NO115951B

NO115951B -

Info

Publication number: NO115951B
Application number: NO152562A
Authority: NO
Inventors: A Swane
Original assignee: Matepa Nv
Priority date: 1963-04-01
Filing date: 1964-03-23
Publication date: 1968-12-30
Also published as: NL290973A; CH410767A; FI43702B; GB989157A; BE645451A; NL120344C; ES298637A1; AT244533B; US3220633A

Description

Krympemaskin.

Foreliggende oppfinnelse angår krympemaskiner og går ut på forbedringer ved kjente typer av slike maskiner.

En hensikt med oppfinnelsen er å skaffe en forbedret trykkrympemaskin, ved hvilken det kan oppnås en glatt og blank eller skinnende appretur på begge sider av en tekstilstoffbane, mens denne bearbei-des fortløpende og ved normal arbeidshas-tighet; ved hvilken maskin operatøren alltid kan være oppmerksom på størrelsen av den krymping som stoffbanen får, slik at han kan forandre størrelsen av denne krymping mens maskinen éi i gang; ved hvilken maskin driftshastigheten vil være omtrent den samme som ved den vanlige trykkrympemaskin av filtbåndtypen, og hvilken maskin vil være forholdsvis enkel, praktisk, lett styrbar og nøyaktig.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å skaffe en forbedret trykkrympemaskin for tekstilstoffbaner, ved hvilken maskin det lett og nøyaktig kan vedlikeholdes en bestemt krymping som hurtig og lett kan forandres når og etter ønske og ved hvilken operatøren alltid kan være oppmerksom på størrelsen av den krymping som stoffet gis.

Andre hensikter og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av det etterfølgende, hvori det under henvisning til tegningene beskrives to utførelser av oppfinnelsen. Fig. 1 er et sideoppriss av et endeparti av en maskin utført i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 2 er et liknende riss av maskinens mellomliggende parti. Fig. 3 er et liknende riss av maskinens annet endeparti, og det er underforstått at fig. 1, 2 og 3 skulle vært plasert i rekke-følge støtende opp til hverandre med fig. 1 til høyre og fig. 3 til venstre. Fig. 4 er et sideoppriss av en endret utførelse, hvor det i fig. 3 viste endeparti er sløyfet og hvor den mekanisme som er-statter dette er anbrakt over den i fig. 2 viste krympemekanisme. Fig. 5 viser skjematisk maskinens forskjellige deler i forhold til de kontrollor-ganer som angir størrelsen av den krymping som til enhver tid meddeles stoffet. Fig. 6 er et oppriss av den viserinnret-ning som angir størrelsen av den krymping som til enhver tid meddeles stoffet.

I den i fig. 1 til 3 viste utførelse av oppfinnelsen blir det i sammenfoldet tilstand i vognen 1 tilførte tekstilstoff som skal krympes i form av en stoffbane 2 trukket opp og matet over i rekkefølge anbrakte innretninger, først over en føring 3 og under en føringsstang eller -rull 4 og derfra til den venstre side på rammen, avvekslende over og under stengene 5, hvorfra den passerer over og under regulerbare strekkstenger 6 og 7 og videre over en før-ing 8 og derfra rundt en styrerull eller

-stang 9. Straks før stoffbanen kommer til styrerullen 9 passerer dens kantpartier mellom på hver side parvis anordnede sty-reruller 10. Disse styrer en ikke vist mekanisme, som sentrerer stoffbanen i forhold til rullen eller stangen 9. Rullene 10 er av velkjent type og utgjør ingen del av foreliggende oppfinnelse. Fra valsen eller stangen 9 går stoffbanen oppover og delvis rundt en drivvalse 11 som over en pas-

sende reduksjonsveksling 12 drives av én motor M. Banen 2 går mere enn halvveis rundt valsen 11, slik at banen drives fremover i lengderetningen. Derpå passerer banen rundt en løs- eller målevalse 13 hvorfra den går over en stang 14 og derfra til en kondisjoneringsinnretning 15.

Valsen 13 roterer fritt slik at når stoffbanen går rundt den vil den bli drevet med den samme hastighet som stoffbanen har. Valsens 13 periferihastighet vil derfor alltid være den samme som banens hastighet. Da valsen 11 for å mate banen fremover må trekke denne opp fra vognen 1 og over de forskjellige stenger og førin-ger som yter betraktelig motstand mot be-vegelsen, så kan det av og til opptre en smule glidning mellom stoffet og valsen 11. Men da valsen 13 er frittløpende og stadig har kontakt med stoffbanen etter at denne har forlatt drivvalsen 11, så vil valsens 13 periferihastighet stadig og tem-melig nøyaktig svare til stoffbanens hastighet.

På en ende av målevalsen 13 er festet et kjedehjul 16 som over en kjede 17 driver et kjedehjul 18, som er koplet sammen med en tachometergenerator 19. Denne er av kjent type og er en likestrøms-generator med et kontinuerlig og jevnt energisert felt og det brukes permanent-magneter til å skaffe et slikt felt. Når disse generatorer roterer frembringer de en strøm med en spenning som er direkte proporsjonal med deres rotasjonshastighet. Generatoren 19 vil derfor frembringe en likestrøm med en spenning som er direkte proporsjonal med den hastighet som valsen 13 roterer med. Den på denne måte utviklede strøm blir utnyttet på en måte som vil bli beskrevet senere.

