NO895131L - Fremgangsmaate for analyse av blodplatesamlinger og anordning for utfoerelse av fremgangsmaaten. - Google Patents

Abstract

En fremgangsmåte for analysen av blodplatesamlinger består i at to parametre samtidig måles, middel-lntensiteten og RMK-avviket av intensitet av lysfluks som er blitt ført gjennom en blodprøve (12) fra nevnte middelintensitet, som bevirkes av fluktuasjoner i mengden av blodplater eller deres samlinger i den optiske kanalen (10), hvilke anvendes til å finne middelradiusen og konsentrasjonen av blodplater i blodprøven (12) som testes. Anordningen omfatter også en kilde (6) for lysfluks, en fotomottaker (11), enheter (17 og 19) til å danne middelintensiteten og EMK avviket av strømintensitet fra middelintensiteten, og en enhet (20) for bestemmelse av parametre i en blodplatesamling.

Description

Denne oppfinnelse vedrører medisinsk instrumentering og i særdeleshet, fremgangsmåter for analyse av samlinger av trombocytter, også kjent som blodplater, og anordninger for utførelse av denne fremgangsmåte.

Blodceller er kjent til å danne samlinger som reaksjon på visse fysiologiske midler, vist til som samlingspåvirkere i det etterfølgende, slik som: ADP, plateaktiverende faktor, trombin, collagen, tromboksan A2og andre. Evnen til å danne samlinger (aggregater) gjør platene til den ledende faktor for utløsning av de hemostatiske mekanismer. Ethvert sammenbrudd i den funksjonelle aktivitet for blodplatene fører til patologiske endringer. Analyse av spontan eller påvirket samling av blodplater som reaksjon på påvirker-aksjon, gjør det mulig å diagnostisere forskjellige patologiske tilstander som er knyttet til sammenbrudd av cellens hemostatiske forbindelse. Det er viktig at spontan samling av trombocytter eller samlinger av stor størrelse bevirkes ved standard aksjon av en samlingspåvirker skaper tendensen til tromboser, mens en minskning eller fraværet av en reaksjon på en slik aksjon skaper en tendens til blødning. Konsentrasjon av blodceller, særlig plater, er også en indikasjon på den fysiologiske tilstand. Således kan en minskning i konsentrasjon av sirkulerende plater opptre under alvorlige forgiftninger, utbredt intravaskulær koagulasjon av blod, alvorlige og omfattende skader, uregelmessig trombocytopoiesis, og visse andre sykdommer. En endring i konsentrasjonen av plater under deres in vivo samling er en diagnostisk indikasjon på tilstandene av kroppens hemostatiske system.

Innenfor teknikken er det kjent flere fremgangsmåter for analysene av trombocyttsamling, slik som optisk mikroskopi, elektronisk mikroskopi og konduktometrisk platetelling. Disse fremgangsmåter er basert på direkte telling av antallet trombocytter og bestemmelse av fordeling av samlinger i henhold til størrelse i passende preparerte blodprøver. Imidlertid bevirker fremgangsmåter for preparering av blodprøver vesentlige feil i resultatene på grunn av substansers aksjon, og i særdeleshet fiksativer, fargestoffer og lignende på blodceller. I tillegg er disse fremgangsmåter meget arbeidskrevende og uegnet for en slik hurtig opptredende prosess som samling av trombocytter.

Den mest like fremgangsmåte til fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er en fotometrisk metode for analysen av trombocyttsamling, omfattende å måle intensiteten av lysfluks som føres gjennom en trombocyttsuspensJonsprøve. Et standard platerikt plasma er uklart på grunn av nærværet av trombocytter i suspensjonen. Verdien av lysintensiteten som føres gjennom prøven anvendes for å bestemme konsentrasjon av trombocytter. Når samlinger dannes, avtar uklarheten, og dette anvendes for å registrere samling, idet for å utføre fremgangsmåten blir en blodprøve belyst med en lysstråle, og intensiteten av lysfluks som føres gjennom prøvene registreres. En endring i lysfluksen som føres gjennom prøven under samling av trombocytter gir et typisk "bilde" av samling, og kinetikken og graden av samling av trombocytter evalueres ved hjelp av en maksimum økning i lystransmisjon (Journal of Physiology, vol. 162, 1962, London, Born B.V.R. Quantitative Investigation into the Aggregation of Blood Platelets, side 67).

Innenfor teknikken er kjent anordninger for å utføre den ovenfor beskrevne fremgangsmåte. De omfatter en lysfluks kilde,et middel for å holde en blodprøve og for å røre denne, og et fotofølsomt element som omfatter lysfluks som føres gjennom blodprøven til et elektrisk signal.

