NO115896B - - Google Patents

Description

Hælholdeinnretning for sikkerhetsskibindinger.

For befestigelse av foten på skien foretrekkes langrembindinger, særlig av utforkjorere, fordi man ved hjelp av langremmen får en særlig fast forbindelse mellom stovelen og skien med tilhorende særlig god skiforing. Ved langrembindinger er det også kjent forskjellige sikker-hetsinnretninger for å unngå skader på foten ved torsjons- eller frontfall. Det er allerede kjent å anordnet en dreieskive på skien i hælområdet og på denne anordne orer for gjennomføring av langremmen. Ved hjelp av en hælstrammer tilveiebringes en kraft i skiens lengderetning, ved hjelp av hvilken foten med et i hælrillen inngripende skyveelement trykkes mot et fremre'motlager, fortrinnsvis et sikkerhetsfrontjern. Disse kjente hælholdeinnretninger har imidlertid den ulempe at man riktignok ved torsjonsfall har mulighet for en dreiing av foten relativt skien, men ved frontfall oppnås ikke frigjoring av foten fordi foten ved hjelp av langremmen fastholdes til den riktignok dreibart, men ulosbart på skien festede dreieskive. Også ved rene torsjonsfall foreligger det en fare for skade, fordi foten riktignok kan svinge ut, men likevel fastholdes til skien.

Man har forsokt å unngå disse ulemper ved å la det formsluttede inngrep mellom den på skien festede lagerplate for dreieskiven og selve dreieskiven oppheves etter en dreiing av dreieskiven en bestemt vinkel, slik at dreieskiven etter å ha tilbakelagt en svingevei helt kan losnes fra lager- eller grunnplaten. Derved oppnås riktignok at foten losner fra skien ved et torsjonsfall, men den foreliggende fare ved frontfall elimineres ikke ved en slik utforelse.

Man har også forsokt å utforme holdeinnretningene for hælstrammeren og langremmen slik at holdeinnretningene gis mulighet for'

å gli ut av befestigelsene ved et frontfall, slik at foten derved frigis. Disse forslag har man imidlertid ikke kunnet sette ut i praksis, fordi konstruksjonen er for komplisert, slik at utlosningen ikke til enhver tid er sikret ved oppståelse av farlige situasjoner.

Andre kjente hælholdeinnretninger med langremmer er utfort slik at dreieplaten er losbart festet på lagerplaten eller på en* dreietapp og frigis ved overvinnelse av sperretrykket i sperreinnretninger. Ved påvirkning av en for stor strekkraft overvinnes sperremotstanden i sperreinnretningene og dreieplaten loser seg fra skien. Disse forsok har heller ikke vunnet frem, fordi de på grunn av innbygningen av sperreinnretningene har en forholdsmessig stor byggehoyde og fordi utlosningen i mange tilfelle ikke kan skje ved skjevstillinger av foten ved et frontfall. Dessuten har man ved denne og også ved andre hælholdeinnretninger, ved hvilke langremmen selv er festet til dreieplaten ved hjelp av sperreinnretninger, en fare for at ved innvirkningen av en i lengre tid virkende, i og for seg ikke for stor strekkraft, f.eks. ved sterk fremoverrettet stilling av loperen, og samtidige gjentatte mindre rystelser, som f.eks. ved kjoring over humpet terreng eller over islagte strekninger, kan delene i sperreinnretningen ikke mer vende til-bake til utgangsstillingen etter hver enkelt rystelse på grunn av den stadig virkende strekkraft, hvorved delene ved hver påfolgende rystelse forskyves ytterligere innbyrdes helt til det skjer en utlosning,- uten at det i og for seg opptrer den sterke strekkraft som sperreinnretningen er innstilt for..

Vanligvis har man derfor ved de i dag vanlige hælholdeinnretninge: med sikkerhetsutlosning for frontfall måttet gi avkall på anvendelse av langremmer og har bare forenet den ved torsjonsfall virksomme dreieskive med en hælsikkerhetsstrammerinnretning som frigir foten ved frontfall. Den faste forbindelse mellom stovelen og skien som man oppnår med en langrembining har man altså måttet oppgi av hensyn til sikker-heten mot alle mulige falltyper.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en langrembinding som til tross for at den muliggjor den onskede faste forbindelse mellom stovel og ski muliggjor en frigjoring av foten både ved torsjonsfall og frontfall, og ifolge oppfinnelsen oppnås dette ved at en i hælområdet dreibart, men ulosbart på skien festet dreieskive bærer en kjent

sikkerhetshælstrammer av vilkårlig type, hvilken sikkerhetshælstrammer trykker foten mot et fremre motlager i bindingen ved hjelp av et i hælrillen inngripende skyveelement, men frigir foten ved påvirkning av utillatelig store, omtrent loddrett på skiens overflate virkende strekk-krefter, og ved at en på dreieskiven lett losbart fastklemt dekkplate er forsynt med orer for befestigelse av en langrem. Det er altså ikke langremmen og dens befestigelse til dreieskiven som er avgjorende for frigjøringen av foten ved et frontfall, men sikkerhetshælstrammeren.

