NO115922B - - Google Patents

Description

Blandeapparat.

Oppfinnelsen angår blandeapparater av den art som har en rotor i vingeutførelse anbragt på en roterende aksel og benyttes til å utføre operasjoner som blanding, desintegrering, homo-genisering, emulgering, dispergering o. s. v. av faste stoffer i væsker eller av gasser i væsker ved lave eller høye konsentrasjoner for å gi opp-til meget tette og viskose tolandinger.

Nærmere bestemt befatter oppfinnelsen seg med slike apparater hvor vingehjulet arbeider med forholdsvis høy hastighet sammenlignet med langsomtløpende røreverk. De sistnevnte arbeider i almindelighet med organer som direkte når størsteparten av de volum som skal behand-les. Hurtigløpende vingehjul når derimot bare en brøkdel av volumet, men bearbeider massen med høy hastighet og frembringer bevegelser som forplanter seg til hele det behandlede volum og meddeler den behandlede mengde en krets-løpsbevegelse som fører til at alle deler av den blir behandlet, som antydet ved pilene på fig. 1.

Blandeapparater av denne type har i almin-nelighet som hovedbestanddeler en motor med en aksel som på enden bærer rotoren som be-står av et bæreorgan, gjerne i form av en sirkel-rund plate, og er permanent eller løsbart festet til akselen, og en flerhet av vinger som er fordelt i omkretsretningen og anbragt i nærheten av omkretsen av bæreorganet, og som har et arbeidsparti som står loddrett på platen og danner en fast vinkel med tangenten til plateom-kretsen. For at pumpevirkningen ved de høye hastigheter ikke skal bli for sterk på bekostning av bearbeldelsesvirkningen, må ikke bare arealet av de enkelte vinger, men også det aktive areal som er definert som summen av arbeids-partienes arealer periferisk projisert på aksiale plan, være begrenset og nærmere bestemt være vesentlig mindre enn 1:0,5 av bæreorganets hovedareal, definert som en sirkelflate med radius lik bæreorganets største radius.

Riktig brukt og dimensjonert gir kjente blandeapparater av denne art god reesultater, men har forskjellige ulemper: F. eks. får man med et apparat med en gitt effekt for en gitt viskositet gode resultater med et bestemt vingehjul og en bestemt beholderstørrelse i et gitt volum, men dette gjelder ikke lenger når det kreves å forandre data for apparatet eller det behandlede materiale.

Imidlertid.er det vanlig i industriell praksis at der selv under behandling av et bestemt materiale forekommer endringer i dettes egen-skaper.

F. eks. øker viskositeten av en blanding ofte fra begynnelsen av operasjonen og frem til et gitt punkt, og kan så avta igjen.

Når viskositeten øker til den når et punkt hvor omløpshastigheten ikke lenger frembringer den nødvendige sirkulasjon, skrider prosessen ikke eller bare dårlig frem, og det blir nød-vendig enten å redusere viskositeten, minske beholderstørrelsen, skifte ut vingehjulet mot et større eller også øke dets rotasjonshastighet.

Å forandre sammensetningen for å endre viskositeten er bare en utilfredsstillende nød-hjelp. Å minske eller tilpasse beholderstørrelsen er upraktisk og uøkonomisk når det gjelder in-dustrier som leverer mange forskjellige produkter. Å skifte vingehjul under drift er ubekvemt, og å forandre hjulets rotasjonshastighet kre-ver anvendelsen av en hastighetsvariator, hvilket er kostbart.

Hvis på den annen side viskositeten faller, inntrer raskt turbulens. Prosessen skrider da ikke lenger frem effektivt. Det blir nødvendig å velge et vingehjul av mindre størrelse og skifte under drift, hvorved man reduserer omkretshastigheten av vingehjulet, hvilket er et meget viktig punkt ved prosesser av denne art.

Beholder man vingehjulstørrelsen, men sen-ker omdreiningstallet ved å bruke variator, mins-ker man også omkretshastigheten og gir avkall på en del av innretningens effektivitet.

Det samme problem melder seg når andre faktorer ved prosessen forandres, f. eks. når man ønsker å behandle forskjellige mengder av samme produkt eller forandre dimensjonen av den anvendte beholder.

Et vingehjul av en gitt størrelse passer ikke lenger i en mindre beholder. Det blir derfor nød-vendig å bruke et mindre vingehjul eller minske hastigheten for å unngå faren for å slynge pro-duktet ut av karet.