Kondisjoneringsaggregatet 15 omfatter et hus i hvilket det ved toppen og bunnen er anbrakt en flerhet av fritt roterende valser 20 resp. 21. Disse valser er anordnet i rekker ved toppen av bunnen og stoffbanen 2 passerer i siksak frem og tilbake mellom dem så den som vertikale tepper vil føres gjennom aggregatets 15 hus og til slutt forlate dette over en styre-valse 22. Under sin vandring gjennom aggregatet 15 behandles stoffet med fuktighet for i noen grad å gjøre fibrene i garnet plastiske og smidige. I den hensikt blir det første vertikale teppe av banen 2 i aggregatet 15 utsatt for en fin vanndusj fra en rekke munnstykker anbrakt på tvers over hele banens bredde, slik at hele banen vil bli dusjet under sin første nedad-gående bevegelse i aggregatet 15. Vand-ringen av den fuktede bane gjennom aggregatet 15 gir fuktigheten anledning til å trenge gjennom fibrene og garnet så det blir plastisk og smidig, idet aggregatet 15 er en omtrent lukket konstruksjon sém stenger fuktigheten inne så det skaffesjen ytterst fuktig atmosfære når banen vandrer gjennom det.

Fra valsen 22 går banen 2 gjennom en forsterkningsinnretning 24 som er still-bar slik at stoffet, hvis det er strukket på forhånd, ikke blir strukket ytterligere. Stoffet passerer derpå over og delvis rundt en opphetet trommel eller sylinder 25 som er dreibar i lagre 26 så den kan rotere fritt mens den opphetes av damp tilført gjennom dens aksel. Banen går omtrent rundt hele omkretsen av trommelen og varmen fra denne overføres til fuktigheten i stoffet så denne spres jevnt over hele bredden av stoffet og således fremskynder kondi-sjoneringen av stoffbanen med hensyn til fibrenes og garnenes smidighet og plasti-sitet. Banen føres til trommelen 25 over en stang 27 og når den forlater trommelen går den rundt en føringsstang 28.

Fra den i fig. 1 viste mekanisme passerer stoffbanen til den mekanisme som er vist i fig. 2, hvor den først går over krym-pestangen 29 og føringsstengene 30 og derfra til en klypestrekkmekanisme der som en helhet er betegnet med 31. Her blir stoffbanen grepet av klyper anbrakt på to motstående, stillbare endeløse kjeder og strukket til den forønskede og bestemte bredde. Stoffet leveres derpå til gummibånd-krympemaskinen der som en helhet er betegnet med 32. Klypestrekkinnret-ninger av denne type er velkjent og har tidligere vært brukt i krympemaskiner og omhandles f. eks. i U.S. patent nr. 2 082 981, hvortil henvises for ytterligere opplys-ninger.

Fra klypestrekkeren 31 går stoffbanen 2 inn mellom to innbyrdes atskilte krym-pestenger 33 og derpå inn i gummibånd-trykkrympemaskinen 32. Disse maskiner er velkjente og blir derfor bare beskrevet helt generelt. En slik maskin omfatter en opphetet trommel 34 som er dreibar om sin akse. Et forholdsvis tykt gummibånd eller

-belte 35 går omtrent rundt halvparten av trommelens 34 omkrets og rundt en valse 36 som roterer fritt om en akse parallell

med trommelens 34 akse og innen visse grenser kan føres mot og fra trommelen 34 for å stramme eller slakke båndet. Etter at båndet har forlatt valsen 36 går det nedad og over en frittløpende valse 37 som ligger et stykke under tromelen 34. Herfra

går båndet oppover og rundt en innmat-ingsvalse 38. Denne er ved begge ender opphengt i en arm 39 som uavhengig kan beveges om en svingetapp 40.

Endene av akselen 41 for valsen 38 er lagret i armene 39 som strekker seg oppover og som svingbart eller leddet ved hjelp av en lenk 42 er forbundet med en mutter 43 som er gjenget på en skrue 44. Denne er dreibar i en brakett 45 festet på maskinens 32 ramme. En aksel 46a forsynt méd et håndhjul 46 har inngrep med og kan drive skruene på begge sider av maskinen, slik at når hjulet 46 betjenes vil begge skruer 44 dreies og bevirke at mutterene 43 vandrer frem og tilbake på dem. Begge mutterene 43 har en plan side som glir langs en flate 47 på den tilhørende bråkett, hvorved mutterene hindres fra å dreie seg. Ved innstilling av håndhjulet 46 ;kan således valsen 38 føres mot og fra trommelen 34. Båndet 35 passerer over valsen 38 og inn mellom denne og trommelen 34, som den i det minste går halvveis rundt, hvorfra den går til strammeval-sen 36. Matevalsen 38 blir skjøvet hen imot trommelen for til stadighet å trykke eller klemme sammen det parti av båndet som ligger mellom trommelen og matevalsen og således bøye ut eller forskyve båndet i gapet mellom valsen 38 og trommelen 34.

