NO116249B - - Google Patents

Description

Oppberedningsanlegg for stallgjøsel, organiske avfallsstoffer og liknende.

Oppfinnelsen vedrører oppberedningsanlegg for stallgjødsel, organiske avfallsstoffer og liknende som foreligger i flytende eller deigaktig tilstand, eller som over-føres i en slik tilstand for oppberedning.

Oppfinnelsen tar sikte på et oppberedningsanlegg som tjener til å frembringe en

høyverdig flytende eller grøtformet gjød-selmasse og samtidig som biprodukt metan-gass for energiformål. I motsetning til

forråtnelsesgassanlegg, hvos gassutvinningen fra søppel og organiske avfallsstoffer

er det vesentligste, tar oppfinnelsen sikte

på anlegg som kan utføres forholdsvis små

og billig og betjenes uten bruk av nevne-verdig arbeidskraft. De hittil kjente forråtnelsesgassanlegg består av det egentlige forråtnelsesrom, gassbeholderen samt

et anlegg til lagring av de forråtnede stoffer. Dette lager kan enten inneholde de

flytende og faste stoffer i fellesskap eller

adskilt. Slike lager har hittil vanligvis be-stått av siloliknende beholdere, de nor-male gjødningsstof f beholdere og gjødsels-kj ellere.

Oppberedningsanlegget ifølge oppfinnelsen forutsetter anvendelsen av en beholder med bevegelig gassklokke og i hvilken stoffene bringes til å forråtne under

kontinuerlig gassutvikling, og oppfinnelsen

utmerker seg ved at den over et vesentlig

område bevegelige gassklokke tjener som

bærer for eller føres på dyserør som tjener

til å frembringe de spylestråler som er bestemt til å ødelegge den flytende slamkake

og samtidig tjener til fylling og tømming

av anlegget.

Likeoverfor de hittil vanlige og kjente

forråtnelses-gassromanlegg består en vesentlig fordel ved anlegget ifølge oppfinnelsen i at samtlige funksjoner som var til-

tenkt de hittil forskjellige innretninger, særlig forråtnelsesbeholderen på den ene side, gassbeholderen og endelig lagrings-innretningen for sluttproduktene på den annen side, kan foretas med en eneste inn-retning.

Ved hjelp av oppfinnelsen blir det mulig å la oppberedningen av stoffene strekke seg over lange forråtnelsesperioder. Dette gjør det mulig å holde oppberedelsestempe-raturen lav, slik at man kan unngå tilførsel av varmeenergi og redusere varmetapene som følger av den lille forskjell mellom innholdstemperaturen og den ytre temperatur. En annen fordel ved en langsomt forløpende oppberedelsesprosess gis ved et høyere metaninnhold i gassen, hvis utvin-ning foregår over et tilsvarende lengere tidsrom. Ved at avslamningsprosessen i forråtnelsesrommet faller bort, spares også arbeidsenergi, og man unngår varmetap som følge av at det varme slam må bringes ut.

Kapasiteten av slike anlegg velges slik at gjødselen og avfallsstoffene, såsom planterester, halm og lignende, i flytende form bringes inn etter at de på kjent måte er blitt findelt og behandlet med væske i flere måneder. I beholderen vil disse stoffer delta i gassutvinningen og utsettes for ødeleggelse og oppberedning. Innholdet blir så etter å være blandet til en pumpbar grøt, pumpet ut og enten brakt direkte ut på marken ved hjelp av egnede ledninger, gjødselkjerrer eller lignende, eller forbigå-ende lagret i egnede siloer. Hvis et anlegg ifølge oppfinnelsen består av to eller flere oppberedningsbeholdere av den angitte art, er det også mulig å la en beholder stå fylt inntil innholdet trenges og i mellomtiden tilføre og behandle gjødsel og avfall i den annen eller en følgende beholder. En slik fremgangsmåte har samtidig den fordel at den først fylte beholder kan ettergjære, slik at den gass som danner seg inntil lagrings-tiden er avsluttet, kan utvinnes.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere

