NO973331L - Anordning for opptegning av et informasjonssignal på en opptegningsbærer forsynt med sporsignaler og en opptegningsbærer med slike informasjonssignaler - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en innretning for opptegning av et informasjonssignal på en opptegningsbærer, idet opptegningsbæreren har et første og et andre følgesignal av bestemte frekvenser og bølgelengder opptegnet i respektive første og andre spor som forløper parallelt med hverandre i deres lengderetning på opptegningsbæreren, idet anordningen er forsynt med

en innretning for å motta informasjonssignal et,

en innretning for å omforme informasjonssignalet til et kanalsignal, idet kanalsignalet innbefatter påfølgende signalblokker med informasjon, idet hver

signalblokk innbefatter en del av informasjonssignalet,

en innretning for å skrive kanalsignalet i et tredje spor på opptegningsbæreren og

lesing av i det minste en av første og andre sporsignaler fra første og andre spor, en genereringsinnretning for å generere et styresignal fra i det minste et av første og andre sporsignaler lest fra opptegningsbæreren og en opptegningsbærer tilveiebrakt med innretningen.

Et apparat av innledningsvis nevnte art er kjent fra US-patentpublikasjon nr. 4318141. Sporsignalene er tegnet på forhånd dypt liggende i spor side-ved-siden av hverandre på opptegningsbæreren. Ved et siste opptegningstrinn for opptegning av informasjonssignalet opptegnes informasjonssignalet i et tredje spor som ligger nøyaktig halvveis over første spor og halvveis over andre spor.

Oppfinnelsen har til formål å tilveiebringe en forbedret opptegning av

informasjonssignalet. Opptegningsinnretningen ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at innretningen er tilpasset til å opptegne informasjonssignalet i opptegningsbæreren på en slik måte som reaksjon på styresignalet at lengden av en signalblokk til kanalsignalet, når opptegnet i tredje spor lik et helt antall bølgelengde av i det minste en av første og andre sporsignaler. Opptegningsbæreren er nærmere bestemt kjennetegnet ved at innretningen er tilpasset til å skrive en signalblokk i tredje sporet slik at starten av signalblokken sammenfaller med en bestemt posisjon innenfor en bølgelengde til nevnte en av første og andre sporsignaler, og at den spesifikke posisjonen innfor bølgelengden er en nullgjennomgang av første ene og første og andre sporsignaler.

Oppfinnelsen er basert på følgende innsikt. Opptegning av informasjonssignaler kan bety et et informasjonssignal er opptatt på en "jomfruelig" opptegningsbærer, som innbefatter kun sporsignaler (den opprinnelige opptegningsmodusen). Informasjonssignalene kan imidlertid bli opptegnet på opptegningsbæreren i en overskrivingsmodus på et informasjonssignal opptegnet tidligere (en innføyingsoperasjonsmodus), eller kan bli opptegnet direkte etter et informasjonssignal som har blitt opptegnet tidligere (en tilføyningsoperasjonsmodus).

Ved innføynings- og tilføyningsmodusen forekommer grenser mellom øvrig gammel informasjon og ny opptegningsinformasjon. Det er viktig at disse grensene ikke fører til noen forvrengning når det leses gammel og ny informasjon fra opptegningsbæreren. I samsvar med oppfinnelsen er lengden på signalblokkene opptegnet i sporet gjort lik et helt antall bølgelengde av en av første og andre sporsignaler.

Når de to sporsignalene har samme frekvens og således bølgelengde, har signalblokkene således en fast lengde uttrykt i antall bølgelengde av sporsignalene. Når lengden av bølgelengden til sporsignalet opptegnet i et spor detekteres, betyr dette at ved opptegning (enten i opprinnelig opptegningsmodus eller i tilføyningsmodus eller innføyningsmodus) har signalblokkene av opptegnet informasjon på opptegningsbæreren alltid samme lengde.