Innenfor teknikken er således kjent en anordning for undersøkelse av samling med en automatisk rangering av et utgangssignal i hvilket et referansesignal er i form av et elektrisk signal som tilsvarer en lystransmisjon av en autolog prøve av platefattig plasma. Anordningen av to celleavdelinger, idet en prøve av platerikt plasma er anbragt i en avdeling og en prøve av platefattig plasma er anbragt i den andre avdelingen (US-A-4135818; US-A-3989382).

Innenfor teknikken er også kjent en anordning for å måle trombocyttsamling hvor et middel for å oppbevare en prøve av trombocytter omfatter en hul sylinder, og prøven beveges ved å rotere sylinderen om sin akse (US-A-4066360).

I tillegg er det innenfor teknikken kjent en anordning for å undersøke blodegenskaper ved å gjøre bruk av en lyskilde i form av en lampe, en celleavdeling og en magnetisk omrører som er plassert på den nedre veggen av celleavdelingen. Lysfluks som føres gjennom prøven omdannes til et elektrisk signal i en fotomottaker. Dette signal tilsvarer intensitet av lysfluxen. Denne anordning kan anvendes kun for analysen av trombocyttsamling uten noen modifikasjoner (US-A-4116564).

En av ulempene med den kjente teknikks fremgangsmåte og ved anordningene for å utføre denne fremgangsmåte beror i det faktum at det ikke er mulig å bestemme størrelse av dannende samlinger eller aggregater ved en endring i lystransmisjon av en prøve av blodplasma som er rikt på trombocytter. Dette skyldes det faktum at optisk tetthet av en prøve ikke er utvetydig relatert til størrelsen av samlinger som dannes. Det kan inntreffe at to prøver vil avvike i antallet av trombocytter som danner samlinger og i størrelsen av de dannede samlinger, idet likevel prøven er av en og samme optiske tetthet. Formen av trombocytter vil også I vesentlig grad påvirke optisk tetthet. En endring av trombocytter fra flate plater til rund form endrer optisk tetthet av en prøve med 30-40$. Dette hemmer differensialdiagnostikk av økt aktivitet av trombocytter i hvert bestemte tilfelle. I tillegg vil avhengigheten av lesning av den kjente teknikks fremgangsmåte hva angår lysabsorbsjon ved hjelp av mediet (blodplasma) gjøre teknisk realisering av fremgangsmåten meget komplisert.

Den ovenfor beskrevne fremgangsmåte og anordning har en viss følsomhetsterskel. Denne tillater ikke spontan samling av trombocytter og samling etter aktivatorenes aksjon i lave konsentrasjoner når et gjennomsnittlig antall av trombocytter i en samling ikke overskrider 100-200. Lav følsomhet hemmer eller endog gjør det umulig i et antall av tilfeller å diagnostisere hyperaktivitet av trombocytter. Dessuten er det påvirkere i lave konsentrasjoner som kan fremkomme i den reelle blodkarstrøm, og blokkeringseffekten av visse medisiner på samlingen kan detekteres etter aksjonen av slike fysiologiske konsentrasjoner av påvirkere.

Den optiske tettheten av en prøve avhenger ikke bare av partikkelkonsentrasjon, men også av optiske egenskaper hos egentlige partikler og deres miljø, samt på strukturen av en optisk kanal i anordningen. Følgelig er det ikke mulig å bestemme med tilstrekkelig nøyaktighet konsentrasjon av celler ved hjelp av lystransmisjon i prøven.

Det er et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en fremgangsmåte og anordning for analysen av trombocyttsamling som gjør det mulig å bestemme størrelse av samlinger som dannes og å bestemme med høy nøyaktighet konsentrasjon av trombocytter uansett lysabsorbsjon ved hjelp av medium og formtil standen av trombocytter som skyldes målingen av forskjellige parametre av lysfluks som føres gjennom prøven.

Disse og andre formål oppnås ved at i en fremgangsmåte for analysen av trombocyttsamling, som omfatter å bevirke lysfluks til å passere gjennom en blodprøve som inneholder trombocytter og/eller deres samlinger og å måle parametre av lysfluksen som passerer gjennom blodprøven, omfatter fremgangsmåten, ifølge oppfinnelsen dannelse av en optisk kanal med ønskede parametre ut fra lysfluksen som bevirkes til å passere gjennom blodprøven, å bevirke trombocytter og/eller deres samlinger til å bevege seg i blodprøven gjennom den optiske kanalen, å måle middelintensiteten av lysfluksen som passerer gjennom blodprøven og samtidig å måle rmk avviket av intensiteten av lysfluksen fra middelintensiteten som er bevirket av variasjoner i antallet av trombocytter og/eller deres samlinger i den optiske kanalen, og å bestemme middelradiusen for trombocyttene og/eller deres samlinger og/eller konsentrasjon av trombocytter i blodprøven på basis av middelverdien av intensitet og rmk avvik av intensitet av den sendte lysfluksen.

