NO116240B - - Google Patents

Description

Mekanisk virkende fortykker for faststoffholdige væsker.

Oppfinnelsen angår en fortykker for faststoffholdige væsker, særlig forurensede væsker, så som avfallsvann fra industrien, der en del av væsken skilles mekanisk fra faststoffene.

Fortykning av slike væsker byr på ganske store vanskelig-heter da forurensningene i alminnelighet er meget uhomogene og av den grunn vil de sil- eller filterflater som er nødvendig for adskillelse av deler av væsken meget fort tettes, slik at en videre adskillelse og dermed også en videre fortykning umuliggjøres. Et ytterligere problem er transporten av den fortykkede væske resp. av de tilbakeholdte faststoffer over skilleflaten som likeledes fører til ytterligere tiltetning. I næringsmiddelindustrien, f.eks. i grønnsaksindustrien har man helt sløyfet fortykkere og foretrukket å arbeide med sedimenteringstanker.

Det er tidligere kjent mekanisk virkende fortykker forstoff-holdige væsker, omfattende en liggende, dreibart lagret silsylinder på hvis silsylinders innerside det er anordnet en skruegjengeformet innbygning og som ved sin ene ende har et innløp for forurenset vann og ved sin annen ende et utløp for det fortykkede faststoff, samt en utenfor sylinderen og ut for dennes øvre del anbragt sprøytedyse til avskylling av silsylinderen. Stoffet som skal fortykkes vandrer innvendig i skrue-gjengen fra den ene vendevegg til den andre over silflaten og og blir derved av-vannet. Ved en dreiebevegelse som transporterer stoffet blir det hele tiden hevet fra silflaten, for mest mulig å hindre tilstoppelser.

Sprøytedysene som er anbragt ved sylinderens øvre del skyller av sylinderens silduk, slik at når topp-punktet kommer ned er silen ren og klar for å rense nytt gods.

En ulempe ved denne spylingen av siltrommelen er at spylevann vil trenge gjennom silduken og inn i trommelen og således spe det allerede fortykkede gods.

Dette avhjelpes ifølge oppfinnelsen ved en mekanisk virkende fortykker for faststoffholdige væsker, særlig forurensede væsker, så

som spillvann fra industrien, hvilken fortykker har en liggende, dreibart lagret silsylinder, på hvis sylinderveggs innerside det er anordnet et skrugjengeformet oppbygning, og som ved sin ene ende har et innløp for forurenset vann og ved sin annen ende et utløp for det fortykkede faststoff, samt minst en utenfor sylinderen og ut for dennes øvre del anbragt sprøytedyse til avskylling av silsylinderen, hvilken fortykker erkarakterisert vedat det i silsylinderen i sprøytedysens stråleområde er anbragt en renne på en slik måte at rennen samler opp i det minste en vesentlig del av skyllevannet og hindrer dette i å blandes med allerede fortykket faststoff. Rennen kan munne ut i spillvannsinnløpet eller i silsylinderen ved innløpet.

Særlig fordelaktig er det å anordne sylinderens akse i en slik hellning at utløpssiden ligger høyere enn innløpssiden. Det forurensede vann og de tilbakeholdte faststoffer blir transportert oppover mot silsylinderens hellning. Hellningen bør ikke være så sterk at den innvirker på silvirkningen. Som følge av dette er det et karakteristisk trekk ved oppfinnelsen at hellningen på silsylinderen er inntil 15°>fortrinnsvis 10 - 15°• Særlig fordelaktig er det ved en silsylinder ifølge oppfinnelsen å kle de forskjellige elementer med forskjellig silduk, særlig at det ved innløpssiden er en grovere silduk. Dette beror på at rennen munner ut i spillvannsinnløp eller i silsylinderen ved inn-løpet og derved økes mengden av forurenset vann i dette området. Ved å utføre sylinderen med grovere duk i dette området kompenseres det for denne økede spillvannsmengde, idet det sikres en mere intensiv og hurtigere av-vanning av dette området innenfor silsylinderen. Et ytterligere karakteristisk trekk ved oppfinnelsen går ut på at silduken i aksial retning er oppdelt i enkeltvis utskiftbare silfelter. Derved kan man ved utskifting av enkelte silfelter, hurtig og lettvint tilpasse fortykkeren til variasjoner i forurensninger av det vann som tilføres ved hjelp av rennen.

