NO970463L

NO970463L - Grunningsfri belegningsteip for rörledninger

Info

Publication number: NO970463L
Application number: NO970463A
Authority: NO
Inventors: John Blitstein; David Mcvey; Ken Konopka; Donald H Kathrein
Original assignee: Tc Manufacturing Co Inc
Priority date: 1994-08-03
Filing date: 1997-02-03
Publication date: 1997-04-03
Also published as: WO1996004137A1; JPH10504338A; US5516584A; CA2141139C; GB2305181A; GB9702042D0; AU3244795A; BR9508502A; NO970463D0

Description

GRUNNINGSFRI BELEGNINGSTEIP FOR RØRLEDNINGER

Opp£inne1sesområde

Den foreliggende oppfinnelse vedrører binding av omhyllinger til rør og andre gjenstander for å beskytte dem mot korrosjon og slitasje. Rørene og andre gjenstander kan være beliggende under bakken, eller de kan befinne seg i sterkt korroderende industrielle omgivelser, eller ganske enkelt befinne seg i friluft.

Stål og jern korroderer når de utsettes for omgivelsene på grunn av elektrokjemiske reaksjoner hvori røret mister jernioner til vann som befinner seg ved overflaten av røret i en lokalisert anodisk region på røret. For å forhindre utvikl-ingen av disse anodiske regioner og tilsvarende korrosjon av overflaten påsettes enkelte ganger en elektrisk strøm langs lengden av røret. Røret er forbundet til et negativt elektrisk potensial slik at røret virker som en katode. En offer-anode av et annet material tæres bort og erstattes periode-vis. På denne måte forhindres ytterligere tap av jernioner. Det er kjent at klebeblandinger vanligvis anvendt for binding av et beskyttende overtrekk eller teip til et rør påvirkes skadelig av denne påsatte elektriske strøm. Strømmen svekker klebebindingen mellom teip eller overtrekk og røret slik at teipen eller overtrekket separerer fra røret og utsetter mer røroverflate for korroderende betingelser i omgivelsen. De fagkyndige på området omtaler denne prosess som "katodisk delaminering" ("cathodic disbonding").

Bakgrunn for oppfinnelsen

Omhylling av rør for å forhindre korrosjon og slitasje har vært vel kjent siden 1940 årene. Metoden etablert ved denne tid har forandret seg lite selv om materialene anvendt for å fremstille overtrekket og binde det til røret er blitt forbedret. Disse produkters evne til å virke tilfredsstillende har vært nesten fullstendig avhengig av at det påføres en løsningsmiddelbasert grunning direkte på den skikkelig rengjort røroverflate før påføringen av teipene, krympehylser eller andre rørledningsbelegg med eller uten oppvarming. De løsningsmiddelbaserte grunninger anvendt for belegning av røroverflaten består av en eller annen kombinasjon av organisk løsningsmiddel med elastomer/harpiksbaserte faste materialer oppløst deri. Løsningsmidlene virker som er bærerstoff for faststoffene som skal avsettes på rørover-flaten. Løsningsmiddelet avdamper etter påføring og danner en tørr men fleksibel fast belegning på røroverflaten. Denne"grunningsbelegning"virker så til å forbedre samtlige av de vitale funksjoner for klebebindesysternene for teipen, krympe-hylsen eller belegningen.

De fleste om ikke alle korrosjonsingeniører tror på den for-utsetning at for å beskytte rør skikkelig mot korrosjon er det essensielt med påføring av den riktige grunning før på-føringen av rørledningsbelegningene. Det var generelt antatt at løsningsmiddeldelen av den løsningsbaserte grunning var nødvendig for å oppnå en fuktende/bindende virkning på den rensede røroverflate og som bevirket at faststoffdelen av den løsningsmiddelbaserte grunning ble effektivt bundet til røret slik at bindingen av den klebende bindingsoverflate av teipen eller krympehylsene ble forbedret. Antagelsen innen indu-strien var at påføring av en våtprimer er en integrert del av det totale omhyllingssystem for teip eller krympehylse. Det resultat som ble oppnådd fra den foreliggende oppfinnelse, nemlig eliminering av grunningen, var således uventet og meget ønskelig.

Påføring av teip, krympehylse eller overtrekk på den konvensjonelle måte var komplisert og arbeidskrevende. Først måtte røret som skulle overtrekkes renses grundig. Deretter ble en løsningsmiddelbasert grunning påført manuelt på røret og løsningsmiddelet fikk fordampe til omgivelsene. Deretter ble overtrekket inklusive klebemiddelet påført røret. Denne prosess medførte flere vanskeligheter.