I begge tilfeller blir omkretshastigheten re-dusert, foruten at en mindre mengde ikke bør underkastes samme behandling som en større mengde.

Allikevel gjør den moderne industris behov det nødvendig ikke bare å ha mulighet for å fremstille satser med forskjellig volum under meget like betingelser, men også i tilfellet av blanding å oppnå en meget fremskreden dispergering av partiklene av produktene som skal blandes, og det undertiden i sterkt varierende mengdeforhold.

Den foreliggende oppfinnelse tar sikte på å tilfredsstille slike behov ved å gi anvisning på

et blandeapparat av den innledningsvis nevnte art som har stor tilpasningsevne og samtidig kan realiseres billig.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen i første rekke ved at vingene er forbundet med bæreorganet på en måte som muliggjør innstilling av deres stilling i forhold til dette, samt ved en anordning til å låse vingene på bæreorganet i en hvilken som helst valgt innstilling.

Ved å variere innstillingen av vingene i samsvar med oppfinnelsen lar det seg spesielt gjøre å variere forholdet mellom samlet aktivt areal og omkretshastighet og dermed realisere optimale betingelser med hensyn til sentrifugal-virkning og bearbeidelsesvirkning ved gitt omdreiningstall, så det i mange tilfeller vil være mulig å unnvære en variator. Innstillingen kan f. eks. få form av en dreining av vingene i forhold til tangenten til deres bevegelsesbane så endringen i aktivt areal blir ledsaget av en endring i vingenes angrepsvinkel mot massen, noe som igjen influerer på virkemåten. Hensiktsmes-sig kan innstillingen bevirkes med et manøvre-ringsorgan som er felles for samtlige vinger, og som fortrinsvis også kan betjenes under drift, så man uten å avbryte arbeidet kan avpasse virkemåten efter viskositetsvariasjoner.

Et ytterligere trekk ved oppfinnelsen be-står i at i det minste noen av vingene er montert avtagbart. Derved blir det mulig under for-øvrig like forhold å innvirke på vingehj ulets pumpevirkning ved å fjerne en del av vingene og dermed redusere det samlede aktive areal. Videre kan man, hvis samtlige vinger gjøres avtagbare, ved behov skifte til vinger av annen form under bibehold av samme bæreorgan, og fremfor alt blir det også lettvint mulig å skifte ut nedslitte vinger, noe som har adskillig praktisk betydning da vingenes arbeidspartier er de deler av apparatet som blir mest utsatt for slitasje, som særlig kan opptre ved bearbeidelse av blandinger som inneholder slipende partikler.

De ovennevnte trekk og muligheter såvel som diverse varianter, særlig når det gjelder innstillingsmåter og vingenes utformning, vil bli belyst nærmere i det følgende under henvisning til tegningen. Fig. 1 er en oversiktstegning av et blandeapparat eller lignende omfattende en motor 1, en transmisjon 2 og en aksel 3 med et vingehjul 4 med drift ovenfra 1 et kar 5. Fig. 2 er en oversiktsskisse av et blandeapparat eller lignende omfattende en motor 1, en transmisjon 2 og en aksel 3 med et vingehjul 4 som har drift nedenfra i et kar 5. Fig. 3 er en perspektivskisse av en utførel-sesform av et vingehjul av midlere størrelse og med svingbare vinger eller tenner på to sider. Vingene eller tennene kan skiftes ut ved løsning av naglen eller festeanordningen og har en enkelt arbeidsflate. Fig. 4 viser snitt av vingehjulet på fig. 3 efter linjen A-A. Fig. 5 viser vingehjulet på fig. 3 tatt fra hverandre i sine enkelte bestanddeler: A er et nav festet på en aksel B med en kile C. Tann-hjulsskivene D og D' anbringes på henholdsvis over- og undersiden av den sentrale plate E. F er en vinge eller tann på omkretsen av platen E, som den er festet til med en nagle G, som kan dreie seg i et hull H i platen. I er en trykkplate som angringes under D'. Disse forskjellige deler presses mot hverandre med en bolt J som skrus inn i en boring K i sentrum av akselen B.

