NO116488B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til lukking av plastsekker og maskin til utførelse av fremgangsmåten.

Den foreliggende oppfinnelse angår sekker

som fullstendig består av plast, herunder ventilsekker hvis vegger er dannet av et eneste ark

eller lag av polyeten eller lignende fleksibelt og

bøyelig termoplastisk banemateriale, og går ut

på en fremgangsmåte og en maskin til lukking

av slike sekker, som kan være utformet med

sideinnslag og videre med ventiler som eventuelt kan ha forlengelsesmansjetter.

Skjønt endene av sekkehylser tildannet av

termoplastisk, baneformet materiale kan lukkes

og forenes ved at kantene bringes i berøring

med hverandre og utsettes for varme og trykk,

vil de resulterende sammensmeltede eller fore-nede kanter vanligvis ikke gi en skjøt eller søm

med tilstrekkelig styrke for alle formål, særlig

når det gjelder sekker som skal anvendes for

forsendelse av gassformede, flytende eller kornformede varer, idet den anvendte varme, hvis

den skal være tilstrekkelig til å smelte plast-

overflatene sammen, kan bevirke en fortynnelse av sekkens vegger og dermed påvirke styrken av plastbanen ved eller nær de forbundne kanter i uheldig retning.

Forskjellige fremgangsmåter har tidligere vært foreslått for lukking og forsegling av endene av sekkehylser dannet av papir eller lignende materialer ved anvendelse av forskjellige former for bånd eller strimler, herunder klebe-strimler som påføres og klebes over endekantene og etter påføringen har U-tverrsnitt.

Imidlertid vil slike fremgangsmåter ofte ikke gi en lukning som har tilstrekkelig styrke og sikkert lukker sekken slik at der hindres lek-kasje, særlig ved områdene ved endene av sideinnslagene og ved ventilsekker langs overkanten av ventilen, hvor ikke bare endekantene av sekkens vegger skal forbindes, men også endekantene av mellomliggende lag som f.eks. de nevnte innslag, ventiler og ventilmansjetter, som til dels med sine kanter må forbindes ikke bare til hinannen, men også til sekkens vegger.

Fra tysk utlegningsskrift nr. 1 093 548 er det kjent å utføre sveisingen av kantene på en slik måte at en del av det banemateriale som gjøres plastisk på sveisestedet, presses inn mellom de mot hinannen liggende, ikke forbundne baner og her danner en innvendig, konveks forsterk-ning.

Fra fransk patentskrift nr. 1 221 819 er det videre kjent å feste en metalltråd langs kanten av en plastpose ved at tråden legges langs den sveisede sidekant av posen og holdes på plass av en strimmel ved at denne brettes rundt tråden og kanten og eventuelt sveises til posen. Når en slik strimmel er påført rundt eller omkring kanten, har den naturligvis U-tverrsnitt.

I overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse blir sekken lukket ved at endekantene av sekkehylsen blir underkastet en forberedende sammensveising ved at de utsettes for varme og trykk, fortrinnsvis etter at de er til— skåret for å sikre at de forskjellige skikt, herunder innslaget og ventilpartiene ved ventilsekker, ender i flukt med hverandre. Skjønt denne forberedende forbindelse eller sammensveising av kantene gir i det minste en midler-tidig skjøt eller søm, vil den vanligvis være util-strekkelig, særlig når den således lukkede sekk fylles slik at den utvider seg.

I overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse blir derfor en strimmel av smeltet termoplastisk materiale, f.eks. polyeten, ekstrudert over de innledningsvis sveisede endekanter. Denne endelukningsstrimmel sprøytes ut med U-tverrsnitt over og rundt endekantene av sekken slik at den omgir kantene. Under utsprøyt-ningen blir den U-formede endelukningsstrimmel strukket slik at tverrsnittet blir sigdformet, d.v.s. får et tverrsnitt som består av et relativt tykt midtparti og to avsmalnende tynnere ender. Den utsprøytede smeltede endelukningsstrimmel av plast på enden av sekken blir deretter formet ved sammentrykning mellom to over-flater eller i en matrise, f.eks. idet den føres inn mellom to kjølte endeløse metallbånd som føres mot hinannen og som hvert har en sammenhengende grunn rille som tilsammen avgren-ser en kanal med et avlangt tverrsnitt som er tykkest på midten. Disse metallbånd kjøles slik at den utsprøytede plaststrimmel, som vanligvis ennå er myk og varm, stivner.

