NO964647L - Platestruktur - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en platestruktur, som omfatter minst to profilerte plater, der profileringen omfatter vesentlig parallelle bukninger og mellomområder som er vesentlig parallelle med bukningene.

Med en profilert plate menes i denne beskrivningen plater som er rektangulære i hovedplanet og som hovedsaklig anvendes på bygninger, som har bukninger (profiler) eller tilsvarende profilering utformet i platens vertikale eller horisontale retning. Bukningene har vanligvis en tverrseksjon av en parallelltrapes, en likesidet trekant, eller en bue. Bukningene kan også omfatte flere ulike tverrsnittformer, f.eks. annenhver bukning har et tverrsnitt av en parallelltrapes og annenhver bukning har tverrsnitt av en likesidet trekant. Mellom bukningene blir det vanligvis et jevnt mellomområde, som er rettet i samme retning som bukningen. Ved profileringen oppnås tilleggsstøtte til plata i bukningens retning, idet det er mulig å anvende et tynnere platemateriale for å framskaffe den nødvendige fastheten.

De profilerte takplatene er vanligvis tilkoplet i forhold til bukningen tversrettede støttebjelker, idet de samtidig gjør platene stivere i forhold til bukningenes tversretning. I takstrukturen i området mellom de inntil hverandre liggende støttebjelkene er dimensjonert i henhold til belastningen som kreves av takstrukturen. Ved vinterforhold må spesielt snøbelastningen iakttas. En ytterligere sak som påvirker avstanden mellom støttebjelker er tykkelsen av den profilerte plata som anvendes. Plateprodusenter oppgir området mellom støttebjelkene for de produserte platene som en funksjon av belastningen. Belastningsholdbarheten kan økes ved å plassere støttebjelkene i en mindre innbyrdes avstand, men da øker bygningskostnaden tilsvarende grad.

Den tyske patentsøknaden DE-31 10657 beskriver en takstruktur som utnytter profilerte plater. Takstrukturen er utformet av to platelag som befinner seg i en avstand fra hverandre, vinkelrett pa plateoverflata. Dermed blir mellom det platelagene et mellom-rom, som i det minste delvis er fylt med isoleringsmateriale, så som et ildhemmende varmeisoleringsmateriale. Minst et platelag er utformet av ei profilert plate, idet platelagene er festet til hverandre i bukningsens mellomområde, slik at det mellom platelagene finnes støttebjelker i samme retning som bukningenes mellomområde, der platelagene er festet. Takstrukturen som er beskrevet i denne publikasjonen er forholdsvis komplisert og monteringen av støttebjelkene gir en ekstra, presisjonskrevende arbeidsfase.

Det er derfor et formål med foreliggende oppfinnelse å eliminere ovennevnte misfor-hold og fremskaffe en fordelaktig platestruktur som består av forholdsvis fa deler. Oppfinnelsen kjennetegnes ved at de profilerte platene er plassert på hverandre som en lagstruktur slik at mellomområdene av de nærmest hverandre belagte profilerte platene er plassert mot hverandre og bukningene retter seg bort fra hverandre.

En platestruktur i samsvar med foreliggende oppfinnelse medfører betydelige fordeler. Ved å anvende platestrukturen i samsvar med oppfinnelsen blir det mulig for eksempel å redusere antall arbeidsfaser og forenkle støttestrukturer. Dermed minskes også byggekostnadene.

I det følgende vil oppfinnelsen beskrives nærmere ved hjelp av eksempel på utførelse og med referanse til vedlagte tegninger, der

fig. la viser et tverrsnitt av en platestruktur i samsvar med oppfinnelsens første utførelse ved anvendelse av parallelltrapesprofilerte plater,

fig. lb viser et tverrsnitt av en platestruktur i samsvar med en første utførelse av foreliggende oppfinnelse ved anvendelse av vesentlige bueformede bukninger,

fig. 2a viser en platestruktur i samsvar med fig. la der det i tillegg anvendes varme-isolerende materiale,

fig. 2b viser en platestruktur i samsvar med fig. lb der det i tillegg anvendes varme-isolerende materiale, og

fig. 3 viser en platestruktur i samsvar med en andre utførelse av foreliggende oppfinnelse.

