NO116878B

NO116878B -

Info

Publication number: NO116878B
Application number: NO158474A
Authority: NO
Inventors: E Ku
Original assignee: Miles Lab
Priority date: 1964-06-15
Filing date: 1965-06-14
Publication date: 1969-06-02
Also published as: CH491385A; BE665452A; SE336243B; GB1105927A; NL6507633A; DE1598752A1; US3411887A; FR1448893A; ES314183A1; BR6570430D0

Description

Diagnostisk middel.

Foreliggende oppfinnelse angår et forbedret diagnostisk middel for å påvise og bestemme mengden av kjemiske forbindelser i væsker som, inneholder forbindelser som griper forstyrrende inn i påvisningen og bedømmelsen av mengden av de forbindelser som skal påvises.

I en hvilken som helst rutinemessig kjemisk analyse er

det onskelig at proven er enkel å utfore og samtidig noyaktig og pålitelig under varierende provebetingelser. Tester som har slike onskelige egenskaper, er særlig viktige for leger som onsker en hurtig og noyaktig proveanordning for å bekrefte en diagnose. Dessuten er slike diagnostiske tester uvurderlige ved masseundersokelsesprogrammer for å påvise visse fysiologiske, forstyrrelser og for "follow-up" under behandling og kontroll.

Eksempelvis er nbyaktige og pålitelige diagnostiske^ster for<;>å påvise glucose i legemsvæsker av avgjbrende betyc ag hvis diabetes skal kunne påvises i angrepne individer og derefter :bekjempes.

Skjbnt de diagnostiske testanordninger som for tiden er ,tilgjengelig for den spesifikke bestemmelse av sukker i legems-:i væsker har bidratt sterkt til å fremme diagnosekunsten, har disse midler spesielle begrensninger som innskrenker deres anvendelse til legemsvæsker som ikke inneholder forstyrrende forbindelser såsom ascorbinsyre og methampyron (pyralgin).

Forstyrrende mengder av ascorbinsyre finnes av og til i :legemsvæsker hos individer som har vært behandlet med store doser av ascorbinsyre (vitamin C) eller med antibiotika inneholdende ascorbinsyre som en antioxidant. Visse legemidler,

såsom methampyron, virker på en lignende måte som ascorbinsyre

når de gies til mennesker. Disse forstyrrende forbindelser:utskilles lett av nyrene og finnes i hdye konsentrasjoner i

. urin.

Det er derfor et mål ved foreliggende oppfinnelse å skaffe et forbedret diagnostisk middel som er istand til hurtig og noyaktig å påvise og bestemme mengden av kjemiske forbindelser.

Et videre mål ved foreliggende oppfinnelse er å skaffe

et forbedret og pålitelig diagnostisk middel som er istand til å påvise og måle kjemiske forbindelser i væsker som inneholder forstyrrende materialer.

Et annet mål ved oppfinnelsen er å skaffe et forbedret middel for noyaktig og reproduserbar måling av spesifikke kjemiske forbindelser som er tilstede i flytende blandinger.

Disse mål kan oppnåes og de tidligere ulemper overkommes ved det forbedrede diagnostiske middel og teknikken ifblge foreliggende oppfinnelse. Generelt sagt innbefatter foreliggende middel et redoxtypepåvisningssystem og et oppfangningssystem som er virksomt til i sterk grad å inaktivere eller fjerne forstyrrelser som ellers bevirkes av forskjellige reduserende forbindelser som kan være tilstede i prbven som undersbkes.

Foreliggende oppfinnelse angår et diagnostisk middel for påvisning av en spesiell kjemisk forbindelse i testvæsker inneholdende forstyrrende forbindelser, hvilket middel inneholder: a) et oxyderende materiale av enzymatisk type som er istand til å oxydere en spesiell kjemisk forbindelse til et

oxydert derivat derav og peroxyder,

b) et kromogent materiale som er istand til å undergå farveforandring i nærvær av peroxyder, c) en katalysator av peroxydativ type for å katalysere farveforandringen,

og erkarakterisert vedat midlet innbefatter et oppfangningssystem inneholdende minst en ioniserbar tungmetallforbindelse som når den er i ionisert tilstand, har et oxydasjons-reduksjonspotensial mellom det for det kromogene materiale og det for den forstyrrende forbindelse som er tilstede i testvæsken.