Etter at stoffbanen har forlatt klypestrekkeren 31 og passert mellom stengene 33 går den over og i kontakt med den konvekse side av gummibåndet som ligger an mot valsen 38. Derpå passerer stoffbanen sammen med båndet gjennom gapet mellom overflaten på trommelen 34 og overflaten på båndet 35. Den tidligere konvekse side av båndet — når det befant seg på valsen 38 — blir nå konkav og stoffbanen og båndet går nå sammen med trommelen 34 omtrent halvparten av dennes omkrets, hvorpå stoffet 2 forlater trommelen og båndet og går over en føringsstang eller -rull 48, hvorfra det passerer tii tørken som i fig. 3 i sin helhet er betegnet med 49.

Den i fig. 3 viste tørke er kjent under navnet «filtbåndtørke». Den omfatter en stor opphetet trommel 50 som med sine akseltapper 51 er dreibart lagret i lagre 52 på tørkens ramme og et endeløst filtbånd 53 som går omtrent helt rundt trommelens

50 omkrets. Båndet 53 går over en førings-rull 54, derpå omtrent rundt hele trommelen 50 og videre over en rull 55 i likhet med rullen 54 men anbrakt et stykke over denne, som vist i fig. 3. Båndet passerer derpå over føringer 56, som er anbrakt etter hverandre, og hen imot baksiden av

trommelen 50, hvor den passerer over en strammerull 57. Videre går båndet 53 omtrent rundt hele omkretsen av en opphetet tørketrommel 58 hvis akseltapper 59 er dreibare i lagre 60 på tørkens ramme. Varme tilføres den roterende trommel på hvilken som helst passende måte, men fortrinsvis gjennom kanaler i akseltappene 59. Båndet går derpå over en frittløpende rull 61, en sentreringsrull eller -innretning 62 og tilslutt over etter hverandre anbrakte frittløpende ruller 63 tilbake til rullen 54.

Stoffbanen 2 mates fra krymperen 32 til tørken 49 slik at den passerer mellom båndet 53 og trommelen 50. Etter å ha passert rundt denne går den opp til topp-snellene 64 og over disse til et sted bak tørken. Derpå mates den gjennom en folde-eller bretteinnretning 65 til en samlevogn 66. Folderen 65 er en rørformet føring som bæres av armer 67 som er svingbare i lagre 68, slik at folderen eller bretteren som en pendel kan svinge frem og tilbake og således plasere den vandrende bane 2 som på hverandre liggende lag i vognen 66. Armene 67 føres et bestemt stykke frem og tilbake ved hjelp av en ledd- eller forbindel-sesstang 69, hvis ene ende er forbundet med en forlengelse av en av armene og hvis annen ende er forbundet med en veiv 70 som er festet på en roterende aksel 71. Veivtappen 72 som forbinder leddstangen 69 med veiven 70 kan stilles inn radielt i forhold til akselen 71 i en radiell sliss i veiven 70 og festes i riktig stilling som gir det bestemte slag eller vandring av folderen 65. På akselen 71 er festet en remskive 73 som drives ved hjelp av remmen 74 fra remskiven 75 som på sin side drives av en motor 76.

Motoren M i fig. 1 er fortrinsvis en likestrømsmotor hvis hastighet etter ønske kan varieres for drift av matevalsen 11. En større motor 77, fig. 1, tjener ved hjelp av en rekke parallelle remmer 78 til drift av en remskive 79 som over et reduksjonsgir 80 driver en aksel som er innesluttet i en hylse 81 og som fra girets 80 kasse strekker seg til den venstre side i fig. 1. Akselen i hylsen 81 går forbi klypestrekkeren 31 i fig. 2 til krymperen 32 (fig. 2) og bærer her et tannhjul 82 som har inngrep med et annet tannhjul 83. Et konisk tannhjul 84 er forbundet med tannhjulet 83 og roterer sammen med dette. Det koniske tannhjul 84 har inngrep med et annet konisk tannhjul 85 som er festet på en aksel som også bærer et kjedehjul 86 som med en kjede 87 driver et kjedehjul 88 som er dreibart anbrakt ved trommelen 34. Til kjedehjulet 88 er festet et tannhjul 89 som har inngrep med et tannhjul 90 som er festet på trommelens 34 ene ende, slik at trommelen drives fra akselen i hylsen 81. Trommelen 34 tjener derfor som drivkraft som fører gummibåndet 35 langsetter i en endeløs bane. Dette gummibånd er tem-melig tykt, i alminnelighet ca. 50 mm, men det kan selvsagt variere i tykkelse, alt etter behovet.