Fig. la og lb viser en platestruktur 1 i samsvar med en første utførelse av foreliggende oppfinnelse. Platestrukturen 1 omfatter to plater 2, 3 som har fortrinnsvis et likeformet tverrsnitt. Platene 2, 3 er framstilt f.eks. av blikk ved å presse dem til profilerte plater. I dette tilfellet omfatter profileringen bukningene 8 som har et parallelltrapesformet

tverrsnitt. Ei første plate 2 omfatter en første overflate 4, som er en øvre overflate av den første plata 2 i eksemplet av fig. la, og ei andre overflate 5, som på motsvarende måte er en nedre overflate av første plata 2. Ei første overflate 6 av ei annen plate 3 er i fig. la en nedre overflate for den andre plata 3 og en annen overflate 7 av den andre plata er på

motsvarende måte en øvre overflate av den andre plata 3.

Det området som er vesentlig parallell med bukningene, som er mellom bukningene 8 av platene 2, 3 kalles i denne sammenheng et mellomområde 9. Platestrukturen 1 i samsvar med foreliggende oppfinnelse er fortrinnsvis utformet slik at den ytre overflata 5 av den første plata 2 og den andre overflata 7 av den andre plata er plassert mot hverandre slik at mellomområdene 9 er midt i mot hverandre. Dermed vil også bukningene 8 befinne seg ved samme sted, men retter seg bort fra hverandre. Dermed utformes særskilt mellom bukningene 8 et indre rom 10. Platene 2, 3 festes i hverandre med festeorganet 11, så som skruer eller nagler. Festingen utføres ved mellomområdene 9. Et nødvendig antall festeorgan 11 er plassert i hvert mellomområde 9, slik at platene 2, 3 holder seg fast i forhold til hverandre.

Platestrukturen 1 utformer en stiv struktur særskilt i retning av bukningene 8, idet avstanden av støttebjelkene (ikke vist) i forhold til hverandre kan økes i sammenlikning med eksisterende platestrukturer. Tabeller 1 og 2 sammenlikner platestrukturen i samsvar med foreliggende oppfinnelse med en konvensjonell platestruktur. Den første horisontale linjen i tabellen omfatter ulike belastningsverdier som platestrukturen belastes med. Det antas at belastningen Q er jevnt fordelt over hele platas område. Andre horisontale linje viser den største avstanden L maks mellom støttebjelkene som en funksjon av platens tykkelse T for en konvensjonell platestruktur (1-K) og for platestrukturen i samsvar med foreliggende oppfinnelse (2-K). Verdiene for platestrukturen i samsvar med kjent teknikk er tatt fra tabeller fra produsenter av aktuelle platestrukturer. Verdiene for platestrukturen i samsvar med foreliggende oppfinnelse er oppnådd gjennom testing. Tabellen 1 viser verdiene for et ett-hullstak der platestrukturen er støttet på begge endene. Tabell 2 viser veridene for to-hullstak der platestrukturen er støttet på begge endene og på midten. Det kan klart vises i tabeller, at ved å anvende takstrukturen i samsvar med foreliggende oppfinnelse er det mulig på betydelig måte å øke avstanden mellom støttebjelkene, idet takstrukturen forenkles og blir lettere. Dermed er det mulig å forenkle også andre støttestrukturer. Ytterligere framøves fordeler ved takstrukturen i samsvar med foreliggende oppfinnelse i en komplisert takstruktur, etter som en tilstrekkelig belastning oppnås med enklere støttestrukturer.

Det kan lett vises f.eks. på den siste linjen av tabell 1, at belastningen Q = 1,4 kN/m<2>er den maksimale avstanden av støttebjelkene i buktingenes retning 5,5 m med en 1 mm tykk platestruktur i samsvar med kjent teknikk, og 9,9 m med en platestruktur i samsvar med foreliggende oppfinnelse som er utformet av to 1 mm tykke platestrukturer av kjent teknikk. Bokstaven S i samband med verdiene av tabellene betyr at platens bøying avgjør den største tillatte avstanden Lmaks. Bokstaven T betyr at støttestrukturen avgjør den største tillatte avstanden Lmaka. Tabell 1 viser videre avstanden mellom skruene som fungerer som festeorgan.