Fortykkeren ifølge oppfinnelsen er som tidligere nevnt beregnet til behandling av forurenset vann med meget forskjellige egen-skaper og bevirker i alle tilfeller en sikker og vidtgående fortykning. Ved en hensiktsmessig innstilling av omdreiningshastigheten og innstilling av silsylinderens helling kan i så godt som alle tilfelle det forurensede vann inntykkes så mye at det gods som kommer ut av sylinderen uten videre av-vanning kan transporteres f.eks. på en lastebiltilhenger.• Spesielt fordelaktig er det imidlertid ifølge oppfinnelsen dersom de forurensede væsker på forhånd renses i en silmaskin av ønsket konstruk-sjon og at det gods som blir tilbake i silmaskinen behandles i en fortykker ifølge kravene fra 1-7»■

Som tidligere nevnt er fortykkeren ifølge oppfinnelsen særlig egnet for fortykning av grønnsaksvann. På lignende måte kan en fortykning av oksygenslam fra stålverker skje. Dette viser at fortykkeren ifølge oppfinnelsen resp. fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan brukes på forskjellige bruksområder, dvs. altså praktisk talt for alle slags forurensede væsker som kan komme på tale.

På tegningen er det vist en utførelsesform for oppfinnelsen. Fig. 1 er et lengdesnitt gjennom fortykkeren ifølge oppfinnelsen med delvis antydet silduk. Fig. 2 viser på sin venstre side innretningen ifølge fig. 1 sett fra venstre og på den høyre side et loddrett snitt omtrent ved midten. Fig. 3 viser den skrueformede innbygning i silsylinderen. Fig. 4 viser en annen utførelsesform ifølge oppfinnelsen i lengdesnitt. Fig. 5 er et skjematisk tverrsnitt gjennom silsylinderen med oppsamlingsrenne.

En silsylinder 1 er dreibart lagret i et på stendere 2 og 3 lagret hus 4«Ved den ene side er silsylinderen avsluttet ved hjelp av en endevegg 5, som er forbundet med et lager 6. Disse avstøtter seg på innløpsstussen 7 for væsken som skal fortykkes, resp. på husveggen 4«

I den annen ende er silsylinderen lagret på ruller 8 ved den ytre ende av sylinderen ved utløpssiden. Ved denne side avsluttes ikke sylinderen ved hjelp av en endevegg, men oppviser en traktformet ledevegg 9«Driften av sylinderen skjer ved hjelp av en elektromotor 10 som over en tannhjulsvéksel driver en trinnløs utveksling 10a og en rein-drift 11 som driver hulakselen 12 som er forbundet med silsylinderen og omfatter tilløpsrøret 7«

I silsylinderens indre er det anordnet en skrueformet innbygning 13.

Det forurensede vann som kommer inn i silsylinderen gjennom tilløpsstussen 7 fordeles likt ved hjelp av en skjerm 14 som er anbragt på tilløpsstussen. Dessuten oppnås en virvelfri strømning slik at det gods som har avsatt seg ikke virvler opp igjen på grunn av tilløps-strømmen. Forøvrig flyter væsken som går igjennom silsylinderen ut i et oppsamlingskar 15 som er anbragt under silsylinderen og som er forsynt med utløpsstuss 16. De tilbakeholdte faststoffer ligger mellom skrue-gjengene på innbygningen 13 og blir av disse transportert langsomt til utløpsenden. På denne måte kommer de hele tiden til nye silflater hvorved det oppnås en tiltagende av-vanning.