Ifølge oppfinnelsen skaffes der således en fremgangsmåte til lukking av en ende av en sekkehylse eller en sekk av fleksibelt termoplastisk banemateriale, fortrinnsvis polyeten, polypropen eller polyvinylklorid, hvor sekkehylsen eller sekken flatlegges og kantene ved den ende som skal lukkes, samles og tilskjæres slik at de flukter, hvoretter der rundt de tilskårne kanter<p>åføres en endelukningsstrimmel som omgir kantene og strekker seg inn over ytterflatene av sekkehylsen eller sekken,karakterisert vedat de tilskårne kanter forenes innbyrdes ved sammensmelting ved hjelp av varme og trykk før påføringen av endelukningsstrimmelen, som består av en termoplast som er forenlig med plasten i banematerialet, og at endelukningsstrimmelen ekstruderes med U-formet tverrsnitt omkring de sammensmeltede kanter og når den forlater utsprøytningsdysen og før den kommer i berøring med kantene av sekkehylsen eller sekken, strekkes så det opprinnelige U-formede tverrsnitt blir sigdformet, samt etter å være påført kantene av sekkehylsen eller sekken, formes til et avlangt tverrsnitt som er tykkest på midten, og avkjøles.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen gir en sterk plaststrimmel som er sikkert forbundet med og smeltet sammen med endekantene av sekken og strekker seg over og rundt endekantene samt gir en avrundet, noe avsmalnende, beskyttende endekant for sekkene. Der hvor plasten ved sine kanter ligger an mot overfla-ten av sekken, smalner kanten av plaststrimme-len av til et betydelig tynnere tverrsnitt som avkjøles fortere enn strimmelens midtparti og derfor ikke i uheldig grad vil innvirke på eller nedsette styrken av sekkens vegger, noe som ville finne sted hvis veggene ble utsatt for mere varme som kunne mykne eller smelte veggene.

I den etterfølgende beskrivelse av oppfinnelsen vil der bli henvist til tegningen og pekt

på andre fordeler ved fremgangsmåten og maskinen til lukking av sekker som angitt.

Fig. 1 er et grunnriss av et ark til fremstilling av en sekk og viser innersiden av sekkens vegger samt en ventilhylse som legges inn mellom veggene og forbindes med disse før arket brettes inn til en hylse. Fig. 2 er et grunnriss av en flatlagt ventilsekk med innslag, hvor endekantene er forenet eller sammensmeltet med en endelukningsstrimmel tildannet av termoplast i overensstemmelse med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Fig. 3—7 er snitt i større målestokk etter de tilsvarende nummererte snittlinjer på fig. 2. Fig. 8 er et skjematisk perspektivriss som viser hoveddelene i en foretrukken utførelses-form av maskinen ifølge oppfinnelsen for til-dannelse av endelukningen på en rekke sekkehylser av plast etterhvert som disse føres frem gjennom maskinen. Begge ender av en hylse for en ventilsekk kan lukkes i en eneste operasjon i en slik maskin, når begge sider av maskinen er forsynt med de viste deler. Fig. 9 er et perspektivriss som viser det i maskinen på fig. 8 anvendte utsprøytningshode til ekstrudering av plastendestrimlene på endekantene av sekkene etterhvert som disse føres gjennom hodet. Fig. 10 og 11 er et tverrsnitt gjennom ut-sprøytningshodet langs linjene 10—10 og 11—11 på fig. 9. Fig. 12 er et snitt etter linjen 12—12 på fig. 9 og viser det U-formede tverrsnitt av endeluk-» ningsstrimmelen når denne forlater utsprøyt-ningshodet. Fig. 13 er et snitt i likhet med fig. 12 og viser den forandring av det U-formede tverrsnitt som finner sted etter at strimmelen har forlatt utsprøytningshodet og er strukket til sigdformet tverrsnitt. Fig. 14 viser, delvis i snitt, et parti av sekkens kant slik den foreligger etter den forberedende sveising, men før den føres gjennom ut-sprøytnineshodet hvor strimmelen påføres. Fig. 15 er et snitt gjennom de på fig. 8 viste rillede belter mellom hvilke den ekstruderte strimmel formes ved sammentrykning og'av-kjøles. Fig. 16 er et oppriss som viser utsprøyt-ningshodet og de to rillede belter samt en sekke-ende med en utsprøytet strimmel som føres inn mellom de rillede belter. Fig. 17 er et perspektivriss av en ferdig plastsekk av en annen utførelse og med ventil og innslag samt med en endelukning tildannet ved fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Sekken ifølge oppfinnelsen tildannes fra et eneste sammenhengende ark av et termoplastisk materiale som er vist på fig. 1, og som tildannes til en flatlagt hylse 10 som er vist på fig. 2, og består av en forvegg 11, en bakvegg 12 og to sidepartier som begge er brettet for å danne sideinnslag. De stiplede linjer 13 og 14 på fig. 1 angir de linjer som sideveggene brettes langs