under henvisning til tegningene hvor fig. 1 viser et vertikalsnitt av et oppberedningsanlegg ifølge oppfinnelsen med to beholdere, fig. 2 et lengdesnitt gjennom et dyserør som gassklokken har føring på i hele rørets lengderetning, fig. 2a og 2b utsnitt henholdsvis radialsnitt av dyseanordning-ene og føringen' for gassklokken, fig. 3 en annen utførelse av et slikt dyserør, fig. 3a et utsnitt i perspektiv av dyserøret ifølge fig. 3, fig. 4 en utførelsesmulighet av den nedre ende av et slikt dyserør i lukket stilling og fig. 4a og 4b to andre arbeidsstillin-ger for samme rør. Fig. 5 viser en opp-beredningsbeholder hvor dyserøret er un-derstøttet av gassklokken, fig. 5 a dysehodet sett fra undersiden, fig. 6 et snitt av en annen utførelse av oppberedningsanlegget, fig. 6a et tverrsnitt av et dysehode som tjener til å tilveiebringe en spylestråle og å suge ut innholdet i en beholder ifølge fig. 6, fig. 6b en dyse ifølge fig. 6a, sett fra siden, .og fig. 6c et snitt av en endret ut-førelse av dysen ifølge fig. 6a.

På fig. 1 er hver av de to oventil åpne oppberedningsbeholdere utført med en høyde som vil være mest hensiktsmessig i hvert enkelt tilfelle. For å sikre en tilstrek-kelig temperatur i beholderens indre under oppberedningsprosessen kan beholder-nes yttervegg være forsynt med et isola-sjonssjikt 2. Da gassytelsen fra et slikt anlegg som særlig er bestemt for mindre gårdsbruk, ikke er av primær betydning, kan oppberednings-forråtningsprosessen foregå forholdsvis langsomt. Følgelig kan man eventuelt se bort fra opphetning av det flytende og grøtformede innhold 3 i beholderne. Imidlertid er det uten videre mulig å benytte opphetningsinnretninger av en eller annen kjent og egnet art for å holde innholdet på en ønsket temperatur. Oppvarmningsinnretningene kan f. eks. ha form av varmerør, pumpeinnretninger som lar en del av det flytende innhold sirku-lere gjennom egnede opphetningsmidler, dampinjektorer eller lignende.

Koaksialt i hver av beholderne er anordnet et dyserør 4 som fortrinsvis har samme høyde som beholderen og som i den ene ende, i det viste eksempel den nedre, er forbundet med et inntaks- og uttaksrør 5 som tjener til å tilføre friskt materiale,

suge ut ferdig oppberedt materiale og først og fremst til å tilføre sirkulerende væske

til beholderne, hvilken væske presses. ut gjennom rørets dyseåpninger 6 og frem-bringer kraftige trykkstråler (spylestråler)

i den hensikt i størst mulig grad å bryte istykker eventuelle slamskorper. Dyseåpningene 6 er til dette formål jevnt fordelt over dyserørets 4 lengde. Åpningen og stengningen av åpningene foregår hensiktsmessig ved hjelp av skyvespjeld eller lignende. Dyserøret kan til dette formål også være anordnet dreibart som beskrevet nærmere nedenfor.

For å føre væsken ut av beholderen 1, hva enten det dreier seg om å tømme den eller for å frembringe spylestråler, kan det være anordnet en spesiell ledning 7 som også kan anvendes til å fylle beholderen.

Dyserøret 4 tjener også til føring av en gassklokke som kan beveges fritt i beholderens aksiale retning. Gassklokken har en slik høyde at den kan oppta en for anlegget passende mengde gass. Gassen kan ved en øverst i gassklokken tilkoblet slange 9 uttas ved behov. Gassklokken holdes flytende ved hjelp av den innelukkede gass. For å hindre at gassklokken skal synke når gassmengden er liten, kan den være utstyrt med en flottør 10 som vist på fig. 1. For å nedsette varmetap kan også gassklokken ha en varmeisolasion 8a.