For å unngå en for rask gjennomgang av gods gjennom silsylinderen, kan man anordne silsylinderens akse hellende, idet helnings-vinkelen qC i alminnelighet ikke bør være større enn 15°. I alminnelighet oppnås de gunstigste resultater med en vinkel o( fra 10 - 15°.

Det ferdige av-vannede gods kastes ut ved hjelp av den traktformede ledevegg 9 og kan på ønsket måte samles opp og transporter* bort.

I enkelte skruegjenger og særlig i den ene halvpart av silsylinderen som ligger ved utløpssiden, er det anordnet utskiftbare tver: blikk eller silskyfler 17, l8, 19 ved hjelp av hvilke det fortykkede gods blir transportert til silsylinderens topp-punkt. Herfra faller det ned til den indre trommelbunn, hvorved en ny adskillelse mellom faststoffer og vann oppnås. Grunnen til dette er at godset ofte allerede er vidtgående fortykket i den annen halvdel av silsylinderen, slik at en ytterligere av-vanning ved normal transport gjennom skruegangen ikke lenger kan oppnås. Ved nedfalling og påspruting på den indre trommelbunn oppnås imidlertid atter en ytterligere adskillelse mellom faststof. og vann og dermed en ytterligere av-vanning. Tverrblikket 19 bør ikke anordnes umiddelbart ved utløpsenden da en sikker uttømming i så fall skulle kunne vanskeliggjøres.

Siltrommelen kan være utført rund og kledd med silduk. Dett har imidlertid den ulempe at en utskifting av silduk er forholdsvis vanskelig. Det er derfor fordelaktig å bruke enkelte silelementer, idet det eventuelt også kan brukes en fullstendig rund form på silen. De enkelte silelementer kan da meget raskt skiftes ut. En oppdeling av silflaten i små silfelt har forøvrig den fordel at silflaten kan belastes med en stor mengde faststoff, hvilket er meget viktig ved fortykking av tung slam, f.eks. oksygenslam og granulat. Maskestørrelsen kan variere mellom 10 mm og 0,01 mm, og kan også variere innen en og samme silsylinder. Dette avhenger av som allerede nevnt av det gods som skal behandles. Silduken kan bestå av kunststoff, fosforbronse og lignende.

Omdreiningshastigheten på sylinderen ligger omkring 5-25 omdr./min. Det er i alminnelighet med en lav omdreiningshastighet for å gi vannet tid til å flyte bort. Ved større lengder på silduken og med større maskevidde, altså frem for alt ved lett avsilbart gods, kan det imidlertid velges en større omdreiningshastighet.

Det faststoff som blir sittende fast på silduken føres ved silsylinderens rotasjon oppover og avgir derved vann som henger igjen. Faststoffet blir i nærheten av topp-punktet, fortrinnsvis bak det øvre topp-punkt avspylt ved hjelp av spylerør 20 og faller ned i neste skruegjenge. Spylerørene, som naturligvis kan erstattes med dyser av en hvilken som helst annen art, kan spyle luft, vann eller damp på silduken. Inntykningen av grønnsakforurenset vann, kan spyles av ved hjelp av vann. Ofte er det imidlertid mer hensiktsmessig med luft eller vanndamp. Strålerøret 20 kan være anordnet innstillbart, slik som det er vist skjematisk i fig. 2, slik at det sikres den gunstigste-stilling for rensning av silduken. I fig. 1 er strålerøret anordnet i den øvre stilling som også er vist i fig. 2 med prikkede linjer.

Fortykkerens lengde avpasses etter det gods som til enhver tid skal behandles, og selvfølgelig også etter driftsbetingelsene. Man kan f.eks. velge en meter sylinderdiameter og lengde på fire meter, men mindre og større sylinderlengder kan også være hensiktsmessig. For å kunne avpasse innretningen på en lettvint måte etter forskjellige om-stendigheter er sylinderen oppdelt i enkelte elementer, idet disse sylinderelementer fortrinnsvis er 1 meter lange. I fig. 1 er det vist en oppbygging av tre slike sylinderelementer. De skrueformede innbygninger kan også være avpasset disse sylinderelementer.

