NO115997B - - Google Patents

Description

Anordning ved lukedeksel.

Foreliggende oppfinnelse angår anord-

ning ved lukedeksler av den type som omfatter et par svingbart forbundete lemmer som er innrettet til å beveges mellom åpen og lukket stilling over luken, en hydraulisk enhet som er svingbart anbrakt i hver av lemmene idet hver av disse enheter er for-

synt med et frem- og tilbakegående stempel og er anbrakt slik at stemplene beveges i motsatte retninger mot og fra hverandre,

en svingbart opphengt reaksjonsplate som på sine to sider er forbundet med hvert sitt av stemplene.

Det er en hensikt med oppfinnelsen å tilveiebringe et lukedekke som bare ved enkle midler kan manupuleres av en av mannskapet uten at overdreven kraftan-strengelse for ham er påkrevet, slik at lukeseksjonene kan beveges fra lukket til åpen stilling uten anvendelse av bom eller kran.

I henhold til oppfinnelsen er dette oppnådd ved at den effektive trykkflate for det stempel som under påvirkning av trykk - fluidum vil bevege seg mot det annet stem-

pel er større enn den effektive trykkflate for det annet stempel er således at når stemplene beveges mot hverandre vil lemmene svinge om sin hengselforbindelse.

Som et eksempel på oppfinnelsen kan

den ene av de hydrauliske enheter være dobbeltvirkende og den annen enkeltvirkende, liksom det er foretrukket å la den effektive trykkflate av stemplet i den enkeltvirkende enhet være større enn den effektive trykkflate i den dobbeltvirkende enhet, slik at denne først vil begynne å be-

vege den sammenhengslede del.

Videre er det hensiktsmessig å utføre anordningen slik at den loddrette avstand til den svingbare opphengning for reaksjonsplaten fra en linje som representerer retningen for den kraft som stemplet i en av de hydrauliske enheter utøver mot reaksjonsplaten, er større enn den loddrette avstand til den svingbare opphengning for reaksjonsplaten fra en linje som represen-

terer retningen for kraften fra stemplet i den annen hydrauliske enhet.

På vedføyde tegninger er det vist noen

utførelsesformer for oppfinnelse.

Fig. 1 viser et bruddstykke av et perspektivisk billede av et skipsdekk og viser en luke med lukelemmene i åpen stilling. Fig. 2 viser et tverrsnitt av et par lukelemmer med tilhørende hydrauliske enheter.

Fig. 3 viser et perspektivisk billede av

et hengsel.

Fig. 4 viser i plan en reaksjonsdel sett

ovenfra.

Fig. 5 er et riss av flere parvis forbundne lukelemmer. Fig. 5a og 5b viser flere parvis forbundne lukelemmer i forskjellige stillinger. Fig. 6 og 7 er diagrammer som viser

hvorledes anordningen virker.

Under henvisning til fig. 1 er 11 et skipsdekk, 12 en vanlig lukeåpning med en føringsskinne 13 langs hver av lukens sider.

En flerhet av rektangulære lukeseksjoner

14 har en sådan lengde at endene av hver

seksjon hviler på skinnene 13 når de befin-

ner seg i den stilling at luken er lukket som vist i fig. 2. Som vist i figurene har man

forutsatt to par lukeseksjoner 14 men det er underforstått at bare et enkelt par eller fler enn to par kan komme til anvendelse. De to parvis forbundne seksjoner er beteg-net med A og B, idet hver henholdsvis be-står av to seksjoner A-I, A-2, B-l, B-2, med seksjon A-I festet til den tilgrensende ende 15 av åpningen 12 ved hjelp av heng-seldeler 16. Den tilgrensende nedre kant 17 av lukeseksj onene er forbundet med hengslet 18 og de tilgrensende øvre kanter av seksjonene A-2 og B-l er også forbundet med hengslet 19. Seksjonene A-2 og B-l er i hvert hjørne av deres vanligvis forbundne kanter og hvert hjørne av sek-sjonens B-2 frie kanter fortrinsvis påmon-tert rulle 16 som beveger seg langs skinnene 13 for å lette åpning og lukking av seksjonen.