For å bestemme middelradiusen av trombocytter og/eller deres samlinger, kan det gjøres bruk av verdien av relativ spredning av variasjoner i lysfluksen som passerer gjennom blodprøven, hvilken bestemmes som kvadratet av forholdet mellom rmk intensitetsavviket og middelverdien av intensiteten .

Det foretrekkes at, for bestemmelse av konsentrasjon av trombocytter, at det gjøres bruk av forholdet mellom kvadratet av forskjellen mellom logaritmer av middelintensiteten av lysfluksen som passerer gjennom blodprøven og intensiteten av lysfluksen i fraværet av trombocytter i blodprøven relativt den relative spredning av variasjoner I lysfluksen.

Det foretrekkes for en mer nøyaktig bestemmelse av middelradiusen for trombocytter og/eller deres samlinger i blodprøven, at en innledende volumetrisk konsentrasjon av trombocytter strekker seg fra 0,1 til 1%.

Disse formål blir også oppnådd ved at en anordning for analysen av trombocyttsamling, som omfatter et middel for å oppbevare en blodprøve og et middel koblet dertil for å bevirke bevegelse på trombocyttene og/eller deres samlinger i blodprøven, en lysflukskilde som er rettet mot blodprøven og en fotomottaker som er optisk koblet dertil for å omdanne lysfluksen som føres gjennom blodprøven til et elektrisk signal som tilsvarer intensiteten av den sendte lysfluksen, i henhold til oppfinnelsen, også omfatter en middel-lntensitetdannende enhet som har en inngang koblet til en utgang på fotomottåkeren, en krets for å undertrykke variasjoner i intensitet bevirket av rotasjon av ikke-sfaeriske trombocytter i strømmen og med en inngang koplet til utgangen på fotomottakeren, en enhet for å danne rmk avviket av intensitet fra middelintensiteten og som har en inngang koblet til en utgang på den variasjonsundertrykkende kretsen, en enhet for å bestemme parametre av trombocyttsamling som tilsvarer middelradiusen av trombocytter og/eller samlinger og/eller konsentrasjon av trombocytter som har innganger koblet til utganger på enheten som danner middelintensiteten og enheten som danner rmk intens!tetsavvik.

Enheten som danner middelintensitet omfatter fortrinnsvis et lav-passfilter, og kretsen for å undertrykke intensitetsvariasjoner som bevirkes av rotasjon av ikke-sfærisk trombocytter i strømmen omfatter fortrinnsvis et lav-kutt filter som har et filter med en grensefrekvens fra 100 til 200 Hz.

Kretsen for å undertrykke intensitetsvariasjoner kan omfatte et middel for å detektere vekselstrømskomponenten i det elektriske signalet.

Dette middel for å detektere vekselstrømskomponenten i det elektriske signalet kan være i form av et lav-kuttfIlter.

Enheten for å bestemme parametre av trombocyttsamling som tilsvarer middelradiusen av trombocytter og/eller deres samlinger, omfatter fortrinnsvis en signaldeler som har sine innganger koblet til utgangene på enheten som danner middelintensitet og som danner rmk intensitetsavviket fra middelintensiteten, og en kvadrerer som har en inngang koblet til en utgang på signaldeleren, idet en utgang i kvadrereren genererer et signal proporsjonalt med trombocyttenes og/eller deres aggregaters middelverdi.

Det foretrekkes også at enheten for bestemmelse av parametre av trombocyttsamling som tilsvarer konsentrasjon av trombocytter, omfatter en hukommelseenhet som er koblet til utgangen på enheten som danner middelintensiteten, en første logaritme beregningskrets som har en inngang koblet til en utgang på hukommelseenheten, en andre logaritmeberegningskrets som har en inngang koblet til utgangen på enheten som danner middelintensiteten, en signalsubtraksjonsenhet som innganger koplet til utganger på nevnte første og andre logaritmeberegningskretser, en andre signaldeler som har en første inngang koblet til en utgang på den første signaldeleren, en andre Inngang koblet til en utgang på signal-subtraksjonsenheten og en utgang koblet til en Inngang på en andre kvadrerer, som har en utgang som genererer et signal som er proporsjonalt med konsentrasjon av trombocytter.

Andre formål og fordeler ved oppfinnelsen vil være åpenbare fra de etterfølgende bestemte utførelsesformer som er illustrert i de vedlagte tegninger, hvor: Figur la, b viser tidsavhengige forhold som illustrerer resultater av analysen av trombocyttsamling, Figur 2 er et blokkskjema over en anordning for analysen av trombocyttsamling, ifølge oppfinnelsen. Figur 3 viser kurver som illustrerer variasjoner av den relative spredning av fluktuasjoner i lysfluks. Figur 4 viser individuelle enheter av anordningen ifølge oppf innelsen. Figur 5 viser en enhet for å bestemme parametre av trombocyttsamling, ifølge oppfinnelsen.