For det første må personen som påfører grunningen avgjøre hvor mye grunning som skal anvendes. For lite grunning utviklet ikke den nødvendige bindestyrke og ga dårlige resultater. For my grunning var materialsløsing, økte omkostninger og ga også dårlige resultater. Det var nødvendig å bruke tid på å øve opp individet som foretok påføringen av grunningen for å oppnå de beste resultater.

For det annet var det nødvendig å tilpasse grunningen med klebemiddelet på overtrekket. Ikke alle grunninger samsvarte riktig med ethvert klebemiddel og en mistilpasning ville resultere i en fullstendig mangel på klebing til røret.

For det tredje var prosessen med påføringen av grunningen arbeidskrevende. Personen som foretok påføringen må foreta jobben manuelt, vanligvis med en kost.

For det fjerde var grunningen miljømessig usunn. Grunningene var typisk sammensatt av 75-85% løsningsmidler og 12-25% faststoffer. Mange av grunningene var meget brennbare på grunn av det store innhold av løsningsmiddel og videre var noen av dem giftige og/eller karsinogene. Etter at grunningen var påført fikk løsningsmiddelet avdampe til omgivelsene og etterlot faststoffene. Overtrekket med klebemiddelet ble så påført utenpå de resterende faststoffer som dekket røret. Mange tonn av løsningsmiddel fordampet imidlertid til omgivelsene under denne prosess. Disse løsnings-midler inkluderte metyletylketon, toluen og xylen.

Mange anstrengelser har vært gjort for å eliminere grunningene. Et slikt forsøk dreier seg om bruken av epoksyharpikser påført overflaten av røret før overtrekket påføres røret. Epoksyharpiksbehandling lider av flere ulemper, inklusive høy pris, giftigheten av aminene anvendt i prosessen, den begrensede brukstid for aminene, de dermed for-bundne lange herdetider og temperaturrestriksjoner. For eksempel krever epoksyharpikser vanligvis en time for herding og overtrekket kan således ikke påføres i løpet av denne tid. Harpiksene kan ikke påføres under 10°C. Epoksyharpikser med-fører således høye omkostninger, bruksbegrensninger og fare

for miljøskader som gjør dem upraktiske å anvende.

Andre forsøk på å frembringe gode resultater har vært mislykket. Når et overtrekk testes er standardtesten den katodiske delamineringstest ASTM G-8. Ved den katodiske delamineringstest bores et 6 mm hull gjennom det ytre overtrekk og røret, og røret neddykkes så i en 3% saltoppløsning og en 1,5 volts strøm påsettes røret. Graden av delaminering måles deretter etter 30 døgn i dette miljø. Tidligere anstrengelser på å fremstille et grunningsløst overtrekk har ikke klart å gi resultater omtrent tilsvarende de resultater som ble oppnådd ved hjelp av den tidligere metode med påføring av grunningen og deretter overtrekket. Den foreliggende oppfinnelse med grunningsløs teip eller krympehylse økte streng-heten av testen ved å pålegge spenningen 3 volt i 60 døgn for å være sikre på at testresultatet var like godt som eller bedre enn den grunningspåførte teip.

Under de strengere betingelser som ble anvendt av oppfinnerene, og hverken en tidligere grunning eller det foreliggende faststoffmaterial ble anvendt var delamineringsarealet fra 45,1 til 51,6 cm<2>. Når den tidligere grunning eller faststoffmaterialet i henhold til den foreliggende oppfinnelse ble anvendt er delamineringsarealet godt under 12,9 cm<2>men hva som helst under 19,3 cm<2>betraktes som godtagbart.

Enda ytterligere anstrengelser for å skape et grunningsfritt overtrekk har vært mislykket fra begynnelsen. Tidlige anstrengelser for å utvikle et grunningsløst overtrekk inkluderte enkel avdamping av løsningsmidlene fra grunningen med etterfølgende forsøk på å påføre de resterende faststoffer til overtrekket pluss klebemiddelet. Disse anstrengelser mislyktes på grunn av at viskositeten av de resterende faststoffer var for høy idet faststoffene størknet og fløt ikke. Videre, selv når de resterende faststoffer ble tvangspåført overtrekket pluss klebemiddelet klarte blandingen ikke den katodiske delamineringstest.