Da anordningen for bevegelse av hver av lukeseksj onene er identisk skal bare disse bli beskrevet i detalj i forbindelse med seksjonene A. Hengslene 18 som forbinder de tilgrensende nedre kanter 17 av seksjonene A-I og A-2 har to hengselplater 20 (fig. 3) som er festet til rammebjelker 21 som strekker seg i hele lukens lengde langs de tilgrensende kanter 17 som klart vist i fig. 2. Skjønt et hengsel 18 skulle være tilstrekkelig til å forbinde de to plater A-I og B-l har man foretrukket to hengsler 18 hvert anbragt nære ved hvert av seksjo-nens ender.

Hengslene kan være av den type som har to med mellomrom anbrakte bøyler 22 på hengselplaten festet til en av lukeseksjonene for eksempel A-I beliggende mellom to bøyler 23 som er anbragt på hengselplaten og festet til en annen lukeseksjon ved en tapp eller stift 24 som går gjennom bøylene på vanlig måte.

Den sentrale bøyle som i sin alminne-lighet ligger mellom de atskilte bøyler 22 på den første hengselplate er fortrinsvis eliminert i foreliggende anordning og i dets sted er en reaksjonsdel, fortrinsvis en plate 25 anbrakt.

Platen 25 (fig. 4) kan være en i det vesentlige triangulær plate med et hull 26, 27 og 28 i hvert hjørne. Platene er fortrinsvis anbragt i et vertikalt plan med et av hjørnene mellom de adskilte bøyler 22 på den før nevnte hengselplate således at tappen eller stiften 24 går fritt gjennom åpningen 26 som vist i fig. 2.

Midler er anbragt som samarbeider med reaksjonsplaten 25 for å bevege seksjonene A-I og A-2 fra lukket stilling vist i fig. 2 hvor de ligger side ved side i et horisontalt plan til åpen stilling som vist i fig. 1 i hvilken de tilnærmet ligger parallelt til hverandre i et vertikalt plan.

I denne hensikt er et par motsatt virkende deler, et par hydrauliske enheter 31 og 32 anbragt henholdsvis på seksjonene A-I og A-2. Skjønt disse ovenfor hverandre liggende deler 31 og 32 kan bli anbragt på hvilken som helst brukbar måte er en bak-erste del av hver av endene fortrinvis festet ved hjelp av en tapp 33 til en bjelke 34 som strekker seg i lengderetningen av de sam-mensluttede seksjonsplater omtrent midt-veis mellom deres sidekanter. De ytre ender av de resiproke plungere 35, 36 i enhetene henholdsvis 31 og 32 er ved hjelp av tapper forbundet til reaksjonsplaten 25, idet disse tapper 38, 39 går gjennom plun-gernes ytre ender og henholdsvis gjennom åpningene eller hullene 27 og 28. Den hydrauliske enhet 31 er av den enkeltvirkende type og har en sylinder 41 med bare en enkel innløpsåpning 42 anbragt helst ved den ene ende. Den hydrauliske del 32 er av den dobbeltvirkende type og har et stempel 43 festet til plungeren 36 og anbragt glidbart i sylinderen 44. Sylinderen 44 har to innløpsåpninger 45 og 46 anbragt på hver side av stemplet 43.

I den viste utførelsesform hvor begge de hydrauliske enheter er forbundet med samme trykkvæskekilde for at man kan være sikker på at bare en av enhetene vil arbeide av gangen har de effektive arealer av de mot hinannen virkende deler av hver enhet forskjellig størrelse, f. eks. således at det effektive areal av plungeren 35 i den enkeltvirkende hydrauliske enhet 31 er større enn den effektive plate av stemplet 43 i den dobbeltvirkende enhet 32. Fortrinsvis er en stopper 51 anbragt i plungeren 35 i den hydrauliske enhet 31 og en stopper 52 er festet til sylinderenden 44 av den dobbeltvirkende enhet 32 for å begrense en utgående bevegelse av plungeren i dens sylinder.

Skjønt den hydrauliske enhet kan for-synes med trykkvæske på hvilken som helst brukbar måte omfatter den foreslåtte ut-førelse et trykkvæskesystem som omfatter et reservoar 55 forbundet med rør 56 til en pumpe 57 drevet av en motor M.