En fremgangsmåte for analysene av trombocyttsamling omfatter å ta en blodprøve som Inneholder trombocytter og/eller deres samlinger og anbringe i en celle. Lysfluks bevirkes til å passere gjennom blodprøven som er anbragt i cellen til å danne en optisk kanal i blodprøven. En strøm av trombocytter og/eller deres samlinger (aggregater) skapes i blodprøven gjennom den optiske kanalen, og middelintensiteten av den sendte lysfluksen I og rmk avviket a av intensiteten av den sendte lysfluksen fra middelintensiteten blir målt samtidig. Rmk avviket bevirkes av variasjoner i antallet av trombocytter i den optiske kanalen. Under anvendelse av I og a, blir enten middelradiusen av trombocytter og/eller deres samlinger, eller konsentrasjon av trombocytter, eller både middelradiusen av trombocytter og/eller deres samlinger og konsentrasjon av trombocytter bestemt. For bestemmelse av trombocytters middelradius og/eller deres samlinger, er det hensiktsmessig å gjøre bruk av verdien av den relative spredning D av fluktuasjoner eller variasjoner av lysfluksen ført gjennom blodprøven som bestemmes som kvadratet av forholdet mellom rmk-avviket av lysfluksintensitet og lysfluksens middelintensitet, dvs. D = [—Oj" —]<2>. For bestemmelse av konsentrasjon av trombocytter, gjøres det bruk av kvadratet av differansen mellom logaritmer av middelintensiteten I av lysfluksen som er ført gjennom blodprøven og intensiteten I0av lysfluksen når der ikke er noen trombocytter i prøven og den relative spredning D av lysfluksens variasjoner.

For en mer nøyaktig bestemmelse av middelradiusen av trombocytter og/eller deres samlinger, blir en volumetrisk konsentrasjon av trombocytter i en prøve av trombo-cyttsuspensjon preparert for analysen bestemt ved sentri-fugering eller ved en fremgangsmåte som gir informasjon om volumetrisk fordeling av platen. En innledende volumetrisk konsentrasjon av trombocytter bringes til et nivå innenfor området fra 0,1 til 1% ved oppløsning med et ikke-trombocytt-plasma. Det bør bemerkes at i alle tilfeller hvor resul- tåtene av bestemmelse av middelradiusen av samlinger som dannes i forskjellige prøver bør være sammenlignbare, må man anvende en og samme verdi av volumetrisk konsentrasjon av trombocytter i en blodprøve, f.eks. 0,25$. Valget av grenseverdiene i området 0,1 og 1$ skyldes det faktum at med volumetrisk konsentrasjon av trombocytter under 0,1$, vil trombocyttkonsentrasjon ikke overskride 50,000pÆ, slik at den ønskede nøyaktighet av de optiske undersøkelsesmetoder ikke kan sikres. Den volumetriske konsentrasjon av trombocytter i blodet hos et friskt menneske er meget sjelden over 1$.

Figur 1 viser resultatene av analysene av trombocyttsamling etter aksjonen av ADP i forskjellige konsentrasjoner på trombocytter hos et friskt menneske. Tilføyelse av ADP til en blodprøve i lave konsentrasjoner (O.ljjm, 0,15jjm og 0,2jjm) medfører en minskning i intensitet I av lysfluksen som er ført gjennom blodprøven (figur la) som ikke kan fortolkes som et resultat av dannelse av samlinger, slik at man ikke kan utvetydig vurdere størrelsen av trombocyttsamlinger. Etter aksjonen av slike konsentrasjoner av ADP, er der en dose-avhengig økning i den relative spredning av intensitetsvariasjoner i det sendte lyset, slik som vist i figur lb (kurvene 1, 2, 3 og 4). Dette skyldes en økning i middelstørrelsen av trombocyttsamlinger.Det er også åpenbart fra kurvene 1-3 at middelstørrelsen av samlingene nådde en maksimumsverdi 1-3 minutter etter tilføyelsen av ADP og avtar så. Kontrollen ved bruk av det avsøkende elektronmikroskopet viste at etter aksjonen av ADP i konsentrasjoner fra 0,1 til 0,2 pm ble samlinger dannet i blodprøven som kan registreres ved en økning i D, slik at denne parameter (D) kan anvendes for analysen av trombocyttsamling.

Tabell 1 gir resultatene av bestemmelsen av konsentrasjon av trombocytter, erytrocytter og latekspartikler av 4>jm størrelse ved utførelse av fremgangsmåten og anordningen for analysen av trombocyttsamling, ifølge oppfinnelsen.