En dusj innretning anordnet ved valsen 36 tjener til å sprøyte en kjøledusj av vann eller annet kjølemiddel i findelt tilstand på den flate av båndet 35 som her, straks etter at båndet har forlatt trommelen 34, ligger ytterst. Herved kjøles beltet så varmen fra trommelen 34 ikke vil skade det. Det av dusj innretningen 91 påsprøyt-ede vann eller kjølemiddel som hefter seg til båndet når det nærmer seg innmatings-valsen 38, blir fjernet på en hvilken som helst passende måte, f. eks. ved å føre båndet mellom to, ikke viste vrivalser. Den aksel som det koniske tannhjul 84 er festet på strekker seg forbi det koniske tannhjul 85 og ut av den kasse som disse hjul er innesluttet i, og hér er den påfestet et kjedehjul 92.

En drivinnretning 93 med innstillbar hastighet er forsynt med en drivaksel 94 som stikker ut av drivinnretningens hus og som bærer et kjedehjul 95, som med en kjede 96 er drivforbundet med kjedehjulet 92. Drivinnretningens drevne aksel 97 er forsynt med et tannhjul 98, som har inngrep med og driver et tannhjul 99 festet på en aksel 100. Denne driver gjennom en girkasse 101 en i hylsen 102 innesluttet aksel 103 som på sin side driver tørken. På enden av akselen 103 (fig. 3) sitter et kjedehjul 104 som med en kjede 105 er drivforbundet med et kjedehjul 106 i kop-lingsboksen 107. En passende kopling i boksen 107 tjener til å kople kjedehjulet 106 sammen med en drivaksel 108 og denne kopling betjenes av en hendel 109 som ved 110 er svingbar på boksen 107. Koplingen omfatter en på akselen 108 kilestyrt hylse med klør som kan gripe inn med klør på kjedehjulets endeflate. Hendelen 109 har en gaffelformet ende som griper inn i et ringformet parti på hylsens omkrets, slik at når hendelen betjenes så blir hylsen omstilt i lengderetningen så den koples til eller fra kjedehjulet. Opp til boksen 107 støter en reverseringsmekanisme innesluttet i en kasse 111. Reverseringskasser av denne type er velkjent og er derfor bare antydet helt generelt, idet deres detaljer ikke utgjør noen del av foreliggende oppfinnelse.

En aksel 112 (fig. 3) strekker seg bak-over fra kassen 111 og bærer et kjedehjul 113, hvis hensikt vil fremgå av den etter-følgende beskrivelse. Inne i kassen ligger det to koniske tannhjul 114 og 115 som sitter løst på akselen 108 og disse to hjul har inngrep med et tredje konisk tannhjul 116 som sitter fast på akselen 112. Mellom de to hjul 114 og 115 er det på akselen anbrakt en glidbar, kilestyrt hylse, hvis begge ender er forsynt med klør eller tenner som avvekslende kan gripe inn i recesser i de tilstøtende ender på hjulene 114 og 115. Ved omstilling av hylsen kan man således reversere omdreiningsretningen av akselen 112. Da dette er en velkjent utførelse av en reverseringskopling, så er den antydet bare helt generelt. Et tannhjul 112a sitter fast på akselen 112 og har inngrep med og driver et tannhjul 50a anbrakt på den ene ende av trommelen 50 og tjener til å dreie denne om sin akse. Det koniske tannhjul 113, som sitter fast på akselen 112, driver en kjede 117 som på sin side driver et litet, konisk tannhjul, som sitter på akselen for en annen tachometergenerator 118 av samme konstruksjon som tachometergeneratoren 19 i fig. 1, og som tjener et liknende formål. Generatoren 118 vil levere en spenning som er proporsjonal med den hastighet hvormed den drives og således proporsjonal med hastigheten av trommelen 50. Den spenning som leveres av generatoren 118 vil derfor være direkte proporsjonal med den hastighet med hvilken stoffbanen vandrer mens den har kontakt med trommelen 50.

For å reversere rotasjonsretningen av trommelen 50 frigis koplingen ved betjen-ing av hendelen 109, hvorpå man ved hjelp av en annen, ikke vist hendel, stiller om en hylse på akselen 108, så hylsen koples sammen med det ene av de koniske tannhjul 114 og 115. Når bevegelsesretningen av trommelen 50 endres så vil det samme skje med filtbåndet 53. Denne reversering krever en forskjell i måten hvorpå stoffbanen mates til tørken. Når trommelen roterer med urviseren, i fig. 3, blir stoffbanen 2 fra krymperen over en krympestang 119 og en frittløpende valse 120 levert nedover og inn mellom trommelens 50 omkrets og det parti av filtbåndet 53 som nettopp har forlatt rullen 54. Etter at stoffbanen har forlatt trommelen 50 føres den bort over en rull 121. Derpå passerer den oppover og går over en eller flere sneller 64 til folderen eller bretteren 65. Når trommelen 50 skal drives mot urviseren, i fig. 3, blir stoffbanen 2 fra krymperen ført over en krympestang 122 og under rullen 121. Derfra går den oppover mellom trommelens omkrets og beltet som beveger seg fra rullen 55 hen imot trommelen. Etter at banen 2 har passert rundt trommelen som roterer mot urviseren, føres den over valsen 120, derpå nedover og rundt en valse 123, hvorfra den over etter hverandre anordnede valser 124 og 125 ågr til den venstre side av tørken, fig. 3, og videre oppover og over den ene av snellene 64 og derfra til folderen 65 som tilslutt anbringer den i mottakervognen 66.