for å danne de to innslag.

Hylseemnet for den med innslag forsynte sekk kan tildannes ved at en kontinuerlig bane av termoplastisk materiale som f.eks. polyethen, polypropen, polyvinylklorid, polyvinylidenklorid eller en annen egnet fleksibel eller bøyelig termoplast (hvorav enkelte vil bli nevnt i det etterfølgende) av tilstrekkelig styrke, føres gjennom en vanlig hylsedannende maskin av den type som anvendes ved fremstilling av flerveg-gede papirsekker, etterat maskinen er innstillet på egnet måte for håndtering og behandling av det plastiske banemateriale. På et egnet sted i hylsemaskinen før den tildannede hylse oppde-les i sekkelengder, blir der ved utsprøytning på-ført kontinuerlige strenger 15 og 16 av smeltet polyethen eller annen termoplast på de to side-kanter av banen, som deretter brettes til overlappende stilling. Disse overlappende kantpar-tier blir deretter presset og sveiset sammen for å danne en langsgående skjøt 17 (fig. 2) i sekkehylsen. Den termoplast som smeltes for fremstilling av strengene til det ovennevnte formål, bør fortrinnsvis ha samme eller lignende sam-mensetning som plasten i det banemateriale som sekken fremstilles av. Imidlertid kan sammen-setningen være en annen under forutsetning av at plasten er fullstendig forenlig med det termoplastiske banemateriale som sekken ble dannet av. En av de utsprøytede strenger (16) kan fortrinnsvis ha form av et smalt bånd eller en strimmel av rektangulært tverrsnitt som vist på fig. 4, mens den annen streng (15) f.eks. kan ha sirkelformet tverrsnitt. Den sirkulære streng kan således komme i tilstrekkelig berøring med den bredere streng 16 og derved gi en tilfredsstillende lukket skjøt, selv om den ikke er ut-sprøytet slik at den kommer i berøring med strengen 16 langs dennes senterlinje, noe som foretrekkes. Etterat sidekantene av banen har mottatt de smeltede strenger 15 og 16 av termoplast, brettes de inn, så der dannes en flatlagt hylse, og presses sammen for å danne den langsgående skjøt 17.

Oppfinnelsen er av særlig betydning i forbindelse med en ventilsekk med innslag som vist på fig. 1—7. Ved fremstilling av en slik ventilsekk blir partier av de overlappende sidekan-ter av sekken levnet usveiset fra et sted ved eller nær oversiden av sekken til i nærheten av den motsatte kant av ventilmansjetten 19, så der fås en åpning 18. Mansjetten 19 anord-nes deretter i denne åpning 18.