Når opptegning av en signalblokk startes ved et spesifikt sted i bølgelengden til et sporsignal, og videre når identifisering av gruppene på n subsekvente bølgelengder i sporet, hvor n er lik ovenfornevnte definerte spesifikke heltall, er det mulig å opptegne signalblokker ved faste steder på opptegningsbæreren. Dette muliggjør opptegning av en signalblokk nøyaktig på en signalblokk opptegnet tidligere på opptegningsbæreren i en innføyningsoperasjonsmodus. Som et resultat blir signalblokkene opptegnet i det vesentlige fullstendig på tidligere opptegnede signalblokker slik at ingen delvis overskrevne signalblokker til gammel data vil være tilstede. Lesing av slike data er således ikke forstyrret når det leses gammel og ny data etter hverandre.

Sporfrekvensene er forskjellige fra de nevnt i US-publikasjon nr. 4318141. De spesifikke frekvensene til første og andre sporsignaler er imidlertid fortrinnsvis hovedsakelig de samme og første og andre sporsignaler adskiller seg i fase.

Det skal bemerkes at sporsignalene har samme frekvens, men forskjellig fase er kjent fra US-patent nr. 4056832.

Det skal dessuten bemerkes at i stedet for å ha et tredje spor opptegnet halvt over første og andre spor kan det tredje sporet ligge mellom første og andre spor.

I det påfølgende skal oppfinnelsen beskrives nærmere med henvisning til utførelsesformer og tegningene, hvor: fig. 1 viser en utførelsesform av opptegningsbæreren forsynt med spor som har

opptegnet sporsignaler,

fig. 2 viser skjematisk opptegningsbæreren over sin totale lengde,

fig. 3 viser et eksempel på sporsignaler opptegnet i tre naboliggende spor,

fig. 4 viser en utførelsesform av opptegningsinnretning for opptegning av

informasjonsignalet på opptegningsbæreren,

fig. 5 viser opptegningsbæreren med spor som innbefatter sporsignalene og sporene,

som innbefatter et informasjonssignal,

fig. 6 viser en utførelsesform av sporsignal som opptegnet i første eller andre spor og

signalblokker opptegnet i tredje spor,

fig. 7 viser en annen utførelsesform av sporsignalet og signalblokkene opptegnet i

tredje spor,

fig. 8 viser tilføyningsoperasjonsmodusen, og

fig. 9 viser redigeringsoperasjonsmodus.

Fig. 1 viser en utførelsesform av en opptegningsbærer 2. Kun en del av opptegningsbæreren er vist. På opptegningsbæreren 2 er tilstede spor Ti, T2,Tn. Sporene forløper parallelt i forhold til hverandre i deres lengderetning. Et første sporsignal s\har blitt opptegnet i spor T\. Et andre sporsignalS2har blitt opptegnet i spor T2. Et tredje sporsignalS3har blitt opptegnet i spor T3. Et n'te sporsignal sn har blitt opptegnet i spor Tn.

Sporsignalene er signaler av relativt lav frekvens sammenlignet med frekvenskomponentene til informasjonssignalet som vil bli opptegnet senere på opptegningsbæreren. Ettersom frekvensen til sporsignalene er relativt lav, vil disse sporsignalene være opptegnet dypt i opptegningsbæreren slik at en senere opptegning av informasjonssignalet ikke vil resultere i en sletting av sporsignalene. Sporsignalene i to nabospor kan ha forskjellige frekvenser. Sporsignalene har imidlertid fortrinnsvis samme frekvens og sporsignalene i nabospor har en annen fase. Nærmere bestemt er faseforskjellen mellom sporsignalene til tilliggende spor 180°.

