NO891605L - Pulver-gjenvinningsinnretning for pulverbeleggingsanlegg eller lignende. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en pulver-gjenvinningsinnretning for pulverbeleggingsanlegg eller lignende, med en innretning for rensing av filterne, hvor med pulverpartlkler ladet gass strømmer fra et rom med høyere trykk (tilluftsrom) gjennom filterelementene og til et kammer med lavere trykk (renluftkammer) og pulverpartiklene blir igjen i de ytre områder av filterelementene, hvor hvert fllterelement dannes av et hullegeme og har en åpning som forbinder hullegemets indre med renluftkammeret, gjennom hvilken åpning gassen som strømmer gjennom filterelementet kan gå inn i renluftkammeret, og hvor hvert fllterelement er tilordnet en utblåsingsdyse i renluftkammeret, hvis innløp over en ventil er tilknyttet en trykkgasskilde og hvis utløp er rettet slik at den utstrømmende gass under øket trykk kan gå gjennom åpningen og inn i innerrommet i det tilordnede fllterelement og gjennom filtermaterialet og inn i tilluftrommet og derved rense de ytre områdene til f ilterelementet. En slik innretning er eksempelvis kjent fra DE-PS 29 76 436.

Ved belegging av gjenstander med beskyttelses- eller maling-belegg betjener man seg blant annet av såkalte pulver-beleggingmetoder, hvor man i en mest mulig lukket kabin sprøyter en pulverformet kunstharpiks på et substrat, idet kunstharpiksen legger seg på substratet og smelter ved en etterfølgende oppvarming av substratet. Etter en avkjølings-fase vil substratet være overtrukket med det ønskede beskyttelses- eller farvesjikt.

Av det i retning mot substratet sprøytede pulver er det bare en mer eller mindre stor del som når frem til substratets overflate. En ikke ubetydelig andel av pulverpartiklene vil fly forbi substratet.

Av mange grunner er det nødvendig å gjenvinne de overskytende pulvermengder. For dette formål sørges det vanligvis for at det hersker et undertrykk i kabinen. Dette undertrykk tilveiebringes ved hjelp av en vifte, hvis sugeside er tilsluttet kabinens innerrom og suger luft gjennom de vanligvis forhåndenværende åpninger i kabinen. Den på denne måten tilveiebragte luftstrøm i kabinen vil ta med seg en stor andel av de overskytende pulverpartlkler. Resten av partiklene legger seg på veggene og på gulvet i kabinen og må fra tid til annen fjernes mekanisk.

Den med de overskytende pulverpartlkler ladede luftstrøm føres gjennom de foran nevnte filterelementer. Pulverpartiklene vil lagre seg på filterelementenes overflater og vil på denne måten forbli i kabinen. Ved den rensing som foretas av filterelementene, og som skal beskrives nærmere nedenfor, faller partiklene ned på gulvet i kabinen, i et for dette formål forberedt og vanligvis traktformet område, hvorfra de forholdsvis lett kan suges bort.

Det er kjent mange utførelsesformer for filterne i anlegg av den type det her er tale om. Ved f ilterelementene i den innledningsvis nevnte innretning, som kjent fra DE-PS 29 76 436, dreier det seg om rørformede filterpatroner med lukket bunn og med en omløpende vegg som er dannet av filtermaterialet. Filterpatronene er åpne oppad. Filterpatronenes inner- og yttervegger er parallelle med hverandre og går koaksialt med patronens senterakse.

I de kjente pulver-gjenvinningsanlegg er filterpatronene oppstilt slik i et tilluftrom at de ligger med åpningen mot en omtrentlig horisontalt liggende skillevegg, som skiller tilluftrommet fra renluftkammeret. For hvert fllterelement er det en åpning i denne tverrvegg. Over tverrveggen er det i flukt med den respektive åpning anordnet en utblåsingsdyse. Gjennom denne blir som foran nevnt en luftstråle sendt og den går gjennom åpningen og inn i filterpatronen, går gjennom omkretsveggen i f ilterpatronen og vil når den går ut fra filtermaterialet løsne de pulverpartlkler som hefter det, og bringe disse partikler tilbake til tilluftsrommet. På denne måten forlenges filterpatronenes levetid betraktelig, fordi den oppnådde rensevirkning er ganske god.

Allikevel har man ikke vært helt ut tilfreds med rensevirkningen, sammenlignet med det store forbruk av høykomprimert trykkluf t.