Andre overtrekk krever påføring med varme og ga ikke de samme utmerkede resultater ved de katodiske delamineringstester som den foreliggende oppfinnelse. Oppfinnerene av den grunningsfrie teip i henhold til oppfinnelsen forsøkte først å skape en varm smelte under anvendelse av temperatur for å overvinne viskositetsproblemene og påføre den varme smelte på overtrekket pluss klebemiddelet. Disse anstrengelser klarte ikke å overvinne viskositetsproblemene og oppfinnerene ble tvunget til å forsøke forskjellige materialer for å oppnå en blanding med den ønskede viskositet.

Oppsummering av oppfinnelsen

Det er formål for den foreliggende oppfinnelse å frembringe et faststoffmaterial i teipform som virker som en grunning.

Det er et ytterligere formål for oppfinnelsen å frembringe et faststoffmaterial som motstår katodisk delaminering på grunn av at faststoffmaterialet forblir fleksibelt i likhet med det material som er tilbake etter en påføring av grunning.

Det er et ytterligere formål for oppfinnelsen å tilveiebringe en grunningsfri overtrekk-klebemiddel-faststoffteip eller krympehylse som kan anvendes uten løsningsmiddelbaserte grunninger for å beskytte rør og andre gjenstander.

Det er et ytterligere formål for oppfinnelsen å tilveiebringe en grunningsfri overtrekk-klebemiddel-faststoffteip eller krympehylse som eliminerer bruken av skadelige løsningsmidler som kan være karsinogene, brennbare eller miljøskadelige.

Det er et ytterligere formål for oppfinnelsen å tilveiebringe en grunningsfri overtrekk-klebemiddel-faststoffteip eller krympehylse som oppnår de samme resultater fra den katodiske delamineringstest som det konvensjonelle overtrekk-klebemiddel pluss grunningsbelagt rør.

Det er et ytterligere formål for oppfinnelsen å tilveiebringe en grunningsfri overtrekk-klebemiddel-faststoffteip eller krympehylse slik at trinnet med å påføre grunningen på røret kan elimineres.

Det er et ytterligere formål for oppfinnelsen å tilveiebringe en grunningsfri overtrekk-klebemiddel-faststoffteip eller krympehylse som skaper et konsistent lag med tykkelse 0,007-0,010 mm faststoff i kombinasjonen overtrekk-klebemiddel-faststof f .

Det er et ytterligere formål for oppfinnelsen å tilveiebringe en grunningsfri overtrekk-klebemiddel-faststoffteip eller krympehylse som eliminerer problemet med å tilpasse det riktige klebemiddel til den riktige grunning.

Det er et ytterligere formål for oppfinnelsen å tilveiebringe en grunningsfri overtrekk-klebemiddel-faststoffteip eller krympehylse som ikke behøver å påføres med oppvarming.

Det er et ytterligere formål for oppfinnelsen å tilveiebringe en grunningsfri overtrekk-klebemiddel-faststoffteip eller krympehylse som er billigere med hensyn til totale omkostninger enn den tidligere metodikk med å påføre grunninger og deretter påføre overtrekket pluss klebemiddelet. I tillegg til de klare besparelser som skyldes redusert arbeidskraft ved elimineringen av trinnet med påføring av grunning vil for eksempel ytterligere besparelser oppnås ved reduserte tran-sportomkostninger, reduksjon av utstyr og eliminering av unødvendige beholdere for transport av grunningene. Besparelser vil også oppnås ved eliminasjon av løsningsmidlene.Ytterligere og andre formål ved oppfinnelsen vil oppnås av de fagkyndige på området ut fra den etterfølgende detaljerte beskrivelse av oppfinnelsen.

Disse og andre formål for oppfinnelsen oppnås ved hjelp av en grunningsfri overtrekk-klebemiddel-faststoffteip eller krympehylse som kan påføres røret umiddelbart etter at røret er rengjort og som frembringer de samme resultater for be-skyttelse som ved den konvensjonelle bruk av grunninger og teip. Overtrekket kan fremstilles av hvilket som helst kon-vensjonelt material som gummi, et polyolefin som polyetylen eller polypropylen, polyvinylklorid eller fornettet polyetylen.