Sporene er vist liggende side-ved-side uten et vaktbånd mellom sporene. Et såkalt vaktbånd kan imidlertid være tilstede mellom sporene. Dette vaktbåndet kan være så bredt at datasporene som innbefatter opptegnet informasjonssignal passer inn mellom to nabospor innbefattende sporsignaler. Fig. 2 viser en opptegningsbærer 2, nå skjematisk over hele sin lengde. Startenden til opptegningsbæreren 2 er antydet med BOT (begynnelse av bånd) og sluttenden er indierkt med EOT (slutt på bånd). En innføringsdel og en utføringsdel er vist, idet delene er mellom startenden (BOT) til opptegningsbæreren og linjen \\og sluttenden (EOT) til opptegningsbæreren og linjen 12- Et dataareal for opptegning av informasjonssignalet er tilgjengelig mellom innføringsdelen og utføringsdelen til opptegningsbæreren 2. Fig. 3 viser et eksempel på sporsignalene S\, S2og S3da opptegnet i dataarealdelen mellom henholdsvis linjene lj og I2til sporene T\, T2og T3. Fig. 3 viser et sporsignal i spor Tj i form av en sinusform med en bestemt frekvens og bølgelengde L. Arbeidssyklusen til sinusformen er 1/2, som vanligvis for en normal sinusform. Arbeidssyklusen kan imidlertid være forskjellig fra 1/2. Fig. 3 viser sporsignalene S2i form av en sinusform med spesifikk frekvens og bølgelengde, som er i dette eksempel lik frekvensen og bølgelengden til respektive sporsignal S\. Sporsignalet S2adskiller seg fra sporsignalet S\ved at dens faseforskjell er 180° fra fasen til sporsignalet S\. Med andre ord sporsignalet S2adskiller seg i polaritet fra sporsignalet S\. Fig. 3 viser også sporsignalet S3i form av en sinuskurve med en bestemt frekvens og bølgelengde, som i dette eksempel også er lik frekvensen av bølgelengden henholdsvis til respektive sporsignal Si. Sporsignalet S3adskiller seg fra sporsignalet S2ved at dens faseforskjell er 180° fra fasen til sporsignalet S2. Med andre ord sporsignalet S3adskiller seg i polaritet fra sporsignalet S2og er således likt sporsignalet S \. Fig. 4 viser en utførelsesform av innretningen for opptegning av et informasjonssignal på opptegningsbæreren 1 på fig. 1 og 2, som har sporsignalene vist på fig. 3 opptegnet på forhånd. Fig. 5 viser hvorledes informasjonssignalet er opptegnet på opptegningsbæreren 1. Et spor Ta er opptegnet nøyaktig på grensenlinjen mellom to tilliggende spor til sporsignalene slik som sporene Tj og T2. Innretningen på fig. 4 har en inngangsterminal 30 for å motta informasjonssignalet. Inngangsterminalen er koblet med en inngang til en formateringsenhet 32, som omformer informasjonssignalet til et format egnet for opptegning på bæreren 1. En utgang til formateringsenheten 32 er koblet med en skriveenhet 33, som innbefatter et skrive/lesehode 34. Det formaterte

informasjonssignalet tilføres lese/skrivehodet 34 og opptegnet i sporet T2på opptegningsbæreren 1. Hodet 34 er dessuten tilpasset til å lese sporsignalene opptegnet i sporene Tj og T2. Sporsignalene tilføres en filterenhet 36, som har en båndpassfilterkarakteristikk med en senterfrekvens lik den spesifikke frekvensen til sporsignalene. Ettersom frekvensen til sporsignalene er lav i forhold til frekvensinnholdlet til det formaterte informasjonssignalet, er det mulig å lese sporsignalene fra sporene T\ og T2mens det formaterte informasjonssignalet leses til sporet Ta.