Hver av beholderne har oventil et lokk 11 som kan tjene som plattform. Den øvre

ende av dyserøret har et håndtak eller håndhjul ved hjelp av hvilket dyserøret kan dreies om sin lengdeakse. Eventuelt kan røret ha maskinell drift for å kunne dreies til stadighet når der ved hjelp av en eller flere av åpningene 6 frembringes spylestråler for å ødelegge slamkaker, eller for å oppnå omrøring av innholdet.

Det er innlysende at intet i prinsippet endres om man i stedet for et sentralt anordnet dyserør 4 anvender to eller flere slike rør som er fordelt på hensiktsmessig måte, fortrinsvis symmetrisk.

Anlegget drives på den måte at gjødsel-og avfallsstoffene først fylles i den ene av de to beholdere 1 inntil denne er full. Først fylles der en viss vannmengde i beholderen som over ledningen 12 og et sentralt anordnet pumpeanlegg 13 føres tilbake til en blandebeholder 14 i hvilken findelte, faste avfallsstoffer, gjødsel og- lignende blandes med vann eller med urin til en pumpbar grøt som så gjennom den samme ledning 12 føres tilbake til beholderen 1 hvor for-råtnelsesprosessen innledes. Blandebehol-deren 14 kan samtidig tjene til å oppta urin eller gjødselvann som tilføres fra stal-lene gjennom ledningen 15. Pumpeanlegget 13 kan samtidig tjene til å trekke væske fra beholderen 1 gjennom ledningen 12 og tilføre denne til ledningen 5 og dyserøret 4 under trykk via en ledning 16, slik at det oppstår spylestråler ved uttredelse av væske gjennom dyseåpningene 6 for å bevirke en ødeleggelse av slamkaker og oppnå en homogen gjennomblanding av innholdet i beholderne.

Hensiktsmessige dyseanordninger og spjeldinnretninger til styring av dysene skal beskrives under henvisning til fig. 2 og 3.

På fig. 2 er dysene 20—26 jevnt fordelt i dyserørets lengderetning, avvekslende på hver sin side av dette. Innvendig i dyserøret er anordnet to skyvere eller spjeld 17 og 18 som er ført gass- og væske-tett ut gjennom rørets 4 ende for ved hjelp av passende innretninger 27 å kunne innstilles for hånden. Skyverne 17 og 18 har åpninger 19 hvis antall tilsvarer antallet av dyser 20—26. Hver av de to skyvere kan ved hjelp av innretningene 27 forskyves slik at enten alle dyser er lukket eller en eller flere åpnet. Når der samtidig ved hjelp av pumpeanlegget 13 tilføres trykk-væske til dyserøret 4, kan man på denne måte på ønskede steder tilveiebringe spylestråler i beholderens indre, som kan bringes til å rotere ved at røret dreies fra tid til annen eller fortløpende.

I stedet for en enkelt dyse kan hver åpning være forsynt med to, tre eller flere dyser som vist på fig. 2a og 2b. Disse dysehoder 28 har hensiktsmessige åpninger som har forskjellig retning, den ene skrå oppad, den annen horisontal og den tredje skrå

nedad.

Ved passende innstilling av skyverne 17 og 18 kan alt etter behov hver av de tre åpninger innstilles for seg.

Mens dysene ifølge fig. 2 er anordnet i to overfor hinannen liggende vertikalrek-ker, kan de i henhold til fig. 2b være anordnet etter en skruelinje, idet man samtidig i stedet for de to skyvere 17 og 18 anvender en rundskyver med på tilsvarende måte langs en skruelinje fordelte åpninger 19.

Gassklokken må styres på dyserøret 4 på en slik måte at den kan beveges utenfor dysehodene. Dette fremgår av fig. 2b hvor f. eks. ribbene 29 tjener til styring av en rørformet føring 8b på gassklokken 8 uten at denne berører dysehodene.