Klebemiddelkomponenten kan være et hvilket som helst klebemiddel som typisk anvendes for å binde korrosjonsbeskyttende belegninger til metallrør eller andre substrater og spesielt dem som vanligvis anvendes for å binde en belegning til en rørledning som fører en påtrykt elektrisk strøm. Slike klebemidler inkluderer, men er ikke begrenset til, varmsmelteklebemidler som for eksempel dem som er basert på termoplastiske polyamider, polyolefiner, polyestere, poly-uretaner, polysulfider og varmsmelteklebemidler som for eksempel etylenkopolymerer, for eksempel kopolymerer av etylen med vinylacetat, maleinsyreanhydrid, akrylsyre, metakrylsyre eller et alkylakrylat som for eksempel etyl-akrylat. Mastikser kan også anvendes, for eksempel mastiks-blandinger basert på polyisobutylen med lav molekylvekt.

Klebemiddelblandingen kan også inneholde tilsetningsmidler som for eksempel heftforbedrende midler, fyllstoffer, voks-arter, gummi og stabiliseringsmidler. Heftforbedrende midler som anvendes inkluderer, men er ikke begrenset til, fenol-formaldehydharpikser, hydrokarbonharpikser, vinyltoluen-alfametylstyren-kopolymerer, polyterpener og fenolterpen-harpikser. Andre heftforbedrende midler som kan anvendes inkluderer pigmenter og forsterkningsmidler som for eksempel sot.

Faststofflaget, dvs. erstatningen for grunningen, har vanligvis, men må ikke nødvendigvis ha, en viskositet i området 13.600 centipoise ved 149°C til 6.000 centipoise ved 177°C. Laget vil ha en densitet på omtrent 0,975 i den foretrukne utførelsesform med et sigepunkt 78°C og mykningspunkt i henhold til ASTM E-28 på 82°C. Faststofflaget kan bestå av en kombinasjon av en termoplastisk elastomer, et harpiksmaterial, et polyolefin og en antioksydant.

Den termoplastiske elastomer kan være en ren polymer, en polymer modifisert ved hjelp av olje, en polymer som er modifisert ved hjelp av plastifiseringsmidler, eller en polymer modifisert ved hjelp av harpikser eller andre fyllstoffer. Når den termoplastiske elastomer er en ren polymer har den vanligvis en lineær polymerstruktur som for eksempel styren-isopren-styren (SIS) eller styren-etylen/butylen-styren (SEBS). En kan også ha en diblokk-polymerstruktur som for eksempel styren-etylen-propylen (SEP), eller styren-etylen-butylen (SEB). Den kan videre ha en triblokk-polymerstruktur eller en forgrenet radial polymerstruktur som for eksempel (styren-butadien)m (SBm).

Harpiksmaterialet i faststofflaget kan være en ren polymer, en polymer modifisert ved hjelp av olje, en polymer modifisert ved plastifiseringsmidler, en polymer modifisert ved hjelp av en termoplastisk elastomer, eller en polymer modifisert ved hjelp av et passende fyllstoff. Materialene som er funnet å oppnå brukbare resultater er en fenolharpiks. En høyt alkylert fenolmodifisert terpenharpiks med lav molekylvekt vil oppnå de beste resultater.

Polyolefinet kan være en ren polymer som for eksempel en naftenisk olje, eller en polymer modifisert ved hjelp av et egnet fyllstoff.

Faststofflaget frembringer de beste resultater ved den katodiske delamineringstest når det er sammensatt av 35 vekt% Vektor 4113 som er en universal styren-isopren-styren-kopolymer med diblokk fremstilt av Dexco Polymers, eller en hvilken som helst annen styren-isopren-styren-kopolymer, videre 53% Piccofyn A-135 som er en høyt alkylert fenolmodifisert terpenharpiks med lav molekylvekt (400-600) fremstilt av Hercules, eller en hvilken som helst annen sterkt alkylert fenolmodifisert terpenharpiks med lav molekylvekt, videre 10% Shellflex-371 som er et polyolefin fremstilt av Shell Oil Co., samt 1% antioksydant av 2,2'-metylen-bis(4-metyl-6-tert.butylfenol) som selges under handelsnavnet Cyanox av Cyanamide og 1% Polygard som er en antioksydant fremstilt av Uniroyal Chemical.

Vector 4113 er en universal styren-isopren-styren-kopolymer med diblokk. Prosentinnhold av styren er omtrent 15 og prosentinnhold av diblokk er 18. Vector 4113 virker som en varmsmelte og tilfører de gummilignende kvaliteter som binder til overflaten av metallet. Vector 4113 gir også noe kleb-righet til faststofflaget. Den gir også styrke til de kjemiske bindinger mellom klebemiddellaget og overflaten av stålet.