En losgjoring av dreieskiven ved frontfall er ikke nodvendig. Likevel oppnår man fordelene ved langrembindingen, og dekkplaten til dreieskiven, hvilken dekkplate bærer langremmen, kan lose seg fri fra skien når foten frigis av sikkerhetshælstrammeren. Sikkerhetshælstrammeren kan ikke påvirkes i sin funksjon hverken av en skråstilling av foten i forhold til skien eller ved flere på hverandre folgende enkeltstot med mindre styrke, fordi de kjente sikkerhetshælstrammere alltid forst frigir foten etter overskridelse av en bestemt innstillbar totalstrekk-kraft eller etter at hælen er loftet en bestemt strekning fra skiens overflate.

Ved en fordelaktig utforelse av oppfinnelsen kan en ende av langremmen, som er festet til dekkplatens tilhorende remore et sted foran denne ende, tjene som fangrem og være forbundet med det ene strekkorganet til hælsikkerhetsstrammeren. Dekkplaten kan fordelaktig være forsynt med i normalstillingen i skiens lengderetning forlopende skarp-kantede ribber som på i og for seg kjent måte kan trenge inn i gummi-materialet i skistovelen og bevirke at dekkplaten og med den dreieskiven folger enhver dreiebevegelse av foten, uten at hælen kan gli på dekkplaten. Ved at ribbene i bruksstillingen forloper i skiens lengderetning, forhindres også at hælstrammerens skyvekraft motvirkes av en motstand.

For tilpassing til forskjellige hælbredder kan de vinkelboyde befestigelseslasker for remorene på dekkplaten være anordnet reguler-bare, eller dét kan også anvendes forskjellige dekkplater for de forskjellige hælbredder. Særlig hensiktsmessig er det å anordne, fortrinnsvis av kunststoff, fremstilte avstandsholderklosser eller -lister for tilpassing til hælbredden, hvilke avstandsholderklosser eller -lister er forsynt med slisser for påstikking på befestigelseslaskene og på begge sider av slissen har forskjellige veggtykkelser, slik at man ved valg av den storre eller mindre veggtykkelse og også ved å ute-late ett eller begge avstandsholderstykker kan foreta en tilpassing til seks forskjellige hælbredder. Slike avstandsholderstykker med på-stikkingssliss og forskjellige veggtykkelser kan eventuelt også uav-hengig av oppfinnelsen anvendes ved hælholdeinnretninger med befestigelseslasker for remorer,for å overflødiggjore den meget kostbare regu-lerbarhet av befestigelseslaskenes avstand.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene. Fig. 1 viser en hælavstotningsinnretning ifolge oppfinnelsen i sideriss med innspent stovel og i spennstilling.

Fig. 2 viser dreieskiven for hælavstotningsinnretningen i fig.

1 med dekkplate, men uten stovel- og hælstrammer.

Fig. 3 viser den losbare dekkplate i sideriss og snitt.

Fig. 4 viser dekkplaten i grunnriss.

Fig. 5°S 6 viser et avstandsholderstykke i grunnriss og sideriss. Fig. 1 viser hælavstStningsinnretningen ifolge oppfinnelsen i fastspent stilling på stovelen, mens fig. 2-6, som nevnt, viser detaljer. Dreieplaten 8 er på i og for seg kjent og derfor her ikke nærmere beskrevet måte dreibart festet til skien 1 ved hjelp av en lagerplate som er anordnet i en utsparing i dreieplaten 8, griper over denne og er fastskrudd til skien. Dreieplaten har 'likeledes på i og for seg kjent måte i skiens lengderetning etter hverandre anordnede sperrehakk eller ribber 9, i hvilke de som wirer utformede strekkorgan 5, 6 er innhengt og kan reguleres ved valg av tilsvarende sperrehakk eller ribber 9«Til strekkorganene 5>6 er det festet en likeledes kjent sikkerhetshælstrammer 7 hvis utforming heller ikke skal beskrives nærmere, fordi det her kan anvendes de forskjelligste utforelsestyper. Dreieplaten 8 overdekkes ifolge oppfinnelsen av en dekkplate 10 som kan losgjores fra dreieplaten og bare har klemforbindelse med dreieplaten ved hjelp av bladfjærene 15, 16. For stillingssikring av dekkplaten i forhold til dreieplaten er det videre anordnet sideveis nedboyde partier av dekkplaten, 17, 18, 23, 24, og en fordypning 25 hvori den ikke viste lagerplate passer inn. På begge sider av dekkplaten 10 er det anordnet i vinkel tilboyde befestigelseslasker 11, 12 hvori holdeorene 13, 14