V er volumet av den optiske kanalen som var lik 5 jjm<2>.

Tabell 2 gir utslettelsesverdiene for de samme prøver av trombocytter, erytrocytter og latekspartikler av 4 pm størrelse som de som ble anvendt for Tabell 1. Utslettelsen er logaritmen av forholdet mellom den innfallende lysfluks og den sendte lysfluks.

Det vil være åpenbart fra tabellene 1 og 2 at måleresultatene som oppnås ved den tidligere kjente fremgangsmåte og fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er vesentlig de samme, dvs. at en endring i optiske egenskaper for partikler ikke påvirker nøyaktighet av lesninger som oppnås ved anvendelse av fremgangsmåten og anordningen, ifølge oppfinnelsen.

Figur 2 viser et blokkskjema over en anordning for analysen av trombocyttsamling. En anordning omfatter et middel for å oppbevare en blodprøve som er i form av en gjennomsiktig ombyttingscelle 5 som har en flat nedre vegg. En lyskilde er i form av en halvlederlaser 6. Lyselementet i laseren 6 er plassert i fokus for en kort-fokus kollimeringslinse 7. Lyset fra laseren 6 som samles i en parallell stråle passerer gjennom en innløpsmembran 8 og utløpsmembraner 9 og 10. Det kollimerte lyset fra lyskilden passerer gjennom innløps- membranen 8, cellen 5 og utløpsmembranene 9 og 10 til å bli innfallen på en fotomottaker 11. Fotomottakeren omdanner lysfluksen som er innfallende på seg til et elektrisk signal.

En blodprøve 12 som er anbragt i cellen 5 omrøres ved hjelp av en mekanisme for å påføre bevegelse til trombocyttene og/eller deres samlinger, hvilken omfatter en magnetisk omrører 13. Den magnetiske omrøreren 13 drives av en magnet 14 som roteres ved hjelp av en elektrisk motor 15.

En optisk kanal 16 dannes i blodprøven 12 ut av lysfluksen fra laseren 6, og en strøm av blodpartikler dannes ved hjelp av omrøreren 13 gjennom denne kanal.

En utgang på fotomottakeren 11 er koblet til inngangen på en enhet 17 som danner middelintensitetsverdi og en inngang på en krets 18 for undertrykning av intensitetsvariasjoner. En utgang fra kretsen 18 er koblet til en inngang på en enhet 19 for dannelse av rmk-avviket i intensitet fra middelintensiteten .

Anordningen omfatter en enhet 20 for bestemmelse av parametre av trombocyttsamling som har sine innganger til hvilke er koblet utgangene fra enhetene 17 og 18 og en utgang til hvilken er koblet en registrator 21 som kan være av en hvilken som helst passende kjent type, f.eks. i form av en fremviser.

Enheten 17 omfatter et lav-passfil ter, og kretsen 18 er i form av et lav-kuttfilter med grensefrekvensen lik 100 til 200 Hz.

Med en grensefrekvens under 100 Hz, kan variasjoner i intensitet ikke effektivt undertrykkes, slik at måle-nøyaktigheten ødelegges. Med en grensefrekvens over 200 Hz, vil størrelsen av nyttig signal avta.

Figur 3 viser tidsavhengige variasjoner i den relative spredning av fluktuasjoner i lysfluksen som passerer gjennom blodprøven med bruken av et lav-kuttfilter som har forskjellige grensef rekvenser: 50 Hz, 100 Hz, 150 Hz, 200 Hz og 400 Hz. Innflytelsen av blodplateformen på verdien av

[—Oj" -] 2 = D ble undersøkt etter aksjonen av 0,5 pm av ADP på

trombocytter. Som et resultat av å binde kalsiumioner i dette medium, opptrer ingen samling av trombocytter. I anordningen ifølge oppfinnelsen, uten et filter (kurve 22) og med bruken av et filter med grensefrekvens lik 50 Hz (kurve 23), påvirket en endring i konfigurasjon av celler måleresultatene. Når filteret med grensef rekvenser lik 100 Hz, 150 Hz, 200 Hz og 400 Hz (kurver 24, 25, 26 og 27) ble anvendt, påvirket endringer i konfigurasjon av trombocytter ikke resultatene, men med grensefrekvensen lik 400 Hz (kurve 27) opptrådte en reduksjon i det nyttige signalet fra anordningen.

Cellen 5 (figur 2), laseren 6, linsen 7, membranen 8-10 og fotomottakeren 11 er montert på en basis 28, og membranene 8 og 9 er i form av koaksiale åpninger som er laget i basisen 28.