Piccofyn A-135 er en høyt alkylert fenolmodifisert terpenharpiks med lav molekylvekt. Piccofyn A-135 har et mykningspunkt på 135°C, en densitet 1,03 g/cm<3>ved 25°C, null prosent metylolinnhold, flampunkt 2 68°C og smelteviskositeter på 1 poise ved 220°C, 10 poise ved 190°C og 100 poise ved 165°C.

Shellflex-371, CAS #64742-18-3 er en naftenisk olje. Mole-kylanalyse, Clay-Gel. som vektprosent er 0% asfaltener, 0,3% polare forbindelser, 10,0% aromatiske forbindelser og 89,7% mettede forbindelser. Karbonatomanalysen i prosent er 1% aromatiske karbonatomer, 45% nafteniske karbonatomer og 53% paraffiniske karbonatomer. Den anslåtte molekylvekt er 400. Brytningsindeks er 1,489. Flampunkt C.O.C. er 216°C. Densitet er 0,898. Endelig er viskositeten 410 SSU/38°C og 52 SSU/99°C. Shellflex-371 materialet nedsetter viskositeten av faststoffmaterialet og forbedrer klebrighetsøkningen. Shellflex-371 tillater at materialet kan anvendes i lavere temperaturområder.

Cyanox er en antioksydant med kjemisk formel 2,2'-metylen-bis(4-metyl-6-tert.butylfenol). Polyguard er også en antioksydant og en 50/50 blanding av mono- og di-nonylfenylfos-f itt.

Andre produkter anvendt ved testing inkluderte Tufflo 6026 og Kraton D1107. Tufflo 602 6, fremstilt av Lyondell Petro-chemical Company, er flytende paraffin med teknisk renhet med følgende kjemiske egenskaper: viskositet (SUS) ved 38°C - 205, ved 100°C - 47; gravimetri °API - 32,2; spesifikk vekt @ 60/15,5°C - 0,8644; densitet (g/cm<3>) 0,864; flampunkt 210°C; hellepunkt °C - -9°C, anilinpunkt °C - 113°C, brytningsindeks @ 20°C - 1,4700; molekylvekt - 425 og flyktighet 22 timer @ 107°C - 1,6.

Kraton D1107, fremstilt av Shell Oil Co., er en styren-isopren-styren-blokk-kopolymer termoplastisk elastomer med de følgende fysikalske egenskaper: strekkstyrke - 218 kg/cm<2>; 300% modul - 7 kg/cm<2>; forlengelse 1.300%; varig bruddforma-sjon 10%; Shore A hardhet - 37; densitet - 0,92; Brookfield viskositet (toluenoppløsning) 1.600 eps ved 25°C og forhold styren/gummi 14/86.

Andre termoplastiske elastomerer som kan anvendes inkluderer men er ikke begrenset til Kraton D1101, Kraton D1107, Kraton D1116, Kraton D1118X, Kraton D1650, Vector 4111 og Vector 4461-D. Shell Oil Company selger Kratonproduktene og Dexco Polymers selger Vektorproduktene.

Andre harpiksmaterialer som kan anvendes inkluderer men er ikke begrenset til Tufflo 6026, Nirez 2019, Durez 12603 og Schenectady SP-553. Tufflo 6026, Nirez 2019, Durez 12603 og Schenectady SP-553 selges av henholdsvis Lyondell Lubricants, Arizona Chemicals, Occidental Chemical og Schenectady Chemical.

Andre polyolefiner som kan anvendes inkluderer men er ikke begrenset til Nevchem 100, Cumar LX 509 og Cumar R 12 A. Nevchem- og Cumarproduktene fremstilles av Neville.

Den følgende tabell oppsummerer produktsammensetningen:

De etterfølgende eksempler illustrerer oppfinnelsen. I disse eksempler ble det grunningsfrie faststofflag fremstilt under anvendelse av forskjellige blandinger. Det grunningsløse faststofflag ble testet på motstand mot katodisk delaminering ved å anvende det grunningsfrie teipovertrekket med faststoff og klebemiddel for å beskytte et stålrør. Det omhyllede rør ble så testet ved hjelp av en modifikasjon av ASTM G-8 (spenningen var økt til 3 volt og eksponeringslengden var 60 døgn) for å bestemme motstanden av kombinasjonen av overtrekk-klebemiddel-faststof f overfor katodisk delaminering.