På fig. 3 og 3a er styreskyveren for dyseåpningene selv utført som et rørformet element 30 som er skjøvet inn i dyserøret 4.

Skyveren 30 har på passende steder langs sin omkrets langsgående slisser 31

som dekkes av dyserøret 4. Dyserøret 4 har på sin side åpninger 32 som ligger langs en skruelinje. Ved å dreie skyverøret 30 i dyserøret 4, kan hvilken som helst av åpningene 32 bringes i flukt med hver sin av slissene 31, slik at trykkmediet på disse steder kan tre ut i form av spylestråler.

Fig. 3 og 3a viser også at uttredelsesdysene for spylestrålene kan ha form av enkle, sirkulære åpninger. Slisser 31 kan befinne seg på forskjellige steder av omkretsen av røret 30 som eventuelt kan holdes i stadig bevegelse. I dette tilfelle vil det være over-flødig å la spylestrålene rotere, men det er intet i veien for å kombinere disse to beve-gelser. Fig. 1 viser på dyserørets nedre ende en teleskopaktig avbrytelse i forbindelse med en traktformet utvidelse 33. Dette fremgår tydeligere av fig. 4, 4a og 4b. Det hev-og senkbare dyserør 4 er stukket teleskopaktig inn i tilførselsrøret 5, hvis utløpsende er utvidet til en trakt 33. I den på fig. 4 viste stilling strømmer væske fra røret 5 direkte inn i dyserøret 4 (eller omvendt). Fig. 4a viser hvorledes røret 4 ved tøm-ning (eller fylling) av beholderen 1 kan være hevet så meget at i det vesentlige hele traktutvidelsens 33 tverrsnitt står til dispo-sisjon for uttømning (eller ifylling) av beholderen. Fig. 4b viser en mellomstilling som gir en smal ringformet sliss som kan tjene til å tilveiebringe en sterkere, spyle-strålelignende ringstrøm som vil virke til å sette beholderens innhold i sterk bevegelse.

En endret utførelse av oppberedningsbeholderen er vist på fig. 5 hvor gassklokken 8 tjener som bærer for dyserøret 4. En mulig praktisk utførelse av en slik kon-struksjon kan bestå i at dyserøret 4 er teleskopaktig uttrekkbart, idet dyserørets ende er forbundet med gassklokken 8, slik at dyserøret 4 automatisk trekkes ut eller sky-ves sammen under gassklokkens løfte- eller senkebevegelser.

Denne mulighet er ikke angitt på fig. 5, idet dyserøret 4 er utført så kort at en bestemt lengde av det vil stikke ned i den væske 3 som befinner seg i beholderen 1 for på dette sted å bryte i stykker slamskorpen ved hjelp av uttredende spylestråler. Til dette formål må den ende av spylerøret som stikker opp av glassklokken 8, over en bøyelig ledning, f. eks. en slange 34, kunne forbindes med pumpeanlegget 13 slik at trykkvæsken kan strømme ut gjennom en eller flere av dyseåpningene i den nedre ende av røret. Ved den viste utførelse har dyserørets nedre ende en krans av dyser 35, 36, 37 ...... som har forskjellig retning og som kan stenges eller åpnes ved hjelp av en ringskyver 39, se særlig fig. 5a. Ringskyveren er ved hjelp av en aksel 40 forbundet med et ratt 41 som betjenes ma-nuelt eller maskinelt. Man kan også la røret 4 rotere sammen med ringskyveren eller la bare det ene av disse rør rotere.

Da det ved en anordning ifølge fig. 5 som følge av dyserørets begrensede lengde ikke vil være mulig å nå alle steder i beholderen for å kunne bryte opp slamkaker eller bevirke omrøring, særlig ved delvis eller helt fylte beholdere, kan der i tillegg være anordnet ekstra spylestråledyser 42 og 43 i beholderveggen. Disse spylestråledyser kan ha en eller annen egnet form. Dysene 42 har f. eks. flere i forskjellig retning virkende dyseåpninger som kan inn-og utkobles, mens dysene 43 er utformet som kuleledd og kan innstilles i forskjellige ønskede retninger som antydet ved en pil. Dette kan enten foregå fra tid til annen eller kontinuerlig, idet dysen er forbundet med en egnet drivanordning.