Figur 4 viser utførelsesformer av enhetene 17 og 19 og kretsen 18.

Enheten 17 omfatter en operasjonsforsterker 29 som har på sin inngang motstander 30 og 31 og kondensatorer 32 og 33.

Kretsen 18 omfatter en operasjonsforsterker 34, motstander 35 og 36, samt kondensatorer 37 og 38.

Enheten 19 omfatter operasjonsforsterkere 39, 40 og 41, motstander 42, 43, 44, 45 og 46, en kondensator 47 og dioder 48, 49, 50, 51 og 52 som er koblet til hverandre, slik som vist i figur 4.

Enheten 20 (figur 2) for bestemmelse av parametre av trombocyttsamling, omfatter en deler 53 (figur 5) som sine innganger koblet til utganger på enhetene 17 og 19 (figur 2).

Et signal som tilsvarer formelen —y— dannes på utgangen av

deleren 53 (figur 5) og går til en inngang på en kvadrerer 54, og et signal som tilsvarer spredningen D av fluktuasjoner i lysfluksen som passerer gjennom blodprøven, dannes på utgangen derav, hvilket er proporsjonalt med trombocyttenes middelradius og/eller deres samlinger.

For bestemmelse av konsentrasjon av trombocytter, omfatter enheten 30 (figur 2) en hukommelseenhet 55 (figur 5) som har sin inngang koblet til en utgang på enheten 17 (figur 2), Idet hukommelseenheten lagrer verdien av middelintensiteten l0av lysfluksen som føres gjennom en blodprøve som ikke inneholder trombocytter. Utgangen fra enheten 55 er koblet til en logaritmeberegningskrets 56 som, sammen med en logaritme beregningskrets 57 for beregning av logaritmen av middelintensiteten I av lysfluksen som passerer gjennom blodprøven som testes, er koblet til innganger på en subtraksjonsenhet 58. En utgang fra subtraksjonsenheten 58 og utgangene fra deleren 53 er koblet til innganger på en deler 59 som har en utgang koblet til en inngang på en kvadrerer 60. Et signal M dannet på kvadrererens 60 utgang er proporsjonalt med konsentrasjonen av trombocytter i blodprøven. Slik som vist i figur 2, omfatter kretsen 18 et middel 61 for å detektere a-c komponenten i det elektriske signalet som er i form av et lav-kuttf ilter. Som vist i figur 4 er de to lav-kuttf Utrene integrert til en enkelt krets.

Anordningen, ifølge oppfinnelsen, er bygget rundt integrerte brikker og en datamaskin.

Anordningen for analysen av trombocyttsamling fungerer på den følgende måte.

Blodprøven som er preparert på en slik måte at den ikke inneholder trombocytter, anbringes i cellen 5. Lys fra kilden 6 oppsamles av kort-fokuskollimeringslinsen 7 i en parallell stråle, og innløpsmembranen 8 danner en lysfluks i form av en smal stråle som passerer gjennom blodprøven 12 cellen 5. Lysfluksen passerer så gjennom utløpsmembranene 9 og 10 og er innfallende på fotomottakeren 11. Lysfluksen danner i blodprøven 12 den optiske kanalen 16. Signalet fra utgangen på fotomottakeren 11 mates til inngangen på enheten 17 som danner middelintensiteten og går så til inngangen på hukommelseenheten 55 hvor det huskes og lagres i form av signalet som tilsvarer intensiteten av lysfluksen som er ført gjennom blodprøven 12 som ikke inneholder trombocytter.

Blodprøven som ikke inneholder trombocytter fjernes så fra cellen 5, og blodprøven som inneholder trombocytter for analysen anbringes i cellen 5. Den magnetiske omrøreren 13 settes inn i cellen og den elektriske motoren 15 energiseres. Lys fra kilden 6 oppsamles av kort-fokus kollimeringslinsen 7 til en parallell stråle, og innløpsmembranen 8 danner en lysfluks i form av en smal stråle som passerer gjennom blodprøven 12 i cellen 5. Lysfluksen passerer så gjennom utløpsmembranene 9 og 10 og er innfallende på fotomottakeren 11. Den optiske kanalen 16 dannes i blodprøven 12. Signalet fra utgangen på fotomottakeren 11 mates til inngangene på enheten 17 som danner middelintensitetssignalet og av kretsen 18 for undertrykkelse av intensitetsfluktuasjoner. Utgangssignalet fra kretsen 18 for undertrykkelse av variasjoner eller fluktuasjoner i intensitet mates til den rmk-avviksdannende enheten 19. Bevegelse av trombocytter og/eller deres samlinger gjennom den optiske kanalen 16 bevirker fluktuasjoner i antallet av blodplater i den optiske kanalen 16. Dette i sin tur medfører at signalet a dannes på utgangen av den rmk avviksdannende enheten 19. Utgangs- signalene fra den rmk-avviksdannende enheten 19 og enheten 17 som danner middelintensiteten, mates så til inngangene på