er innhengt. Holdeorene tjener til b,efestigelse av langremmen 3-Langremmen 3 kan på kjent måte være slynget om stovelen 2, hvorhos dens ende 4 tjener som fangrem og er forbundet med strekkorganet 5«Det er vesentlig at langremmen 3, som vist på tegningen, er fastspent i holde-oret 13 og ikke bare trukket gjennom dette, slik at den ved påspenningen av langremmen utovede strekkraft ikke virker på strekkorganet 5 over fangremstykket 4-

Dekkplaten 10 har ribber 19 - 22 som likesom fordypningen 25 tjener til avstivning av dekkplaten og videre også har til oppgave å tilveiebringe en dreiesikker forbindelse mellom dekkplaten og ski-stovelhælen som for det meste består av gummi, hvorved det også tilveiebringes en dreiesikker forbindelse mellom dreieskiven og skistovel-hælen. Dekkplaten 10 er dessuten som vist i fig. 2 forsynt med kant-utsparinger som sikrer en skikkelig utforing av strekkorganene 5, 6 ?ra dreieplaten 8.

Ved for store strekkrefter, slik de f.eks. forekommer ved et frontfall, frigis foten av hælstrammeren 7, hvorhos hælstrammeren forblir forbundet med dreieplaten 8 ved hjelp av strekkorganene, og dreieplaten 8 forblir forbundet med skien ved hjelp av lagerplaten. Dekkplaten 10 lofter seg imidlertid fra dreieplaten 8 som folge av den lett losbare klemforbindelse ved hjelp av bladfjærene 15 og 16, slik at foten med langremmen og dekkplate frigjores fra skien og bare 'forblir i los forbindelse med hælholdeinnretningen ved hjelp av den korte fangeremmen 4, for derved å unngå tap av skien.

For å kunne anvende hælavstotningsinnretningen for stovler med forskjellig brede hæler, kan enten befestigelseslaskene 11, 12 være breddeforstillbart anordnet på dekkplaten 10 eller det kan også anordnes dekkplater med forskjellige avstander mellom laskene 11, 12, slik at dekkplaten 10 kan utbyttes alt etter hælbredden. Den forste mulighet er forholdsvis komplisert og derfor dyr, den andre betinger et stort lagerhold. Særlig fordelaktig er det derfor etter behov å påstikke avstandsholderklosser 26, 27 på de vinkelformede befestigelseslasker 11, 12, hvilke avstandsholderklosser er forsynt med en påstikkingen muliggjørende sliss og fortrinnsvis er fremstilt av kunststoff og på begge sider av slissen har forskjellige veggtykkelser, slik at man ved utelatelse av avstandsholderklossene, ved påstikking av bare en kloss og ved variering av de på innsiden av befestigelseslaskene plaserte avstandsholderveggtykkelser muliggjor en innstilling etter seks forskjellige skistovelbredder.

Claims (2)

1. Hælholdeinnretning for sikkerhetsskibindinger,karakterisert vedkombinasjonen av folgende i og for seg kjente trekk: a) , en i hælområdet dreibart, men ulosbart på skien festet dreieskive (8), b) en på dreieskiven (8) festet sikkerhetshælstrammer (7) som trykker foten mot et fremre motlager i bindingen ved hjelp av et i hælrillen inngripende skyveelement, men frigir foten ved påvirkning av utillatelig store, omtrent loddrett på skiens overflate virkende strekkrefter, og c) en på dreieskiven (8) lett losbart fastklembar dekkplate (10) med en i remorer (13, 14) på dekkplaten festet langrem (3).

2. Hælholdeinnretning ifolge krav 1,karakterisertved at en ende (4) av langremmen (3)j som på et foran denne ende liggende sted er festet til dekkplatens (10) tilhorende remore (13)?som fangrem er forbundet med et av hælsikkerhetsstrammerens (7) strekkorgan (5).