Den forste vesentlige bestanddel i preparatet ifolge oppfinnelsen er et oxyderende materiale av enzymatisk type såsom et aerobt enzym som er istand til å oxydere en spesiell kjemisk forbindelse i nærvær av oxygen til et oxydert derivat derav og peroxyder. Et spesielt aerobt enzym såsom glucoseoxydase, som er istand til å oxydere glucose til gl.uconsyre med samtidig dannelse av peroxyder, er f.eks. særlig virksomt for å bestemme og måle glucose som er tilstede i legemsvæsker.

I tillegg til glucose kan en rekke andre kjemiske forbindelser såsom L-aminosyrer, D-aminosyrer, hypoxanthin, xanthin, glycinmonoaminer, diaminer, urinsyre, luciferin, D-asparaginsyre, alifatiske aldehyder, aromatiske aldehyder, melkesyre og en rekke andre, påvises på lignende måte. I alminnelighet krever hver av ovenstående påvisninger et modifisert påvisningssystem for å oppnå den onskede oxydasjonsreaksjon. Andre eksempler på spesifikke påvisningssysteraer som kan anvendes i de diagnostiske preparater ifolge oppfinnelsen, vil fremgå av de efterfblgende eksempler.

Den annen bestanddel av dette forbedrede diagnostiske middel er et kromogent materiale som er istand til å undergå en iakttagbar farveforandring i nærvær av peroxyder. Særlig nyttige kromogene materialer er redoxtypen av indikatorfarve som er istand til å "gi maksimal farveutvikling innen et spesielt pH-område. En særlig foretrukken indikatorfarve er o-tolidin- dihydroklorid. Andre indikatorfarver som anilin-og nol-derivater, kan imidlertid anvendes. Eksempelvis kan meta-toluidin, benzidin, guaiacol, 2,7-diaminofluoren, o-dianisidin og lignende såvel som blandinger derav, anvendes.

Den tredje bestanddel av dette forbedrede middel er en katalysator som er istand til å katalysere ovenstående farve-dannelse. Denne katalysator er en forbindelse som oppviser peroxydativ virksomhet. Egnede organiske materialer kjent for å ha peroxydativ virksomhet innbefatter hemin, rode blodceller og peroxydase, for å nevne bare noen få. Egnede uorganiske forbindelser som kan anvendes for å katalysere farvedannelsen, innbefatter forbindelser som en blanding av natriummolybdat og kaliumjodid. Peroxydase er det foretrukne katalysatormateriale og kan fåes fra pepperrot, fikenblader eller poteter.

I tillegg til bestanddelene som utgjor det diagnostiske påvisningsystem som beskrevet ovenfor, kreves der en annen vesentlig bestanddel som inkorporeres i oppfangningssystemet og som kan kalles et oppfangningsmiddel. Et oppfangningsmiddel kan generelt defineres som et hvilket som helst materiale som effektivt vil forhindre forstyrrelser av en dnsket reaksjon av enzymatisk type av en reduserende forbindelse, som kan være tilstede i væsken som testes. I alminnelighet er et egnet oppfangningsmiddel en ioniserbar tungmetallforbindelse som når den ér i ionisert tilstand, har et oxydasjonsreduksjonspotensial mellom det for redoxindikatorfarven som inneheldes i det diagnostiske middel og det for den forstyrrende forbindelse. Som en alminnelig regel er oxydasjonsreduksjonspotensialene for indikatorfarvene som anvendes i foreliggende diagnostiske midler av redoxtypen, betraktelig over det for den forstyrrende forbindelse, som kan være tilstede.

Hvis oxydasjons-reduksjonspotensialet for oppfangningsmidlet er utenfor dette område, fåes et helt utilfredsstillende diagnostisk middel. Hvis f.eks. oppfangningsmidlet har et oxydasjonsreduksjonspotensial over det for indikatorfarven som inneholdes i det diagnostiske middel, vil sannsynligvis en tilfeldig eller falsk farveindikasjon inntre. Hvis på den annen side oppfangningsmidlet har et oxydasjons-reduksjonspotensial lavere enn det for den forstyrrende forbindelse, kan ikke den forstyrrende forbindelse effektivt fjernes, og falske positive

reaksjoner kan inntre i de erholdte resultater.