Eksempler 1-5

Et antall forskjellige faststoffblandinger ble fremstilt og testet under anvendelse av ASTM G-8, den katodiske delamineringstest. Overtrekket var Tapecoat CT 10/40W, fremstilt av Tapecoat Co., en divisjon av TC Manufacturing Co. anført som søker i denne patensøknad. Dette overtrekk er faktisk 0,25 mm polyetylenbelegg med 1,0 mm klebemiddel festet dertil. Klebemiddelet var CT-9, fremstilt av Tapecoat Co. CT-9 er en kombinasjon av elastomerer, klebrighetsøkende midler, plastifiseringsmidler og inerte fyllstoffer. Et hvilket som helst standard klebemiddel kunne imidlertid ha vært anvendt ved testingen. 0,125 mm faststoffmaterial ble påført overtrekket pluss klebemiddel for å skape kombinasjonen av overtrekk-klebemiddel-faststof f i henhold til oppfinnelsen.

Kontrollprøvene ble testet under anvendelse av Tapecoat CT 10/40W som overtrekk, CT-9 som klebemiddel og under anvendelse av en grunning bestående av toluen, metylenklorid og 10% faststoff av butylgummi. Kontrollprøvene var kvalitetskon-trolltester av faktiske produksjonsserier av standard Tapecoat produkter slik at enkelte eksempler vil ha mer enn en kontroll og enkelte eksempler vil ikke ha noen kontroll i det hele tatt.

Den etterfølgende tabell viser antallet av forskjellige testede sammensetninger:

Test nr. 1 Test nr. 2

Test nr. 3

Test nr. 4

Test nr. 5

Det kan således fra testene sees at kombinasjonen av overtrekk-klebemiddel-faststof f ga resultater som ofte var overlegne de konvensjonelle overtrekke-klebemiddel-primer-kontroller. Det kan også sees at variasjoner på opp til 4,19 cm<2>kan sees mellom kontrollprøvene. Således ble de resultater som var litt høyere eller litt lavere enn kon-trollresultatene ansett å være akseptable så lenge som de var innenfor 4,19 cm<2>området. Majoriteten av resultatene var lavere og var noe lavere i den foretrukne utførelsesform.

Forskjellige trekk ved oppfinnelsen er blitt vist og beskrevet detaljert i forbindelse med utførelsen av oppfinnelsen men det skal imidlertid forstås at disse spesielle utførelsesformer bare illustrerer oppfinnelsen. Oppfinnelsen er ikke begrenset til de utførelsesformer som er vist i denne fremstilling og oppfinnelsen skal gis sin fulleste for-tolkning innenfor rammene for de etterfølgende patentkrav.

Claims

1. Faststoffmaterial, karakterisert ved at det omfatter: (a) fra 10 til 55 vekt% termoplastisk elastomer, (b) fra 27 til 75 vekt% harpiksmaterial, (c) fra 0 til 25 vekt% polyolefin, og (d) fra 0 til 3 vekt% antioksydant.

2. Faststoffmaterial som angitt i krav 1, karakterisert ved at det termoplastiske elastomermaterial er valgt fra gruppen bestående av styren-isopren-styren, styren-etylen/butylen-styren, styren-etylen-propylen, styren-etylen-butylen og (styren-butadien)m.

3. Faststoffmaterial som angitt i krav 1, karakterisert ved at harpiksmaterialet er valgt fra gruppen bestående av en ren polymer, en polymer modifisert med olje, en polymer modifisert ved hjelp av plastifiseringsmidler, en polymer modifisert ved hjelp av en termoplastisk elastomer, og en polymer modifisert ved hjelp av et fyllstoff.

4. Faststoffmaterial som angitt i krav 1, karakterisert ved at antioksydanten er valgt fra gruppen bestående av 2,2'-metylen-bis(4-metyl-6-tert.butylfenol) og en 50/50 blanding av mono- og di-nonyl-fenylfosfitt.