Under tilstramning og rotasjon av vingehjulet med akselen er dreining av bestanddelene om akselen forhindret av to stifter L og L', som er festet i gjengeboringer M og M' i navet A og rager gjennem platene D, E og D' og ned i for-senkninger T, T' i platen I. N og N' er to stoppe-stifter som føres gjennem passende åpninger i platene D og E og skrus fast i platen D'. Fig. 6 viser en annen utførelsesform av vingehjulet, som ligner den på fig. 3, men med det særtrekk at vingene er utskiftbare uten å tas fra hverandre og samtidig kan svinges fritt. Fig. 6/1 viser tenkelige modifikasjoner av platen D for å oppnå det samme. Fig. 7 viser en annen utførelsesform av vingehjulet som ligner den på fig. 6, men hvor sam-menklernning og løsning av platene foretas ovenfra og ikke nedenfra som ved utførelseseksemp-lene på fig. 3—6. Videre er de viste vinger F dobbeltsidige. Fig. 7/1 og 7/2 viser henholdsvis i aksialt snitt og i sideriss modifikasjoner av det samme vingehjul. Fig. 8/1—8/8 viser forskjellige eksempler på enkeltsidige vinger. Fig. 9/1—9/9 viser tilsvarende dobbeltsidige vinger, idet festeorganet, i dette tilfelle en nagle, er vist i den stilling hvor det allerede er fast-gjort til en nedre vinge, som er symmetrisk til den øvre. Efter sammenføyning danner de to enkelte vinger en dobbeltsidig vinge med to ho-risontaltliggende flater og to flater som står loddrett på platen E. Som en modifikasjon viser fig. 9/9 en tosidig vinge som bare har én flate loddrett på platen E. Fig. 10/1—10/9 viser tosidige vinger hvor enkeltvingene er parvis forbundet ved hjelp av svingetappen. Fig. 10/9 viser en tosidig vinge som bare har én flate loddrett på platen E.

Alle vingene er vist med nagle- eller tapp-forbindelse midt i den horisontale flate, men dette punkt kan godt ligge annetsteds.

Fig, 11 viser et forenklet vingehjul, hvor platene ikke lenger har sirkelform, men er re-dusert til bare å ta form av en bjelke som strekker seg på tvers til begge sider av akselen og danner to symmetriske armer. Disse er utført efter samme prinsipp som utførelsen på fig. 7 og bærer en tosidig vinge ved hver ende.

Skjønt blandeapparatet med den hoveddis-posisjon som er vist på fig. 1 og 2, innbefatter en remtransmisjon, er det klart at denne vil kunne erstattes med en direkte kobling eller en kobling med variabel hastighet. Og skjønt aksler og rotor er vist i vertikal stilling, kan de også være anbragt på skrå i vinkel til vertikalen.

I den utførelsesform av vingehjulet i hen-hold til oppfinnelsen som er vist på fig. 3—5, bør det påses at stiftene L, L' som skal anbringes i boringene M og M' vil strekke seg gjennem alle platene. Stoppskruene N og N' skrus fast til platen D', men glir fritt i de tilhørende åpninger i platen D. Herav følger at intet vil hindre platene i å presses sammen slik at deres tannhjulsegmenter kommer i inngrep med de motsvarende tannkranser på platene D og D'. Ved denne innstilling påser man at alle vertikale flater på vingene får samme vinkelstilling i forhold til de respektive tangenter til platen E.

Når bolten J løses et par omdreininger, kan platene bringes i en liten avstand fra hverandre. De kan således også forskyves bort fra navet A. Derimot kan platen E ikke dreie seg om navets akse, idet den fastholdes av stiftene L, L' mot dreining, mens platene D og D' kan dreies en vinkel betinget ved dimensjonene av de buede langhull O, O' for stiftene N, N' og langhullene Q, Q' for stiftene L,L'.

Når platene således er fjernet fra hverandre, kan vingenes tannhjulsegmenter, som gri-per inn i tannkransene på platene D, D', stilles inn på en slik måte at vingenes vertikale flater står parallelt med tangentene til platen E, mens stoppestiften N samtidig står ved høyre ende av langhullet O og stoppestiften N' ved venstre ende av langhullet O'.

Ved å dreie platen E med urviseren bringer man vingenes tannhjulsegmenter, som står i inngrep med tannkransene på platene D og D', til å svinge om sine dreietapper G. Herav følger at den vertikale flate på hver vinge vil anta en tiltagende vinkel i forhold til tangenten til platen E.

Alle vingene på oversiden av platen E svin-ger på samme måte og antar samme vinkel.

Da imidlertid platene D og D' er låst sammen ved stiftene N, N', vil også platen D' dreie seg samme vinkel som platen D i forhold til platen E, og derved vil også tannkransen på platen D' bevirke en dreining av tappene G for vingene på undersiden av platen E, og dreievinkelen for begge vingesett vil være begrenset ved den leng-de stoppestiftene N, N' kan bevege seg i åpningene O, O'.