Foruten det vesentlige krav at oppfangningsmidlet skal ha et oxydasjons-reduksjonspotensial innen et- spesielt område, er det fordelaktig at oppfangningsmidlet har visse andre bnskelige egenskaper. Disse egenskaper er angitt nedenfor som et hjelpe-middel for å velge den tungmetallioniserbare forbindelse som er best egnet for et spesielt diagnostisk middel av redoxtypen.

Foretrukne oppfangningsmidler er tungmetal.lioniserbare forbindelser som har det storste antall av fdlgende egenskaper: (1) oppfangningsmidlet bor ikke forandre eller modifisere reaktiviteten av de aktive bestanddeler som inneholdes i testsystemet, (2) oppfangningsmidlet bor ikke farve påvisningssystemet eller på annen måte gripe forstyrrende inn i den onskede farve-dannelse, (3) oppfangningsmidlet bor være istand til å forbruke eller fjerne de forstyrrende forbindelser så lett som mulig, (4) oppfangningsmidlet bor ikke hindre påvisningssystemet eller danne produkter som kan felles i og således forandre reaksjonssystemet, og (5) oppfangningsmidlet bor være så stabilt som bestanddelene som inneholdes i påvisningssystemet av redoxtypen.

Skjont en lang rekke ioniserbare tungmetallforbindelser er istand til å tilfredsstille noen av de ovenfor angitte egenskaper, tilfredsstiller visse metalliondannende forbindelser nærmest alle disse egenskaper.

Særlig egnet er ioniserbare tungmetallforbindelser inneholdende minst ett av metallene jern, cobolt, nikkel, ruthenium, rhodium, palladium, osmium, iridium, platina, kobber, zink, solv, cadmium, gull, kvikksolv, germanium, tinn eller bly.

Disse metaller kan bekvemt inkorporeres i det diagnostiske middel som tungmetallsalter. Utmerkede resultater er erholdt med vannopploselige ferri- og mercurisalter som ferriklorid, ferri-oxalat, mercuriklorid, mercuriacetat, mercurinitrat og lignende. Andre metallsalter som har vist seg særlig nyttige, innbefatter palladiumklorid, platinaklorid og sdlvnitrat. Av alle de under- Isdkte metallsalter foretrekkes mercuriacetat og mercuriklorid. Når ferrisalter anvendes, er det fordelaktig å innbefatte små mengder chelateringsmiddel såsom a,a-dipyridyl eller fenolfthalein for å hindre mulig forstyrrelse fra ferroianer.

Konsentrasjonene av bestanddeler som utgjor det forbedrede diagnostiske middel ifolge oppfinnelsen, kan varieres temmelig meget. I et diagnostisk middel for påvisning av glucose, kan f.eks. glucoseoxydaseinnholdet være fra en tiendedel til 100 ganger så stor som peroxydaseinnholdet og allikevel gi et virksomt testpreparat. Alt som nødvendigvis kreves er at der er en tilstrekkelig konsentrasjon av katalysator tilstede til å katalysere såvel oxydasjons- som farvedannelsesreaksjonene til fullstendighét i ldpet av en rimelig testtid.

Mengden av indikatorfarve som anvendes i midlet ifolge oppfinnelsen, er ikke særlig kritisk. I alminnelighet vil mengden som vil gi en reproduserbar og lett differensierbar farveforandring, variere fra middel til middel. Denne dnskelige minimalmengde kan best bestemmes eksperimentelt.

Konsentrasjonen av oppfangningsmidlet som kreves for effektivt å oppfange forstyrrende forbindelser, avhenger i stor utstrekning av konsentrasjonen av den forstyrrende forbindelse som er tilstede i legemsvæsken som skal undersdkes. Eftersom konsentrasjonen av forstyrrende forbindelser oker, bor også konsentrasjonen av oppfangningsmiddel dkes proporsjonalt.

Por de fleste væsker og særlig legemsvæsker såsom urin, kan oppfangningsmidlet være tilstede i oppfangningssystemet i konsentrasjoner så hdye som 15 vektprosent. Konsentrasjoner av oppfangningsmiddel mellom ca. 1 prosent og 8 vektprosent, og fortrinnsvis mellom ca. 3 prosent og 5 vektprosent, er imidlertid effektiv for å oppfange forstyrrende forbindelser i urin.

