NO116324B - - Google Patents

Description

Framgangsmåte for bleking av såpestokk.

Foreliggende oppfinnelse vedrører bleking av såpestokk og særlig for å få lyse såper herav.

Vegetabilske og animalske oljer som ekstraheres fra planter eller animalske vev, inneholder vanligvis frie fettsyrer og behandles vanligvis med et vandig alkali, som f. eks. etsnatron, for å fjerne slike frie fettsyrer, når det er ønskelig å anvende oljen for ernæringsøyemed. Behandlingen med alkali resulterer i en raffinert olje og en vandig fase, som vanligvis betegnes som såpestokk. Foruten såpen som resulterer fra reaksjonen mellom de frie fettsyrer og alkali, inneholder denne såpestokk, i konsentrert form, smuss eller fargebestand-deler, som tidligere var til stede i den uraffinerte olje, sammen med en betydelig mengde av innesluttet nøytral olje.

Hvis slik såpestokk tilsettes til charger av olje som skal forsåpes for fremstilling av såpe, har den resulterende såpe fra slike charger en dårlig eller uheldig farge som følge av de høye konsentrasjoner av smuss og fargestoffer, som er tilstede i såpestokken. Hvis der ønskes en såpe av god farge, er det nødvendig å bleke oljen, hvorfra såpen fåes, ved hjelp av blekejord. Istedenfor å tilsettes til en såpecharge, kan såpestokken alternativt behandles med en mineralsyre, som f. eks. svovelsyre, for å fri-gjøre fettsyrene fra såpen. Etter fraskil-lelsen av den vandige fase fåes en blanding bestående av de frigjorte fettsyrer og den innesluttede olje. Da mengden av fettsyrer i denne blanding er betydelig høyere enn i den opprinnelige uraffinerte olje, er det vanlig å betegne denne olje med yttrykket

«sur olje». Denne oppspaltning av såpestokken kan være en kostbar og omstendelig prosess.

Slik sur olje, dvs. olje som inneholder en stor mengde fettsyrer, vil også inne-holde en mengde smuss og ikke ønskete fargestoffer, som er tilstede i den opprinnelige olje. I likhet med såpestokken tilsettes den undertiden til chargene av olje som anvendes ved fremstilling av såpe. Den resulterende såpe fra en slik charge har også en dårlig farge. Hvis det derfor er ønskelig å fremstille en lys såpe, må den opprinnelige olje og den sure olje fra såpestokken, eller en oljeblanding som inneholder denne sure olje, blekes med blekejord.

Bleking ved hjelp av blekejord av oljer som inneholder frie fettsyrer, slik som de ovenfor beskrevne sure oljer, eller blan-dinger av olje som inneholder slik sur olje, er en omstendelig og kostbar prosess, som omfatter filtrering av oljen fra blekejor-den. Den omfatter også en behandling av brukt blekejord for å utvinne den betyde-lige mengde olje som er absorbert av bleke-jorden under behandlingen. Blekejordble-king av oljer anvendes følgelig bare i såpe-industrien når det er ønskelig å fremstille såper av den aller beste kvalitet, f. eks. toilettsåper.

I betraktning av de ovennevnte ulemper ved blekej ordbleking og også ved spaltning av såpestokken i sure oljer er der blitt utført forsøk på å bleke kjemisk enten såpestokken som sådan, eller såpe som er erholdt ved forsåpning av en charge av olje som inneholder slik såpestokk. Hypokloriter, som f. eks. natriumhypokloritt, er blitt forsøkt både for bleking av såpestokk og såper erholdt ved forsåpning av olje som inneholder såpestokken. Slike hypokloriter er ikke effektive for bleking av såpestokk eller såper som fåes ved forsåpning av olje som inneholder såpestokk, med mindre der anvendes en hensiktsmessig omrøring. Med mindre der anvendes en hensiktsmessig omrøring, har ennvidere såpen eller såpestokken en tendens til påny å anta den ublekte farge ved henstand. Omrøringsgra-den med hypoklorit må være slik at hypo-kloritbehandlingen vanskelig kan utføres chargevis.