Fig. 5 viser hvorledes spylehodet kan dreies fra gassklokken under formidling av det med denne-forbundne spylerør. Gassklokken hviler med føringsruller 44 mot beholderveggen. En eller flere av disse ruller kan ved hjelp av en overføringsinnretning 45 drives fra en elektromotor 46 slik at gassklokken holdes i en langsom bevegelse hvis hastighet f. eks. er 1—2 omdr./min.

Da uttagningen av gass fra klokkens indre rom såvel som tilførselen av spyle-væske til dyserøret må foregå over slanger eller andre bøyelige forbindelser, er der hensiktsmessig sørget for en omstillings-innretning for motordrevet 46, 45, slik at gassklokken bare foretar én omdreining i den ene retning og derpå en omdreining i den annen retning.

Hvis mengden av tørrmasse skulle være for høy under tømningen av en fylt beholder med ettergjæret masse (tørrmassen kan f. eks. stige til 8—12 pst.), kan innholdet gjøres pumpbart ved tilførsel av en væske.

Ved det beskrevne anlegg er det for-utsatt at oppberedningsbeholderen 1 har en diameter på ca. 4,5 m, slik at gassklokken 8 ved en høyde på ca. 1 m vil kunne oppta et gassvolum på ca. 14 m<3>.

En særlig fordel ved oppfinnelsen består i at eventuelt forhåndenværende gjød-selsiloer uten altfor store omkostninger kan ombygges til et anlegg i henhold til oppfinnelsen.

Under omrøringsprosessen med sikte på å bryte opp slamkaken er det ved anlegg ifølge fig. 1 eller 5 vanskelig å få trykkstrålen til å virke direkte under gassklokken. Ved forarbeidelse av sterkt fiberhol-dige materialer kan der da sette seg fåst en kake i klokken, som sterkt vil hemme klokkens bevegelighet. For å unngå denne ulempe er spylerøret ifølge fig. 6 ikke ført gjennom klokken men anordnet bevegelig

fra undersiden i gjæringsrommet, slik at

den flytende slamkake kan ødelegges i alle stillinger uavhengig av klokkens stilling.

Ifølge fig. 6 er gjæringsbeholderens 1 øvre ende lukket med en fritt bevegelig gassklokke 47. Når væskenivået i beholderen synker, vil gassklokken tilslutt legge seg an mot konsollene 48. Dette er bare mulig når spylehodet 49 befinner seg i sin laveste stilling. For ikke å behøve å gjøre gassklokken for høy, kan denne være forsynt med en sylindrisk kuppel 50 gjennom hvilken gassen unnviker idet den er forbundet med en rørledning 51. Til kuppelen kan være festet en sentralt anordnet, ver-tikal føringsstang som tjener til å føre gassklokken under den opp- og nedadgående bevegelse og som til dette formål har styring i faste lager.

Den væske som er nødvendig for å bryte opp den flytende slamkake, suges ved hjelp av et pumpeanlegg ut av beholderen

1 gjennom et bunnrør 52 og pumpes inn

gjennom en rørledning 53. I muffen 54 er røret 55 dreibart lagret, og dreiningen foregår ved hjelp av et kjeglehjulsdrev 56 og en sveiv 57 som befinner seg utvendig på beholderen. I røret 55 er anordnet et langsgående spor 58. Den øvre ende av røret 59 som bærer dysehodet 49, er skjøvet teleskopaktig inn i det nedre rør 55 og føres ved hjelp av et fremspring 60 i sporet 59 i røret 55 for å kunne følge med i dreiningen.

