NO115756B - - Google Patents

Description

Anode til katodisk å beskytte mot korrosjon metalloverflater som er i berøring med en korroderende saltoppløsning.

Oppfinnelsen angår en anode til katodisk å beskytte mot korrosjon metalloverflater som er i kontakt med korroderende

saltoppløsninger. Anoden er av et metall,

som er mere elektropositivt enn det metall

hvis overflate skal beskyttes mot korrosjon, og er i ledende forbindelse med metalloverflaten og i kontakt med saltoppløs-ningen.

Det er kjent å beskytte sjøgående stål-skips skrog mot havvannets korroderende

virkning ved hjelp av et eller flere lag maling, som kan inneholde stoffer som for-hindrer bevoksning, dvs. avsetning og vekst

av organismer på skipsskroget. Det er like-ledes kjent å beskytte sjøgående stålskips-skrog mot havvannets virkning ved at der

på skipsskroget under vannlinjen anbringes anoder av et metall, som er mere elektropositivt enn jern, f. eks. magnesium.

Disse anoder frembringer en slik spen-ningsforskjell mellom skipsskroget og havvannet at jernets korrosjon nedsettes, selv

om der er huller i malinglaget. Det er

imidlertid en ulempe ved den sistnevnte

fremgangsmåte at spenningsforskjellen

mellom skipsskroget og havvannet kan

medføre dannelse av blærer i malingen,

som da skaller av på vedkommende steder.

Dette fenomen er sterkest i nærheten av

anodene, hvor strømtettheten er størst. På

grunn av anodene unngås korrosjon visst-nok på de steder hvor malingen er skallet

av, men den bevoksningshindrende virkning er sterkt nedsatt på disse steder. Ofte

er den elektriske strøm som frembringes

ved anodens virkning, meget kraftigere enn nødvendig for å oppnå den ønskede virkning. Dette er særlig tilfelle i begynnelsen, når malinglaget bare er lite beskadiget, og forårsaker den foran nevnte avskalling av malingen og dessuten også et unødvendig raskt og unyttig forbruk av anodemetall.

De nevnte ulemper søkes ved anoden ifølge oppfinnelsen unngått, idet der anvendes en eller flere anoder som er utformet eller anordnet slik at arealet av den totale anodeoverflate som er i berøring med saltoppløsningen, vokser under anodens eller anodenes bruk.

Bare en del (b) av anodens eller anodenes overflate er i kontakt med saltopp-løsningen, mens resten (a, c) av anode-overflaten, unntatt den del som er i ledende forbindelse med det metall som skal beskyttes, er dekket med et beskyttende skikt som ikke er elektrisk ledende, og det karakteristiske trekk ved anoden ifølge oppfinnelsen er at den har en sådan til-spisset eller avrundet form at den ubeskyttede endeflate tiltar i areal etterhvert som anoden tæres. Det beskyttende, ikke ledende lag kan f. eks. bestå av maling, lakk, as-falt eller et annet makromolekylært stoff.

Praktiske forsøk har vist at det er mest fordelaktig å bruke anoder, som hver ifølge oppfinnelsen har en slik form at dets over-flateareal som er i berøring med saltopp-løsningen, kan bli minst ti ganger større under anodens bruk.

På tegningen vises noen utførelsesfor-mer for anoder ifølge oppfinnelsen.

Fig. 1 viser, sett fra siden og ovenfra,

en prismatisk anode med to mot hverandre stående trapesformede flater og fire rektangulære flater.

Fig. 2 viser en prismatisk anode i hvil-

ken to mot hverandre stående rektangu-

lære flater er krumme, og fig. 3 en anode med to halvsirkelform-

ede flater og en rektangulær flate.

Den i fig. 1 viste anode er begrenset av

to trapeser, og fire rektangler og den for-

bindes ved hjelp av bolter med den metall -

del som skal beskyttes mot korrosjon, slik at anodens største rektangulære flate a vender mot den overflate på denne metall-

del som kommer i berøring med saltopp-løsningen. Anodens minste rektangulære flate b er i kontakt med saltoppløsningen,

mens dens resterende flater er dekket av et beskyttende ikke ledende lag. Det er og-

så hensiktsmessig å anbringe et ikke led-

ende lag, f. eks. et tynt lag kautsjuk, mel-

lom flaten a og metalloverflaten.