Skjdnt valget av bestanddeler som utgjor det forbedrede diagnostiske middel ifolge oppfinnelsen, er av stor viktighet, er det like viktig at oppfangningssystemet kombineres med påvisningssystemet på en måte som vil gi det spesifikke resultat

som dnskes. Det er viktig at oppfangningssystemet inkorporeres i det diagnostiske middel på en måte som vil tillate oppfangningsmidlet å komme i kontakt med og fjerne eller inaktivere praktisk talt alle de forstyrrende forbindelser som kan være

tilstede i væsken som undersbkes, for væsken kommer i kontakt med testsystemet i det diagnostiske middel. Denne viktige måte for inkorporering kan best illustreres når et oppsugende materiale anvendes som bærer for det forbedrede diagnostiske middel ifolge oppfinnelsen. I denne illustrasjon inkorporeres bestanddelene på en oppsugende bærer i to trinn. Bestanddelene som utgjor påvisningssystemet, impregneres forst i en oppsugende bærer og torres. Den således impregnerte, oppsugende bærer belegges så med en oppfangningssystemopplosning inneholdende oppfangningsmidlet. Egnede oppsugende bærere innbefatter slike materialer som tre, papir, tby, porose plater og lignende.

Et utmerket diagnostisk middel for påvisning av glucose i urin kan f.eks. fåes ved å anvende den ovenfor beskrevne teknikk. I dette tilfelle impregneres forst en oppsugende bærer med et:påvisningssystem innbefattende glucoseoxydase, o-tolidin-dihydroklorid og peroxydase. Efter at den impregnerte bærer er omhyggelig tbrret, belegges den så med et oppfangningssystem-preparat bestående av en opplbsning av mercuriacetat i dimethylsulfoxyd og torres.

Ved formulering av oppfangningssystemet ifolge oppfinnelsen er det bnskelig i mange tilfelle å innbefatte fortykningsmidler, fuktemidler, bakgrunnsfarvestoffer, puffere og organiske opplbsningsmidler. Tilsetningen av slike materialer er særlig nyttig hvis oppfangningssystemet skal påfbres på en oppsugende bærer. Egnede organiske opplbsningsmidler eller opplbsningsmiddelblandinger innbefatter f.eks. ethanol, ethanol-benzen, dimethylsulfoxyd, benzen-dimethylsulfoxyd, benzen-ethanol-; dimethylsulfoxyd, kloroform-dimethylsulfoxyd, kloroform-ethanol-dimethylsulfoxyd, carbontetraklorid-dimethylsulfoxyd, carbontetraklorid-ethanol-dimethylsulfoxyd, cyclohexan-ethanol-dimethylsulfoxyd og lignende. Av alle de opplbsningsmidler og opplbsningsmiddelblandinger som er undersbkt, har dimethylsulfoxyd vist seg å være det mest effektive som et opp-lbsningsmiddel for mercurisalter.

I de fleste reaksjoner av enzymatisk type påvirkes reaktiviteten av variasjoner i pH ved reaksjonen. Det er vesentlig at pH av testmediet holdes innen et område som er optimalt for aktiviteten av såvel" oppfangningssystemet som påvisningssystemet.. I alminnelighet kreves en pH over 3- Ved bestemmelse av glucose er f.eks. et foretrukket pH-område mellom pH 4 og pH 6 optimalt for såvel påvisningssystemet som oppfangningssystemet hvor oppfangningssystemet inneholder et oppfangningsmiddel som mercuriacetat.

Denne optimale pH-omgivelse kan lettest opprettholdes ved anvendelse av en puffer. Ved den foretrukne utfbrelsesform av oppfinnelsen anvendes natriumacetat, som puffer. Andre puffermaterialer såsom citrat, oxalat, salicylat, raalat og lignende kan imidlertid anvendes. Visse puffere, såsom fosfatpuffer, har vist seg å ha en uheldig virkning på diagnostiske midler beregnet på påvisning og bestemmelse av mengden av L-aminosyrer. I slike tilfelle bor andre puffermaterialer anvendes.