Når hodet 34 er lokalisert nøyaktig halvveis på sporet T]og T2, blir sporsignaler av lik amplitude, men motsatt fase, lest fra sporene T\ og T2. Som et resultat blir et signal av i hovedsaken null amplitude tilført filteret 36 til en generatorenhet 38. Generatorenheten 38 tilfører et styresignal til en påvirkningsenhet 40 som reaksjon på signalet tilført av filteret 36. Påvirkningsenheten 40 kan innbefatte en posisjoneringsenhet (ikke vist) for å anbringe hodet 34 i en retning på tvers av sporene. Ved situasjonen beskrevet ovenfor, hvor hodet er anbrakt nøyaktig halvveis på de to sporene T\ og T2er ingen fornyet posisjonering av hodet 34 nødvendig. Dersom hodet er posisjonert hovedsakelig på sporet T\, har sporsignalet lest fra sporet T\ en større amplitude enn signalet lest fra spor T2- Dette betyr at et signal av ikke-null amplitude vil bli tilført av filteret 36 til generatorenheten 38. Generatorenheten 38 genererer nå et styresignal for påvirkningsenheten 40 slik at hodet 34 beveges i en bestemt retning mot en posisjon som fører til en reduksjon i amplitude til signalet tilført av filteret 36 til generatoren 38.

Dersom hodet 34 er anbrakt i hovedsaken på sporet T2, vil sporsignalet lest fra sporet T2ha en større amplitude enn signalet lest fra sporet T\. Dette betyr igjen at et signal av ikke-null amplitude vil bli tilført av filteret 36 til generatorenheten 38. Generatorenheten 38 genererer nå et styresignal for påvirkningsenheten 40 slik at hodet 34 beveges i en annen retning mot en posisjon som fører til reduksjon i amplituden av signalet tilført av filteret 36 til generatoren 38.

Formateringsenheten 32 omformer informasjonssignalet til signalblokker, som innbefatter deler av informasjonssignalet. Formateringsenheten innbefatter videre generelt en kanalkoder, velkjent innenfor teknikken, for kanalkoding av informasjonssignalet. Subsekventsignalblokker med informasjon blir således tilført til hodet 34 og opptegnet i sporet Ta. Det skal her bemerkes at signalblokkene kan begynne med halvparten av et interrammegap og kan avsluttes med et halvt interrammegap slik at når opptegnet etter hverandre er interrammegap tilstede i sporene, som separerer signaldelene innbefattet i subsekvente signalblokker. Eller signalblokkene begynner eller slutter med et fullstendig interrammegap. For nærmere beskrivelse av interrammegap henvises til US-patent nr. 5267098. Lengden på interrammegapene på opptegningsbæreren kan bli lik et helt antall bølgelengder av første sporsignal, eller kan være mindre eller større enn nevnte bølgelengde, mens den er ulik et helt antall av nevnte bølgelengde.

Fig. 6 viser signalblokker som opptegnet i spor Ta. Nærmere bestemt er signalblokkene ..., SBj_], SBj, SBj+i, SBj+2, ••• opptegnet i sporet Ta. Fig. 6 viser videre sporsignal som opptegnet i et av sporene Ti og T2. Som det fremgår ved foreliggende eksempel er lengden på signalblokkene i sporet Ta lik 4 ganger bølgelengden til sporsignalet opptegnet i sporet Tj eller T2. Nærmere bestemt sammenfaller starten av signalblokken med en nullgjennomgang av sporsignalet, dvs. sammenfaller med den positivtgående nullgjennomgangen i sporsignalet.

Detektering av en positiv nullgjennomgang resulterer i en nøyaktig lokalisering av signalblokkene i lengderetningen av sporet Ta når signalblokkene opptegnes i nevnte spor.

En detektorenhet 42 er tilstede, jevnfør fig. 4, for å detektere nullgjennomganger i et sporsignal. Ved foreliggende eksempel innbefatter detektorenheten 42 enhver detektor (ikke vist) for å detektere nullgjennomganger i et av sporene Tj eller T2. Som et eksempel kan et ytterligere lesehode (ikke vist) være tilstede for å lese sporsignalet fra sporet kun T\. Detektoren 42 genererer et styresignal som reaksjon på en detektering av en positivtgående nullgjennomang mens styresignalet tilføres formateringsenheten 32. Formateringsenheten 32 genererer signalblokker og tilfører signalblokker til dens utgang som reaksjon på styresignalet slik at signalblokkene opptegnes i sporet Ta slik at de er anbrakt i forhold til sporsignalet i sporet T\ eller T2som vist på fig. 6.