Herav følger at den vertikale flate på alle de øvre vinger vil innta samme skråvinkel som de samme flater på de nedre vinger i forhold til tangentene til platen E.

Lengden av åpningene O, O' avpasses for å tillate en gitt maksimal dreining av vingene F, f. eks. 90° i forhold til de respektive tangenter til platen E.

Da stiftene L, L' går gjennem langhull i platene D, D', tillater de disse å dreie seg, mens de ved inngrepet i hullene P, P' i platen E hindrer dreining av denne.

Vingenes dreiestilling er avhengig av svin-geaksenes beliggenhet i forhold til vingenes vertikale flater. Plaseres svingeaksen ved venstre kant av vingen, sett fra hjulets sentrum, vil svingning av den vertikale flate ved dreining av platen E med urviseren skje uten økning av den ytterste diameter som beskrives av flaten, men vingenes virksomme areal vil øke. Plaseres svingeaksen nær høyre kant av vingen, vil svingningen av vingenes vertikale overflater bli ledsaget av en økning av den største diameter dis-ses vertikale flater beskriver, nemlig en økning lik bredden av denne flate, samtidig som det virksomme areal øker.

Ved konstant omdreiningstall blir omkretshastigheten av vingens ytterkant konstant i det første tilfelle, men øker i det annet tilfelle, men alle de følger dette innebærer.

Apparatet kan utføres slik at vingens svingeakse plaseres ved forkanten av vingens vertikale flate, regnet med urviseren i forhold til vingens svingeakse, og vingens vertikale flate di-mensjoneres slik at dens svingning blir ledsaget av en betydelig økning av den beskrevne ytterdiameter og en tilsvarende økning av omkretshastigheten, samtidig med at vingenes virksomme flateinnhold øker.

Svingevirkningen kan kombineres med en spesiell utformning av vingens vertikale flater, slik at svingebevegelsen forsterker økningen i enten omkretshastighet eller virksomt vertikalt flateinnhold.

Omvendt kan vingens svingeakse også anbringes nær den motsatte kant av vingens vertikale flate, altså den kant som ligger foran regnet i retningen mot urviseren.

Ennvidere medfører stillingen av vingens dreietapp i forhold til vingebæreplaten E at vingens ytterkant enten forblir innenfor omkretsen av platen E eller rager ut. I det siste tilfelle kan de utragende vingekanter betegne en fare under vingehjulets rotasjon, mens en anordning hvor vingekantene står innenfor omkretsen av platen E, forhindrer denne fare, idet kanten av platen kommer en sideberøring av vingekantene i forkjøpet.

Dette forhold ved vedkommende utførelse, som foretrekkes ifølge oppfinnelsen, betegner en av dennes fordeler.

De beskrevne anordninger ved vingehjulet gjør det mulig å forandre vingenes orientering på platen E i samme retning, med samme vinkel og under svingning av alle vingene på en gang både over under platen.

Når orienteringen engang er foretatt, blir alle vingene fastlåst på plass ved tiltrekning av skruen J.

Det skal på/pekes at man kan oppnå de samme resultater ved å forme vingen som antydet på fig. 10/9. Denne vinge har to tannhjulsegmenter med bare én vertikal flate. Begge seg-mentene er klinket eller sveiset fast til svinge-tappen, så en svingning av vingen på oversiden av platen E også bringer det annet tannhjulsegment på undersiden av platen til å svinge om samme akse. Dette annet tannhjulsegment står i inngrep med tannkransen på platen D' og sty-rer dreining av denne såvel som av alle vingene på undersiden av platen D', idet disse forutset-tes bare å ha ett tannhjul hver.

Det er også mulig å benytte tosidige vinger, altså vinger med én virksom flate på oversiden og én på undersiden av platen, og forøvrig ut-ført som den nettopp beskrevne. Det annet tannhjul på disse vinger bringes i inngrep med tannkransen på platen D, og denne vil derved direkte bestemme svingningen av vingeflatene på undersiden av platen sammen med dem på oversiden.

Herav følger at man ved å'bruke vinger som er anbragt på oversiden av platen E og har dobbelt tannhjul, kan sløyfe stoppestiftene N, N', da disse ikke lenger vil være uundværlige for å betinge svingning av vingene på undersiden. Likeledes kan åpningene O, O' da sløyfes.