Mansjetten 19 er tildannet av et ark av det samme termoplastiske banemateriale som i sekkens vegger, men arket vil vanligvis være betydelig tynnere og mere fleksibelt enn disse vegger, slik at ventilmansjetten 19 lett og sikkert kan lukke ventilåpningen 18 etter at sekken er fylt. Som et typisk eksempel kan mate-rialet i mansjetten være ca. 0,15 mm, hvilket er omtrent halvparten av tykkelsen av sekkens vegger. Mansjetten 19 kan bestå av et rektangulært ark av termoplastisk banemateriale som er lagt dobbelt med bretten anordnet ved mansjet-tens nedre kant 21, hvorved der dannes to fliker eller tunger som er betegnet med 22 og 22' på tegningen (fig. 3, 6 og 7). De to indre kanter 23 av ventilmansjetten 19 blir ikke sveiset eller på annen måte forenet. Etter at sekken er fylt vil disse to kanter 23 bli presset mot hinannen, hvorved ventilåpningen 18 blir lukket. Deretter kan innholdet i sekken presse flikene eller tun-gene 22 og 22' flatt mot hinannen. De to øvre kanter 24 av mansjetten 19 (fig. 2) er samlet og forbundet med den øvre endelukning 30 av sekken som beskrevet senere. Som vist på fig. 3 vil den bakre flik 22' av mansjetten være forbundet med den underliggende kant 25 av sekkens bakvegg 12 langs skjøten 17 ved hjelp av en av plaststrengene (15). Den fremre flik 22 av mansjetten 19 vil på sin side bli forbundet med den overliggende kant 26 av forveggen 11 langs den samme langsgående skjøt 17 ved hjelp av plast-strimmelen 16. I den ferdige sekk vil således åpningen 18 i mansjetten 19 være åpen som vist på fig. 3, for å motta f.eks. fyllemunnstykket av en sekkefyllemaskin. Den indre ende (27) av åpningen 18 i mansjetten 19 (fig. 3) vil også være åpen for å motta fyllemunnstykket samt den vare som sekken skal fylles med.

Hver av de to åpne ender av hylselegemet for sekken kan lukkes av en endestrimmel eller endelukningsstrimmel 30 som strekker seg tvers

over den ene ende av sekken, idet endene av

både forveggen og bakveggen av sekkehylsen

og endene av eventuelle innslag eller ventil-mansj etter som strekker seg inn fra den respek-tive ende av sekken, samles. Endelukningen 30 tildannes fortrinnsvis ved utsprøytning av en strimmel eller et bånd av smeltet polyethen eller

annen termoplast over og rundt de frie ytter-flater av de samlede kanter ved endene av sekken. De kanter som skal samles og forbindes, er fortrinnsvis på forhånd myknet ved oppvarmning og presset sammen. Båndet eller strimmelen av smeltet termoplast ekstruderes gjennom en dyse med U-tverrsnitt og strekkes slik at endelukningsstrimmelen vil ha sigdformet tverrsnitt når den legges inn over og omgir de samlede og sammensmeltede endekanter av sekken; Strimmelen blir deretter presset mot veggene av sekken, formet til et avlangt tverrsnitt og avkjølt, slik det vil bli beskrevet nærmere senere.

Fig. 5 er et snitt etter linjen 5—5 på fig. 2 og viser hvordan kantpartiene av for- og bakveggen 11 resp. 12 rager inn i (ved 31) hoved- massen av den avlange endelukning 30 og blir fastholdt og forseglet til denne, så de i det minste ved de øvre kanter blir mer eller mindre homogent smeltet sammen med endelukningen. Midtpartiet av endelukningen buler ut som vist ved 32 og 33, mens partiene 34 og 35 smalner av til et relativt tynnere tverrsnitt, hvorved den varmemengde som finnes i de smalere partier av endelukningen når de ekstruderte bånd på-føres veggene av plastsekken, vil være util-strekkelig til å mykne veggene eller gi et tynnere tverrsnitt av disse. Den øvre ende av endelukningen 30 kan som vist ved 36 utformes til en stump eller avrundet beskyttende overkant som er tykk nok til ikke å være tilbøyelig til å rives eller slites i stykker.

Fig. 6 viser overkanten av en sekk i det område som omfatter ventilen 19, og som består av kantene av fire ark som er innbyrdes forenet ved 37 og forbundet med endelukningsstrimmelen 30, nemlig de to fliker 22 og 22' av ventilmansjetten 19 og de to baner som utgjør veggene 11 og 12 av sekken.