Konsentrasjonen av puffermaterialet som anvendes, er ikke særlig kritisk. Det som vesentlig kreves, er at pufferen frem-bringer en pH i reaksjonsområdet som er 'optimal for såvel på-visnings- som oppfangningssystemene. Ved bestemmelse av glucose kan f.eks. et vektforhold av mercuriacetat til natriumacetat på ca. 4:1 gi denne optimale tilstand. Dette spesielle vektforhold vil opprettholde en pH på ca. 5 og vil motvirke de fleste pH-forandringer som kan tenkes å inntre når oppfangningssystemet forenes med påvisningssystemet. Vektforhold av natriumacetat til mercuriacetat så lavt som 1:1 og så hoyt som 10:1 kan imidlertid anvendes om onskes.

Fortykningsmidler som algin, polyvinylalkohol, stivelse, gummi arabicum eller en hoymolekylær polyethylenglycol, kan anvendes når dette onskes for å oke viskositeten av det diagnostiske middel. Når testpreparatet anbringes på en oppsugende bærer, kan en mere homogen påforing av te.stpreparatet derved oppnåes.

Om onskes kan også visse fuktemidler tilsettes for å lette hurtig og intim kontakt mellom legemsvæsker eller andre test-media og de aktive bestanddeler ifolge oppfinnelsen og for å oppnå en diffus farvereaksjon. Kommersielle fuktemidler såsom "Aerosol OT" (natriumlaurylsulfat), "Tween 81" (polyethylen-substituert sorbitan-monooleat), "Renex" (polyoxyethylen-blandede fett- og harpiksestere og lignende) har vist seg å være meget nyttige for slike formål.

Konsentrasjonen av fortyknings- eller fuktemidlet som kan anvendes ved fremstilling av de forbedrede diagnostiske midler ifolge oppfinnelsen, vil være den mengde som kan oke viskositeten av det diagnostiske middel tilstrekkelig til å tillate homogen påforing av dette og forbedre kontakten av bestanddelene av preparatet med væsken som testes, uten å påvirke aktiviteten av preparatet uheldig. Skjont disse konsentrasjoner kan variere temmelig meget, kan den mest effektive konsentrasjon lett bestemmes eksperimentelt. Skjont alle ovenstående tilsetninger kan inkorporeres bekvemt i oppf angningssy terne t, kan alle eller en del av disse tilsetninger eventuelt tilsettes til påvisningssystemet.

Det diagnostiske middel ifolge oppfinnelsen kan skaffes

i forskjellige våte og torre former i tillegg til den som er impregnert på en oppsugende bærer. Eksempelvis kan de aktive bestanddeler fremstilles og anvendes som,en opplosning eller som et pulver eller i form av en tablett eller pellet som eventuelt kan inneholde et fyllstoff. Om onskes kan kombinasjoner av enten de våte eller torre former også anvendes, andre teknikker som avsetning av en suspensjon inneholdende de aktive bestanddeler på en ikke-poros substans, som glass, metall og lignende, kan også anvendes.

De folgende spesielle eksempler er gitt for å belyse ut-førelsen av oppfinnelsen og de forhold som er viktige ved dens anvendelse.

Eksempel 1

Diagnostisk middel for påvisning av glucose

Ved fremstilling av dette forbedrede diagnostiske middel ble to blandinger fremstilt. Den fdrste blanding inneholdt de aktive bestanddeler for påvisningssystemet, og den annen blanding inneholdt bestanddelene for oppfangningssystemet.

Påvisningssystemet inneholdt:

Den fblgende rekkefolge ble fulgt ved fremstilling av påvisningssystemet. Peroxydasen ble opplost i 5 ml v; n og forenet med en 5 ml vandig suspensjon av glucoseoxydase. Gelatinen og P.D. og C. farvestoffet ble opplost i 25 ml kokende vann og av-kjblt til værelsetemperatur. Orthotolidin-dihydrokloridet ble så : suspendert i 12,6 ml 2B-alkohol og forenet med pufferopplos-ningen. Alle ovenstående blandinger og oppldsninger ble forenet i en beholder og omhyggelig blandet.

Papirstriper som.målte 50 mm x 6 mm ble dyppet i denne fremstilte opplosning og lufttorret ved 100°C i 9 minutter.

Oppfangningssystemet inneholdt:

Mercuriacetat-oppfangningsmidlet ble opplost i dimethyl-. sulfoxyd og forenet med en opplosning inneholdende fortyknings-midlet, fuktemidlet og pufferen. Disse bestanddeler ble så omhyggelig blandet inntil man fikk en homogen opplosning. Ca. halvdelen av de impregnerte remser ble så belagt med den homogene blanding inneholdende oppfangningssystemet ved å dyppe remsen i blandingen. Remsene ble så lufttorret ved en temperatur på 80°C i ca. 9 minutter.