Pumpenes 57 utløp går gjennom en en-veis kontrollventil 58 og er ved et rør 59 forbundet med en trykkakkumulator 61. Røret 59 fører videre til inløpsåpningen 63 på fordelingsventilen 64. Ventilen 64 har foruten denne innløpsåpning 63 en avløps-åpning 65 forbundet med reservoaret 55 ved rør 66 og to kontrollåpninger 67 og 68 henholdsvis forbundet med et rør til dé hydrauliske enheters innløpsninger 42 og 46 og ved rør 71 til innløpsåpningen 45 på enheten 32. Fordelingsventilen 64 er av den vanlige treveistype som har en fristilling og to arbeidsstillinger. I en av arbeidsstil-lingene er innløpsåpningen 63 og fordelingsåpningen 67 forbundet slik at trykkvæske flyter inn i fordelingsåpningene 42 og 46 på de hydrauliske enheter og utløpsåp-ningen 65 og fordelingsåpningen 68 er forbundet slik at væsken vil flyte fra den hydrauliske enhet 32 til reservoaret. I den annen arbeidsstilling er innløpsåpningen 63 og fordelingsåpningen 68 slik forbundet at væsken under trykk må krype inn i inn-løpsåpningen 45 på den hydrauliske enhet 32 og utløpsåpningen 65 er forbundet med utløpsåpningen 67 slik at væsken vil flyte fra åpningene 42 og 46 for de to hydrauliske enheter tilbake til reservoaret 55.

Virkemåte.

For å forklare anordningens virkemåte skal den først beskrives under forutsetning av at anordningen bare omfatter et enkelt par lukeseksjoner A-I og A-2 slik som vist i fig. 1. For å sette anordningen i stand til å utføre virkemåten står ventilen 64 i fristilling og akkumulatoren 61 anvendes først til å energisere motoren M. Når trykket i akkumulatoren har nådd den ønskede høy-de vil motoren M av-energiseres ved vanlige forhånds trykk-kontrollmidler (ikke vist) i forbindelse med samme.

For å bevege lukeseksjonene stilles fordelingsventilen 64 således at innløpet 65 er forbundet med utløpsåpningen 67 og inn-løpet 65 er forbundet til utløpet 68. Resul-tatet blir da at trykkvæsken flyter fra akkumulatoren 61 gjennom åpninger 65, 67, rør 69 inn i åpningene 42 og 46 på de hydrauliske enheter 31 og 32. Da plungerens 35 effektive flate er større enn stempelflaten 45 og under hensyn til friksjonen i den del av røret 69 som ligger mellom enhetene 31 cg 32, vil plungeren 35 først bevege seg mot høyre fra den stilling som er vist i fig. 2. Som følge herav vil reaksjonsplaten 25 bli svinget i urvisernes retning om hengsel-tappen 24 og der vil oppstå en resulterende kraft rettet oppad med den følge at de to plater A-I og A-2 vil bevege seg oppad fra deres normale horisontale stilling. Da kraften frembragt av plunderen 55 i enheten 31 er større enn den som utøves av plungeren 36 i den hydrauliske enhet 32 vil den sistnevnte ikke funksjonere i den første tid. Følgelig er det bare den kraft som virker på plungeren 35 som anvendes til å løfte lukeseksjonene. Mens plungeren 35 i den hydrauliske enhet 31 beveger seg, vil plungeren 36 i den hydrauliske enhet 32 ikke bevege seg og vil forbli i den stilling som er vist i fig. 2. Når plungeren 35 har nådd enden av sitt slag, d. v. s. når stopperen 51 støter mot enden av sylinderen 41 vil seksjonene være svinget om sine tapper til 45° vinkel, d.v.s. vinkelen mellom flatene eller seksjonene ved svingpunktet 24 vil være omtrent 90°.

Ved dette tidspunkt da plungeren i den hydrauliske enhet 31 er ute av stand til videre bevegelse og stopperen 51 står mot sylinderenden 41 vil trykkvæsken i rørled-ningen 69 tvinge plungeren 36 i den hydrauliske enhet 32 til å bevege seg mot venstre. Da plungeren i den hydrauliske enhet 31 ikke kan bevege seg videre på grunn av den større flate mot hvilken trykkvæsken virker vil bevegelsen av plungeren i den hydrauliske enhet 32 reagere mot platen 25 og vil videre svinge lukeseksjonene inntil stempelet 43 i den hydrauliske enhet 32 støter an mot stopperen 52 i sylinderen 44 ved hvilket tidspunkt seksjonene vil være i tilnærmet vertikal stilling.

