremkommer en tversgående innpressing av slitebanen når kniven trenger inn i slitebanen, hvilken virkning er skjematisk vist i fig. 11—13. Resultatet herav er, at materialet i slitebanen strekkes i nærheten av kniven.

Denne strekking av slitebanen bevirker, sammen med slitebanens tendens til å bevege seg mens kniven trenger inn i den og hjulringen fortsetter å rotere, en liten relativbevegelse av materialet på tvers av knivens egg og letter derved skjære-virkningen, slik at de kutt som dannes i slitebanen blir rene og ikke får flisete kanter. Kuttevirkningen lettes dessuten ytter-ligere ved at slitebanen deformeres radielt innover under avslutningsdelen av knivbladets kuttebevegelse; denne siste inn-bøyning eller deformering bevirkes ved at de forreste flater 56 på knivholdeknekten 53 og på kjeven 54 får anlegg mot slitebanen. Mekanismen er regulert slik at ved hvert slag av kniven blir slitebanen i nærheten av kniven deformert slik at slitebanen der blir praktisk talt plan, som vist i fig. 13 og 14. Dette frembringer den ovennevnte strekking av slitebanematerialet og også avbøyning av dette slik at det opptrer relativbevegelse både i knivbladets lengderetning og på tvers av dette, hvilket ytterlige aksentuerer kuttevirkningen. Viktigere er imidlertid at avplattingen av slitebanen, på den nettopp beskrevne må-te, resulterer i at kniven trenger like dypt inn i slitebanen på alle steder i sin lengderetning, slik at en kniv med rettlinjet egg er i stand til å frembringe kutt av jevn dybde i hele en hjulringslitebanes bredde, til tross for at slitebanen har konveks krumning.

Som nevnt foran blir kniven oppvarmet. I den foretrukne utførelsesform av apparatet skjer dette ved å anvende en eller flere elektriske opphetere 57 i knivholderen, hvilke opphetere kan være innkoplet i styrekretsen for kjeven 54, f. eks. ved at ledningen 59 forbindes med ledningen 86 resp. med en termostatisk påvirket bryter 124, med sistnevnte forbundet med en ma-nuell bryter 125 som igjen er forbundet med ledningen 87 ved hjelp av en ledning 126. Ved slutning av bryteren 125 tilføres altså oppheteren eller oppheterne strøm og de holder kniven 55 på en bestemt temperatur styrt av den termostatisk påvirkede bryter 124. Denne temperatur kan varieres for forskjellige slitebanekomposi-sjoner, men bør ikke være høyere enn vul-kaniseringstemperaturen, og helst ikke overstige vanns kokepunkt; det foretrukne temperaturområde er 60—77° C.

Den foran detaljert beskrevne, foretrukne utførelsesform er bare angitt som et eksempel som kan endres på mange må-ter innenfor oppfinnelsens ramme; de vik-tigste trekk er hurtig resiprosering av en oppvarmet kniv inn i og ut av slitebanen på en oppumpet hjulring som roterer langsomt, og at slitebanen gjøres praktisk talt plan i nærheten av kniven ved hver resiprosering av kniven.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte til å frembringe spalter med innbyrdes avstand regnet i omkretsretningen i en hjulrings slitebane, karakterisert ved at hjulringen roteres langsomt uten avbrytelse, og at en kniv resiproseres hurtig praktisk talt radielt inn i og ut av hjulringslitebanen under den nevnte uavbrutte rotasjon.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at slitebanen avplattes ved anvendelse av en radiell kompresjons-kraft på slitebanen like ved kniven.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at kniven føres inn i slitebanen med en slik hastighet at slitebanen i knivens område søker å bevege seg med, men langsommere enn kniven, hvorved slitebanen trykkes noe radielt innover nær ved kniven, og at kniven trekkes ut fra slitebanen med større hastighet enn det inntrykkede slitebanemateriales tilba-kefjæringshastighet nær ved kniven.

4. Apparat for utførelse av fremgangsmåten ifølge påstandene 1—2, karakterisert ved et tverranslag som beveges sammen med kniven og som får anlegg mot slitebanen nær ved kniven for hver resiprosering av sistnevnte, og bevirker at slitebanen flattrykkes i tverretning i det tidsrom da kniven får sin største inntreng-ningsdybde i slitebanen, og styreanordnin-ger som under hjulringens kontinuerlige rotasjon påvirker den resiproserende drivanordning, slik at hjulringens slitebane kuttes på tvers mens hjulringen roterer.

5. Apparat ifølge påstand 4, karakterisert ved en slede som bærer den resiproserende kniv og en anordning som for hver resiprosering av kniven forflytter sleden til en stilling i hvilken kniven trenger inn i hjulringens slitebane, og en styreanord-ning som påvirkes av hjulringens rotasjon og bevirker at den sledeforflyttende anordning plaserer kniven ute av kontakt med hjulringen etter en forut bestemt rotasjon av den sistnevnte.

6. Apparat ifølge påstand 4 eller 5, karakterisert ved en lufttilføring for oppum-ping av en hjulring på den nevnte bæreanordning, og en for trykk følsom innretning som når et bestemt trykk er oppnådd i hjulringen setter igang den knivresiprose-rende drivanordning. i