De tre sneller 64 drives med samme hastighet og retning ved hjelp av en ende-løs kjede 126 som går rundt kjedehjul på de ytterst liggende sneller og som har inngrep med • et kjedehjul anbrakt på den mellomliggende snelle. Den ene av de yt-terste sneller 64 bærer nok et kjedehjul 127 som med en kjede 128 er drivforbundet med et kjedehjul 129 på en aksel 130 i girboksen 101.

Fig. 4 viser en utførelse hvor filtbånd-tørken er utbyttet med en tørke av trom-meltypen. Her er trommeltørken anbrakt på toppen av gummibånd-krymperen 32. På dennes ramme er montert loddrette søy-ler 131 som på toppen bærer en plattform 132. En rekke opphetede tromler 133, 134, 135 og 136 er med sine ender dreibart lagret i lagre og er mellom søylene anbrakt forskutt i forhold til hverandre. Tromlene kan opphetes på en hvilken som helst passende måte, f. eks. ved damp som tilføres endene av dem. Til den ene ende på hver trommel er festet et kjedehjul 138. Fritt-løpende kjedehjul 140, 141 og 142 er dreibart lagret i passende lagre anbrakt på søylene 131. En endeløs drivkjede 143 går rundt kjedehjulene 138 på trommelene og dessuten rundt de frittløpende kjedehjul 140, 141 og 142, slik at alle tromler drives i den riktige retning og med den samme hastighet.

Kjedehjulet 129, som roterer sammen med det mellomliggende koniske tannhjul, driver kjeden 128. Denne går rundt et kjedehjul 144 som er festet på den samme aksel 145 som kjedehjulet 141. Kjeden 143 blir således drevet fra girboksen 101 med en bestemt hastighet som til enhver tid er proporsjonal med driftshastigheten av hovedtrommelen 34 i gummibånd-krymperen. I denne utførelse av oppfinnelsen drives tachometergeneratoren 118 ved hjelp av en kjede som går rundt et på akselen 145 sittende kjedehjul 146 samt rundt

kjedehjulet 142a, som er koplet sammen

med tachometergeneratoren 118. Kjedehjulene 138 har alle samme diameter hvor-for de vil rotere med samme hastighet. På akselen 145 sitter det også et annet kjedehjul 146 som driver en kjede 147, som på sin side driver et kjedehjul 148 på en aksel

149. Denne er dreibart lagret i en brakett 150 på undersiden av plattformen 132.

På akselen 149 sitter en snelle 151 som tjener til å mate stoffbanen 2 til folde-eller brettemekanismen 152. Denne bæres av nedhengende armer 153 som ved 154 er hengslet til braketten 150. En leddstang

155 forbinder en av armene 153 med en

veiv 156 som er festet på en aksel 157 som er dreibart lagret i braketten 150. Ledd-stangens 155 forbindelse med veiven 156 ut-gjøres av en veivtapp 158 som kan forstil-les i en i veiven uttatt radiell sliss 159 så folderens svingebue eller -amplitude kan varieres etter ønske. Tappen 158 kan spen-nes fast på de forskjellige valte steder langs slissen 159. På akselen 157 sitter det også et kjedehjul 160 som med en kjede 161 er drivforbundet med et lite kjedehjul 162. Dette drives over et reduksjonsgir 164 ved hjelp av en motor 163. Motoren 163 og reduksjonsgir et 164 er begge festet på undersiden av plattformen 132.

Fra krymperen går stoffbanen 2 oppover over en valse 165 montert i krymper ens ramme, videre over en føringsstang 166, som også er montert i denne ramme, derpå i rekkefølge rundt trommelene 136, 135, 134 og 133, hvorpå den går rundt en fritt-løpende rull 167 som er dreibart lagret i søylene 131. Fra rullen 167 går stoffbanen over snellen og gjennom folderen 152 til mottakervognen 66. Etter å ha blitt krympet i krymperen passerer stoffbanen rundt trommelene 136, 135, 134 og 133 i rekke-følge, hvorved banen i kontakt med de opphetede tromler avvekslende blir tørket på begge sider, som derved får en glatt og glinsende overflate.

Som vist i koplingsskjemaet, fig. 5, er tachometergeneratoren 19 med ledninger 170 forbundet med en måler 171, hvor de går gjennom en spole 172. På samme måte er tachometergeneratoren 118 med ledninger 173 forbundet med en spole 174 i måleren 171. De to spoler utøver magnetisk tiltrekning i motsatte retninger på en viser 175 (fig. 6) som bestryker en skalaskive 176 i måleren 171. Skiven er fra en null-stilling gradert i begge retninger og skalaen er anordnet i to bueformede rekker, idet den øvre rekke viser økning resp. krymping i millimeter pr. meter, mens den nedre rekke viser økningen resp. krympingen i prosent. Da tachometergeneratorene 19 og 118 leverer spenninger som er proporsjo-nale med deres driftshastigheter vil viseren 175 innta en stilling som svarer til for-skjellen i den magnetiske tiltrekning som utøves på den av de strømmer som utvik-les i de to generatorer.