Snittet etter linjen 7—7 på fig. 2 går gjennom det parti av sekken som omfatter innslaget 14 og den langsgående skjøt 17 samt ventilmansjetten 19 og således omfatter syv kantfliker. Som vist på fig. 7 er disse syv kantfliker forenet i endelukningsstrimmelen 30. Under påføringen av den smeltede ekstruderte endelukningsstrimmel 30 av termoplast kan der på den øvre og nedre ytterflate av de samlede kanter utøves et tilstrekkelig trykk til at alle kantfliker får ho-vedsakelig samme tykkelse og blir smeltet sammen eller forenet til et sammenhengende parti.

Når en ventilsekk under fylleoperasjonen fylles med kornformede partikler av en fast vare som føres inn gjennom ventilen ved hjelp av fyllemunnstykket på en sekkefyllemaskin, kan det parti som ligger direkte over ventilåpningen, bli utsatt for en betydelig påkjenning og måtte bære en betydelig del av vekten av sekkens innhold. Ved at kantene av en rekke skikt er samlet i dette område, som vist på fig. 7, vil der fås et usedvanlig sterkt parti som er godt skikket til å motstå belastninger som kan opp-tre i dette område under fylleoperasjonen. De ved hjelp av strengene 15 og 16 forbundne side-kanter utgjør også en del av endelukningen 30 og strekker seg inn i denne, og de nevnte strenger vil derfor også bidra til å styrke sekken i dette område. Da partiene 34 og 35 av endelukningsstrimmelen 30 er tynnere enn midtpar-tiene 32 og 33, vil kantene av sekken bli sikrere og mere homogent sammensmeltet med endelukningen enn de ville ha blitt hvis hele endelukningsstrimmelen hadde hatt jevn tykkelse. Likeledes vil de nedre kanter av endelukningsstrimmelen 30 motstå belastninger som ville ha revet opp sekken hvis endelukningen hadde vært stiv eller lite fleksibel og hatt et kantet profil. Da kantene av endelukningsstrimmelen er tilstrekkelig bøyelige og fjærende, vil endelukningen ikke virke som rivestrimmel, og den vil ikke skjære seg inn i sekkens vegger, slik en endelukning med stive kanter ville ha gjort.

Som følge av det avlange tverrsnitt av lukningen ifølge oppfinnelsen vil en overflytning av eventuelle belastninger eller vektpåkjennin-ger fra veggene av sekken til selve lukningen vanligvis gi en gradvis istedenfor en plutselig belastning på endelukningen.

Maskinen til lukking av endene av plast-hylser i overensstemmelse med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er vist på fig. 8—11 og består av følgende deler med følgende virkemåte: De foran beskrevne, fullstendig av plast bestående sekkehylser som allerede er forenet langs skjøten 17, skjæres opp i passende sekkelengder. Disse flate sekkehylser (40a, 40b og 40c) med åpne ender føres enkeltvis ved hjelp av en kjedetransportør 41 eller en annen egnet mekanisme frem til to endeløse transportbelter 42 og 43 som har samme utstrekning og ligger an mot henholdsvis oversiden og undersiden av hylsene ved et sted som ligger nær de kanter som skal sveises, men ikke dekker disse. Transportbeltene 42 og 43 holdes på linje av en føring 44 eller på annen egnet måte og drives av ett eller flere par øvre og nedre ruller 45 og 46, hvorav to par er vist på fig. 8.

Når de flate hylser etter tur føres fremover gjennom maskinen ved hjelp av transportbeltene 42 og 43, føres de mellom et par roterende skjærehjul 47 og 48, hvor endene tilskjæres så de ender i flukt med hverandre.