Tre urinopplbsninger inneholdende forskjellige mengder glucose og en som ikke inneholdt glucose, ble fremstilt. Hver av disse urinopplbsninger ble så delt i fem like store volum,

og forskjellige mengder ascorbinsyre ble tilsatt til hver av

16 av disse opplbsninger. De gjenværende 4 urinopplbsninger, som bare inneholdt forskjellige mengder glucose, tjente som kontrollprbver. En av hver av to typer oppsugende tidligere fremstilte testremser ble så dyppet i de fremstilte urinopplbsninger av seks forskjellige testere og deres observasjoner er angitt i tabell I.

I testopplosningen hvor intet glucose eller ascorbinsyre var tilstede (opplosning.1), bibeholdt alle 12 testremser sin opprinnelige farve, og testerne noterte en nullavlesning. Med en opplosning inneholdende 1,0$ glucose og 1000 mg/l ascorbinsyre (opplosning 19), noterte alle seks testere 0 med diagnoseremser.som ikke inneholdt et oppfangningsmiddel. På den annen side noterte de seks testere en lys, to middels og tre morke med diagnoseremser inneholdende et oppfangningsmiddel. Disse resultater kan sammenlignes med testresultatene fra opplosning 11. Denne urinopplosning inneholdt 0,5$ glucose og intet ascorbinsyre. Av testerne noterte fire middels og to morke avlesninger med denne urinopplosning og seks morke uten oppfangningmiddel. Diagnosernidlene som ikke var belagt med oppf angningsmiddel, ga således vilkårlige avlesninger, særlig eftersom glucosekonsentra-sjonen ble okt.

Tabell I viser den forstyrrende virkning av ascorbinsyre på glucosepåvisninger og hvordan denne virkning overkommes ved det nye og forbedrede middel ifolge oppfinnelsen.

Eksempel 2

Et diagnosemiddel for påvisning, av L-aminosyrer ble fremstilt ved å forene L-amlriosyreoxydase med en blanding av orthotolidin-dihydroklorid, peroxydase og en citratpuffer for å holde pH over 3. Opplosningen ble impregnert i en oppsugende bærer og derpå belagt med ét solvnitratoppfangningssystem ifolge teknikken beskrevet i eksempel 1. Da den impregnerte og belagte papirremse ble fuktet med én testopplbsning inneholdende ca.

0,5$ L-aminosyre og ca. 500 mg/l ascorbinsyre,. ble der dannet en blåfiolett farve. Andre preparerte remser som ikke var belagt med et solvnitratoppfangnihgssystem, ga tilfeldige, om overhodet noen, farveforandringer når de ble bragt i kontakt med testopplosningen.

Eksempel 3

Et diagnosemiddel for påvisning av D-aminosyrer ble fremstilt ved å forene D-aminosyreoxydase med én blanding av orthotolidin-dihydroklorid, peroxydase og en oxalatpuffer for å opprettholde en pH over 3. Opplosningen ble impregnert i en oppsugende bærer og derpå belagt med et platinakloridoppfangningssystem ved teknikken beskrevet i eksempel 1. Da den impregnerte og belagte papirremse ble fuktet med en testopplbsning inneholdende ca. 0,5$ D-aminosyre og ca. 500 mg/l ascorbinsyre, ble der utviklet en blåfiolett farve. Andre fremstilte remser som ikke. var belagt med et platinakloridoppfangningssystem, ga tilfeldige, om overhodet noen, farveforandringer når de ble bragt i kontakt med testopplosningen.

Eksempel 4

Et diagnosemiddel for påvisning av xanthin ble fremstilt

ved å forene xanthinoxydase med en blanding av orthotolidin-dihydroklorid, peroxydase og en citratpuffer for å opprettholde en pH over 3. Opplosningen ble så impregnert i en oppsugende bærer og derpå belagt med et ferrikloridoppfangningssystem ved teknikken beskrevet i eksempel 1. Da dette forbedrede diag-

nostiske preparat ble fuktet med en testopplbsning inneholdende ca. 1,0$ xanthin og ca. 500 mg/l ascorbinsyre,. ble der utviklet en blåfiolett farve. Andre fremstilte remser som ikke var belagt med et ferrikloridoppfangningssystem, ga tilfeldige, om overhodet noen, farveforandringer når de ble bragt i kontakt med testopplosningen.