Da garnet i stoffbanen i alminnelighet vil skyves sammen så meget som stoffet normalt ville krympe ved vasking, så vil følgelig generatoren 19 normalt løpe hurtigere enn generatoren 118, fordi stoffbanen når den passerer gjennom tørken vil ha en lavere lineær hastighet enn over valsen 13. Hvis hastigheten på de to generatorer var den samme så ville de motsatt rettede krefter være like og viseren 175 ville stå på null i fig. 6 og dermed angi at stoffbanen ikke ble krympet. Når generatoren 19 løper hurtigere enn generatoren 118 vil viser 175 bevege seg til høyre et stykke som er proporsjonalt med hastig-hetsforskjellen mellom de to generatorer. Størrelsen av viserens 175 utslag er derfor proporsjonal med den spenning som de to generatorer utvikler. Ved å betrakte måleren 171 kan man til stadighet iaktta den nøyaktige størrelse av krympingen som meddeles stoffet under dets gang gjennom maskinen.

Når maskinen er i drift — og under henvisning til fig. 1, 2 og 3 — blir det stoff som skal krympes tilført i vognen i foldet tilstand, hvorfra det trekkes opp og ledes over de frittløpende stenger og ruller 3, 4, 5, 6, 7 og 8. Det føres derpå nedover med kantpartiene mellom styrerullparene hvor det blir riktig sentrert. Stoffet passerer derpå over valsen 11 som av motoren M drives med en bestemt hastighet. Derfra går stoffet rundt den frittløpende målevalse 13, som drives av friksjonen mot den vandrende stoffbane, og videre til kondisjoneringsaggregatet. Da valsen 13 ikke ut-øver noen drivende virkning på banen, men bare bringes til å rotere av denne, så vil valsen 13 til enhver tid gi en nøyaktig in-dikasjon av den virkelige hastighet hvormed stoffbanen mates til behandlings-aggregatene. Valsen 13 driver på sin side generatoren 19, slik at denne vil levere en strøm som er proporsjonal med valsens rotasjonshastighet, hvilken hastighet er proporsjonal med banens lineære hastighet når den går rundt målevalsen 13.

Ettersom stoffet passerer gjennom kondisjoneringsapparatet blir dets fibre og garn gjort litt plastiske og smidige på grunn av fuktigheten i kondisjoneringsaggregatet; derpå går det rundt den opphetede sylinder 25 som fjerner en del av den overskytende fuktighet fra stoffbanen og som også sprer den resterende fuktighet tvers over banen. Stoffet passerer derpå gjennom klypestrekkeren 31, som griper stoffets kanter med klyper anbrakt på endeløse kjeder. Disse klyper beveger seg i divergerende, regulerbare baner for at stoffbanen kan strekkes til forønsket bredde. Dette er den bredde som på forhånd ved prøver stoffet er bestemt til normalt å innta når det er vasket. Hensikten her-med er selvsagt å få en krymping som omtrent er lik null. Stoffet paserer derpå gjennom gummibånd-krymperen 32 hvor det overkrympes i en utstrekning som ikke behøver å være kjent. Dette krympe-maskineri er velkjent i fagkritser.

Hittil har det vært ytterst vanskelig å styre mengden og utstrekningen av krymping som tildeles et tekstilstoff når det alene krympes på en gummibåndmaskin av denne type som arbeider med passende store hastigheter. Ved anordningen etter oppfinnelsen er krymperen stillet inn til overkrymping av stoffet i en utstrekning som er uten betydning og som ikke behøver å være kjent. Mens stoffet har kontakt med den opphetede trommel 34 vil dets futighet opphetes godt og vel over for-dampningstemperaturen på 100°. Når stoffet forlater gummibåndet 35 og den opphetede trommel 34 samtidig og begge sidene på det utsettes for atmosfæren, så vil meget av vannet i stoffbanen fordampe hurtig, mens banen vandrer til filtttåndtørken, fig. 3, eller trommeltørken, fig. 4.

Under henvisning til fig. 3 ,bg som tidligere forklart går banen i en av to mulige retninger gjennom filtbåndtørken, avhengig av rotasjonsretningen av den store tørketrommel 50. Når denne i fig. 3 roterer med urviseren går banen over krympe-stangen 119 og valsen 120 og nedover mellom trommelen 50 og filtbåndet 53 straks etter at dette har passert over rullen 54. Under sin gang i kontakt med trommelen 50 og båndet 53 blir stoffet tørket. Det passerer derpå over en eller flere av snellene 64 til folde- eller bretteapparatet 65 som i foldet tilstand leverer det til mottakervognen 66. Ved denne anordning vil den side av stoffbanen som var i kontakt med overflaten på den opphetede trommel 34 i krymperen også passere i kontakt med krymperens opphetede trommel 50 og banens motsatte side som hadde kontakt med krymperens gummibånd 35 vil også få kontakt med tørkens filtbånd 53. Herved får den side som har hat kontakt med begge trommeler en litt mere glinsende finish enn den annen side som har hatt kontakt med gummi — resp. filtbåndet.