5. Faststoffmaterial som angitt i krav 1, karakterisert ved at faststoffmaterialet er fleksibelt.

6. Artikkel for omhylling av gjenstander, karakterisert ved at artikkelen omfatter et flertall lag inkluderende: et første lag av et overtrekksmaterial, et mellomliggende lag av et fleksibelt klebemiddelmaterial, og et indre lag av et fleksibelt faststoffmaterial, idet fast-stof fmaterialet omfatter: (a) fra 10 til 55 vekt% termoplastisk elastomer, (b) fra 27 til 75 vekt% harpiksmaterial, (c) fra 0 til 25 vekt% polyolefin, og (d) fra 0 til 3 vekt% antioksydant, hvor den nevnte termoplastiske elastomer er valgt fra gruppen bestående av SIS eller SEBS triblokk-kopolymerer, SEP eller SEB diblokk-kopolymerer og styren-butadienforgrenede blokk-kopolymerer, hvor S er en polymer styrenblokk, B er en polymer butadienblokk, I er en polymer isoprenblokk, EP er en polymer etylen/propylenblokk og EB er en polymer etylen-butylenblokk, hvor det nevnte harpiksmaterial er valgt fra gruppen bestående av flytende paraffinolje, fenolharpiks og en fenolmodifisert terpenharpiks, hvor det nevnte polyolefin er valgt fra gruppen bestående av naftenisk olje og naftenisk olje modifisert med et fyllstoff, hvori den nevnte artikkel tilveiebringer motstand mot katodisk delaminering fra den nevnte gjenstand minst like god som et klebemiddelbærende overtrekk påført ved hjelp av en løsningsmiddelbasert grunning.

7. Artikkel som angitt i krav 6, karakterisert ved at overtrekksmaterialet er et gummimaterial.

8. Artikkel som angitt i krav 6, karakterisert ved at klebemiddelmaterialet er et varmsmelteklebemiddel.

9. Artikkel som angitt i krav 6, karakterisert ved at faststoffmaterialet omfatter: (a) fra 10 til 55 vekt% termoplastisk elastomer, (b) fra 27 til 75 vekt% harpiksmaterial, (c) fra 0 til 25 vekt% polyolefin, og (d) fra 0 til 3 vekt% antioksydant.

10. Artikkel som angitt i krav 9, karakterisert ved at den termoplastiske elastomer er valgt fra gruppen bestående av styren-isopren-styren, styren-etylen/butylen-styren, styren-etylen-propylen, styren-etylen-butylen og (styren-butadien)m.

11. Artikkel som angitt i krav 9, karakterisert ved at harpiksmaterialet er valgt fra gruppen bestående av en ren polymer, en polymer modifisert med olje, en polymer modifisert ved hjelp av plastifiseringsmidler, en polymer modifisert ved hjelp av en termoplastisk elastomer, og en polymer modifisert ved hjelp av et egnet fyllstoff.

12. Artikkel som angitt i krav 9, karakterisert ved at antioksydanten er valgt fra gruppen bestående av 2,2'-metylen-bis(4-metyl-6-tert.butylfenol) og en 50/50 blanding av mono- og di-nonyl-fenylfosfitt.

13. Artikkel som angitt i krav 9, karakterisert ved at faststoffmaterialet er fleksibelt.

14. Artikkel for omhylling av gjenstander, karakterisert ved at den omfatter et flertall lag inkluderende: et første lag av et overtrekksmaterial, et mellomliggende lag av et fleksibelt klebemiddelmaterial, og et indre lag av et fleksibelt faststoffmaterial, idet fast-stof fmaterialet omfatter: (a) fra 10 til 55 vekt% termoplastisk elastomer av blokk-kopolymerer, (b) fra 27 til 75 vekt% harpiksmaterial hvor harpiksmaterialet er valgt fra gruppen bestående av flytende paraffinolje, fenolisk harpiks og fenolmodifisert terpenharpiks, (c) fra 0 til 25 vekt% polyolefin hvor polyolefinet er valgt for å nedsette viskositeten av det nevnte faststoffmaterial, og (d) fra 0 til 3 vekt% antioksydant, idet nevnte artikkel tilveiebringer motstand mot katodisk delaminering fra den nevnte gjenstand i det minste like god som et klebemiddelbærende overtrekk påført ved hjelp av en løsningsmiddelbasert grunning.

15. Artikkel som angitt i krav 14, karakterisert ved at antioksydanten er valgt fra gruppen bestående av 2,2'-metylen-bis(4-metyl-6-tert.butylfenol) og en 50/50 blanding av mono- og di-nonyl-fenylfosfitt.

16. Artikkel som angitt i krav 14, karakterisert ved at det nevnte polyolefin forbedrer klebrigheten av det nevnte faststoffmaterial.