Eksempel 5

Et diagnosemiddel for bestemmelse av glycin ble fremstilt

ved å forene glycinoxydase med en blanding av orthotoli&in-dihydroklorid, peroxydase og en citratpuffer for å opprettholde

en pH på over<3>. Opplosningen ble impregnert i en oppsugende

bærer og derpå belagt med et ferrioxalåtoppfangningssystem, ved teknikken beskrevet i eksempel 1. Da den impregnerte og belagte papirremse ble fuktet med en testopplbsning inneholdende ca.

1,0 vekt$ glycin og ca. 500 mg/l ascorbinsyre, ble der utviklet en blåfiolett farve. Andre fremstilte remser, som ikke var belagt med et ferrioxalatoppfangnihgssystem, ga tilfeldige, om overhodet hoen, farveforandringer når de ble bragt i kontakt med testopplosningen.

Eksempel 6

Et diagnosemiddel for bestemmelse av monoaminer ble frem-

stilt ved å forene monoaminoxydase méd en blanding av ortho-tolidiri-dihydroklorid, peroxydase og en citratpuffer for å opprettholde en pH over 3- Opplosningen ble impregnert i en oppsugende bærer og derpå belagt med et mercurikrloridoppfangnings-

syatem ved teknikken beskrevet i eksempel 1. Da den impregnerte og belagte papirremse ble fuktet med en testopplbsning inneholdende ca. 0,1$ monoaminer og ca. 500 mg/l ascorbinsyre, ble der utviklet en blåfiolett farve. Andre fremstilte remser, som ikke var belagt med et mercurikloridoppfangningssystem, ga

tilfeldige, om overhodet noen, farveforandringer når de ble bragt i kontakt med testopplosningen.

Eksempel 7

Et diagnosemiddel for påvisning av diaminer ble fremstilt ved å forene diaminoxydase med en blanding av orthotolidin-dihydroklorid, peroxydase og en oxalatpuffer for å opprettholde en pH på over 3. Opplosningen ble impregnert i en oppsugende bærer og derpå belagt med et mercurinitratoppfangningssystem i henhold til teknikken beskrevet i eksempel 1. Da den impregnerte og belagte papirremse ble fuktet med en testopplbsning inneholdende ca. 0,5$ diaminer og ca. 500 mg/l ascorbinsyre, ble der utviklet en blåfiolett farve. Andre fremstilte remser, som ikke var belagt med et mercurinitratoppfangningssystem, ga tilfeldige, om overhodet noen, farveforandringer når de ble bragt i kontakt med testopplosningen.

Eksempel 8

Et diagnosemiddel for påvisning av urinsyre ble fremstilt ved å forene uricase med en blanding av orthotolidin-dihydroklorid, peroxydase og en citratpuffer for å opprettholde en pH på over 3. Opplosningen ble impregnert i en oppsugende bærer og derpå belagt med et platinakloridoppfangningssystem ved den teknikk som er beskrevet i eksempel 1. Da den impregnerte og belagte papirremse ble fuktet med en testopplbsning inneholdende ca. 0,1$ urinsyre og ca. 500 mg/l ascorbinsyre, ble der utviklet en blåfiolett farve. Andre fremstilte remser, som ikke var belagt med et platinakloridoppfangningssystem, ga tilfeldige, om overhodet noen, farveforandringer når de ble bragt i kontakt med testopplosningen.

Eksempel 9

Et diagnosemiddel for påvisning av luciferin ble fremstilt ved å forene luciferase med en blanding_ av orthotolidin-dihydroklorid, peroxydase og en fosfatpuffer for å opprettholde en pH på over 3. Opplosningen ble impregnert i en oppsugende bærer og derpå belagt med et coboltacetatoppfangningssystem i henhold til teknikken beskrevet i eksempel 1. Da den impregnerte og belagte papirremse ble fuktet med en testopplbsning inneholdende ca. 0,5$ luciferin og ca. 500 mg/l ascorbinsyre, ble

der utviklet en blåfiolett farve. Andre fremstilte remser, som

ikke var belagt med et coboltnitratoppfangningssystem,.ga tilfeldige, om overhodet noen, farveforandringer når de ble bragt i kontakt med testopplosningen.