Dette har ikke bare den fordel at man kan forsyne de enkelte sylinderelementer med silelementer med lik maskestørrelse, men har også den fordel at man kan utforme hele innretningen, altså også det ytre hus på tilsvarende måte. Således kan man til enhver tid kombinere et ende- stykke for innløpssiden med innløpsstuss 7>drift 10 til 12 og den frem del av oppsamlingskaret samt en ytre kledning 21 med endestykket for avløpssiden med den bakre del av oppsamlingskaret med et øvre deksel 22

og et deksel 23 for utløpsåpningen på en slik måte at et eller flere mellomstykker 24 kan settes inn mellom det ytre deksel alt etter sil-

sylinderens lengde.

Slik som det vil fremgå av fig. 4°g 5 kan det inne i sil-

sylinderen 1 anbringes en oppsamlingsrenne 25 som befinner seg- ved den øvre del av silsylinderen der vannet fra strålerøret 20 kommer gjennom silsylinderen. Oppsamlingsrennen står stille i forhold til silsylindere Den bæres hensiktsmessig av en holder som er festet i det likeledes

stillestående innløpsrør 7«På de samme tegninger vil det fremgå at dusjvannet som fanges opp drypper fra venstre ende av rennen 25 inn i innløpsområdet på silsylinderen, der det ennu ikke fortykkede gods befinner seg. Man kan også lede spylevannet ved hjelp av en rørledning til innløpsrøret 7«På- den høyre side av oppsamlingsrennen på tegningen kan det være anordnet en ikke vist spyledyse som ligger noenlunde parallelt med trommelakselen ved hjelp av hvilken man kan spyle av eventuelt faststoff som har satt seg fast på oppsamlingsrennen 25. Denn kan strekke seg i det vesentlige i hele sylinderens lengde. Det er frem for alt viktig at den siste del av sylinderen ved utløpet er dekket sli at det unngås at spylevann kommer ned i det allerede fortykkede slam. P

denne måte kan det oppnås en maksimal fortykning resp. av-vanning.

Claims (7)

1. Mekanisk virkende fortykker for faststoffholdige væsker, særlig forurensede væsker, så som spillvann fra industrien, hvilken for tykker har en liggende, dreibart lagret silsylinder, på hvis sylinderve gs innerside det er anordnet en skruegjengeformet innbygning, og som ve sin ene ende har et innløp for forurenset vann og ved sin annen ende et utløp for det fortykkede faststoff, samt minst ln utenfor sylinderen og ut for dennes øvre del anbragt sprøytedyse til avskylling av silsylind eren, karakterisert ved at det i silsylinderen, i sprøyte- dysens stråleområde er anbragt en renne på en slik måte at rennen satiiler opp i det minste en vesentlig del av skyllevannet og hindrer dette vann i å blandes med allerede fortykket faststoff.

2. Fortykker ifølge krav 1, karakterisert ved at rennen munner ut i spillvannsinnløpet eller i silsylinderen ved innløpe

3. Fortykker ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at rennen skråner ned mot sylinderens spillvannsinnløp.

4. Fortykker ifølge krav l-3>karakterisert ved at den mot sylinderens avfallsvann-innløp skrånende renne er beliggende parallelt med sylinderens akse.

5» Fortykker ifølge krav 4j karakterisert ved at sylinderaksens helning er inntil 15°, fortrinnsvis 10 - 15°.

6. Fortykker ifølge krav 2 - 3»karakterisert ved at silsylinderen er kledd med ulike silduk, særlig slik at det ved innløpsenden er grov silduk.

7. Fortykker ifølge krav 4>karakterisert ved at silduken i aksial retning er oppdelt i enkeltvis utskiftbare silfelter.