Det er et formål for foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte for blekning av såpestokk som fåes ved alkaliraffinering av animalske og vegetabilske oljer, hvorved de ovennevnte ulemper unngåes.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte for bleking av såpestokk som fåes ved alkaliraffinering av animalske og vegetabilske oljer, og denne fremgangsmåte består i å behandle såpestokken med et hypokloritt i nærvær av klorit.

Hypoklorit og klorit, fortrinnsvis anvendes natriumsaltene, kan begge anvendes i form av deres vandige oppløsninger. Om ønskes kan imidlertid hypoklorit dannes in situ i blandingen under behandlingen, f. eks. når hypokloritet er natriumhypoklorit ved tilsetning av natriumhydrok-syd til såpestokken, hvoretter klorgass fø-res gjennom den. Kloritet kan også dannes in situ ved å lede en passende fortyn-net klordioksydgassblanding inn i såpestokken som inneholder et alkali.

Mengden av klorit som anvendes, kan være mellom 0,1 % og 10 % og mengden av vandig hypoklorit, som inneholder ca. 14 % tilgjengelig klor, er fortrinnsvis mellom 0,1 % og 20 %, dvs. fra ca. 0,02 til 3 % hypoklorit, uttrykt som alkalimetallhypo-klorit, og alle tall er basert på den totale vekt av såpestokken. De beste resultater oppnås med en kloritmengde på 0,5 %.

Kloritet kan tilsettes til såpestokken før, samtidig med eller etter hypokloritet. Fortrinsvis blandes klorit- og hypoklorit-oppløsningen umiddelbart før tilsetningen til såpestokken.

Temperaturen av såpestokken skal væ-re mellom 40° C og 100° C, og fortrinnsvis 60° C, mens kontakttiden med klorit og hypoklorit skal være mellom 0,5 og 30 minutter. Når behandlingen utføres chargevis, fåes optimale resultater når kontakttiden er ca. 15 minutter.

Det faktum at kontakttiden kan være kort, er fordelaktig, fordi det muliggjør at en strøm av såpestokken og en strøm av hypoklorit-klorit kan føres til et hensiktsmessig blandeapparat, som f. eks. en sentrifugalpumpe, hvorfra en i alt vesent-lig bleket såpestokk vil strømme ut uten fremstillingsprosess, og man unngår enhver dig. Dette betyr at fremgangsmåten i følge oppfinnelsen kan anvendes for direkte til-føring av en strøm av bleket såpestokk til forsåpningstrinnet i en kontinuerlig såpe-fremstillingsprosess, og man unngår enhver begrensning av den mengde såpestokk som kan anvendes i en slik kontinuerlig såpe-fremstillingsprosess.

Det er å foretrekke å bringe såpestokken i kontakt med kloritet og aktiverings-midlet i et kjemisk motstandsdyktig kar, da den resulterende blanding kan angripe ikke-motstandsdyktige materialer, og dette kan medføre en mindre effektiv avfarg-ning av såpestokken enn man ellers vil kun-ne oppnå.

Foreliggende oppfinnelse har den for-del at den tillater at såpestokken man anvendes direkte ved fremstillingen av lyse såper, og herved unngåes at den må ut-settes for den ovenfor beskrevne spaltning med mineralsyre for å fremstille sure oljer. Det faktum at såpestokken, som inneholder i en konsentrert form alle forurensningene som opprinnelig var tilstede i den uraffinerte olje, kan blekes så at man får en såpestokk med god farge, og som kan anvendes i forbindelse med de vanlige olje-blandinger for fremstillingen av lyse såper, og at både fargen av såpestokken og såpen ikke oppviser noen større tendens til atter å bli mindre tilfredsstillende, er faktisk overraskende, særlig når man husker på at der ikke kreves noen kraftig omrøring ved fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse. Omrøringen behøver bare å være tilstrekkelig kraftig til å sikre en jevn blanding eller dispersjon av såpestokken med kloritet og hypokloritet.