deleren 53. Signalet som tilsvarer resultatet av delingen y mates til inngangen på kvadrereren 54 og går, i form av signalet D proprosjonalt til middelradiusen av trombocyttene og eller deres samlinger, til registratoren 21. Utgangssignalet fra enheten 17 som danner middelintensiteten mates også til inngangen på den logaritmeberegnende kretsen 57 og til ytterligere en av inngangene på subtraksjonsenheten 58. Det lagrete signalet fra utgangen på hukommelseenheten 55 mates til den logaritmeberegnende kretsen 56 og videre til inngangen på subtraksjonsenheten 58. Utgangssignalet fra subtraksjonsenheten 58 mates til en av inngangene på deleren 59. Utgangssignalet fra den første deleren 53 mates til den andre inngangen på deleren 59. Utgangssignalet fra deleren 59 mates til kvadrereren 60 og mates så, i form av et signal

o

n, (Ænlo - Ænl) . , .

M = J jjLsom er proporsjonalt med konsentrasjon av trombocytter, til registratoren 21.

Verdiene av ovenfor angitte signaler D og M anvendes for den kvantitative evaluering av trombocyttsamling under spontan samling eller etter administreringen av samlingspåvirkere. Dataene som oppnås ved å anvende fremgangsmåten og anordningen ifølge oppfinnelsen muliggjør å bestemme tilstanden av hyper- eller hypoaktivitet av trombocytter. Dette er viktig for å diagnostisere hematologisk sykdommer (Glanzmann's blodplatesykdom, Bernard-Soulier syndrom og lignende), kardiovaskulære sykdommer (ischemisk hjertesykdom, kardiomyopati, hypertensjon og lignende) og et antall av andre sykdommer.

Bruken av oppfinnelsen muliggjør å redusere risikofaktoren for tromboemboliske komplikasjoner og å finne måter for medikamental korrigering av sammenbrudd i trombocyttaktivitet hos pasienter. Utstrakt bruk av oppfinnelsen forventes for bedømmelse av nye medisiner og for å kontrollere tilstanden av trombocyttmasse som er preparert for blodoverføring.

Oppfinnelsen muliggjør å utføre en kontinuerlig overvåkning av middelradiusen for trombocytter og/eller deres samlinger i en blodprøve som testes. Dette forhold muliggjør å karakterisere på en mer fullstendig og nøyaktig måte endringer i den funksjonelle aktivitet av trombocytter, høy følsomhet hos fremgangsmåten og anordningen for analysen av samling, og dermed evnen til å bestemme graden av samling av trombocytter etterat aksjonen fra påvirkere i lave konsentrasjoner muliggjør å diagnostisere tilstanden av trombocytters hyperaktivitet i tilfelle av hypertensjon, på innledende stadier av utvidet kardiomyopati og et antall av andre kardiovaskulære sykdommer.

I tillegg muliggjør oppfinnelsen å bestemme konsentrasjon av trombocytter i en blodprøve som testes med en høy nøyaktighet (inntil 0,1-1$) uten noen preliminære målinger eller noen ytterligere informasjon om blodprøven. Uavhengighet av lesninger av de optiske egenskaper for blodplater tillater fremgangsmåten og anordningen å bli anvendt for bestemmelsen av konsentrasjonen og analyse av samling av hvilke som helst andre blodceller (erytrocytter, leukocytter) og lignende biologiske vev. Enkelhet, høy hastighet og høy informativ verdi tillater oppfinnelsen å bli anvendt i vidt omfang innenfor klinisk og laboratorie praksis.

Denne oppfinnelse kan anvendes for diagnose av kardiovaskulære tilstander.

Claims (12)