Hvis tørken stilles inn for å arbeide mot urviseren i fig. 3, så forlater stoffbanen tørken ved at den passerer over valsen 120, hvorfra den føres under maskinen og til en annen av snellene 64, f. eks. den mellomliggende, og derfra til folderen 65. Når trommelen 50 i fig. 3 løper mot urviseren vil den side på stoffbanen 2 som hadde kontakt med den opphetede trom-melflate i krymperen 32 (fig. 2) få kontakt med filtbåndet 53 i tørken (fig. 3), og den motsatte side av stoffet som hadde kontakt med gummibåndet i krymperen 32 (fig. 2) vil få kontakt med den opphetede trommel 50 i tørken (fig. 3). Begge sider på stoffet vil således være i kontakt med en opphetet trommel og herved vil begge sider på stoffet få en glinsende overflate. Når tørkens trommel i fig. 3 roterer med urviseren vil den ene av stoffbanens sider bli noe mere glinsende enn den annen.

Generatoren 118, fig. 3, vil alltid rotere med en hastighet som er proporsjonal med tørkens rotasjonshastighet og den spenning som leveres av generatoren vil således være direkte proporsjonal med filt-båndets 53 og stoffbanens 2 lineære hastighet nå disse går rundt tørkens trommel 50. Den spenning som leveres av generatoren 118 vil således tvinge viseren 175 i en retning som er motsatt den bevegelseskraft som meddeles viseren av den strøm som leveres av generatoren 19.

Motoren M (fig. 1), motoren 77 (fig. 1) og motoren 76 (fig. 3) drives fra en felles likestrømskilde, slik at hvis spenningen i ledningen varierer så vil hastigheten av alle tre motorer endres likt. Passende rheo-stater kan brukes for å regulere driftshastigheten på motoren M, og således bestemme den hastighet med hvilken stoffbanen føres til kondisjoneringsaggregatet 15. Krymperens bånd 35 drives av trommelen 34 med en hastighet som fører stoffbanen gjenom den med en meget mindre hastighet en den hvormed banen av motoren M mates til kondisjoneringsaggregatet 15, hvilket skyldes glidningen av båndet på trommelen. Motoren 77 driver også tørken med en hastighet som er mindre enn krymperens hastighet. Denne hastig-hetsforskjell bestemmes ved regulering av det variable hastighetsgir 93 (fig. 2). I forbindelse med dette hastighetsgir er det anordnet en mahuell styring ved hvis hjeip hastighetsforholdet etter behovet kan varieres i praktisk talt uendelige små trinn. Ved å regulere hastighetsforholdet av giret 93 kan den hastighet med hvilken tørke-trommel 50 og båndet 35, fig. 2, drives varieres etter behovet. Tørkebåndets 50 hastighet vil være en smule større enn krympebåndets 35. Trommelen 50 og båndet 53 (fig. 3) vil trekke stoffbanen 2 med en noe høyere hastighet enn den hvormed banen forlater krymperen 32 (fig. 2) og dermed sette banen under strekk, hvorved en del av overkrympingen fjernes.

Ved å drive båndet 50, fig. 3, med en kjent og valgt hastighet, og hurtigere enn båndet 35, fig. 2, men langsommere enn målervalsen 13, fig. 1, kan således den blivende krymping som blir tilbake i stoffbanen, bestemmes nøyaktig. Den kan etter valg varieres ved å regulere hastighets-giret 93, fig. 2. Styringen for dette blir fortrinsvis passende anordnet i forhold til måleren 171, så operatøren, mens han ob-serverer stillingen av viseren 175, lettvindt kan betjene styringen for dette gir 93, hvilket vil øke eller minske hastigheten av tørken. Ved på forhånd å bestemme den potensiale krymping av en prøve på tekstilstoff et før dette føres gjennom maskinen, så vil man vite hvor meget krymping det må meddeles stoffbanen ved dens passering gjennom dette område, for at den blivende krymping i det behandlede

eller krympede stoff skal bli omtrent null

eller hvilken som helst blivende krymping man ønsker å etterlate i stoffet. Det kan også etterlates så meget krymping i stoffet at dette vil ha tiltatt i lengden når

det er vasket. For å få dette til blir tørken drevet med så liten hastighet at all overkrympingen ikke er fjernet fra stoffbanen

når den forlater krymperen 32, fig. 2.

Snellene 64, fig. 3, drives fra girkassen

101, med en hastighet som er proporsjonal

med tørketrommelens, fig. 3, slik at hvis tørketrommelens hastighet varieres, så vil snellenes 64 hastighet endres proporsjonalt og det vil derfor ikke bli noe strekk av betydning i det stoff som bæres av disse sneller.

Trommeltørkeren virker på liknende måte som foran beskrevet, med unntakelse av at stoffbanen, etter at den forlater krymperen, blir ført rundt tørketromlene i rekkefølge i stedet for gjennom filtbånd-tørken. Ved å endre tromlenes hastighet kan man utøve nok strekk på den stoffbane som forlater krymperen til å fjerne enhver overkrymping fra denne og således la stoffet beholde en hvilken som heist forønsket krymping.