I fig. 7 representerer kurven T som føl-ger en sinuskurve, vridningskraften som er nødvendig for å løfte seksjonene fra horisontal til vertikal stilling. Da den hydrauliske enhet 32 ikke løfter lukeseksjonene før de er kommet i en stilling av 90° i forhold til hinannen, d. v. s. halvveis oppe, ved hvilket tidspunkt betydelig mindre vridningskraft fordres for å løfte seksjonene enn da de var i sin opprinnelige horisontale stilling, kan den hydrauliske enhets 32 dimensjoner være betydelig mindre enn den hydrauliske enhets 31 dimensjoner. Som følge herav vil det kvantum trykkvæske som er nødvendig for å fylle den hydrauliske enhet 32 under fullt slag være mindre enn det som er nødvendig i den hydrauliske enhet 31. Siden mindre er nød-vendig enn det man hadde brukt om begge de hydrauliske enheter hadde samme stør-relse, fordres det mindre kraft for å fylle akkumulatoren på nytt, hvorved uten tvil betydelig kraft spares.

For fra den vertikale stilling å bevege seksjonene til lukket stilling er det bare nødvendig å stille fordelingsventilen således at innløpet 63 er forbundet med ut-løpsåpningen 68 og innløpsåpningen 65 er forbundet med utløpsåpningen 67. Som følge herav vil trykkvæsken flyte fra trykkakkumulatoren gjennom rør 71 inn i åpningen 45 for den hydrauliske enhet 32.

Med lukeseksj onen i vertikalstilling er en ganske liten kraft nødvendig for å bevege dem ubetydelig bort fra vertikalstil-lingen hvoretter seksjonene på grunn av sin vekt vil trenge liten eller ingen kraft for å bevege seg til de blir liggende i lukket stilling. Følgelig vil de relativt små hydrauliske enheter 32 være tilstrekkelig for å starte lukkeoperasjonen for seksjonene og man er sikret at de vil bevege seg til lukket stilling.

Det skal noteres at gjennom den før-ste bevegelse av seksjonene til deres halvåpne stilling ved hvilken bare den hydrauliske enhet 31 er i funksjon på grunn av at ingen væske flyter gjennom rørlednin-gen 71. Det vil da ikke være noe mottrykk, så væsken i trykkakkumulatoren ikke be-høver å stå under så høyt trykk som det ville være nødvendig dersom det var mottrykk i systemet som skulle overvinnes ved den begynnende bevegelse av seksjonene. Skjønt det er et mottrykk til stede når den annen hydrauliske enhet 32 er i funksjon på grunn av væskestrømmen gjennom åpning 45 og tilhørende rørledning 71 behøver trykket mot den væske som virker mot stempelet 43 dog ikke være så stort som det der til en begynnelse trenges for å sette seksjonene i bevegelse og maksimumstryk-ket som kreves i akkumulatoren for å bevege seksjonene fra halvåpen stilling til helt åpen stilling blir lavere enn det akkumulatoren er beregnet for.

I tillegg til at man oppnår stor besparelse i kraft under åpning av seksjonen er anskaffelsen av en enkeltvirkende hydraulisk enhet i forhold til anskaffelsen av en dobbeltvirkende enhet enklere og billigere. Dessuten har man sikkerhet for at i et system i hvilke der er en flerhet av parvis forbundne seksjoner av den nevnte type som er forbundet med hverandre, vil alle parene først komme i halvåpen stilling før noen av parene når opp i vertikal stilling. Følgelig vil ingen av de parvis forbundne seksjonene bevege seg noe langt stykke før hele settet av seksjoner er helt åpne slik at man unngår skader ved at seksjonene i vertikal stilling beveger seg et langt stykke veg og da kan bikke i en eller annen retning og derved fremkalle en overdreven belastning på hengslene som forbinder de parvis forbundne seksjoner samt det på-følgende par og likeledes forårsake at rullene som tilhører det vertikale seksjonspar glir av ledeskinnene og muligens kiler seg fast.

Under henvisning til tegningens fig. 5 som viser to parvis forbundne seksjoner og hvor trykkvæske er ført gjennom rørled-ning 69, idet den enkeltvirkende enhet 31 er større enn den dobbeltvirkende enhet 32 vil den ene eller den annen av enhetene 31 først komme i virksomhet for å løfte de motsvarende lukeseksjoner. Når engang den ene eller den annen av enhetene 31 er i virksomhet trenger det tilhørende seksjonspar mindre og mindre vridningskraft for å åpnes etter at de er løftet bort fra horisontal stilling. Når det første seksjonspar har beveget seg bort fra horisontal stilling oppstår mindre motstand mot væske-strømmen i ledning 69 og derfor vil sek-sjonsparet fortsette sin bevegelse oppad og praktisk talt vil ingen væske flyte inn i den andre hydrauliske enhet. Da den hydrauliske enhet 31 som tilhører seksjonen A-I i tillegg til vekten av A-I og A-2 også må trekke med seg seksjonene B-l og B-2 mot hengslet 16 før seksjonene A-I og A-2 kan bevege seg videre oppover vil den hydrauliske enhet 31 for seksjonen B-2 først komme til virkning.