1. Fremgangsmåte for analysen av blodplatesamlinger, omfattende trinnene å la en lysfluks passere gjennom en blodprøve (12) som inneholder blodplater og/eller samlinger derav og å måle parametrene i fluksen som har passert gjennom blodprøven (12), karakterisert ved at en optisk kanal (16) dannes til å bære de ønskede parametre av lysfluksen som føres gjennom blodprøven, at blodplatene og/eller deres samlinger bevirkes til å bevege seg i blodprøven (12) gjennom nevnte optiske kanal (16), at middelintensiteten av lysfluksen passert gjennom blodprøven (12) måles samt RMK intensitetsavviket for den overførte lysfluksen fra middelintensiteten, bevirket av fluktuasjoner i antallet av blodplater og/eller deres samlinger id en optiske kanalen (16), og at middelradiusen for blodplatene og /eller deres samlinger og/eller konsentrasjon av blodplater bestemmes i blodprøven (12) på basis av den målte middelintensiteten og det målte RMS intensitetsavviket for den sendte lysfluksen.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav I, karakterisert ved at for å bestemme middelradiusen av blodplater og/eller deres samlinger, det gjøres bruk av den relative spredning av fluktuasjoner i lysfluksen som går gjennom blodprøven (12), hvilken er lik kvadratet av forholdet mellom det målte RMS intensitetsavviket og middelintensiteten.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at for å bestemme blodplate-konsentrasjonen, gjøres det bruk av kvadratet av forskjellen mellom logaritmene for middelintensiteten av lysfluksen som går gjennom blodprøven (12) og intensiteten av lysfluksen i blodprøven (12) som Ikke Inneholder blodplater i forhold til den relative spredning av fluktuasjoner i lysfluksen.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at for å spesifisere middelradiusen av blodplater og/eller deres samlinger i blodprøven (12), den initielle volumetriske konsentrasjon av blodplater tas innenfor området fra 0,1 til 1$.

5. Anordning for analyse av en blodplatesamling omfattende et middel (5) som inneholder en blodprøve (12) og en mekanisme til å utøve bevegelse på blodplaten og/eller deres samlinger i nevnte blodprøve (12), en kilde (6) for lysfluks rettet mot blodprøven 812), en fotomottaker (11) som er optisk koplet til kilden (6) og beregnet til å omdanne lysfluksen som går gjennom blodprøven (12) til et elektrisk signal som tilsvarer intensiteten for den overførte lysfluksen, karakterisert ved at den også omfatter en enhet (17) som danner middelintensiteten og som har sin inngang koblet til utgangen på fotomottakeren (11), en krets (18) til å undertrykke intensitetsfluktuasjoner som bevirkes av rotasjonen av ikke-sfæriske blodplater i fluksen som har sin inngang koblet til utgangen på fotomottakeren (11), en enhet (19) til å danne RMK avviket av intensiteten fra middelintensiteten og som har sin inngang koblet til en utgang på en enhet (18) som undertrykker intensitetsfluktuasjon, en enhet (20) til å bestemme de parametre av en blodplate samling som Indikerer middelradiusen av blodplater og/eller deres samlinger og/eller konsentrasjonen av blodplater som har sin innganger koblet til utgangene på enheten (17) som danner middelintensiteten og enheten (19) som danner intensitets RMK avviket.

6. Anordning som angitt i krav 5, karakterisert ved at enheten (17) som danner middelintensiteten omfatter et lav-passfilter.

7. Anordning som angitt i krav 5 eller 6, karakterisert ved at kretsen (18) for undertrykkelse av intensitetsfluktuasjoner bevirket av rotasjon av sfæriske blodplater omfatter et lav-kuttfilter.

8. Anordning som angitt i krav 7, karakterisert ved at lav-kuttfilteret har en grensefrekvens fra 100 til 200 Hz.

9. Anordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 5-8, karakterisert ved at kretsen (18) for undersøkelse av intensitetsfluktuasjon omfatter et middel for å detektere den variable komponenten av det elektriske signalet.

10. Anordning som angitt i krav 9, karakterisert ved at midlet for å detektere den variable komponenten i det elektriske signalet et lav-kuttfilter.

11. Anordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 5-10, karakterisert ved at enheten (20) for bestemmelse av blodplatesamlingsparametre som indikerer middelradiusen av blodplater og/eller deres samlinger omfatter en signaldeler (53) som har sine innganger koblet til utgangene på enheten (17) som danner middelintensiteten og enheten (19) som danner RMK intensitetsavviket fra middelintensiteten, og en kvadrerer (54) som har sin inngang koblet til utgangen på deleren (53) og hvis utmatning er et signal som er proporsjonalt med middelradiusen av blodplatene og/eller deres samlinger.

12. Anordning som angitt i krav 11, karakterisert ved at enheten for bestemmelse av blodplatesamllngs-parameteren omfatter en hukommelseenhet (55) som er forbundet med utgangen på enheten (17) som danner middelintensiteten, en første logaritme beregningsenhet (56) hvis inngang er koblet til utgangen på hukommelseenheten (55), en andre logaritme beregningsenhet (57) hvis inngang er koblet til utgangen på enheten (17) som danner middelintensiteten, en subtraksjonskrets (58) hvis innganger er koblet til utgangen på nevnte første og andre logaritmeberegningskretser (56, 57), en andre deler (59) som har én inngang koblet til utgangen på den første deleren (53), sin andre inngang koblet til utgangen på subtraksjonskretsen (58), og sin utgang koblet til inngangen på den andre kvadrereren (60), hvis utgang er et signal som er proporsjonalt med konsentrasjonen av blodplater.