Hvis man på undersiden bruker vinger med dobbelte tannhjul, blir det mulig å sløyfe ikke bare stoppestiftene N og N' og åpningene O og O', men også platen D'. Om nødvendig kan man da gjøre platen I større.

I alle tilfeller sørges der for samtidig og kontrollert svingning av alle vingene på begge sider.

Denne samtidige og kontrollerte orientering

er ett av de viktigste trekk ved oppfinnelsen.

Herav følger at det ikke ville forandre noe ved oppfinnelsens prinsipp om man bare benyt-tet vinger på den ene side av platen E.

Heller ikke ville det bli forandret noe ved prinsippet om tannhjulene på vingene og tannkransene på platen D, D' ble erstattet med en kamanordning til styring av vingenes svingning.

Ved anvendelse av vinger med vertikal arbeidsflate orientert i en fast vinkel til tangenten og f. eks. påvirket av en kamanordning til å løfte dem opp over oversiden av en kapselformet bæ-reskive, varierer man vingenes vertikale flate i tiltagende retning ved endring av dens aksiale utstrekning uten å forandre omkretshastigheten.

Omvendt kan man ved å bruke vinger med vertikal flate orientert i en fast vinkel til tangenten og påvirket f. eks. av en kamanordning til å forskyve dreieaksen eller innstille den ved bevegelse fra sentrum til omkretsen eller til og med utenfor, variere omkretshastigheten i tiltagende retning ved endring av radial utstrekning, med eller uten endring av vingenes virksomme vertikale flateinnhold.

Det er således mulig å variere enten både omkretshastighet og virksomt vertikalt flateinnhold av vingene samtidig, f. eks. i variabelt forhold, ved svingetapp-plasering eller vingeforrn eller hver for seg ved endring av radial eller aksial utstrekning.

Innenfor rammen av oppfinnelsens prinsipp kan man også benytte vinger av varierende form: Fig. 9/1—9/8 anskueliggjør endel eksempler på vingetyper med enkelt tannhjul, mens fig. 10/1—

10/8 viser tilsvarende eksempler med dobbelt tannhjul og fig. 10/9 viser et eksempel på en en-sidig vinge med dobbelt tannhjul.

Ennvidere kan prinsippet med svingbare vinger kombineres med en avtagbar anordning

av disse, noe som utgjør enda et viktig trekk ved oppfinnelsen.

Avtagbare vinger er av stor betydning forsåvidt som erfaringen viser at vingene er utsatt for sterkest påkjenning i form av slitasje og kor-rosjon og er de første til å bli uttæret. Således er vinger på normale vingehjul ofte helt nedslitt, mens selve platen er praktisk talt som ny. Under visse forhold med meget sterk slipevirk- ning kan dette bli et virkelig alvorlig problem, da vingene kan bli nedslitt meget raskt, og det i en slik grad at vingehjulet må skiftes ut efter et lite multiplum av ti operasjoner. I ekstreme tilfeller kan vingene bli fullstendig utslitt i lø-pet av få minutter, hvorved et hjul med faste vinger blir uskikket. Ennvidere er den vertikale flate på vingene under bruk var rask slitasje til-bøyelig til å forsvinne gradvis og gi stadig sva-kere virkning.

Den foregående beskrivelse vil ha vist at

vingene på hjulet ifølge oppfinnelsen ikke bare kan dreies vilkårlig, men også skiftes ut. Herav følger at de, når de er eller holder på å bli nedslitt, kan erstattes ved løsning av en av sine bestanddeler.

Under forhold med meget sterk slipe virkning kan man ta i bruk andre materialer enn rustfritt stål for fremstilling av vingehjulene. Men man kan også lage disse i en forskjellig ut-førelse.

Fig. 6 viser et vingehjul som er maken til det på fig. 5, når unntas utførelsen av platen E. Denne har en sentral åpning P av tilstrekkelig stør-relse til å tillate gjennomføring av en vinge. Fra denne sentrale åpning strekker der seg radiale spor i retning fra midten av platen og mot omkretsen, som de ikke når ut til.

Disse spor er bestemt til å oppta tosidige vinger resp. vinger med dobbelt tannhjul, f. eks. som vist på fig. 10/1—10/9. I hvert spor fører man ut en vinge til den når enden av sporet. Eventuelt kan der ved enden anordnes en side-gren H. Spor og gren har en bredde motsvarende vingens svingetapp.