Sekkehylsene med de således tilskårne ender føres gjennom et spor 50 i en oppvarmnings-enhet 49, hvor de ytterste partier av sekkehyl-sens kanter oppvarmes og myknes. Etter at hylsene har forlatt oppvarmningsenheten 49, blir endepartiene under den videre fremføring i maskinen trykket sammen mellom to pressruller 51 og 52 hvis trykk blir regulert og kan inn-stilles f.eks. ved hjelp av en anordning som består av en enarmet vektstang 53 som er fast opp-lagret ved sin ene ende, og en trykkfjær 54 som tillater regulering av den kraft som vekt-stangen 53 presses ned med. Den oppvarmning og sammentrykning som kantene på denne måte utsettes for, vil sveise eller smelte dem sammen. Utseendet av sekken (40b) etter denne operasjon er vist på fig. 14.

Etter denne forberedende sveising og sammentrykning blir sekkehylsene ført gjennom et spor 55 i et utsprøytningshode 56 hvis konstruk-sjon er vist nærmere på fig. 9—11. Endelukningsstrimmelen 30 blir påført kantene av sekkehylsen i dette utsprøytningshode, som består av to deler 57 og 58 som kan tas fra hinannen, og som holdes sammen av bolter 59. Ut-sprøytningshodet har et indre kammer 60 som gjennom en åpning 61 får tilført smeltet polyethen eller et annet termoplastisk materiale av den i beskrivelsen nevnte art. Utsprøytnings-hodet 56 oppvarmes ved hjelp av elektriske mot-standskveiler 62 til en passende temperatur, f.eks. til ca. 260° C når den plast som skal ekstruderes er smeltet polyethen. Til å føre kantene av sekken inn i utsprøytningshodet kan en sprikende forlengelse 63 være festet til ut-sprøytningshodet på det sted hvor kantene av sekken kommer inn i sporet 55.

Etterhvert som sekkehylsene føres frem gjennom maskinen mellom transportbeltene 42 og 43, blir der gjennom dysen 64 i utsprøyt-ningshodet 56 kontinuerlig ekstrudert en smeltet sammenhengende U-formet strimmel av ter moplast 30a på kantene av sekkehylsene. Dysen 64 i utsprøytningshodet 56 for utsprøytning av den U-formede strimmel omgir sporet 55 som kantpartiet av sekkehylsen føres gjennom, slik at den ekstruderte strimmel 30b, når den forlater utsprøytningshodet for å føres ned på endepartiet av sekken, har det på fig. 12 viste utseende.

Den hastighet som den smeltede termoplast sprøytes ut fra dysen 64 med, vil være avhengig av temperaturen i termoplasten og hastigheten av transportbeltene 42 og 43. Disse forhold regu-leres på en slik måte at endelukningsstrimmelen 30a, når den forlater dysen 64 i utsprøytnings-hodet, strekkes stramt mellom dysen 64 og det sted hvor den kommer i berøring med kanten av sekkehylsen, slik at tverrsnittet, mens strimmelen ennå er myk og føres fremover i maskinen, endres til sigdform som vist på fig. 13, idet midtpartiet 65 blir tykkere, mens de to ender 65a blir tynnere eller får avsmalnende form. Sekkehylsen med den således ekstruderte endelukningsstrimmel 30b føres deretter inn mellom to ruller eller hjul 66 og 67 (fig. 8 og 16) som også driver to metallbelter 68 og 69 med grun-ne, konkavt buede spor 70. Når hjulene 66 og 67 roterer, vil den ene halvdel av bredden av hjulkransen også drive transportbeltene 42 og 43, mens den annen halvdel av hjulkransen driver de med riller forsynte metallbelter 68 og 69, som komprimerer og former den fremdeles myke plastendestrimmel 30b til den kontur av den ferdige endelukning 30 som er vist på fig. 1, 5—7 og 17.

Utsprøytningshodet 56, hjulene 66 og 67 og de med riller forsynte metallbelter 68 og 69 er vist i oppriss på fig. 16, som også viser endelukningsstrimmelen, som ved 30a har U-form som vist på fig. 12, og ved 30b har sigdform som vist på fig. 13, før strimmelen er trykket sammen og formet til avlangt tverrsnitt (30) som vist på fig. 1, 5—7 og 17. Det vil forstås at avstan-den mellom dysen 64 i utsprøytningshodet 56 og hjulene 67 og 68 kan forandres for å tilpasses forskjellige variable driftsforhold som temperatur, hastigheten av transportbeltene og ut-sprøytningshastigheten av termoplasten.