Oppfinnelsen skal nu klargjøres ved hjelp av følgende eksempler. I disse eksempler ble Lovibond fargeenhetsavlesnin-ger oppnådd ved å omdanne en prøve av olje-såpeblandingen som skal undersøkes, til den fullstendig forsåpede såpe, og denne såpe oppløses i 70 volumprosents etylalkohol, så at man får en 10 vektsprosents alkoholisk såpeoppløsning, med hvilken der ble utført Lovibond fargemålinger i en 2"

(5,08 cm) selle.

Eksempel 1:

100 deler av rød palmeoljesåpestokk som inneholdt fra 40 % til 50 % totale fettbestanddeler og som oppviste et såpe-oljeforhold på 1,5 : 1, opphetes til 60° C i et glasskår eller et annet kjemisk motstandsdyktig kar, utstyrt med en mekanisk rører. 0,5 deler natriumklorit, oppløst i vann så at der ble dannet en 50 %'s opp-løsning, blandes med 5 deler natriumhypoklorit med et tilgjengelig klorinnhold av 14 %. Blandingen tilsettes såpestokken umiddelbart etter fremstilingen og såpestokken omrøres kontinuerlig under tilsetningen. Blandingen omrøres i 15 minutter

ved 60° C før den forsåpes til den fullsten-dige forsåpede såpe.

Lovibond fargemålinger av en 10 %'s alkoholisk såpeoppløsning ble utført i en 2" glass-selle og er anført i den følgende tabell 1, som også angir Lovibond-bestem-melser av alkoholiske såpeoppløsninger fremstillet fra såper som fåes ved fullstendig forsåpning av resp. ubehandlet palmeoljesåpestokk, såpestokk behandlet med 5,0 vektsprosent vandig hypoklorit-væske og såpestokk erholdt fra oljer som tidligere er bleket med 7 vektsprosent blekejord.

Det fremgår klart at såper fra rød palmeoljesåpestokk behandlet i henhold til foreliggende oppfinnelse har en meget ly-sere farge enn såper fra ubleket såpestokk eller hypokloritbleket såpestokk eller såpestokk fra jordblekete oljer bleket med blekejord.

Eksempel 2:

Lignende forsøk som de som er anført under eksempel 1 ble utført med jordnøtt-oljesåpestokk istedenfor med rød palmeoljesåpestokk, bortsett fra at behandlings-tiden var 5 minutter i stedenfor 15 minutter, som i eksempel 1. De erholdte resultater er anført i den følgende tabell:

Tabellen viser at de resultater som ble oppnådd i eksempel 1, hvor der anvendtes rød palmeoljesåpestokk, også gjelder når der anvendes jordnøttoljesåpestokk.

Eksempel 3:

Lignende forsøk som de som er anført i eksempel 2, ble utført med rapsfrøsåpestokk og resultatene er anført i følgende tabell:

Eksempel 4:

Dette eksempel viser dannelsen av hypoklorit in situ. 100 deler av rød palmeoljesåpestokk som ble anvendt i eksempel 1, opphetes til 60° C slik som beskrevet i eksempel 1. 0,5 deler natriumklorit, oppløst i tilstrekkelig vann til å danne en 50 %'s oppløsning, tilsettes såpestokken og såpestokken omrøres under tilsetningen. Blandingen holdes ved 60° C mens der tilsettes tilstrekkelig natriumhydroksydoppløsning for, etter reaksjon med klorgass, å gi en ekvivalent mengde av en væske som inneholder 5 % natriumhypoklorit, basert på vekten av såpestokken. Den resulterende blanding føres gjennom en hvilken som helst lukket blandingsinnretning, bestående av kjemisk motstandsdyktig materiale, f. eks. en sentrifugalpumpe. Den nødven-dige mengde klorgass som med natrium-hydroksydet i blandingen danner en ekvivalent mengde av 5 % natriumhypoklorit-oppløsning, tilføres blandingsapparatet, f. eks. i innløpssiden til en sentrifugalpumpe. Den blekete såpestokk som kontinuerlig føres ut av blandingsapparatet, omdannes til en fullstendig forsåpet såpe og Lovibond-avlesninger utføres med prøver av denne såpe på den allerede tidligere beskrevne måte. Den følgende tabell viser resultatene av dette forsøk sammenlignet med resultatene av lignende Lovibond-avlesninger med såper fra rød palmeoljesåpestokk behandlet med 5 %'s natrium-hypokloritoppløsning og ubehandlet rød palmeolj esåpestokk.