Vingehjulet monteres ved at det nødvendige antall vinger plaseres i" riktig vinkel som forklart under henvisning til fig. 5, og platene D, D' og I innstilles og sammenføyes ved hjelp av bolt og stopp- og sentreringsstifter, idet tannhjulene på vingene bringes i inngrep med tannkransene på platene D, D\

Som forklart for fig. 5 gjør en liten løsning av bolten J det mulig å føre platene fra hverandre og svinge vingene. Videre gjelder også her hva som er sagt i forbindelse med fig. 5 med hensyn til eventuelt å sløyfe stoppestiftene N, N' og de tilsvarende åpninger såvel som platen D'.

Det vil bemerkes at den beskrevne anordning gjør det mulig lettvint å skifte ut vinger uten å ta dem fra hverandre. Dette gjør det mulig på ett og samme vingehjul ikke bare å benytte et praktisk talt vilkårlig antall vinger, men også å anvende forskjellige former og kombinasjoner av forskjellige vinger og til og med vinger av forskjellig materiale, som f. eks. spesialstål eller endog keramiske vinger.

Avtagbarheten kan også realiseres på annen måte uten at man avviker fra oppfinnelsens ramme: F. eks. vil man kunne skyve vingene inn på platen fra ytterkanten som vist på fig. 6/1. Denne figur viser som eksempler forskjellige former av spor som kan holde vingene på plass på platen E mot virkningen av sentrifugalkraf-ten og holde dem i inngrep med anordninger til svingning som allerede beskrevet.

Men oppfinnelsen kan også utføres på enda

flere måter. Fig. 11 viser en anordning hvor den hittil beskrevne sirkelrunde plate er erstattet med et tverrstykke som strekker seg symmetrisk på begge sider av navet A. Figuren viser et tverrstykke med to armer, men det kan også utføres som stjerne med tre eller fire eller et vilkårlig antall armer uten at man forandrer noe ved oppfinnelsens kjennetegn.

De forskjellige beskrevne utførelsesformer omfatter alle en vinge-låseanordning anbragt under den sentrale plate E.

Til forskjell fra dette viser fig. 7 en utførel-sesform hvor låseanordningen er anbragt over platen E. Ved denne utførelsesform presses platen E mot akselen B med en trykkplate I og en

bolt J. Platen I har et sentralt nav og oppstående

eker stort sett motsvarende formen av åpningen i platen E. Dette nav innføres med ekene i åpningen i platen E og hindrer denne i å dreie seg i forhold til platen I, mens den sistnevnte låses ikke-dreibart til akselen B ved trykk samt eventuelt kiler R, R', som samtidig tjener til å be-grense dreining av navet A og platen D.

Tannhjulet D fastgjøres til navet A ved sveising eller med stifter L, L'. Navet kan gli og dreie seg på akselen B innenfor de grenser ut-tagningene for kilene R, R' tillater. Platen D står i inngrep med vingene F, som har dobbelte tannhjul, og ved dreining av navet A i fast forbindelse med platen D kan man svinge vingene. Navet A med platen D kan låses til platene E og I ved tilstramning av en mutter R" påskrudd et gjen-get parti av akselen B.

Fig. 7/1 viser prinsipielt den samme utførel-se, når unntas at navet her er vist utført utført i ett med den øvre plate.

Det vil forstås at man uten å endre noe ved det vesentlige ved oppfinnelsen kan manøvrere navet A i en viss avstand under stillstand eller i bevegelse, og til dette formål f. eks. forsyne navet med et rør S (fig. 7/2) som sitter fast på top-pen av navet og omgir akselen B, og som ved enden er forsynt med en holdeanordriing, f. eks. et sekskanthode sveiset til rørenden. Isåfall vil mutteren R" låse navet A med platen D ved å presses mot rørenden.

Det vil også være klart at en utførelsesform av interesse kan omfatte et rør som f. eks. er konsentrisk med akselen, og som nedentil er festet til en vinge-dreieanordning plasert innenfor eller ikke innenfor platene, som danner eller ik-ke danner en lukket kapsel, samt oventil er fast forbundet med et dreieorgan som gjør det mulig under hjulets bevegelse å variere vingenes vinkelstilling manuelt eller automatisk.