Ved en foretrukket utførelsesform har sporsignalene lett forskjellig form. Dette er vist på fig. 7, som viser sporsignalet S\' opptegnet i sporet T\. Som det fremgår av fig.7 har en sinuskurve i en gruppe på fire sinuskurver en form som er lett modifisert sammenlignet med formen til de andre sinuskurvene. Nevnte modifiserte sinuskurver har dessuten fått henvisningstallene 70 til 73 med en arbeidssyklus som er forskjellig fra arbeidssyklusen til de andre ikke-modifiserte sinuskurvene. Arbeidssyklusen til de ikke-modifiserte sinuskurvene er 1/2, mens arbeidssyklusen til de modifiserte sinuskurvene 70 til 73 for eksempel er lik 1/4 eller 3/4. Ved den foreliggende utførelsesform indikerer den positivgående nullgjennomgangen til de modifiserte sinuskurvene 70 til 73 startposisjonene til signalblokkene SBj_i til SBj+2, som klart fremgår av fig. 7.

Detektoren 42 er nå i stand til å detektere de modifiserte sinuskurvene 70 til 73, og nærmere bestemt, de positivtgående nullgjennomgangene til disse sinuskurvene slik at den kan generere et styresignal som reaksjon på dette. Formateringsenheten 32 er i stand til å tilføre signalblokker til sin utgang som reaksjon på styresignalet slik at signalblokkene opptegnes i sporet Ta på den måte som er vist på fig. 7.

Redigering av en opptegningsbærer tidligere opptegnet med et informasjonssignal kan nå bli realisert ved å detektere de modifiserte sinuskurvene 70 til 73 og opptegning av signalblokker i sporene opptegnet tidligere slik at starten av en signalblokk i et spor faller sammen med en positivtgående nullgjennomgang til en av de modifiserte sinuskurvne 70 til 73, og at enden av nevnte signalblokk sammenfaller med den positivtgående nullgjennomgang til neste modifiserte sinuskurve. På denne måten kan en signalblokk nylig opptegnet bli opptegnet nøyaktig på en signalblokk opptegnet tidligere slik at en innføyningsoperasjonsmodus er der en glatt overgang mellom gammel og ny data opptegnet i sporet.

Modifikasjonen av en av n (= 4) sinuskurver er vist ikke kun som en endring av arbeidssyklusen, men ligger også i det faktum at den positive signalbølgen, som er modifisert, er kortere enn i den ikke-modifiserte situasjonen, og har en høyere amplitude enn de ikke-modifiserte og at den negative signalbølgen, som er modifisert er lengere enn den ikke-modifiserte situasjonen, har en lavere amplitude enn de ikke-modifiserte. På denne måten endres ikke likestrømkomponenten i sporsignalet.

Ved opptegning av informasjonssignalet i spor Ta transporteres opptegningsbæreren av motortransportenheten 44. Detektorenheten 42 styrer ikke kun formatereren for således å tilføre signalblokkene ved det riktige øyeblikket for dens utmating, men styrer også motortransportenheten 44 slik at opptegningsbæreren er transportert ved nødvendig hastighet slik at signalblokkene blir opptegnet nøyaktig tilpasset mellom to modifiserte sinuskurver, som nevnt ovenfor.

Etter opptegningen av informasjonssignalet i spor Ta og etter at man har nådd slutten på sporet Ta, blir hodet 34 posisjonert på grenselinjen mellom sporene T2og T3slik at et spor Tb, som innbefatter opptegnet informasjonssignal, jevnfør fig. 5, kan bli opptegnet på opptegningsbæreren. Opptegningsbæreren transporteres nå i motsatt retning sammenlignet med transportretningen hvor informasjonssignalet opptegnes i sporet Ta.