Hensikten med oppfinnelsen er å videreutvikle en innretning av den innledningsvis nevnte type, slik at det oppnås en bedring av rensevirkningen.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det derfor at man utformer en pulver-gjenvinningsinnretning med de foran nevnte trekk på en slik måte at det fra innløpet til hver utblåsingsdyse og til dens utløp fører flere dysekanaler, og at; med hensyn på hver respektiv akse, somgår omtrentlig sentralt gjennom en utblåsingsdyse og hulrommet i det tilordnede fllterelement, enten skråstiller senteraksene til de respektive dysekanaler og/eller den omløpende innerflate i det respektive hulrom på en slik måte at de gasstråler som går ut fra dysekanalene i hver utblåsingsdyse, vil treffe innerflaten i det tilordnede fllterelement med en spiss vinke,l.

Vanligvis vil man fortsatt benytte de hittil vanlige sylindriske filterpatroner, hvis innerflate går koaksialt med filterpatronens lengdeakse. Ved i forlengelsen av denne akse anordnet utblåsingsdyse kan man da fordelaktig sørge for at dysekanalenes akser ligger på mantelflaten til en kjegle, hvis spiss vender mot utblåsingsdysens oppstrømende.

Ytterligere fordelaktige utførelsesformer av oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige patentkrav.

Man har overraskende funnet at rensevirkningen bedres merkbart ifølge oppfinnelsen uten øking av luftmengden. Man kan faktisk redusere trykket til den for filterrensingen anvendte luft sammenlignet med teknikkens stand.

Dessuten har det vist seg som særlig fordelaktig at oppfinnelsen medfører en tydelig reduksjon av støynivået under rensingen.

Oppfinnelsen er forklart nærmere nedenfor under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 rent skjematisk viser en pulver-gjenvinn ingsinnretning i et pulverbeleggingsanlegg, fig. 2 i mindre målestokk viser et skjematisk, delvist gjennomskåret riss av en utblåsingsdyse og tilordnet fllterelement,

fig. 3 viser et snitt gjennom en komplett

utblåsingsdyse, omtrent i målestokk 1:1, fig. 4 viser et vertikalsnitt gjennom en dyseinnsats, og

fig. 5 viser et riss av dyseinnsatsen sett fra

dens dysekanalers utgangsside.

Fig. 1 viser et skjematisk snitt gjennom en vanlig belegg-ingskabin 10, hvor et ikke vist substrat kan føres gjennom, hengende i en transportkjede. For dette formål har kabinen en innføringsåpning 14 i taket 12, samt sideveis innføringsåpn-inger 16 i endeveggene. Mens substratet går gjennom kabinen 10 blir det ved hjelp av en sprøyteinnretning 18 sendt ut en kunstharpikspulverstrøm i retning mot substratet, slik at substratet dekkes av pulveret. Etter å ha gått gjennom kabinen kan substratet varmes opp, hvorved kunstharpiks-pulveret på substratets overflate smelter og danner det ønskede belegg.

Pulver som sprøytes forbi substratet i kabinen 10, tas med av en luftstrøm 20 som tilveiebringes og opprettholdes av en vifte 50. Viften suger luft inn i kabinen gjennom de nevnte innføringsåpninger. På denne måten hindrer man for det første at pulverpartlkler uten videre skal kunne trenge ut til omgivelsene, og for det andre oppnår man at overskytende pulvermengder tas med av luftstrømmen og kommer inn i et gjenvinningsavsnitt 22 i kabinen. Overføringen av overskytende pulverpartlkler til gjenvinnlngsavsnittet under-støttes dessuten av en skrå bunn 24 i kabinen 10, og av en skjermvegg 26, plassert overfor sprøyteinnretningen 18. Skjermveggen bevirker at ankommende pulver ledes nedover, i retning mot luftstrømmen 20. Det hittil beskrevne innerrom i kabinen 10 kan som sådan betegnes som tilluftrom 28.

Som vist i fig. 1 blir luftstrømmen 20 avbøyet oppover i gjenvinningsavsnittet 22 og går radielt utenfra og innover gjennom en rekke parvist anordnede, patronformede filterelementer 30,31. Antall forhåndenværende :filterelementpar er forsåvidt uten betydning for foreliggende beskrivelse.

Filterelementene 30,31 har en lukket bunn 32,33 og består forøvrig av et respektivt rørformet avsnitt av et filter-materiale, eksempelvis sikk-sakk formet i et eller flere lag anordnet filterpapir. Fig. 2 viser oppbyggingen av et slikt fllterelement og viser også at hvert fllterelement har et hulrom 34 som begrenses radielt av det rørformede filter-legeme.