Eksempel 10

Et diagnosemiddel for påvisning av D-asparaginsyre ble

fremstilt ved å forene D-asparaginsyreoxydase med en blanding av orthotolidin-dihydroklorid, peroxydase og en citratpuffer for å opprettholde en pH over 3. Opplosningen ble impregnert i en oppsugende bærer og derpå belagt med et cuprikloridoppfangnings-system ifolge teknikken beskrevet i eksempel 1. Da den impregnerte og belagte papirremse ble fuktet med en testopplos-

ning inneholdende ca. 0,5$ D-asparaginsyre og ca. 5.00 mg/l ascorbinsyre, ble der utviklet en blåfiolett farve. Andre fremstilte remser, som ikke var belagt med cuprikloridoppfanghings-systemet, ga tilfeldige, om overhodet noen, farveforandringer når de ble bragt i kontakt med testopplosningen.

Eksempel 11

Et diagnosemiddel for påvisning av forskjellige alifatiske

eller aromatiske aldehyder ble fremstilt ved å forene lever-aldehydoxydase fremstilt fra pattedyrs lever med en blanding av orthotolidin-dihydroklorid, peroxydase og en fosfatpuffer for å opprettholde en pH over 3. Opplosningen ble impregnert i en oppsugende bærer og derpå belagt med et stannikloridoppfangningssystem ved teknikken beskrevet i eksempel 1. Da den impregnerte og belagte papirremse ble fuktet med en testopplbsning inne-

holdende ca. 1,5$ blanding av acetaldehyd, butyraldehyd og benzaldehyd og ca. 500 mg/l ascorbinsyre, ble der utviklet en blåfiolett farve. Andre fremstilte remser, som ikke var belagt med et stannikloridoppfangningssystem, ga tilfeldige, om over-

hodet noen, farvef orandringer når de ble bragt i kontakt med testopplosningen.

Por å summere opp skaffer oppfinnelsen et diagnosemiddel bestående av et påvisningssystem av en redoxtype og et oppfang-, ningssystem. Påvisningssystemet er istand til å påvise og måle en kjemisk forbindelse i en legemsvæske som inneholder et forstyrrende reduserende materiale, ved å oxydere den kjemiske for bindelse til et oxydert derivat derav og peroxyder. Peroxydene bestemmes ved hjelp av et kromogent påvisningssystem som oppviser en varierende farveforandring i nærvær av varierende mengder peroxyder. Oppfangningssystemet består av en ioniserbar tung-metallf orbindelse som er istand til å fjerne praktisk talt alle forstyrrende forbindelser som kan være tilstede i legemsvæsken,

for den forstyrrende forbindelse kan komme i kontakt med påvisningssystemet. Dette hindre den forstyrrende forbindelse fra å gripe forstyrrende inn og derved hindre en noyaktig påvisning av den kjemiske forbindelse.

Claims

1. Diagnostisk middel, for påvisning av en spesiell kjemisk forbindelse i testvæsker inneholdende forstyrrende forbindelser, hvilket middel inneholder: a) et oxyderende materiale av enzymatisk type som er istand til å oxydere en spesiell kjemisk forbindelse til et oxydert derivat derav og. peroxyder, b) et kromogent materiale som er istand til å undergå farveforandring i nærvær av peroxyder, o) en katalysator av peroxydativ type for å katalysere farveforandringen, karakterisert ved at midlet innbefatter et oppfangningssystem inneholdende minst en ioniserbar tungmetallforbindelse som når den er i ionisert tilstand, har et oxydasjons-reduksjonspotensial mellom det for det kromogene materiale og det for den forstyrrende forbindelse som er tilstede i testvæsken.

2. Middel ifolge krav 1, karakterisert ved at den ioniserbare tungmetallforbindelse inneholder minst ett av metallene jern, cobolt, nikkel, ruthenium, rhodium, palladium, osmium, iridium, platina, kobber, zink, solv, cadmium, gull, kvikksblv, germanium, tinn eller bly.

3. Middel ifolge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den ioniserbare tung-metallf orbindelse er et mercurisalt.