Når den andre enden av opptegningsbæreren nås, vil motortransportenheten 44 enten stoppe transporten av opptegningsbæreren eller reversere transportretningen til opptegningsbæreren 1.1 sistnevnte tilfelle vil hodet 34 bli posisjonert på et annet spor. Som et eksempel blir hodet 34, etter at informasjonssignalet er blitt opptegnet i spor TD, anbrakt på grenselinjen mellom sporene T3og T4slik at et spor Tc, som innbefatter opptegnet informasjonssignal, jevnfør fig. 7, kan bli opptegnet på opptegningsbæreren. Fig. 8 viser tilføyningsoperasjonsmodusen. Ved fig. 8a er vist sporet Ta med signalblokker av et informasjonssignal opptegnet på dette. Den siste opptegnede signalblokken er signalblokken SBj. I tilføyningsoperasjonsmodusen må signalblokkene bli opptegnet direkte etter siste tidligere opptegnet signalblokk. Opptegningsinnretningen kan etableres hvor siste signalblokk SBj har blitt opptegnet og ved detektering av den modifiserte sinuskurve 72, et styresignal, vist på fig. 8b, tilføres formateringsenheten 32 slik at den første signalblokken SBj+j opptegnes direkte etter signalblokken SBj i sporet Ta, jevnfør fig. 8c. Fig. 9 viser redigeringsoperasjonsmodusen. På fig. 9a er sporet Ta vist med signalblokker av et informasjonssignal opptegnet på seg. I redigeringsoperasjonsmodusen må signalblokkene bli opptegnet direkte på tidligere opptegnede signalblokker. Nærmere bestemt må signalblokker med informasjon bli opptegnet på opptegningsbæreren startende med å oversskrive signalblokken SBj. Opptegningsblokken kan etableres hvor den tidligere signalblokken SBj.i har blitt opptegnet og ved detektering av modifisert sinuskurve 71, tilføres et styresignal vist på fig. 8b til formateringsenheten 32 slik at den første signalblokken SBj' opptegnes direkte på signalblokken SBj i sporet Ta. Subsekvente signalblokker SBj+i' til SBj.j' opptegnes nøyaktig på signalblokken SBj+j til SBj_j, som er opptegnet tidligere. Som det fremgår av fig. 9c, ligger grensene mellom gammel data og ny data nøyaktig på grensene opprinnelig tilstede mellom signalblokkene.

Foreliggende oppfinnelse angår således opptegning av et informasjonssignal i et spor på en opptegningsbærer. Signalblokker som innbefatter deler av informasjonssignalet blir opptegnet på et spor på en slik måte at lengden av en signalblokk lik et helt antall bølgelengder av sporsignalet opptegnet tidligere i et spor.

Mens foreliggende oppfinnelse er beskrevet med henvisning til foretrukne utførelsesformer, skal det bemerkes at foreliggende oppfinnelse ikke bare er begrenset til dette. Således vil forskjellige modifikasjoner være mulig for fagmannen på området uten at dette avviker fra rammen av oppfinnelsen. Som et eksempel kan opptegningsbæreren være av enhver langstrakt type eller av en skivetype. Sporsignalene må ikke nødvendigvis være sinuskurver, men kan ha en annen form så lenge som de er periodiske med en bestemt bølgelengde.