Ved valg av sporet 58 lengde kan den aksiale innstilling av røret 59 begrenses etter ønske. Dette rør har nedentil to ring-flenser 61 mellom hvilke er dreibart lagret en ring 62 hvortil er festet to kjeder 63 som er ført over to ovenfor liggende kjedehjul 64 og to nedenfor liggende kjedehjul 65. Ved å dreie de nedre kjedehjul 64 over en sveiv 66 som er tilgjengelig fra beholderens ytterside, kan røret 59 heves henholdsvis senkes. For å gi røret 59 en bedre føring og for lagring av kjedehj ulene 64 kan der i beholderens indre være anordnet en fø-ringshylse 68 som er festet til et stativ 67 som også tjener som understøttelse for kjedehj ulenes 64 aksel.

Ved hjelp av den beskrevne anordning kan dysehodet 49 innstilles i en hvilken-somhelst ønsket høyde. Ovenfor er nevnt at dette hode kan tjene til å frembringe en eller flere trykkstråler som tjener til å bryte opp en flytende slamkake eller til å bevirke omrøring av innholdet i beholderen. For å tilveiebringe en slik omrørings- eller trykkstråle tilføres dysen væske gjennom rørledningen 53 fra et pumpeanleggs trykk-side, hvilket anlegg f. eks. suger væske ut av beholderen 1 gjennom røret 52. Væsken tilføres dysen under trykk hensiktsmessig etter at dennes høyde er blitt innstillet ved hjelp av overføringsanordningen 66. Så lenge trykkstrålen frembringes, svinges dysen fortløpende enten kontinuerlig eller i avvekslende retning ved hjelp av overfø-ingsanordningene 57, 56.

Dysehodet 49 kan ifølge oppfinnelsen samtidig også benyttes til å suge flytende eller grøtaktig innhold ut av beholderen 1. Til dette formål er dysehodet 49 hensiktsmessig utført som vist på fig. 6a, 6b og 6c.

Foruten den egentlige dyse 64 som tjener til å tilveiebringe en spylestråle, har hodet på den ene side en innsugningsåp-ning 66 som har stort tverrsnitt og som er lukket med en klaff 65 som virker som en tilbakeslagsventil. Hvis dysehodet tilføres væske under trykk for å frembringe en trykk- eller spylestråle, vil klaffen 65 holdes lukket i den på fig. 6a heltrukne stilling. Hvis der derimot skal suges væske ut av beholderen, forbindes røret 53 med et pumpeanleggs sugeside. Klaffen 65 vil der-ved automatisk åpne seg og innta den på fig. 6a med prikker viste stilling 65a og der-ved frigjøre hele åpningens 66 tverrsnitt.

Fig. 6c tilsvarer det sist beskrevne ut-førelseseksempel med den unntagelse at dysehodet er forsynt med to sugeåpninger 66 som ligger på hver sin side av dysen. Dysehodet har i dette like så vel som i det sist beskrevne tilfelle kubisk form.

Et vesentlig trekk går ut på at dysen 64 er anordnet i den øvre del av dysehodet 49, slik at faste slampartikler som kommer inn i dysehodet under frembringelsen av en spylestråle, som følge av det høye trykk vil rives med av væsken og presses ut gjennom dysen og således ikke gis noen mulig-heter til å sette seg fast i dysehodet hvor de kunne hindre sugeklaffenes 65 frie bevegelse.

Anvendelsen av slike dysehoder er også mulig ved annerledes utførte gassanlegg, gjødselsiloer og lignende. Naturligvis kan dreie- eller svingebevegelsen samt den opp-og nedadgående bevegelse av dysehodet 59 i disse tilfelle også foregå fra toppen av beholderen eller fra gassklokken.

Claims (19)

1. Oppberedningsanlegg for stallgjød-sel, organiske avfallsstoffer og lignende i flytende eller grøtaktig tilstand, i form av en beholder utstyrt med bevegelig gassklokke og i hvilken stoffene bringes til å forråtne under kontinuerlig gassutvikling, karakterisert ved at den over et vesentlig område av beholderens høyde fritt bevegelige gassklokke (8) tjener som bærer for eller føres på dyserør (4) som tjener til å frembringe de spylestråler som er bestemt til å ødelegge den flytende slamkake og samtidig tjener til fylling og tømming av anlegget (fig. 1).