Som man vil forstå er kondisjoneringsaggregatet 15, sylinderen 25, klypestrek-

keren 31, hoveddelene av gummibånd-krymperen 32, av filtbåndtørken og av trommeltørken, samt snellene og folderen eller bretter en, i sin alminnelighet kjente og er vist og beskrevet bare i den utstrek-

ning det er nødvendig for å forklare bru-

ken av dem i denne kombinasjon samt de-

res tilpasning til forbedringene av denne;

Deler og småaggregater som er tilgjenge-

lige i det åpne marked, f. eks. tachome-

teret, indikatoren, girkassene og det rever-

serbare gir 93, er ikke detaljert vist og be-

skrevet, fordi foreliggende oppfinnelse an-

går utnyttelsen av slike aggregater i kom-binasjonene og ikke deres detaljer.

. Under henvisning til fig. 2 skal det be-

merkes at tørkens drivaksel er koplet til drivakselen 81 ved hjelp av giret 93 med variabel hastighet, hvilket gjør det mulig å endre hastigheten hvormed tørken dri-

ves i forhold til krymperen 32 mens maski-

nen er i drift. Giret 93 kan erstattes av en enkelt elektromotor med variabel has-

tighet, f. eks. en likestrømsmotor, som driver, akselen 97, og i så fall blir drivforbin-

delsen brutt fra motoren 77 til akselen i hylsen 81. Denne motor kan da styres av en rheostat eller liknende, så tørkens driftshastighet kan endres mens maski-

nen går. Ved bruken av tachometergene-

ratorene 19 og 118 og måleren 171 vil dette være praktisk for konstant å angi stør-

relsen av den meddelte krymping som blir tilbake i tekstilstoffbanen.

Claims

1. Maskin for behandling av en vevet tekstilstoffbane for etter valg å redusere det omfang som banen vil forlenges eller krympe når den siden vaskes, hvor stoff-

banen mates kontinuerlig i lengderetningen med forønsket hastighet, omfattende en innretning til å motta banen fra mateinnretningen og kontinuerlig og progres-sivt trykkrympe den i lengderetningen, samt innretning til å motta og tørke den krympede bane og avlevere samme med mindre hastighet enn den hvormed banen leveres fra krympeinnretningen, karakterisert ved anordningen av en frittløpen-de rulle (13) over i drivkontakt med hvilken banen fra mateinnretningen passerer, to likestrømsgeneratorer (19, 118) med ad-skilte kretser hvorav den ene (19) er for- bundet med og drives av rullen, mens den annen (118) er forbundet med og drives av tørkeinnretningen (49), et måleinstru-ment (171) med en synlig viser (175) og motstående spoler (172, 174) som tvinger viseren i motsatte retninger ved magnetiske krefter som er avhengig av hvilken spole som til enhver tid får den største elektriske strømspenning samt elektriske ledninger (173) som forbinder generato-rene med tilhørende spole.

2. Maskin som angitt i påstand 1, hvor den innretning som tjener til kontinuerlig å mate stoffbanen i lengderetningen, drives av en elektrisk motor, karakterisert ved anordningen av en annen elektrisk motor (77) som på sin side driver krympeinnretningen (32) og tørkeinnret-ningen (49) og er utstyrt med en instill-bar hastighetsregulator (93), slik at tør-kerens driftshastighet kan varieres i forhold til krymperens driftshastighet, en innretning (65) til å motta stoffbanen fra tørkeren og suksessivt legge den i folder for å danne på hverandre liggende lag, en tredje elektrisk motor (76) for drift av foldeinnretningen og en innretning for styring av hastigheten av alle tre motorer.

3. Maskin som angitt i påstand 1—2, omfattende en innretning til å behandle den fremmatede bane med hensyn til fuk-tighetsinnhold og en innretning til å trykk-overkrympe den vandrende fuktighetsbe-handlede bane mens den er innesluttet mellom en opphetet flate og en gummi-flate, karakterisert ved anordningen av en rekke opphetede tromler (133—136) med like diametere, en innretning (143) som forbinder tromlene slik at de roterer med samme hastighet, en felles kraftdre-vet innretning (101) som er forbundet med og driver de forbundne tromler og krymperen og som er utstyrt med variabel has-ti^hetsdrift i forbindelsen til tromlene, idet hastigheten av tromlene og krymperen kan varieres etter valg, slik at tromlene drives hurtigere enn krymperen med en valgt og varierbar størrelse, en motor (163) for drift av mateinnretningen og en felles driv- og hastighetsregulering (164) fer denne motor og den felles kraftdrevne innretning.

4. Maskin som angitt i påstand 1, karakterisert ved at tørkeren (49) drives således at den avleverer stoffbanen med en hastighet som gjennom uendelig små øk-ninger er valgfritt varierbar og som er større enn den hastighet hvormed stoffbanen leveres av krymperen (32) og med en hastighet som er således proporsjonal med den hastighet med hvilken banen leveres av mateinnretningen (11) at den bibeholder den ønskede trykkrymping.

5. Maskin som angitt i påstand 1 og 4, karakterisert ved at måleinstrumentet (17i) er kalibrert slik at det kan avleses direkte som krympemål.