Claims (10)

1. Innretning for opptegning av et informasjonssignal på en opptegningsbærer, idet opptegningsbæreren har et første og et andre sporsignal av bestemte frekvenser og bølgelengder opptegnet i respektive første og andre spor som forløper parallelt i forhold til hverandre i sin lengderetning på opptegningsbæreren, idet innretningen er forsynt med en innretning for å motta informasjonssignalet, en innretning for omforming av informasjonssignalet til et kanalsignal, idet kanalsignalet innbefatter subsekvente signalblokker med informasjon, idet hver signalblokk innbefatter en del av informasjonssignalet, en innretning for å skrive kanalsignalet i tredje spor på opptegningsbæreren og lesing av i det minste en av første og andre sporsignaler fra første og andre spor, en genereringsinnretning for å generere et styresignal fra i det minste en av første og andre sporsignaler lest fra opptegningsbæreren, karakterisert ved at innretningen er tilpasset til å opptegne informasjonssignalet i en opptegningsbærer på en slik måte som reaksjon på styresignalet at lengden på en signalblokk av kanalsignalet, når opptegnet i det tredje spor, er lik et helt tall av bølgelengden til nevnte i det minste ene av første og andre sporsignaler.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at innretningen er tilpasset til å skrive en signalblokk i et tredje spor slik at starten av signalblokken sammenfaller med en bestemt posisjon innenfor en bølgelengde til nevnte ene av første og andre sporsignaler.

3. Innretning ifølge krav 2, karakterisert ved at den bestemte posisjonen innenfor bølgelengden er en nullgjennomgang til nevnte ene av første og andre sporsignaler.

4. Innretning ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at genereringsinnretningen er tilpasset til å generere nevnte styresignal som har et forhold med bølgelengden til nevnte ene av første og andre sporsignal, idet innretningen er tilpasset til å opptegne infomrasjonssignal i opptegningsbæreren som reaksjon på styresignalet slik at lengden på en signalblokk er lik et helt tall av bølgelengden til den ene av første og andre sporsignaler.

5. Innretning ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at genereringsinnretningen er tilpasset til å generere styresignalet som har et forhold med bølgelengden til den ene av første og andre sporsignaler og med den bestemte posisjonen i bølgelengden, idet innretningen er tilpasset til å opptegne informasjonssignal i opptegningsbæreren som reaksjon på styresignalet slik at lengden av en signalblokk er lik et helt antall bølgelengder av nevnte ene av første og andre sporsignaler og at starten av signalblokken sammenfaller med den bestemte posisjonen.

6. Innretning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav for opptegning av et informasjonssignal på en opptegningsbærer på hvilken et tidligere opptegnet trinn har et tidligere informasjonssignal blitt opptegnet i nevnte tredje spor, karakterisert ved at innretningen er tilpasset til å skriv en signalblokk i det tredje sporet slik at signalblokken nylig opptegnet i det tredje sporet blir opptegnet nøyaktig på en signalblokk tidligere opptegnet i det tredje sporet.

7. Innretning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at innretningen innbefatter en detektor for detektering av modifiserte deler i det minste en av første og andre sporsignaler opptegnet i henholdsvis første og andre spor.

8. Opptegningsbærer med et første og andre sporsignal av en bestemt frekvens og bølgelengde opptegnet i henholdsvis første og andre spor forløpende parallelt med hverandre i lengderetningen på opptegningsbæreren, idet informasjonssignalet er opptegnet i det tredje spor som forløper parallelt med første og andre spor på opptegningsbæreren, karakterisert ved at signalblokkene, som innbefatter deler av informasjonssignalet, er opptegnet i det tredje sporet slik at lengden på en signalblokk, når opptegnet i det tredje spor, er lik et helt antall bølgelengder av ene av første og andre sporsignaler.

9. Opptegningsbærer ifølge krav 8, karakterisert ved at signalblokkene er opptegnet i det tredje spor slik at starten av signalblokkene sammenfaller med en bestemt posisjon innenfor en bølgelengde på nevnte ene av første og andre sporsignaler.

10. Opptegningsbærer ifølge krav 9, karakterisert ved at den bestemte posisjonen innenfor bølgelengden er en nullgjennmgang til det ene av første og andre sporsignaler.