Den retning i hvilken anodematerial-

ets forbruk under anodens bruk skrider frem står loddrett på flaten b. Arealene av de tverrsnitt, som danner en rett vinkel med den nevnte retning og derfor paral-

lelle med flatene b og a, øker gradvis fra det minste areal z til det største areal a. Ettersom anoden forbrukes gir den følgelig

en stadig større overflate som er i kontakt med saltoppløsningen.

Lignende virkninger kan oppnås med anderledes utformede anoder, forutsatt at anodene har slik form at den del av anode-overflaten som er i kontakt med saltopp-løsningen øker under anodens bruk. Der kan således også anvendes en anode med form som en avstumpet kjegle hvis grunn-

flate anbringes mot den metalldel som skal beskyttes mot korrosjon, mens toppflaten er i kontakt med saltoppløsningen, og ved hvilken bare toppflaten er uten ikke leden-

de overtrekk.

Den i fig. 2 viste utførelsesform for anoden avviker fra anoden ifølge fig. 1

bare ved at sistnevnte anodes to motståen-

de rektangulære plane flater, som er dek-

ket med et ikke ledende lag, er erstattet med konkave sylinderflater.

I den i fig. 3 viste utførelse er anoden overtrukket med et ikke ledende over-trekksmateriale med unntagelse av et styk-

ke på midten av den bueformede flate, og dette stykkes areal svarer til arealet av fla-

ten b på anoden ifølge fig. 1.

Eksempel:

Et skips A stålskrog, som var malt med

en bituminøs grunnmaling ble forsynt med

anoder av den i fig. 2 viste art. Målene er i det følgende angitt i cm. Anodene var av magnesium, tilsatt 6 % aluminium og 3 %

sink. Der ble anbragt en anode pr. to kva-dratmeter av skipsskrogets overflate under vannlinjen. Hver anode hadde på alle fla-

ter, med unntagelse av flaten b, et etoksy-linharpiksovertrekk.

Til sammenligning ble skroget av et

annet skip B, som var malt med en bitumi-

nøs grunnmaling, forsynt med anoder av samme magnesiumlegering, men med den i fig. 3 viste form, og uten overtrekk med ikke ledende materiale, idet der også i dette tilfelle ble anbragt en anode pr. to kvadrat-

meter av skipets skrog under vannlinjen.

Begge skipsskrogene ble i to måneder

utsatt for innvirkningen av saltbrakkvann i Amsterdam havn. Under disse forhold viste skipet A seg å være effektivt beskyt-

tet mot korrosjon, og dets maling ble prak-

tisk talt ikke beskadiget, selv ikke i nær-

heten av anodene. Skipet B hadde over hele den utsatte overflate kraftig utvik-

lede blærer i malingen, og malingslaget var beskadiget i nærheten av anodene etter bare noen dagers forløp.

Følgende strømstyrker ble målt i milli-ampere.

Claims (2)

1. Anode til katodisk å beskytte mot korrosjon metalloverflater som er i kontakt med korroderende saltoppløsninger, idet anoden er i ledende forbindelse med metalloverflaten og i kontakt med saltopp-løsningen, hvilken anode er av et metall som er mere elektropositivt enn det metall hvis overflate skal beskyttes mot korrosjon og har et ikke-ledende overtrekk som bare lar den anode-endeflate (b) være ubeskyt-

tet som vender bort fra anodens ledende forbindelse med metalloverflaten, karakterisert ved at anoden har en sådan til-

spisset eller avrundet form at den ubeskyttede endeflate tiltar i areal etterhvert som anoden tæres.

2. Anode ifølge påstand 1, karakterisert ved at den er utformet slik at nevnte

ubeskyttede areal kan bli minst ti ganger større under anodens fortæring.