Som allerede beskrevet angående seksjonene som er vist i fig. 2 vil den hydrauliske enhet 31 som tilhører seksjonen B-2 vandre til enden av sitt slag idet den tvin-ger seksjonene B-l og B-2 til å bevege seg oppover inntil en vinkel på ca. 90° er oppnådd mellom disse to seksjonene slik som vist i diagrammet i fig. 5a.

Ved dette tidspunkt vil på grunn av at den virksomme flate i den hydrauliske enhet 31 for seksjonen A-I er større enn den i den hydrauliske enhet 32, den hydrauliske enhet 31 komme til virksomhet og seksjonene A-I og A-2 vil bevege seg til de når en vinkel på 90° idet de samtidig trek-ker seksjonene B-l og B-2 i retning mot hengselenden 16.

Ved dette tidspunkt vil seksjonene være i den stilling som er vist i fig. 5b. Etter at de hydrauliske enheter 31 har nådd enden av sine slag vil deretter en eller annen av de hydrauliske enheter 32 bli satt i virksomhet. I betraktning av det disponible trykk i systemet vil begge de hydrauliske enheter 32 arbeide, men da den hydrauliske enhet 32 for seksjon A-2 også må trekke seksjonene B-l og B-2 med seg vil den hydrauliske enhet 32 for seksjon B-l arbeide med høyere overskudd og tvinge seksjonene B-l og B-2 til å bevege seg til vertikal stilling.

Da den hydrauliske enhet 32 for seksjon A-2 også har vært i virksomhet på den tid da seksjonene B-l og B-2 har nådd vertikal stilling vil seksjonene A-I og A-2 ha nådd samme stilling og følgelig vil seksjonene B-l og B-2 bare ha en liten distanse å gå for å komme i vertikal stilling før seksjonene A-I og A-2 også har nådd denne stilling og alle seksjonene være helt oppe i vertikal stilling.

Som følge av dette vil en hikking av hvilken som helst av de parvis forbundne seksjoner være omtrent utelukket, og det er derfor ikke noen sannsynlighet for beskadigelse av hengslenes forbindelse eller for at rullene skulle gli av ledeskinnene.

Samtidig med en effektiv bevegelse av lukeseksjonene er det ønskelig at det hydrauliske bevegelsessystem anvender så lite væske og så lavt trykk som mulig.

Kurven for vridningskraft T (fig. 7) som er nødvendig for å løfte en parvis forbundet seksjon kan beregnes av følgende formel:

T = F x D

hvor F= trykk x effektiv plungerplate.

D = R sin a

R = avstand fra hengseltappforbin-delsen for reaksjonsplaten til det punkt hvor kraften angriper,

a = vinkelen mellom en linje fra reaksjonsplatens tappforbindelse gjennom den virkende krafts an-grepspunkt og en linje som representerer retningen av den nevnte krafts angrep på reak-aksjonsplaten.

Derfor er D = den perpendikulære avstand fra reaksjonsplatens svingefor-bindelse til en linje som representerer begynnelsesretningen av kraften anbragt i et punkt på en side av reaksjonsplaten og D kan således varieres ved å for-andre enten R eller a.

Derfor vil den effektive virkning frembragt ved bruken av en enkeltvirkende hydraulisk enhet kunne endres ved passende valg av vinkelen a (X og Y i fig. 6) og distansene Rn og R2 vist i fig. 6.

I kurven i fig. 7 vil den nødvendige vridningskraft T for løftning av de parvis forbundne seksjoner være maksimal når de befinner seg i horisontal og et minimum når de er i vertikal stilling d. v. s. når seksjonene i alt har beveget seg 180°.

For en gitt kraft F1 er det fra fig. 6 klart at jo større vinkelen X opp til 90° er, desto større er avstanden D1 og således også den vridningskraft T, som vil være nødvendig for å bevege lukeseksjonene.