Beltene 68 og 69 blir fortrinnsvis kjølt eller holdt på en temperatur under den temperatur som den myke ekstruderte plaststrimmel har når den kommer frem til beltene. Beltene kan vanligvis kjøles tilfredsstillende ved neddykking i avkjølt vann eller et annet fluidum som sirku-lerer i renner som mates gjennom åpninger 71 og 72.

Etter at kantene av sekkeenden er sveiset eller smeltet sammen med den sammenhengende endelukningsstrimmel som beskrevet ovenfor, kan de enkelte sekker skilles fra hverandre ved aVskj æring av de partier av den sammenhengende strimmel som ligger mellom etter hverandre følgende sekker, eller på annen egnet måte.

En annen utførelsesform av en enkelt-veg-get ventilsekk som kan fremstilles i overenstem-melse med den foreliggende oppfinnelse, er vist på fig. 17. Her er sideinnslagene 13 og 14 tildannet på nøyaktig samme måte som i de ovenfor beskrevne sekker. Ventilen er imidlertid tildannet ved innbretning av et hjørne, så der fås en mansjett 73 som vist på tegningen. Mansjetten 73 i denne sekk kan også ha en forlengelses-mansjett 74 som er forbundet eller sammensmeltet med ventilen 73 ved hjelp av overlappende kantfliker i området 75. Endelukningsstrimmelen 30 vil i områdene 76 og 77 således forbinde fire kanter, mens der i det område som er betegnet med 75, vil være seks kanter som forenes eller sammensmeltes.

Skjønt der i det foregående er nevnt banematerialer bestående av polyethen, polypropen, polyvinylklorid og polyvinylidenklorid samt andre bøyelige og fleksible banematerialer av termoplast og med tilstrekkelig styrke, vil det forstås at der i sekkehylsene ifølge oppfinnelsen kan anvendes lagdelte ark eller laminater (enten disse er fremstilt ved utsprøytnings-eller emulsjonsbelegning eller ved laminering ved hjelp av varme og trykk) av disse plaster med hverandre og med andre termoplaster, f.eks. polyamider som nylon, polyestre som «mylar» (polymerisat av glycolesteren av tereftalsyre) og sampolymerisater av ethen og vinylacetat.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte til lukking av en ende av en sekkehylse eller en sekk av fleksibelt termoplastisk banemateriale, fortrinnsvis polyethen, polypropen eller polyvinylklorid, hvor sekkehylsen eller sekken flatlegges og kantene ved den ende som skal lukkes, samles og tilskjæres slik at de flukter, hvoretter der rundt de tilskårne kanter påføres en endelukningsstrimmel som omgir kantene og strekker seg inn over ytterflatene av sekkehylsen eller sekken, karakterisert ved at de tilskårne kanter forenes innbyrdes ved sammensmelting ved hjelp av varme og trykk før påføringen av endelukningsstrimmelen, som består av en termoplast som er forenlig med plasten i banematerialet, og at endelukningsstrimmelen ekstruderes med U-formet tverrsnitt omkring de sammensmeltede kanter og når den forlater ut-sprøytningsdysen og før den kommer i berøring med kantene av sekkehylsen eller sekken, strekkes så det opprinnelige U-formede tverrsnitt blir sigdformet, samt etter å være påført kantene av sekkehylsen eller sekken, formes til et avlangt tverrsnitt som er tykkest på midten, og av-kjøles.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved .at endekanten av sekken for formgivning og avkjøling av den ennå varme, ekstruderte endelukningsstrimmel føres gjennom et avsmalnende formnings- og kjøle-sted umiddelbart etter at strimmelen er påført.

3. Maskin til utførelse av en fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert v e d at formnings- og kjølestedet dannes av to endeløse metallbelter (68, 69) som har samme utstrekning og beveges mot hinannen av hjul-kransene på to roterende hjul (66, 67), og som er utformet med spor (70) som tilsammen av- grenser en kanal med. det ønskede tverrsnitt, samtidig som der er anordnet organer (71, 72) til kontinuerlig å kjøle de endeløse metallbelter (68, 69).