Sluttelig kan en begrenset svingbarhet kombinert eller ikke kombinert med avtagbarhet av vingene på rotoren også oppnås ved at man istedenfor den vanlige sylindriske form av vinge-dreietappen velger en annen form, f. eks. firkan-tet, sekskantet eller lignende. Isåfall kunne f. eks. sporet Q på fig. 6 ved sin ytre ende få en form passende til å oppta svingetappen. Alt efter svingetappens innstilling i sporenden kan man

. da forandre vinkelstillingen av vingens vertikale flate i forhold til tangenten til platen E og der-, med oppnå en begrenset svingbarhet av vingene

enkeltvis uten noen endring ved oppfinnelsens 1 prinsipp.

For visse anvendelser kan det være fordelaktig ikke å forsyne rotoren med en innretning til vinkelinnstilling av vingene i fellesskap, men allikevel gjøre bruk av prinsippene for endring av omkretshastighet og av vingenes virksomme vertikale flate, hvorav kombinasjoner i variable forhold er anskueliggjort ved vinger som svinges i fellesskap og er avtagtoare.

Har man f. eks. bestemt den omkretshastighet eller virksomme hastighet og det virksomme vertikale vingeareal som kreves for en bestemt behandling, kan det, hvis denne skal gjentas uforandret, være mer økonomisk å utføre opp-finnelsesgjenstanden uten å gjøre bruk av en anordning som gir svingning av vingene i fellesskap, ved å anbringe vingene i riktig stilling på omkretsen av hjulet og fiksere dem omstill-bart til dette, f. eks. med skrue.

Selv denne forenklede utførelsesform gjør det mulig å benytte varierende omkrets- eller virksom hastighet i kombinasjon med varierende virksomt vertikalt vingeareal for diskontinuerlig å danne nye kombinasjoner i likhet med konti-nuerlige kombinasjoner som fås ved bruk av et vingehjul med en anordning til svingning i fellesskap.

Blant de mulige kombinasjoner foretrekkes

de hvor der benyttes en skråvinkel over 30° i forhold til tangenten i kombinasjon med et virksomt vertikalt vingeareal på mindre enn 70 pst.

av den totale virksomme flate som ville fremkomme ved vinger dannet ved oppskjæring av et ringformet omkretsparti i seksjoner på ca. 1 cm, som bøyes skiftevis opp og ned, på en skive av samme diameter.

Blandeapparater utstyrt med vingehjul av den beskrevne art er eiendommelige forsåvidt som den hastighet som meddeles produkter som utsettes for virkningen av vingehjulene, kan en-dres ved innstilling av vingenes vertikale flate.

Dette er meget viktig, da erfaringen har vist

at det, når et vingehjul av vanlig type ikke lenger frembringer en sirkulasjon i den form som er vist på fig. 1, vil være nok for det samme produkt og under like driftsbetingelser å øke vinkelstillingen av de vertikale vingeflater for å oppnå det ønskede resultat.

På lignende måte vil det, når virkningen av

et vanlig vingehjul blir for sterk, være nok å minske vedkommende vinkel for å oppnå den ønskede sirkulasj onsvirkning og dermed den ønskede behandling.

Vingehjulene ifølge den foreliggende oppfinnelse gjør det mulig å endre omhvirvlingshas-tigheten, men i motsetning til hva man vil oppnå med en økning av omdreiningstallet, tilveie-bragt med en variator innbygget i blandeapparatet eller lignende, for å øke vingehjulets omkretshastighet, kan man i det foreliggende tilfelle oppnå den tilsiktede virkning mens vingehjulets omkretshastighet holdes konstant, noe som ved erfaring har vist seg å være et særlig fordelaktig trekk.

En slik endring kan være kontinuerlig variabel og oppnås lettvint. Den gjør det mulig ved

behov å benytte en innretning av den foreliggende art istedenfor en hastighetsvariator og å bygge billigere blandere. Imidlertid kan det nye vingehjul også innbygges i blandeapparater og lignende som er forsynt med hastighetsvariator, og benyttes med fordel i forbindelse med denne.

Claims (7)

1. Blandeapparat omfattende en rotor av vingehjulstypen som omfatter et bæreorgan som er festet eller innrettet til å festes til en motor-dreven, i én retning roterende aksel, og en flerhet av vinger som er fordelt i omkretsretningen rundt og anbragt i nærheten av omkretsen av bæreorganet, og som har et arbeidsparti og et festeparti, og hvor arbeidspartiene definerer et aktivt areal, definert som summen av deres arealer periferisk projisert på aksiale plan, med et flateinnholdsforhold vesentlig mindre enn 1 : 0,5 til bæreorganets hovedareal, definert som en sirkelflate med radius lik bæreorganets stør-ste radius, karakterisert ved at vingene

(F) er forbundet med bæreorganet (E) på en måte som muliggjør innstilling av deres stilling i forhold til dette, samt ved en anordning (J resp. R") til å låse vingene på bæreorganet i en hvilken som helst valgt innstilling.

2. Blandeapparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at i det minste noen av vingene er montert avtagbart for endring av vingenes antall.

3. Blandeapparat som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at vingenes feste-punkter er innstillbare mot og bort fra rotasjonsaksen.

4. Blandeapparat som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at vingene er innstillbare for endring av arealet av deres arbeidspartier projisert på aksialplanet gjennom deres respektive midtpunkter.

5. Blandeapparat som angitt i krav 4, karakterisert ved at vingene er innrettet til å forskyves ut av og inn i bæreorganet for endring av sine aktive flater. 6. Blandeapparat som angitt i krav 4, karakterisert ved at vingene er lagret svingbart på bæreorganet. 7. Blandeapparat som angitt i krav 6, karakterisert ved at svingetappene (G) er hovedsakelig parallelle med rotasjonsaksen. 8. Blandeapparat som angitt i krav 7, hvor bæreorganet stort sett strekker seg i et plan loddrett på rotasjonsaksen, karakterisert ved at vingene (Fig. 8/1—8/8, Fig. 9/9, Fig. 10/9) er anbragt bare på den ene side av bæreorganet. 9. Blandeapparat som angitt i krav 7, hvor bæreorganene strekker seg i et plan loddrett på rotasjonsaksen, karakterisert ved at vingene parvis er anbragt på felles svingetapper og plasert på hver sin side av bæreorganet (Fig. 9/1—9/8, Fig. 10/1—10/8). 10. Blandeapparat som angitt i et av kravene 3—9, karakterisert ved at vingene (F) har partier i inngrep med et felles innstillings-organ (D) som kan forskyves i forhold til bære organet (E) om dettes rotasjonsakse for trinnløs endring av stillingen av alle vingene i fellesskap og på samme måte. 11. Blandeapparat som angitt i krav 6 og 10, karakterisert ved at innstillingsorganet (D) har form av en tannhjulsplate som har inngrep med tannhjulspartier av vingene og kan dreies til bæreorganet mellom fastlagte grenser. 12. Blandeapparat som angitt i krav 2 og et av kravene 7—11, karakterisert ved at svingetapper på vingene er montert i spor som er utformet i bæreorganet og enten munner ut ved dets omkrets (Fig. 6/1) eller strekker seg hovedsakelig radialt fra et sentralt hull av slik størrelse at en vinge kan føres på tvers gjennom hullet (Fig.

6, Fig. 11). 13. Blandeapparat som angitt i krav 11, karakterisert ved at der på den motsatte side av bæreorganet (E) i forhold til den nevnte tannhjulsplate (D) er anordnet en annen plate (D') som er forbundet med tannhjulsplaten ved minst én stift eller lignende som går gjennom en bueformet åpning (O, O') i bæreorganet, samtidig som den annen plate (X)') også er forsynt med tenner ved omkretsen. 14. Blandeapparat som angitt i et av kravene 6—13, karakterisert ved at vingenes svingeakser er sideforskjøvet i forhold til midten av deres arbeidspartier (Fig. 8/7, Fig. 9/7, Fig. 10/7). 15. Blandeapparat som angitt i krav 10, 11 eller 13, karakterisert ved at innstillingsorganet (D) har et med bæreorganet koak-sialt nav (A) som er innrettet til å fikseres i forhold til akselen (B), og som er tilkoblet en fjernmanøvreringsanordning for dreining av navet i forhold til akselen i utløst tilstand (Fig.

7, Fig. 7/2). 16. Blandeapparat som angitt i krav 10, karakterisert ved at innstillingsorganet er innesluttet i bæreorganet. 17. Blandeapparat som angitt i krav 5 og 16, karakterisert ved at innstillingsorganet har kampartier i inngrep med vingene for aksial og/eller radial forskyvning av disse i forhold til bæreorganet. 18. Blandeapparat som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at i kombinasjon med en vinkel av vingenes arbeidsparti på mere enn 30° i forhold til tangenten er det samlede aktive flateinnhold av vingene mindre enn 70 pst. av det som ville fremkomme ved oppskj æring av et 1 cm bredt ringformet omkretsparti av en skive med samme ytterdiameter i seksjoner som bøyes skiftevis opp og ned.