Tabell 2 viser videre den maksimale avstanden mellom støttebjelkene når strukturen omfatter, anordnet i samband med den midterste støttebjelken, en ytterligere støttebit som utjevner belastningen som rettes mot platestrukturen. Dermed kan avstanden mellom støttebjelkene økes noe.

Fig. lb viser en platestruktur 1 der plater 2,3 omfatter vesentlige bue formete bukninger 8. Ellers tilsvarer platestrukturen 1 i fig. lb platestrukturen i fig. la. Fig. 2a og 2b viser en annen platestruktur 1 i samsvar med en første utførelse av oppfinnelsen. Ulikheten platestrukturen 1 ved den første utførelsen er her nærmest satt i mellom to plater 2, 3 er plassert isolert materiale, så som varmeisoleringsmateriale, idet minste i det indre rommet 10 som utformes av bukningene 9. Dermed kan varmeiso-leringen av platestrukturen 1 forbedres. Isoleringsmateriale kan også være ildhemmende eller ubrennbart materiale, idet ildtoleransen av platestrukturen dermed forbedres.

Platene 2, 3 som anvendes i platestrukturen i samsvar med foreliggende oppfinnelse 1, kan være identisk med hverandre den kan bekles med ulike material. F.eks. i takstruktur, kan den overflats som forblir ute overflatebelegges værbestandig, mens overflata som er i indre område kan bearbeides på en annen måte, f.eks. ved å forbedre ildtoleransen av overflata. Videre kan den første overflata 4, 6 av platene 2, 3 overflatebelegges på en annen måte enn den andre overflata 5, 7 av platene 2, 3. Dermed kan platestrukturen 1 i samsvar med foreliggende oppfinnelse tillempes på særdeles ulike steder og ulike omstendigheter.

Oppfinnelsen kan også tillempes slik at det anvendes flere enn to profilerte plater, som er plassert på hverandre som en lagstruktur, slik at mellomområdene 9 av de nærmest hverandre belagte profilerte plater er plassert mot hverandre og bukningene 8 retter seg bort fra hverandre. Fig. 3 viser et eksempel på en slik platestruktur 1 i samsvar med den andre utførelsen av oppfinnelsen. I eksemplet i fig. 3 anvendes tre profilerte plater 2, 3, 12. Her er en første plate 2 og en tredje plate 12 plassert symmetrisk, dvs. i tverretningen av platestrukturen 1 på samme sted, i avstand fra hverandre. En andre plate 3 er plassert mellom den første platen 2 og den tredje platen 12 slik at bukningen av den andre platen 3 er plassert ved mellomområde 9 av den første platen 2 og den tredje platen 12 i tverretningen av platestrukturen 1. Også i denne platestrukturen 1 kan det indre rommene 10 fylles med ulike isolerende materiale, idet isoleringsevnen av platestrukturen 1 kan økes ytterligere.

De profilerte platene som anvendes ved platestrukturen i samsvar med oppfinnelsen kan også omfatte flere enn en profilering. En andre profilering kan være anordnet f.eks.

vesentlig vinkelrett på de ovennevnte profileringseksemplene. Den andre profileringen er utformet fortrinnsvis av opphøyninger, som er merkbart lavere enn opphøyningene av den første profileringen. Den andre profileringen medfører f.eks. det formål at ildtoleranse av platestrukturen øker, etter som det blir kanaler mellom de profilerte platene 2, 3, 12 særskilt i mellomområdet. Kanalene medfører at varmeledningen mellom platene er dårligere enn plater som har et jevnt mellomområde.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til de ovenfor beskrevne utførelser, men kan modifiseres innenfor grensene av vedlagte patentkrav.

Claims (1)

1. Platestruktur (1) som omfatter minst to profilerte plater (2,3), der profileringen omfatter vesentlige parallelle bukninger (8) og vesentlig med bukningene (8) parallelle mellomområder (9),

karakterisert ved at de profilerte platene (2, 3) er plassert på hverandre som en lagstruktur, slik at mellomområdene (9) av de nærmest hverandre belagte profilerte platene er plassert mot hverandre og bukningene (8) retter seg bort fra hverandre.

Platestruktur i samsvar med krav 1,

karakterisert ved at det i de indre rommene (10) mellom bukningene (8) er anordnet isoleringsmateriale.