Filterelementene 30,31 er med sin oppad åpne endeside lagt på tett måte an mot en tverrløpende skillevegg 40. Denne skillevegg skiller mellom tilluftrommet 28 og et renluftkammer 42. I området ved hvert fllterelement har skilleveggen 40 en åpning 44. Åpningens diameter har fordelaktig samme størrelse som diameteren i hulrommet 24 til det viste sylindriske fllterelement.

Ved ombøyingen av luftstrømmen 20 fra den i fig. 1 viste retning til den i fig. 2 viste retning, blir en betydelig andel av pulverpartiklene slynget ut fra den strømmende luft og vil synke ned mot den traktformede bunn i gjenvinningsavsnittet 22. Derfra kan pulveret på vanlig måte fjernes ved hjelp av en pumpe eller lignende. En resterende andel av pulveret vil avsette seg på utsiden av filterelementene 30,31, slik at den luft som viften 50 suger og sender videre fra renluf tkammeret 42, i sterkt grad vil være fri for pulverbestanddeler. I fig. 1 blir luften fra viften 50 på den med pilen 52 antydede måte ført til et utløp 54, hvor det vanligvis er anordnet et utbyttbart etterfilter.

I renluf tkammeret 42 er det som vist i iflg. 1 anordnet to paralleltløpende trykkluftkanaler 60,62 med nedadrettede utblåsningsdyser 64. Hvert fllterelement 30,31 er tilordnet en utblåsingsdyse 64 i trykkluftledningens 60 henholdsvis 62. Denne utblåsingsdyse er plassert sentralt over det respektive fllterelement og er rettet mot hulrommet 34 i det spesielle fllterelement. Trykkluftledningene fører høykomprimert trykkluft fra en trykkluftkilde og til utblåsingsdysene 64. Ved hjelp av ventiler 66 (se fig. 2) blir trykkluft impuls-aktig rettet mot filterelementenes innerrom. Trykkluften vil strømme i motstrøm innenfra og ut gjennom filterelementene og vil løsne de på filterelementene heftende pulverpartlkler og bringe partiklene ned mot bunnen i gjenvinningsavsnittet 22.

Utblåsningsdysen 64 består som vist i fig. 2 og 3 av to deler, nemlig en bæreklokke 70 og en dyseinnsats 80. Bæreklokken 70 har på sin oppstrømsende 71 et utvendig gjengeparti 72 og en innstrømningsåpning 73. Gjengepartiet 72 tjener til innskruing av bæreklokken 70 i utgangsdelen til ventilen 66. Av fig. 2går det frem at innskruingsaksen for utblåsingsdysen 64 henholdsvis bæreklokken 70 faller sammen med lengdeaksen 38 i det tilordnede fllterelement 30.

Bæreklokken 70 utvider seg kraftig og går over i en utstrøm-ningsende 74 ved hjelp av et sylindrisk avsnitt 75. I det sylindriske avsnitt er det utformet et innvendig gjengeparti 76 for innskruing av dyseinnsatsen 80. Knaster 76 eller nøkkelflater på bæreklokkens 70 omkrets muliggjør en fast innskruing av bæreklokken i ventilen 66, henholdsvis fastholding av bæreklokken under innskruingen av dyseinnsatsen 80.

Den av ventilen 66 på vanlig måte i korte impulser på eksempelvis 1/10 sekund tilstrømmende trykkluft vil få noe redusert hastighet i bæreklokkens utvidede parti og vil så gå mot den indre endeflaten 85 på dyseinnsatsen 80. Dyseinnsatsen er i utførelseseksempelet forsynt med åtte dysekanaler 82 i form av boringer. Av fig. 3 og 4 går det frem at lengdeaksene til disse boringer går skrått innenfra og utover og danner en spiss vinkel på mindre enn 20°0 relativt lengdeaksen 38. Man kan tenke seg at alle disse lengdeakser 83 ligger på mantelflaten til en kjegle, hvis spiss ligger i området ved utblåsingsdysens 64 ene ende 71. Luften som forlater utblåsingsdysen 64 vil således være delt opp i åtte separate stråler som går kjegleformet ut fra dysen og inn i hulrommet 34 i det underliggende fllterelement. Ved at dysekanalene 82 er plassert i spiss vinkel relativt lengdeaksen 38 vil luftstrålene ved anordningen ifølge fig. 2 og med den der viste relative avstand X fra dysen 64 til skilleveggen 40, treffe innerveggen 36 i det tilhørende fllterelement på åtte separate steder, med en og samme spisse vinkel som i området ved utblåsningsdysen 64. Målet X vil bestemme hvor anslagspunktet skal ligge i aksialretningen.En relativ stilling som antydet i fig. 2 har vist seg særlig virkningsfull.