Ved størst mulig D, fremkaldt ved den største vinkel X vil det allikevel være tillatt full bevegelse av seksjonene til vertikal stilling i henhold til seksjonenes dimensjoner plungerens effektive areal A i den hydrauliske enhet 31 og trykket P, når produk-tet av de tre parametere D,, P, og A, er valgt således at de til en begynnelse vil fremkalle den ønskede vridningskraft P, som er nødvendig for å løfte seksjonene fra horisontal stilling. Det vil med andre ord si en kraft som er større enn T maksimum i fig. 7 som fremdeles vil være tilstrekkelig til å bevege seksjonene til deres halvåpne stilling vist ved N i fig. 7.

Kurven T, som representerer vridningskraften F, D^ er vist i fig. 7.

Når de parvis forbundne seksjoner har nådd tilnærmet halvåpen stilling vil bare den hydrauliske enhet 32 være i virksomhet.

Fra diagrammet som er vist i fig. 7 er det klart at det fra nå av trenges mindre vridningskraft for å bevege seksjonene til vertikal stilling.

Da P, er forutbestemt basert på det forut forlangte trykk for å sette den hydrauliske enhet 31 igang vil verdien av A2 av stempelet i den hydrauliske enhet 32 og D2 være valgt slik at en minimal mengde trykkvæske er nødvendig for å oppnå den nødvendige vridningskraft T2 i hensikt å bevege seksjonene til vertikal stilling, altså at vinkelen Y er gjort så stor som mulig

(dog mindre enn 90°) og A2 så liten som mulig.

En typisk kurve T2 representerer kraften F2 D2 fremkaldt ved den hydrauliske enhet 32 som vist i fig. 7.

Ved valget av en passende vinkel X og Y som begge er mindre enn 90° og av-stander R, og R2 kan trykket i systemet og nødvendig mengde væske som trykkes fra akkumulatoren holdes på et minimum. Som følge herav vil et minimum av kraft være nødvendig for å mate akkumulatoren (med derav følgende besparelse i omkostninger). Når det i stedet for akkumulatoren bare er anvendt en pumpe for å fremskaffe trykkvæske vil den nødvendige kraft for å drive pumpen kunne holdes på et minimum.

^ Ved de anordninger som foran er beskrevet vil en pålitelig bevegelse av de parvis forbundne seksjoner være oppnådd ved lavt kraftforbruk og hvor en flerhet av seksjonspar er anvendt er beskadigelse av hengselforbindelser praktisk talt utelukket.

Da flere forandringer kan foretas i foranstående anordninger og mange tilsyne-latende vidt forskjellige utførelsesformer for oppfinnelsen kan bli gjort uten å komme utenfor oppfinnelsens ramme er det innlysende at alle emner som inneholdes i foranstående beskrivelse eller som er vist i

de medfølgende tegninger skal fortolkes

som opplysende og ikke utelukkes fra opp-finnelses-området.

Claims (4)

1. Anordning ved lukedeksel som omfatter et par svingbart forbundete lemmer

som er innrettet til å beveges mellom åpen og lukket stilling over luken, en hydraulisk enhet som er svingbart anbrakt i hver av lemmene idet hver av disse enheter er forsynt med et frem- og tilbakegående stempel og er anbrakt slik at stemplene beveges i motsatte retninger mot og fra hverandre, en svingbart opphengt reaksjonsplate som på sine to sider er forbundet med hvert sitt av stemplene, karakterisert ved at den effektive trykkflate for det stempel (35) som under påvirkning av trykkfluidum vil bevege seg mot det annet stempel (36) er større enn den effektive trykkflate for det annet stempel (36), således at når stemplene (35, 36) beveges mot hverandre vil lemmene (A-I, A-2) svinge om sin hengselforbindelse.

2. Anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at den ene hydrauliske enhet (31) er enkeltvirkende og den annen (32) dobbeltvirkende.

3. Anordning som angitt i påstand 2, karakterisert ved at den effektive trykkflate i den enkeltvirkende hydrauliske enhet (31) er større enn den effektive trykkflate i den dobbeltvirkende hydrauliske enhet (32).

4. Anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at den loddrette avstand til den svingbare opphengning (24) for reaksjonsplaten (25) fra en linje som representerer retningen for den kraft som stemplet (35) i en (31) av de hydrauliske enheter utøver mot reaksjonsplaten (25), er større enn den loddrette avstand til den svingbare opphengning (24) for reaksjonsplaten (25) fra en linje som representerer retningen for kraften fra stemplet (36) i den annen hydrauliske enhet (32).