Eksempel 5:

Dette eksempel viser tilsetningen av hypoklorit etter klorit. I dette eksempel behandles 100 deler av rød palmeoljesåpestokk ved 60° C med 0,5 deler natriumklorit tilsatt i form av en 50 %'s oppløsning i et reaksjonskar av den art som er nevnt i eksempel 1 og utstyrt med mekanisk omrør-ing. Etter at kloritet er godt blandet med såpestokken tilsettes 5 deler natriumhypo-kloritoppløsning, som inneholder ca. 14 vektsprosent tilgjengelig klor, mens reak- sjonsblandingen omrøres. Omrøringen fort-settes som i eksempel 1, og derpå fremstil-les fullstendig forsåpet såpe fra blandingen ved forsåpning. Lovibondavlesningene utføres med en alkoholisk oppløsning av den resulterende såpe, såvel med alkoholiske oppløsninger av såpe fra ubehandlet såpestokk og med såper fra såpestokk behandlet med 5 % natriumhypokloritopp-løsning.

De erholdte resultater er anført i den følgende tabell:

Eksempel 6: Dette eksempel viser den korte kon-takttid som kreves når såpestokk behandles i henhold til foreliggende oppfinnelse. I dette eksempel ble 100 deler palmeoljesåpestokk som inneholdt 30 deler såpe og 40 deler palmeolje, opphetet til mellom 60 og 65° C i et kar av glass eller annet kjemisk motstandsdyktig materiale, utstyrt med en mekanisk rører. 0,5 deler natriumklorit, oppløst i vann slik at der ble dannet en 50 %'s oppløsning, ble blandet med 5 deler av en natriumhypokloritopp-løsning med et tilgjengelig klorinnhold på 14 %. Umiddelbart etter at denne blanding var fremstilt, ble den tilsatt til såpestokken, som ble omrørt kontinuerlig. Prøver ble tatt ut fra reaksjonskaret i tidsinter-valler som fremgår av den nedenfor an-førte tabell 6. Disse prøver ble undersøkt med hensyn til farge for å fastslå hastig-heten av blekeprosessen. Fargene av prø-vene ble målt i Lovibond enheter i en 2" selle med en 10 %'s oppløsning av såpestokken i en 1 : 1 blanding av etylalkohol og kloroform. En analog serie av resultater ble oppnådd ved å behandle såpestokk med bare hypoklorit. Resultatene med hypoklorit er også anført i den følgende tabell:

Denne tabell viser klart at reaksjonen mellom såpestokken og en hypokloritklorit-blanding er overordentlig hurtig og at der finner sted en betydelig blekning i løpet av 15 sekunder. Hypoklorit alene viser under de samme forhold ingen blekevirkning i løpet av en lignende tidsperiode.

Claims (6)

1. Framgangsmåte for bleking av såpestokk, karakterisert ved at såpesokken samtidig behandles med et hypoklorit, fortrinsvis natriumhypoklorit, og et klorit, fortrinnsvis natriumklorit.

2. Framgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at kloritet og hypokloritet blandes før de tilsettes såpestokken.

3. Framgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at kloritet tilsettes såpestokken før hypokloritet.

4. Framgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at kloritet og/ eller hypokloritet dannes in situ i såpestokken.

5. Framgangsmåte som angitt i en av de foregående påstander, karakterisert ved at mengden av klorit er fra 0,1 til 10,0 % av vekten av såpestokken, og mengden av hypoklorit, uttrykt som alkalimetallhypoklo-rit, er fra 0,02 til 3 % av vekten av såpestokken.

6. Framgangsmåte som angitt i en av de foregående påstander, karakterisert ved at behandlingstemperaturen er mellom 40 og 100° C.