Oppdelingen av den langs lengdeaksen 38 rettede luftstråle i flere enkeltstråler, samt den tilstrebede disparallellitet for de enkelte luftstråler vil gi en sammenlignet med teknikkens stand tydelig bedre rensevirkning av filterelementene .

Med hensyn til dyseinnsatsen 80 skal det nevnes at dens ytterflate 84 består av et sentralt avsnitt vinkelrett på aksen 38 og av et skråavsnitt, som går vinkelrett på de respektive dysekanal-lengdeakser 83.

Dyseinnsatsens 80 indre endeflate 85 går i hovedsaken vinkelrett på lengdeakse 38. I området ved de dysekanalender som befinner seg der, er det i innerf laten 85 utformet omtrent halvkuleformede fordypninger eller groper 86.

Fig. 5 viser at dysekanalene 82 i det minste ved utgangsområdet har innbyrdes like avstander. Deres lengdeakse 83 faller på en felles delingssirkel 87.

Man kan med fordel øke antall dysekanaler 82 og man også med fordel benytte grupper av dysekanaler med ulik stor helling i forhold til lengdeaksen 38. Ved hjelp av slike tiltak kan man ssærlig ved aksialt sett lange filtre oppnå at også i lengre avstand liggende filterelementområder kan renses på en optimal måte.

Man kan også tenke seg en variant hvor hvert fllterelement har en innervegg utformet som en kjegleflate., med kjeglens topp rettet vekk fra utblåsingsdysen 64. Ved en slik anordning kan man redusere eller til og med oppheve dysekanalenes skråstilling, uten derved å miste den tiltenkte rensevirkning, fordi luftstrålene jo da fortsatt vil treffe innerveggen i spiss vinkel.

Claims (7)

1. Pulver-gjenvinningsinnretning for pulverbeleggingsanlegg eller lignende, med en innretning for rensing av filterne, hvor den med pulverpartlkler ladede gass strømmer fra et rom med høyere trykk (tilluftrom) og gjennom filterelementene og inn i et kammer med lavere trykk (renluftkammer) og pulverpartiklene holdes igjen i filterelementenes ytre områder, hvor hvert fllterelement dannes av et hullegeme og har en åpning som forbinder hullegemets indre med renluftkammeret, gjennom hvilken åpning den gass som* strømmer gjennom f ilterelementet kan gå inn i renluf tkammeret, og hvor det i renluftkammeret er anordnet en utblåsningsdyse tilordnet et respektivt fllterelement, hvilken dyses innløp gjennom en ventil er tilknyttet en trykkgasskilde og har sitt utløp rettet slik at den fra dysen utstrømmende gass går gjennom åpningen inn i det tilordnede filterelements innerrom, gjennom filtermaterialet og inn i tilluftsrommet og derved renser filterelementets ytre områder, karakterisert ved at det fra hver utblåsningsdyses (64) innløp (71) går flere dysekanaler (82) til dens utløp (84), og ved at med hensyn på hver respektiv akse (38) som går omtrentlig sentralt gjennom utblåsningsdysen og hulrommet (34) i det tilordnede fllterelement (30,31), enten senteraksene (83) til de respektive dysekanaler (82) og/eller den omløpende innerflate (36) i det respektive hulrom er slik skråstilt at de fra dysekanalene i hver utblåsningsdyse utgående gasstråler vil treffe innerflatén i det tilordnede fllterelement med en spiss vinkel.

2 . Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at utblåsningsdysen (64) innbefatter en bæreklokke (70) som med en ende (71) kan settes inn i en tilluftkanal (60), utgangsområdet til en ventil (66) eller lignende, og i sin andre ende (75) kan oppta en dyseinnsats (80), som på sin side inneholder dysekanalene (82).

3. Innretning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at de mot f ilterelementet (30,31) rettede utløp fra dysekanalene (82) ligger på en felles sirkel (87).

4 . Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at samtlige dysekanaler har innbyrdes lik avstand i det minste i utløpsområdet.

5 . Innretning i følge et av kravene 2-4, karakterisert ved at dyseinnsatsen (80) er innskrubar i bæreklokken (70).

6. Innretning ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at dysekanalenes (82) akser ligger på mantelflaten til en kjegle hvis spiss er vendt mot bærer-klokkens (70) førstnevnte ende (71).

7 . Innretning ifølge krav 6, karakterisert ved at kjeglevinkelen ligger i størrelsesordenen rundt 35° .