2. Anlegg ifølge påstand 1;karakterisert ved at dyserøret er utført som et teleskopaktig rør og er forbundet med gassklokken.

3. Anlegg ifølge påstand 1, karakterisert ved at dyserøret som er understøttet av gassklokken, er forbundet med pumpen over et bøyelig rør.

4. Anlegg ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at dyserøret har en lengde som er større enn oppberedningsbeholde-rens lengde og i forskjellige nivåhøyder er utstyrt med lukkbare åpninger (6) som kan være utført som dyser.

5. Anlegg ifølge påstand 1 eller 4, karakterisert ved at der til styring av åpningene, i dyserørets indre er anordnet skyvere (17; 18).

6. Anlegg ifølge påstand 5, karakterisert ved at skyverne er utført som dreie-skyvere (30, 40).

7. Anlegg ifølge påstandene 4, 5 eller 6, karakterisert ved at dyseåpningene i dyserøret har forskjellig retning (fig. 2a, 2b, 5a).

8. Anlegg ifølge påstandene 1, 4, 5, 6 eller 7, karakterisert ved at dyserøret (4) i sin helhet er utført dreibart.

9. Anlegg ifølge en eller flere av de foregående påstander, karakterisert ved at dyserøret samarbeider teleskopaktig med et traktliknende utvidet rør (4) for i av-hengighet av den innbyrdes stilling av den ringåpning som er dannet mellom de to de-ler, å kunne brukes som spyledyse eller ut-løpsåpning (fig. 4, 4a, 4b).

10. Anlegg ifølge påstand 6, karakterisert ved at skyveren har form av et rør-formet element (30) med langsgående slisser som tjener som inn- og utløpsåpninger, på hvilket element dyserøret er lagret, hvilket f. eks. har langs en skruelinje anord-nede dyser eller åpninger (32).

11. Anlegg ifølge påstand 1, karakteri sert ved at den endring at der i oppbered-ningsbeholderens vegg er anordnet spyle-srtåledyser (42, 43) som tjener til å bryte opp og løse opp den flytende slamkake.

12. Anlegg ifølge påstand 11, karakterisert ved at spylestråledysene (43) er svingbart lagret i kuleledd.

13. Anlegg ifølge påstand 1, karakterisert ved at gassklokkens vegg, i det minste oventil, er forsynt med varmeisolasjon.

14. Anlegg ifølge en eller flere av de foregående påstander, karakterisert ved at spylestråledysen sitter på et teleskopaktig uttrekkbart og om sin lengdeakse dreibart rør som fører fra bunnen av beholderen og opp i rommet under den fritt bevegelige gassklokke.

15. Anlegg ifølge påstand 14, karakterisert ved anordningen av braketter (48) som tjener til å begrense den fritt bevegelige gassklokkes (47) bevegelse nedad.

16. Anlegg ifølge påstand 14 eller 15, karakterisert ved at gassklokken oventil på midten har en sylindrisk kuppel (50).

17. Spylestråledyse for oppberedningsanlegg i henhold til en eller flere av de foregående påstander, karakterisert ved at dysen foruten den egentlige dyseåpning (64), har en sugeåpning (66) med store dimensjoner, hvilken er lukkbar ved hjelp av en klaff (65) med store dimensjoner, hvilken er lukkbar ved hjelp av en klaff (65) som virker som tilbakeslagsventil.

18. Dyse ifølge påstand 17, karakterisert ved at dyseåpningen (64) er anordnet i dysehodets (49) øvre ende ved siden av klaffen (65).

19. Dyse ifølge påstand 17 eller 18, karakterisert ved to eller flere ved hjelp av klaffer (65) stengbare sugeåpninger (66).